Odin som den litt raske, holde orden og oversikt, være først ute og sjef rollen, sammen med Snorrigutten: dominant, jeg skal være med på alt, full fart og rolig som dagen er lang, lever her og nå og ingen kødder med meg gutten.
Odin jobber hardt for å holde statusen som "eldstemann og sjef" rolla si, men er ikke alltid greit når motstanderen er en kjent kompis med 3 kg. kroppsvekt mer enn seg selv og som bruker den for alt det er verdt..
Men her går det begge veier, veit egentlig ikke helt hvem som er sjefen. Merker jo at Snorri har blitt mann, og han lar seg ikke pille på nesen, men samtidig har han stor respekt for "Storebror".
Vi lar dem bare prøve kreftene på hverandre, vi hører på lyden når det blir alvor. Ikke mange sekundene etterpå er det alltid over. Som regel er det brødrekjekling som det seg hør og bør være brødre mellom. Bare de får testet litt krefter er de fornøyd.
Mye lek, mye morsomt mye trening og ikke minst mye sistenlek.. Noen ganger Odin først, og noen ganger Snorri.
En ting er sikkert, brødrene holder sammen. .. Nesten litt mye noen ganger.
Odin prøver alltid og passe på "lillebror". og blir ekstra eplekjekk når noen er i nærheten. Liksom bare for å si i fra at her er vi to, og vi står sammen, så pass dere!
Når det skal lekes med en tredjepart er Snorri den som leker og herjer alt han kan, mens storebror går rundt og passer på. Går det litt for voldsomt for seg, går han mellom og sier, "nå får dere roe ned noen hakk". Det hender at han slenger seg med, men det er oftest etter at Snorri er ferdig med første runde. Så de som kommer hit på besøk, eller vi besøker får det oftest travelt..
Hver for seg er de begge mer "nedpå".
De er veldig forskjellige disse to. Odin som den lette, kjappe og alltid klar for arbeid og tur, mens Snorri tar livet mer med ro.. Ikke at denne karen er lat nei, enten full fart eller på lading... og synes alt er gøy.Hallo, skjer det noe eller?
Odin som den fødte agilityhund, fart og raske svinger er tingen. Snorri som også elsker agility men litt rundere i svingen, men med like stor fart...
Selv to hunden i samme rase, nesten samme alder, og allikevel så forskjellige.
Men sammen utfyller de hverandre og oss her hjemme, hver på sin måte..
Det fungerer utrolig bra med disse gutta. Snorri og Odin, Odin og Snorri. Deler på det meste.. ja Snorri deler ikke mye når det gjelder mat,.. mat skal spises... og med en gang.
Odin derimot spiser når familien er samlet rundt bordet, haster ikke. Dette benytter selvsagt Snorri seg av. Han veit han blir stoppet, og veit han ikke får lov, Så derfor har han lært seg en gående "åpnemunnen, slenge den innom matfatet til broder`n, og ta det som kommer med" teknikken. Går bort på teppet og slipper ut fangsten.. Uskyldig som alltid, og med et blikk som bare sier: "Jeg kom til å åpne munnen og der fylte den seg bare med mat... Helt av seg selv"
og Odin bryr seg jo ikke, hallo, mat spiser mat når man må...
Utrolig hvor glad man blir i disse hundene....
Nå lader jeg og Snorri opp til Bronsemerke avslutning neste tirsdag.. Bør vel trene litt mer, men vi får satse på noen dobbeltkommandoer. Funker det også... håper vil...
Litt feil innstilling er jeg redd, men med så liten treningsmengde bør vi vel være realistiske...
Bronsemerkekurset har gitt oss et litt annet fokus i en periode, og jeg og lillegutt har hatt litt kvalitetstid sammen... Mer kan man kanskje ikke kreve? Men flink gutt er Snorri, imponert over hva han plukker opp så lite trening som han får.. Ikke akkurat stjernegrunnlag for en prøve.. men vi får stille som vi er... begge to...
Så håper vi at vi klarer å vedlikeholde litt i ettertid også....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar