Januar i Isakstua

Ja plutselig var jula over og et nytt år sto for døren. Jeg startet med eksamen i NKK’s instruktørkurs.

En merkelig følelse det å bli testet i ting man ikke kan. Jo selvsagt kan jeg teorien, den kan jeg jo bare lese meg til. Men praksisen er det verre med.  Ingen krav om ferdigheter når man starter, og ingen metodelære når man gikk på kurset. Jeg trodde man skulle få fylt vertøykassa si med gode metoder på det man s kal lære bort, få hundekunnskap og selvsagt pedagogikk og undervisning. Hundekunnskap ble det en del av, pedagogikk og undervisningsmetode også, men hva med metodene? Heldigvis hadde jeg og Snorri tatt bronsemerket i høst, ellers hadde jeg vært ennå mer ute å kjøre. Uten forkunnskaper annet enn noen få timer å være med andre, stiller man ikke veldig sterkt i metodekunnskap. Merkelig synes jeg. Det vi skal testes i er det ikke krav om, det er ingen undervisning i det, men vi skal selvsagt kunne det. Hallo, det er jo å velge rett metode som er mye av jobben vi skal ut og jobbe med som instruktører. Men forstår at innholdet er under revurdering, og det er jammen lurt. FÅ INN METODE!!!  Men kjærringa sto så burde bare la det fare, men det er skremmende. Jeg kunne nå gått ut og undervist de neste 50 årene uten mer kunnskap om jeg bare har ett kurs hvert 3.dje år, betenkelig. Nå har jeg kjøpt meg noen flere bøker om metode.. så får jeg lese litt mer etter eksamen da.. det jeg burde kunnet før..Ikke at jeg skal ha så mange grunnkurs, men hater å ikke kunne. Men er nå godkjent instruktør med litt emmen smak i munnen. Er ikke seier å stå i noe man ikke kan, skal tross alt stå for dette ut også.. men får legge bort de bøkene vi hadde på kurset, og lese videre i noen andre…

Så var det dagens bytur. Skulle egentlig bare ta meg en tur og slipe opp noen nøkler til klubben. Men hyggelig vinterstemning i byen gjorde at jeg vandret jeg meg en tur. Ruslet inn i noen butikker, og ble fanget av et tilbud selvsagt. En fin vinterkåpe for ”bare” 500,- før pris 2200,-  Jeg hadde nok trengt en jakke til, men spørsmålet er jo om jeg sparte noen penger, eller om jeg ble lurt til å bruke 500,- mer enn jeg skulle. Ha,ha, tilbud er slik, vi kjøper noe vi egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe, for en billig pris. Men samtidig er det jo faktisk mer penger enn vi hadde tenkt å bruke, siden vi egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe noe som helst.. Finurlig spørsmål som man bare kan undre på.

Værste er at det egentlig er en skikkelig dritt dag… og da pleier jeg ikke å ha noe ønske om å gå i butikker i det hele tatt. Formen er dårlig, deilig å endelig få vinter, men samtidig ønsker jeg meg stabilt vær! En bytur krever disse dagene så mye at jeg ender på sofaen når jeg kommer hjem. Merkelig hvor forskjellig kroppen er på de forskjellige dagene. Noen dager kan jeg stå på fra morgen til kveld, og andre dager er den helt tom… Og da mener jeg virkelig tung og tom. Alt er et ork, og den trenger egentlig bare å ligge rolig. Så kommer en konflikt jeg kjenner så alt for godt, konflikten mellom hode og kroppen. Jeg er aller best i fart, og på sofaen er jeg som verst.. Da våkner uhyret i meg. I kroppen er det som om hovedsikringen har gått, og hodet blir fortvila over alt som skulle vært gjort. Ikke minst burde den ha gjort det akkurat NÅ!! Nå har jeg fått det ut, lover å ikke surve mer.. Virkelig. For om man løfter hodet litt har man det vel ikke så verst allikevel.. Bare så lett å glemme noen ganger….

Ellers går kveldene med til å forberede to årsmøter. Frister som skal overholdes og saker som skal skrives..

Og snart er det sesongstart. Hjelper ikke å ligge på sofaen da.. Kjenner det kribler når resultatene begynner å røsse inn på Facebook. Misunnelig, men er ikke klar for å reise så langt for å konkurrere.. Ja ikke før vi får pakka ut bobilen med sin sommerdekk i hvertfall... Håper vi må vente litt på den... Kanskje få nyte en stund med vinter nå da i hvertfall..Skiturer og fjellet.. Bare den jævla skulderen nei.... nå er det ikke mer surving.. Gleder meg til MOELVEN først i februar. Det blir deilig med sesongstart.

Men litt trening får vi til.. Her får vi bruke kreftene på det som er viktig. Så vi trener det vi får til og gutta elsker det...I dag med maange kalde -kuldegrader ble det tunellbaner... løpe,løpe løpe..

Deilig..

 

 

Lillehammer i vinterskrud

 

 

 

Jul i Isakstua

Ja,ja, overlevde NKK kurset før jul, så gikk inn i julen med eksamensskya hengende over hodet mitt. Men på en slik måte får du virkelig gjort mye, alt er jo bedre enn å lese.. Mitt største problem er at erfaringen med lydighet er liten. Heldigvis, min livreddende line var bronsemerkekurset jeg og Snorri gjennomgikk på senhøsten. Fikk litt innsikt i hva som er innenfor lydighetsverden.
Skal nok overleve teorien, så er det bare å overleve praksisen..... sukk. høres jeg stressa ut.. ja det stemmer.. ikke i kroppen, men i hodet... Hater å gjøre ting jeg ikke kan..men eksamen 5.januar....

Men julen har vært helt fantastisk.
De aller viktigste i livet mitt( ja som jeg ikke har rundt meg hver dag dag) kom hjem den 21 desember. Deilig å kjenne at familien er komplett. Kjenner i kroppen at nå alle er i hus.. Alt lander liksom. En ro og en harmoni som bare er deilig å kjenne .... Sukk. for meg er dette julestemning.
Kunne stå opp og vite at jentene ligger oppe på rommene sine... nyte en god kopp kaffe lytte på radioen, lese avisen og nyte harmonien...

Tradisjonen tro er det lille julaften som er julekvelden for oss.. Vi starter med å pynte treet. Ja ikke jeg da. Det er jentene sin jobb.
Og for dem er det gode minner som dukker opp i gamle esker. Åhh her er grisen jeg laget når jeg var 3 år, her er nissen jeg laget.... denne fikk jeg av...... osv. De storkoser seg med pyntejobben, og den hører til...

Så er jobben å få i gang sjokoladefondanten.. Den er et krav på lille julaften. Selv om menyen endres hvert år er sjokoladefondanten en god ( og mektig) tradisjon. Serveres med vaniljeis ... og den skal flyte godt utover isen når den åpnes.... sukk... deilig og veldig godt for figuren at vi lager den kun en gang i året.

Så er det spill , hygge ,gode samtaler og ikke minst mye humor utover kvelden.

og ja da.... gutta får selvsagt være med på familiebildet..
Her tester jeg ut et nytt lommekamera. Ikke akkurat helt riktig innstilling.. men,men. det var vel ikke målet her..

Like fort som de kom så reiser de videre... like brå overgang som når de kommer.. Stille og tomt... Men med flere gode minner ....
Julaften feiret vi med Odd idar sin sønn med familie.. Før vi reiste dit var mor og gutta på langtur..
Antrekket var sydvest og regnklær. Ikke ofte vi har regn på julaften... men,men vi fikk da en fin tur før vi skulle reise bort for ny feiring.Der var det unger og full fart.. Hyggelig, men også deilig å lande hjemme i sofaen utpå kvelden med to gutter som ville ha sin kos...

Resten av jula har blitt kjemperolig. Ja,ja, rolig og rolig.. Har blitt lite planlagt opplegg er vel bedre å si. Ved å bo her vi gjør, er der mange som stikker innom....Utrolig hyggelig når vi kan være "landingsplass" når folk er på tur til eller fra forskjellige steder i jula. Hunder, kaffe, kaker, mat og god stemning...
Har tom. bedt på meg besøk for å være med å rydde i papirene fra Islandshundklubben...Det er to ting på en gang...

Selvsagt har det også blitt litt trening... Er jo ikke lenge til vi starter ny sesong.. Moelv er første målet, og da må det jo trenes. Kjenner godt at det skal bli godt å konkurrere igjen. Det gir så god motivasjon for videre trening..
Har tatt den helt ut og meldt på begge gutta på alle startene i Moelv.. ja.,ja, gjør ikke noe , får god konkurransetrening da...
Godt vi har treningskompiser som kan hjelpe oss videre. Målet er noen napp i klasse 2 for Odin, og det samme i klasse 1 for Snorri. Men hovedmålet er at vi skal ha det GØY!!! Det gjelder oss alle 3.
Men først skal vi ønske det nye året velkommen..
Ønsker at 2014 skal fylle oss med like mye glede og moro sammen med bikkjene som i 2013.
ønsker meg at 2014 skal gi jentene og familien skal få et godt år med mye glede.

2014

 

Et fullført år gir mange minner, gode, vanskelige minner vi finner.

Vi kan lete i mørket eller lyset om du vil, det er valget i minnets tankespill.

 

Ser tilbake med vemod og tvil, brukte jeg året på den beste måte?

Jeg må nok si at tanken var god, om dette var den beste forblir vel en gåte?

 

Så lenge hjertet og tanken på veien var den beste, vil nok hendelser ved meg befeste.

Gjemme alt i hjerte og hjerne, fort før alt blir et minne i fjerne

 

Liver er ikke et amatør prosjekt for oss alle, nye utfordringer står alltid i kø og venter.

Det pulserer, lever og løsninger krever.

 

Kan ikke sette oss ned for ikke å være med, verden er et fantastisk sted.

Nå står et nytt år foran oss og venter, hva det fylles med er det ingen som kjenner.

 

Vi må alle og enhver fylle det så godt vi kan, ta vare på hverandre og leve det i livets navn.

2014 jeg venter på at det begynner, slik at jeg kan være med og fylle det med gode minner.

 

 

Velkommen 2014

Godt nytt år til alle dere som leser bloggen min. Fyll 2014 med så mange gode opplevelser dere klarer. Noen ganger må man bare stoppe opp og lytte, se, og der,der er en god opplevelse man kan ta med seg videre...... Lykke til med et godt år!

Endelig snø!!!!!

Endelig kunne gutta ut i snøen.
Og da hang jo jeg på med kameraet mitt. Dårlige lysforhold på denne tiden men jammen må vi hygge oss ute lell.
Må innrømme at den lille svarte snømannen vår gir meg noen utfordringer med kameraet..
Men livet er vel en utfordring er den ikke??
Men flotte gutter i nysnø er det i vertfall.

Først litt pølseleting, og det er ikke kameravennlig

Først når pølsene var borte kunne vi heve blikket litt

Snømann i farta!!

Så var det utrolig hvordan verden blir annerledes med en snødyne på.

Hmm, hvor ble snømannen av?

Full fart!!

Noen som forstår frustrasjonen min?

og ett med begge kjekkasene..

Bilder

Ja,ja, tiden flyt vil nå jeg si. Og med ødelagt linse har jeg noen utfordringer med fotograferingen om dagen. Men skal se om jeg får fiksa den ellers må jeg nok investere i en ny
Men har det jo kameraet med meg, så før jeg kom meg opp på Birkebeineren når jeg skulle på instruktørkurs, hadde vi en flott himmel.
Så her blir det hund og hummel.
En heeelt naturlig kombinasjon.

Så litt morgenlys på en rød himmel

instruktør 1 kurs

Ja,ja, ingen skal si at man ikke er halvgal.. ikke akkurat fremmed uttrykk for en del av mine aktiviteter, men men.
Bare det å melde seg på 3 ukers kurs rett før jul og med eksamen 4.januar!!
Det som er deilig er at her er det flere som er like "halvgale".
Vi er 9 stk som har latt jula fare i år og setter den kakebaksten bort til mamma, ja eller bakeren kanskje? Heldigvis er julegavene i boks, så ødelegger jeg ikke andre sin jul i hvertfall.
Vaskingen får vi utsette til en annen gang... men har en feriedag før jul så får planlegge godt.
Rakk å ta noen bilder i pausa også:

 Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal drive med instruksjon da jeg underviser hele dagen. Kanskje det som har utløst dette plutselige "innfallet" ? Jeg underviser jo ikke på dagtid lenger.. Undervisning er jo noe jeg liker. I hvertfall hadde jeg plutselig kastet meg på og sagt JA til å ta instruktør 1 kurs nå i november-desember...og har man sagt A så får man si B

Ikke minst synes jeg det er spennende å lære noe nytt. Her er det jo et område hvor jeg kan noe innenfor praksisfeltet. Skal bli greit å få mer teori i bunnen. Det er så viktig å ikke bare vite hva gjør du når, men faktisk vite HVORFOR!
De 3 Islandshundgutta har gitt meg mye lærdom gjennom de 4 siste årene.

TAKK , Draumur, Odin og Snorri
Jeg må si at Draumur la det største og første grunnlaget for å ville lære, ikke minst TRENGE å lære mer. Han viste meg hvor viktig det er at vi som hundeeiere veit hva vi driver med når man som hund ikke har riktig alt på plass.
Så fikk vi Odin som er lærevillig, mammagutt, ivrig, og elsker full fart. og til slutt og ikke minst
"lillegutt" Snorri som har en sindighet og en arbeidsevne som er ENORM stor. Her er det bare å fylle på men hva som helst. Han tar alt som kommer, jobber seg gjennom det, og kommer ut med mestring, stolthet og trygghet og ro.
Så tenker jeg jo at man som instruktører vil møte alle disse tre typene( og mange, mange flere) og faktisk skal gi gode råd og veiledninger til alle. ( gulp....)
Tenker jeg på det blir det nesten skummelt. Bare gjennom mine 3 hunder har jeg måtte velge helt forskjellige veger frem. Det å måtte gi opp Draumur sine utfordringer var nok mitt største nederlag, men jeg prøver å tenke på alt han har gitt meg av kunnskap og erfaringer. Jeg lover at denne kunnskapen skal jeg i hvertfall bruke til noe fornuftig. "Kampen" skal ikke ha vært forgjeves.

SÅ med denne bakgrunnen sitter jeg da fra 09.00 til 16.00 på "skolebenken", 3 helger før jul, og håper dette skal gi meg litt mer kunnskap om hvordan, hva, hvordan og når.

Ja,ja, ny kunnskap er aldri bortkastet. I dag hadde vi om pedagogikk ( det er kjent i hvertfall) og hundens adferd. Sliten av å sitte så mye på rumpa, og denne helga er virkelig utfordrende sånn sett. Ingen hunder, ingen praksis i løpet av denne helga, bare sitte og lytte, suge til seg og håpe man klarer både å forstå og huske.
Heldigvis har vi en engasjert, entusiastisk, kunnskapsrik, erfaren og god instruktør, Hilde. Her er det mye kunnskap og erfaring vi skal høste av disse dagene, så vi får utnytte tiden godt.

Nå skal jeg snart ned på lading igjen, for å lade opp igjen til en ny dag til på "skolebenken" i morgen.
Så får vi håpe at vi kommer ut med større kunnskap, flere ferdigheter og mer reflektert som instruktør i andre enden. Med eksamen om 1,5 mnd. er det litt skremmende, men hvem har sagt at livet ikke er en utfordring?

og som dere ser, det er små detaljer som lager en flott helhet.
God helg!

skifte av årsiden

Ja snart er vinteren her: Den er inne og erter oss litt, slenger inn med noen kuldegrader, før høsten har tenkt å holde igjen så godt den kan og gir oss dager med varmegrader. Kampen mellom høsten og kong vinter sliter på kroppen.. Drit og dra rett og slett.
Bikkjene får for lite trening, jobber tar all energien fra kroppen, og sofaen blir redningen..
Med en kropp som krangler og et sinn som jobber hardt for å holde humøret oppe.. Så håper jeg nå at kong vinter snart skal lande og gi oss gode stabile vinterdager.
Vi sliter oss opp på agilitytrening, og gjennomfører treningen med feltarbeid og slalom.
Tennisballen er en must for å trene felt. Da har gutta gode løpende felt. Målet er å trene løpende felt i hele vinter 100% med tennisball, og håpe at det sitter i beina når konkurransene setter inn igjen.
Slalomtreningen foregår både her hjemme og på trening, selvstendighetstrening, og god føring.. Nok å trene på...
I går fikk vi bekreftelsen på Snorri sitt championat, så da kan vi legge utstilling på hylla. deilig....

