Når blikk møtes.

En gruppe elever som skulle på eldresenteret å opptre.
Mange tanker rundt opplevelsen.
Her er noen:

Ung møter gammel,hver sin ende av livets veg.
En sang sniker seg inn i øret,
En kjent melodi,ord som har ligget på lager langt langt der inne.
Kjente ord, kjent melodi, sammen blir det en enhet som snirkler seg sammen, sammen til et barndomsminne.
Vi ser blikk som våkner av dvalen, ansikt som mykner og våkner til liv.
Føtter som plutselig holder takten,og stille stemmer som plutselig former ord, former en melodi og er i en enhet.
Enhet mellom ung og gammel.
Blikk møtes, stemmer utfyller hverandre i en samstemt melodi.
Vi er der, samme verden samme opplevelse.
En liten stund klarer de å være i sitt eget univers.
Ikke alene, men i tostemthet, gammel og ung.
Ung og gammel møtes i noen minutter,
verdifulle minutter, som viser hva
"Blåmann, Blåmann og fola fola blakken" kan skape.
Et univers med ung og gammel....
Minuttene går, og sangen dør ut.
De unge takker for seg, får sin applaus.
Øynene trekker seg tilbake,
munnene lukkes, foten står i ro.
Øyeblikket er over, men vi er snart tilbake.
Da sees vi igjen.

Livet i Isakstua januar 2012

Ja,ja, sånn går no dagan.
Matmor har visst ikke tenkt å bli frisk denne gangen. Ja, tror ikke småguttene har noe imot det,godt å ha noen hjemme, men mindre aktivitet..
Jeg sitter her og spiser piller, og håper det går over..
Er nok selvlysende snart...
Prøvde meg 2 uker på jobb, og når jeg endelig trodde jeg begynte å bli frisk, slo det til igjen... Dritt!!

MEn,men det blir ikke gjort mye produktivt heller. Masse jeg sikkert kunne gjort, men det er liksom litte fres i dama.. Ja, har sydd sammen en dokkedåpskjole, og en dåpslue. Denne er til utlodning på vintermarkedet på skolen. Der har "karan" på jobben snekra seng, bord, stol og klesskap. Mens damene har ordnet garderoben.. Mangler nå bare å fore lua og få på et par trykknapper i ryggen...

Masse perler er herlig for en liten snuppe som vinner denne gevinsten..,
Jeg kan jo begynne å skrive på den neste "Labben", nok å gjøre som sagt..

Har vært litt flink i dag da.. Vasket over gulvene ( les moppet med engangs JIF vårmopp) børstet begge bikkjene, endelig fått hørt på meditasjons CD`n jeg kjøpte av Lilli Bendriss ( den var fin..)
Medistasjon med en hun på skuldra og en som ligger ved føttene dine og tygger på en gris som grynter i ett.. MEn, hvem har sagt at alt skal være enkelt....

Snorri har så vidt begynt å løfte på foten.. Begynner å bli stor gut veit du.. Og for en pels.. Her er det lag på lag... Så jeg innser at her blir et mye mer pelsstell enn på storebror. Han ser jo så tykk ut også, men hendene dine drukner inn i en tett, tykk og blank pels. Han ER god å ta i...
Vi ser at det nå kommer en flott "ordentlig" pels som legger seg over underulla. HelDigvis ser det ut til at Snorri liker å bli børstet og stelt med..Så her er det bare for oss å følge opp.Jeg legger badematta på bordet så det ikke skal være glatt, og da står han som en prest og venter på stell.. Herlig fyr..
I morgen skal Snorri til dyrlege igjen og sjekke tanngarden. Alt ser fint ut i mine øyne. Alle nye tenner er på plass,og de ser fine og hvite ut.. En dag mistet han 3 jeksler på samme tid... Det så utrolig drastisk ut, med mye blod på både Odin og mine hender( måtte jo sjekke hvor blodet kom fra) Men en helt naturlig tannfelling. Hele bakre del av tanngarden på en gang..
Snorri har vokst på høyden, lenger føtter, mer hund rett og slett.
tom. bak på frambeina har han skikkelig tykk pels..
Neste utstilling blir i LETO hallen den 11 og 12 februar.. da er han fortsatt i klassen 4-6 mnd. Helt utrolig. Snorri er like høy som Odin, bare litt kortere.. og mer valpete selvsagt..
men en flott kar rett og slett..

Odin begynner å bli mann. Merker at han blir litt grovere( selv om han har mye igjen) og er så fin og rolig. Viser meg nok litt fingeren etter at jeg har begynt å kreve mer av han.. I går stakk han rundt huset da jeg skulle sette han i bilen... ( han liker ikke bilkjøring, og setter seg ned laaangt bortenfor bilen.. Jeg prøvde å få han til å komme bort til bilen, men nei da.... Da kunne jeg ha det så godt...)
Merker at han vil vise at han kan bestemme også, når jeg krever mer... Litt mer bjeffing, så nå får vi stramme tøylene....
Men en fantastisk kar rett og slett. Odin har ikke hatt noe "tenåringsopprør", så det er vel på tide. Og det måtte vel komme når jeg skrudde opp kravene.. Men, blir det ikke værre går dette her glatt :-)

Ellers har pus nektet å gå ut og gjøre sitt om dagen. Her er det kaldt ( minus 17 ca. Ja, utenom her om dagen, da så vi pus høyt oppe i et tre.

