Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 28. januar 2012

Gutta i snøen

Nå har det kommet masse snø på Lillehammer...
Ja, vi er jo vant med mye snø her i "snøbyen", men det er morro å se på hvordan gutta koser seg i snøen.. Her får bildene tale for seg...
Begge elsker å løpe på jordet, men Snorri må fiskes opp en gang iblandt for å få ut alle snøballene som sitter ALLE STEDER på denne valpekroppen....
Før det er på`n igjen... Neste år.... da er det ingen valpepels som blir snøball...
Men morro er det, bare se:

torsdag 26. januar 2012

Liten dagsrapport

Da har vi fått en "liten", sliten gutt hjem,
etter tannsjekk og røntghen for å sjekke tanngarden.
Måtte på vekta igjen i dag.. Og jeg gir meg over..
Dette blir en skikkelig kraftkar!!!!!
Hold dere for øra: ..... 13,3 kg
Jeg sa klart ifra, at nå måtte vi ta en pause fra dyrlegebesøk,
han legger da på seg en kilo mellom hver gang vi er innom den vekta..
Enda vi har blitt strenge på matinntaket, så legger det seg på..
Snorri er fortsatt ikke feit, men god å ta i...herlig type...
Pelsen gjør at han ser større ut enn han er..men vekten sier vel sitt....
Ha,ha,ha, skikkelig godgutten til mamman sin er han..
Litt stor til å bli kalt baby`n kanskje, med sine 13,3 kg :-)
Men det aller viktigste i dag er. Alt ser helt supert ut. Ingen skader eller feilstillinger på tennene til denne gutten nei..
Alt i skjønneste orden.....
Og alle hjerter gleder seg.....

onsdag 25. januar 2012

Livet i Isakstua januar 2012

Ja,ja, sånn går no dagan.
Matmor har visst ikke tenkt å bli frisk denne gangen. Ja, tror ikke småguttene har noe imot det,godt å ha noen hjemme, men mindre aktivitet..
Jeg sitter her og spiser piller, og håper det går over..
Er nok selvlysende snart...
Prøvde meg 2 uker på jobb, og når jeg endelig trodde jeg begynte å bli frisk, slo det til igjen... Dritt!!

MEn,men det blir ikke gjort mye produktivt heller. Masse jeg sikkert kunne gjort, men det er liksom litte fres i dama.. Ja, har sydd sammen en dokkedåpskjole, og en dåpslue. Denne er til utlodning på vintermarkedet på skolen. Der har "karan" på jobben snekra seng, bord, stol og klesskap. Mens damene har ordnet garderoben.. Mangler nå bare å fore lua og få på et par trykknapper i ryggen...
Masse perler er herlig for en liten snuppe som vinner denne gevinsten..,
Jeg kan jo begynne å skrive på den neste "Labben", nok å gjøre som sagt..

Har vært litt flink i dag da.. Vasket over gulvene ( les moppet med engangs JIF vårmopp) børstet begge bikkjene, endelig fått hørt på meditasjons CD`n jeg kjøpte av Lilli Bendriss ( den var fin..)
Medistasjon med en hun på skuldra og en som ligger ved føttene dine og tygger på en gris som grynter i ett.. MEn, hvem har sagt at alt skal være enkelt....
Snorri har så vidt begynt å løfte på foten.. Begynner å bli stor gut veit du.. Og for en pels.. Her er det lag på lag... Så jeg innser at her blir et mye mer pelsstell enn på storebror. Han ser jo så tykk ut også, men hendene dine drukner inn i en tett, tykk og blank pels. Han ER god å ta i...
Vi ser at det nå kommer en flott "ordentlig" pels som legger seg over underulla. HelDigvis ser det ut til at Snorri liker å bli børstet og stelt med..Så her er det bare for oss å følge opp.Jeg legger badematta på bordet så det ikke skal være glatt, og da står han som en prest og venter på stell.. Herlig fyr..
I morgen skal Snorri til dyrlege igjen og sjekke tanngarden. Alt ser fint ut i mine øyne. Alle nye tenner er på plass,og de ser fine og hvite ut.. En dag mistet han 3 jeksler på samme tid... Det så utrolig drastisk ut, med mye blod på både Odin og mine hender( måtte jo sjekke hvor blodet kom fra) Men en helt naturlig tannfelling. Hele bakre del av tanngarden på en gang..
Snorri har vokst på høyden, lenger føtter, mer hund rett og slett.
tom. bak på frambeina har han skikkelig tykk pels..
Neste utstilling blir i LETO hallen den 11 og 12 februar.. da er han fortsatt i klassen 4-6 mnd. Helt utrolig. Snorri er like høy som Odin, bare litt kortere.. og mer valpete selvsagt..
men en flott kar rett og slett..
Odin begynner å bli mann. Merker at han blir litt grovere( selv om han har mye igjen) og er så fin og rolig. Viser meg nok litt fingeren etter at jeg har begynt å kreve mer av han.. I går stakk han rundt huset da jeg skulle sette han i bilen... ( han liker ikke bilkjøring, og setter seg ned laaangt bortenfor bilen.. Jeg prøvde å få han til å komme bort til bilen, men nei da.... Da kunne jeg ha det så godt...)
Merker at han vil vise at han kan bestemme også, når jeg krever mer... Litt mer bjeffing, så nå får vi stramme tøylene....
Men en fantastisk kar rett og slett. Odin har ikke hatt noe "tenåringsopprør", så det er vel på tide. Og det måtte vel komme når jeg skrudde opp kravene.. Men, blir det ikke værre går dette her glatt :-)

Ellers har pus nektet å gå ut og gjøre sitt om dagen. Her er det kaldt ( minus 17 ca. Ja, utenom her om dagen, da så vi pus høyt oppe i et tre.
Utsiktspost?? Kanskje... Ikke viet vi hva som fikk han opp dit i hvertfall. Satt der en god stund før han plutselig var nede igjen...
Nei, får vel begynne å gjøre noe fornuftig her.. Labben kanskje
( medlemsbladet vårt..) Eller rett og slett ingenting??
Så får vi krysse fingrene for at alt er i orden med tennenen til velsegutten i morgen.. Dere skal få høre....
Ja, eller å trene på å gå og stå pent kanskje?? Hadde jo tenkt å trene litt før LETO hallen...
hmmmm nå ble det mange alternativer her.... vi får se...

lørdag 21. januar 2012

Valpeshow Moelven 21 januar

Ja, da var det å pakke bilen og reise med bikkjer i baksetet.
Målet denne gang var ikke langt unna.
Valpeshow på Moelven , 30 min kjøring.
Ikke før vi har parkert, så er det full rulle bak i bilen.
Yes.... hunder.. maaange hunder..
Odin er som vanlig helt bajas de første 10 minuttene før han lander,og Snorri henger med så godt han kan..
God plass i hallen, og valper alle steder.
Selv om valpeshow er bare for gøy, er det jo like morro hver gang det går bra.
Var alene hannvalp, så her var det kommentarene som ble spennende.. Var jo så bra sist..
Men Snorri har jo endret seg så mye bare på 3 uker, så dette er spennende. Snorri har begynt å fått pels oppe på ryggen,blitt lenger i beina, og vokser jo stadig( både på høyde og vekt...kan man si) Snart like stor som Storebror, og 12,2 kilo.Vi synes jo han er helt fantastisk, men er vel litt inhabile.

Vi må nok trene litt på å stå pen gutt,men man kan vel ikke vente at han skal kunne dette uten at vi har trent på det. Og der har vi vært litt sløve.

Kritikken denne gang ble:
Herlig hann, 4 mnd. Meget bra hode, bra ører, utmerket ribbespenn for alder, velanlagte skuldre, meget para( paralell??) i front, god benstilling, samt føtter, doble sporer bak, utmerket pelskvalitet, beveger seg meget bra for alderen, velvist, herlig temperament

Morro det da. Men kampen sto mot hans 4.menning. De hadde felles svensk oldefar :-) Nydelig lita dame på 6 mnd.Icetops Svea
Hun var liksom mye mer Islandshund blitt.
Men jammen ble det BIR igjen da.. Morro.. Jeg ser gjennom bildene og ser at gutten vår har fantastisk kontakt....
BIR OG BIM synes nok de var fine begge to :-)
Så nå har vi to slitne hunder rundt oss. Odin som har heia i hele dag, og Snorri som igjen har gjort en flott innsats i ringen.





I gruppefinalen fikk vi ikke plassering, men det gjør da ingenting...:-)
Verdens beste hund allikevel..

søndag 15. januar 2012

Odins helg uten kamera med .....

Ja, så var helga her da....
Den store agilityhelga... Jeg hadde meldt på meg og Odin på videregående kurs..
Odin har jo aldri gått grunnkurs, men han har jo vært med "lenge.."
Heldigvis var det mange kjente med ( alle på videregående kurset faktisk)
Odin var nok yngst i gjengen, og vi er de eneste som ikke konkurrerer.
Men med friskt mot.
Alle skulle ta en runde og "vise seg frem" for den hyggelige instruktøren. ( hun sier hun er streng.. men men, godt hun sier det med et smil :-)
Så var det vår tur. Odin hopper det han vil, gjør det han vil og driter i resten.Han synes det skjer mye mer morro i andre delen av hallen,og stikker dit.Litt flau over forstyrrelsen drar jeg han med meg videre....
Litt oppgitt prøver vi på en runde med bånd. Dette blir i vegen, og jeg blir litt frustrert. Men, dette skal vi få til.....
Vi tester videre... De andre er jo så kjempeflinke....
Litt oppgitt er jeg frustrert over bånd, bikkje og egen handling..
Vi prøver uten bånd igjen.. ( mest for at jeg blir litt oppgitt tror jeg..)
Første Odin gjør er å stikke av.....
DA får mor beskjed...... ( Der våkna den strenge treneren gitt ;-) )
DU må snakke til bikkja di !!!!!, sett han skikkelig på plass og skryt når han kommer.
Jammen har dama rett. HAr tenkt mye på det etterpå, Odin startet jo å være med på agilitytrening tidlig. Det skulle være lek og morro..
Og nå er det jammen på tide at jeg får et spark bak og tar kommandoen. Han er jo 15 mnd. nå... ( slutt på babytiden)
Jeg røsker skikkelig i han, og setter han på plass.
3 ganger må vi gjøre det, men SÅ var det slutt. .....
Jeg ender med en hund som har fokus, og følger meg( selv om det er mye som skjer på andre siden av hallen....)
Flinke ODin det :-)
Helt utslitt reiser vi hjem igjen, lykkelige, mye å tenke på, men jammen værdt hvert øre..
Dag 2 starter vi med en skikkelig tunnellbane.. Odin prøver et par steg ut av banen. Men når jeg snakker til han ( tar frem morskestemmen min. som jeg har fått beskjed om) kommer han inn igjen og jobber.
Her var det nok mor som fikk mest utfordringer.. Inn den enden, over i neste, men der var det andre enden først, så var det første inngang igjen, før det var rett over i andre inngang på neste....
Ja, det gikk helt rundt for førerern gitt. Men Odin jobber.....
Jeg maser for mye på han, prøver for hardt å få opp farten, i steden for å holde iver og skryt oppe..
Kjent... ja...... Men skal prøve å være bevisst.
Hva skal jeg gjøre for å skape iver, føre godt, og få Odin til å søke hinder selv?? Dette skal jo være morro....
Her får jeg mange gode tips for trening fremover....
Odin jobber og jobber.... jeg sliter og sliter med å si det riktige, være på de riktige stedene, og være streng og blid på en gang....
Phu...
Vi reiser hjem med mye lærdom, en hund som faktisk gjennomførte videregående kurset( litt av en forbedring ift. første runde)
Og både to og firbeinte var utrolig slitne...
og treneren Ann Karin: Du er ikke streng, bare ærlig.... OG hadde du ikke det, hadde ikke vi lært en pøkk....
Takk for god lærdom og sparket bak, det trengte vi..Uten det hadde vi ikke kommet videre...
Nå er vi vi klar for mye ( og forhåpentlig god og riktig trening fremover.)

søndag 8. januar 2012

Odins første "skitur"

Etter mange uker hvor jeg har ligget/gått inne og sett på vinteren, var endelig dagen her. Dagen for Odin sin første skitur.
Odin er jo ikke veldig glad i å kjøre bil, men han forsto fort i dag morges at her var det noe som skulle skje.
Når mor fant frem selen, da var han klar.
Det var meldt nydelig sol og -7 grader..skikkelig blåføre!!
Vi så solen oppe i lia, så nå var det klart..
Ut av bilen, og her hadde ikke værvarslingen trukket fra noe.
Fjellet lå badet i sol, og Odin forsto at vi skulle ut på noe, men kunne jo ikke ane hva...
Med kamera i sekken, temos med kakao, nysmurte ski( og poter)så var vi klar.
Dagens mål var at Odin skulle lære å gå på høyre side av løypa... Da plager vi ingen, og jeg har kontroll på at han ikke løper inni noen ..
Snart satte vi innover nydelige løyper....
Odin løp lykkelig innover løypene. Hadde nok lyst til både å hilse på og løpe bort til alle vi møtte. Men etterhvert forsto han hele poenget..
Når man har slik utsikt må man jo bare nyte..
Jeg turde ikke gå helt inn til hytta, men nesten..... Vi snudde like før, og satte nesen hjemover. Odin like ivrig, men merket at han nå var mer interessert i flekkene langs løypa.. Så, ja, hadde vært fornuftig å snu..( turen ble jo på ei mil allikevel..)
Nydelige løyper videre, og jeg synes det var fantastisk å ha kommet meg på første skitur.
Snart kjente jeg på ODin at vi måtte ha en liten rast..
Se bare hvor flott is han har i skjegget :-D Flott kar :-)
Her kommer flere flotte vinterbilder:
Tror ikke at det blir noe problem å få med godguttten på tur neste gang.
Når vi nærmet oss Pellestove igjen, var turen snart over.
Den lå badet i vinterskrud, og ønsket oss velkommen tilbake..

fredag 6. januar 2012

Og snipp snapp snute, så var jula ute

Ja,ja, så var jula over for denne gang også.
Ikke det at jeg er så veldig "julete", men det er nå hyggelig denne tiden.
Jeg koser meg med å gå gjennom alle minnene. Minnene fra alt som har vært,minner fra jentene mine, minner fra barnebarna til mannen min.
Ikke alt like pent, men minner.....
Jeg pynter ikke hele huset.Jeg har en krans på døra, julekrybba i gangen, og nisseskapet mitt.Ja, og et par nisser ved tv`n da...
Og med juleduker får det klare seg.
Men alle minnene , det er jul for meg.
Min jobb er å sette opp nisseskapet. Det er fullt av nisser jeg har fått fra forskjellige. Noen kjøpt, noen laget.
Noen må fikses litt på, men få kastes. her er dete alt fra ( stygge) dorullnisser, til dyre flotte nisser. Men alle fått ( og må innrømme at et par kjøpt, noen jeg bare måtte ha......)Men her er det kanelnisser, champanjenissser( korken av en champanjeflaske) trådnisser, stein-nisser etc.etc. og ikke minst de nissene som henger. ( vattkule og stoff)
her er ansiktene tegnet på feil veg. Men gud så skjønne. Laget av jente i barnehagen..134 i alt er et i nisseskapet mitt. Tenk å få fylle et skap med minner :

Jeg skulle hatt et bilde av juletreet vårt også, men det glemte jeg. Et tre som også er fylt av minner. ja, treet i seg selv er snart et minne.
Min yngste tåler ikke juletre, derfor ble det innkjøpt til julen for 18 år siden... DA var det flaut å ha plastikktre da.. Men alt blir en vane. Treet vårt er også fylt med minner. Pent, tja, det er vel øyet som ser...
For et tre med minner blir et allsidig tre med litt av hvert.
Det er jo slik det er med minner...
Litt av hvert, hulter i bulter.....
Den aller første juletrepynten: Vi hadde dårlig råd, men kjøpte en pakke med klokker på hobbyforretningen, og med røde sløyfer ble det pynten vi hadde på det året.
Det aller viktigst på treet vårt er en liten blå gris, av glanspapir. Den laget Mette når hun var 3 år. Antagelig flaks at den ble så fin når man er 3 år. Men den kikker alle etter når vi pynter til jul. Grisen til Mette.
Her er det neverhjerter, neverlenker( det er det håndtverkeren i huset som har laget, Hanne), engler jeg har fått på tidligere jobber, pynt jeg har fått av venner og kolleger, og selvsagt nisser.
Jeg har nemlig nissekjøpeforbud... Gubben synes det er nok nisser her. Det vet jo alle vennenne mine, så da dukker det alltid opp noen smånisser i gaver før jul. For gaver må man ta imot...
I år er vel første året jeg har gått i minus. Odin spiste nemlig en av blånissene mine.. Utrolig hvor lang han har blitt.....
Så er det Haslenissene mine da. De ekte nissene mine...
Jeg jobbet en gang på Breckes fargehandel i Oslo. Der solgte de haslenisser. Håndmalte nisser, som var dyre husker jeg. Den gangen koster de 150,- og det er ca. 25 år siden.Og det var ikke bare dyrt, men kjempedyrt for en student. i hvertfall for en nisse.
Men til jul fikk Ellen sin egen , ekte Haslenisse.
En julegave som varmet.Sjefen fulgte nok med :-D
De ble nok for dyre mot alle plastikknissene, for jeg har ikke sett dem i salg nå.
Hver gang jeg tar opp mine nisser, fylles jeg med livets minner. Store og små opplevelser , og tanker til personer som har gitt meg "sin nisse".
Jeg tror faktisk disse minnene er min jul, blandet med dagen i dag. Samvær med familien, og det å danne nye minner sammen med dem..
Men nå er alle minnene pakket ned, og ligger i bokser og venter på å bli landet med de nye minnene som har kommet til iløpet av året.
Så neste år har jeg flere minner å fylle på med, og da smelter nye og gamle minner sammen til en helthet, i nisseskapet mitt.
Jeg er nok ikke veldig "julete", men veldig "minnete".. nissene er jo bare symolet..for livet....

søndag 1. januar 2012

Godt nytt år!