 

 Så har jeg og Snorri gjennomført bronsemerke kurset, fikk god veiledning og ikke minst bevisstgjøring på vaner og uvaner man har lagt seg til.

 

Hvem har vel fortalt meg at jeg styrer bikkjene med lyder, kremting, smatting og andre kroppsbevegelser. Som selvsagt er praktisk i hverdagen, men som fort blir dobbelt, trippel kommandoer i lydighet. ( ha,ha, bikkja lærer fort og det skal jeg være glad for)

Siste ukene har jo kroppen vært dritt, så Snorri har fått litt trening mens vi har vært på tur, da i duotrening sammen med Odin. Går nesten bra å ha "på plass" med to hunder utenfor hverandre..

Men Snorri viser igjen at bare han får noen utfordringer så griper han dem hjertelig...

Uka før merket skulle tas så får vi beskjed om at båndet må være i venstre hånd under lineføring.. Merkelig hvordan små detaljer lager nye utfordringer... Plutselig blir belønningshånda opptatt med båndet og gutten går litt lenger ut fra beina mine.. Hva skjer da? Jo, han setter seg ikke ved fot når jeg stopper.. Merker nok ikke så godt at mor stopper(?)

Så ved bare å bytte hånd på båndet fikk vi nye utfordringer... Ja,ja, de tok vi jo tak i et par dager før merketagingen. Men gutten jobber på han, og som dere ser, så gikk det da ikke så verst. Ble " noen" dobbeltkommandoer( og en rykning eller to venstre hånd... noen gamle vaner som skal lukes bort kanskje??), og et par lureskritt etter kommando på stå under marsj.. ( jeg trodde han ville komme helt til meg... kjente i nakkehårene at han kom)

Morsomt med en Champion gutten som er dårligst på tannvising. Tror Snorri virkelig ikke liker å bli oversett. Han sitter pent når vi håndhilser, men da er det jammen meg slutt. Han logrer og "smiler" snuser og ivrer mot den som kommer ..( drit i tenna, se på MEG!!). ha,ha,ha, ikke akkurat champion vørkje det , men fikk da en nier....

Innkalling synes Snorri er kjempecoolt.. Hallo, få løpe hele hallen på tvers i full fart, og da MÅ en islandshund få bjeffe "litt", drit i poengene.... Dette er kjempegøy!!!

Fellesdekken synes Snorri er helt ok... Da kan man jo få ligge der og snuse og kose seg, strekke seg litt, kikke på mor om hun har tenkt å finne på noe annet enn å bare stå der og se dum ut....

 

Så etter en runde hvor Snorri gjør mer enn man kan forvente, men samtidig har sine egne vrier..Litt kreativ må man jo kunne være.....

Men damene var snille, se bare her:

 

 

Verden flinkeste Islandshundgutt, som alltid gjør sitt beste...mor skal hjem og slenge seg på sofaen, mens Odin har fått tur med Hanne...

Takk for flott kurs Astrid og Randi, dere har mye kunnskap som dere villig deler med oss. Verdifullt og lærerrikt.

Til helga begynner jeg på NKK`s intruktør 1 kurs..ja,ja, ingen skal si at vi ikke tar utfordringer i hvertfall... litt mye noen ganger, men blir nok kanskje jul i Isakstua lell.....?? Julegavene er nesten i boks, og baksten,, tja, den får bakeren gjøre i år.. Noe rekker jeg vel kanskje??

Eksamen er jo ikke "før" 4 januar,...

 



Med to "jevnaldrede" kar i hus

Ja det har egentlig vært spennende hele veien på hvordan. det skulle gå med to hannhunder så tette i alder. 10 mnd. mellom.
Odin som den litt raske, holde orden og oversikt, være først ute og sjef rollen, sammen med Snorrigutten: dominant, jeg skal være med på alt, full fart og rolig som dagen er lang, lever her og nå og ingen kødder med meg gutten.

Odin jobber hardt for å holde statusen som "eldstemann og sjef" rolla si, men er ikke alltid greit når motstanderen er en kjent kompis med 3 kg. kroppsvekt mer enn seg selv og som bruker den for alt det er verdt..

Men her går det begge veier, veit egentlig ikke helt hvem som er sjefen. Merker jo at Snorri har blitt mann, og han lar seg ikke pille på nesen, men samtidig har han stor respekt for "Storebror".
Vi lar dem bare prøve kreftene på hverandre, vi hører på lyden når det blir alvor. Ikke mange sekundene etterpå er det alltid over. Som regel er det brødrekjekling som det seg hør og bør være brødre mellom. Bare de får testet litt krefter er de fornøyd.
Mye lek, mye morsomt mye trening og ikke minst mye sistenlek.. Noen ganger Odin først, og noen ganger Snorri.

En ting er sikkert, brødrene holder sammen. .. Nesten litt mye noen ganger.
Odin prøver alltid og passe på "lillebror". og blir ekstra eplekjekk når noen er i nærheten. Liksom bare for å si i fra at her er vi to, og vi står sammen, så pass dere!
Når det skal lekes med en tredjepart er Snorri den som leker og herjer alt han kan, mens storebror går rundt og passer på. Går det litt for voldsomt for seg, går han mellom og sier, "nå får dere roe ned noen hakk". Det hender at han slenger seg med, men det er oftest etter at Snorri er ferdig med første runde. Så de som kommer hit på besøk, eller vi besøker får det oftest travelt..
Hver for seg er de begge mer "nedpå".
De er veldig forskjellige disse to. Odin som den lette, kjappe og alltid klar for arbeid og tur, mens Snorri tar livet mer med ro.. Ikke at denne karen er lat nei, enten full fart eller på lading... og synes alt er gøy.Hallo, skjer det noe eller?
Odin som den fødte agilityhund, fart og raske svinger er tingen. Snorri som også elsker agility men litt rundere i svingen, men med like stor fart...
Selv to hunden i samme rase, nesten samme alder, og allikevel så forskjellige.
Men sammen utfyller de hverandre og oss her hjemme, hver på sin måte..
Det fungerer utrolig bra med disse gutta. Snorri og Odin, Odin og Snorri. Deler på det meste.. ja Snorri deler ikke mye når det gjelder mat,.. mat skal spises... og med en gang.
Odin derimot spiser når familien er samlet rundt bordet, haster ikke. Dette benytter selvsagt Snorri seg av. Han veit han blir stoppet, og veit han ikke får lov, Så derfor har han lært seg en gående "åpnemunnen, slenge den innom matfatet til broder`n, og ta det som kommer med" teknikken. Går bort på teppet og slipper ut fangsten.. Uskyldig som alltid, og med et blikk som bare sier: "Jeg kom til å åpne munnen og der fylte den seg bare med mat... Helt av seg selv"
og Odin bryr seg jo ikke, hallo, mat spiser mat når man må...
Utrolig hvor glad man blir i disse hundene....
Nå lader jeg og Snorri opp til Bronsemerke avslutning neste tirsdag.. Bør vel trene litt mer, men vi får satse på noen dobbeltkommandoer. Funker det også... håper vil...
Litt feil innstilling er jeg redd, men med så liten treningsmengde bør vi vel være realistiske...
Bronsemerkekurset har gitt oss et litt annet fokus i en periode, og jeg og lillegutt har hatt litt kvalitetstid sammen... Mer kan man kanskje ikke kreve? Men flink gutt er Snorri, imponert over hva han plukker opp så lite trening som han får.. Ikke akkurat stjernegrunnlag for en prøve.. men vi får stille som vi er... begge to...
Så håper vi at vi klarer å vedlikeholde litt i ettertid også....