Ja, da står et nytt år foran oss, og har 365 åpne dager som ikke er fylt.
Nå er det opp til meg å fylle disse dagene med forhåpentlig mest oppturer og glede, men vi veit jo at dagene i et år vil inneholde både opp og nedturer.
Da er vel jobben min å gjøre det beste ut av de dårlige dagene, og bruke de gode dagene til å overstrømme de andre.
Dere som har fulgt bloggen min veit jo at 2011 har både bragt med seg gleder og sorger det også.
Det å miste en hund man er såå glad i har vært tungt, men samtidig har Draumur lært oss mye i prosessen. Odin har gjennom sitt vesen vist oss hvordan en Islandshund skal være, og med Snorri sitt inntog har vi vel fått bekreftet at det er slik de "egentlig" er :-)
Vi var veldig i tvil om vi skulle gå på igjen med valp, men jeg føler at vi nå snart er over det "værste" Få uhell inne, og valpetennen røsser ut om dagen. Snorri går inn i 2012 med ei hjørnetann, og den står skikkelig på tvers.
Jeg har fått utfordret meg i utstillingsringen ( er jo værre for meg enn for hundene :-D )
Jeg kjenner jo at jeg har fått litt mer erfaring, og det smitter jo på gutta. Snorri var jo imponerende flink i ringen i julen.Selv nesten uten trening!!
Men selvsagt når matmor ikke stresser ( ikke mye i hvertfall) så smitter det.
Men de har jo fått flotte resultater, så de gjør tydeligvis jobben sin.

Vi har blitt skikkelig hundemennesker.
Vi kjøpte oss bobil i 2011 og tok reisen nordover. Med 4 voksne og 2 hunder var vi veldig spente, men jammen ble det en flott ferie det også..
Lofoten var vakker....
Frya treffet var en høydere i år også. Vi har fått et flott nettverk i Islandshundmiljøet, noe som gir oss mye glede i hverdagen.
Ikke lenge etter var vi i Marnardal på treff. Jammen var det mange hyggelige folk med lapphunder også :-)
Jeg og Odin trener agility, og har vel som mål å¨klare å starte i en konkurranse iløpet av 2012. Vi må bare trene litt mer først...
Vi starter med kurs den 14 og 15 januar på Gjøvik med Geir Grefstad m frue som instruktører. Det skal bli spennende. Det jeg veit er at jeg skal få høre alt jeg gjør feil. Geir er grei slik. Men, skal vi bli bedre må vi bare trø til..
Jeg veit det er folk som jobber med nytt Islandshundtreff for 2012, så det er noe jeg gleder meg til..
Har nok tenkt meg et rallylydighetsskurs også... Høres ut som en trening som passer oss( meg)

I 2011 tok jeg eksamen som mentor, og har vel en drøm om å få tatt min master i spes.ped. Tror nok ikke det blir oppstart i 2012, men man veit aldri med meg, plutselig passer det bare slik....

2011 ble vel heller ikke helt slik som jeg hadde trodd, og det blir vel ikke 2012 heller. Det er vel litt av spenningen :-D

Men,jeg har en jobb jeg trives med, jentene har startet på sine egne liv og er under utdanning og hardtrening ;-)
Jeg har hunder jeg er glad i, og som gir meg mange flotte turer på fjellet og i skiløypene.. Og ikke minst trening og sosiale settinger med andre hundefolk.Og ikke minst en mann som holder ut galskapen ;-)

Ja, disse hunden bringer jo med seg litt jobb også, så som leder i brukshundklubben Lillehammer blir det noen utfordringer til.

Selv om jeg går ut av det gamle, og inn i det nye året med sykdom og lungebetennelse, så ser jeg frem til å fylle 2012 med det det måtte bringe, sammen med alle dere der ute..

Håper dere alle hadde et godt 2011, og ønsker dere et utviklende og godt 2012.