Utsiktspost?? Kanskje... Ikke viet vi hva som fikk han opp dit i hvertfall. Satt der en god stund før han plutselig var nede igjen...

Nei, får vel begynne å gjøre noe fornuftig her.. Labben kanskje
( medlemsbladet vårt..) Eller rett og slett ingenting??
Så får vi krysse fingrene for at alt er i orden med tennenen til velsegutten i morgen.. Dere skal få høre....
Ja, eller å trene på å gå og stå pent kanskje?? Hadde jo tenkt å trene litt før LETO hallen...
hmmmm nå ble det mange alternativer her.... vi får se...

Og snipp snapp snute, så var jula ute

Ja,ja, så var jula over for denne gang også.
Ikke det at jeg er så veldig "julete", men det er nå hyggelig denne tiden.
Jeg koser meg med å gå gjennom alle minnene. Minnene fra alt som har vært,minner fra jentene mine, minner fra barnebarna til mannen min.
Ikke alt like pent, men minner.....
Jeg pynter ikke hele huset.Jeg har en krans på døra, julekrybba i gangen, og nisseskapet mitt.Ja, og et par nisser ved tv`n da...
Og med juleduker får det klare seg.
Men alle minnene , det er jul for meg.
Min jobb er å sette opp nisseskapet. Det er fullt av nisser jeg har fått fra forskjellige. Noen kjøpt, noen laget.
Noen må fikses litt på, men få kastes. her er dete alt fra ( stygge) dorullnisser, til dyre flotte nisser. Men alle fått ( og må innrømme at et par kjøpt, noen jeg bare måtte ha......)Men her er det kanelnisser, champanjenissser( korken av en champanjeflaske) trådnisser, stein-nisser etc.etc. og ikke minst de nissene som henger. ( vattkule og stoff)
her er ansiktene tegnet på feil veg. Men gud så skjønne. Laget av jente i barnehagen..134 i alt er et i nisseskapet mitt. Tenk å få fylle et skap med minner :

Jeg skulle hatt et bilde av juletreet vårt også, men det glemte jeg. Et tre som også er fylt av minner. ja, treet i seg selv er snart et minne.
Min yngste tåler ikke juletre, derfor ble det innkjøpt til julen for 18 år siden... DA var det flaut å ha plastikktre da.. Men alt blir en vane. Treet vårt er også fylt med minner. Pent, tja, det er vel øyet som ser...
For et tre med minner blir et allsidig tre med litt av hvert.
Det er jo slik det er med minner...
Litt av hvert, hulter i bulter.....
Den aller første juletrepynten: Vi hadde dårlig råd, men kjøpte en pakke med klokker på hobbyforretningen, og med røde sløyfer ble det pynten vi hadde på det året.
Det aller viktigst på treet vårt er en liten blå gris, av glanspapir. Den laget Mette når hun var 3 år. Antagelig flaks at den ble så fin når man er 3 år. Men den kikker alle etter når vi pynter til jul. Grisen til Mette.
Her er det neverhjerter, neverlenker( det er det håndtverkeren i huset som har laget, Hanne), engler jeg har fått på tidligere jobber, pynt jeg har fått av venner og kolleger, og selvsagt nisser.
Jeg har nemlig nissekjøpeforbud... Gubben synes det er nok nisser her. Det vet jo alle vennenne mine, så da dukker det alltid opp noen smånisser i gaver før jul. For gaver må man ta imot...
I år er vel første året jeg har gått i minus. Odin spiste nemlig en av blånissene mine.. Utrolig hvor lang han har blitt.....
Så er det Haslenissene mine da. De ekte nissene mine...
Jeg jobbet en gang på Breckes fargehandel i Oslo. Der solgte de haslenisser. Håndmalte nisser, som var dyre husker jeg. Den gangen koster de 150,- og det er ca. 25 år siden.Og det var ikke bare dyrt, men kjempedyrt for en student. i hvertfall for en nisse.
Men til jul fikk Ellen sin egen , ekte Haslenisse.
En julegave som varmet.Sjefen fulgte nok med :-D
De ble nok for dyre mot alle plastikknissene, for jeg har ikke sett dem i salg nå.

Hver gang jeg tar opp mine nisser, fylles jeg med livets minner. Store og små opplevelser , og tanker til personer som har gitt meg "sin nisse".
Jeg tror faktisk disse minnene er min jul, blandet med dagen i dag. Samvær med familien, og det å danne nye minner sammen med dem..
Men nå er alle minnene pakket ned, og ligger i bokser og venter på å bli landet med de nye minnene som har kommet til iløpet av året.
Så neste år har jeg flere minner å fylle på med, og da smelter nye og gamle minner sammen til en helthet, i nisseskapet mitt.
Jeg er nok ikke veldig "julete", men veldig "minnete".. nissene er jo bare symolet..for livet....

Å ta på seg et verv

Jeg har alltid vært aktiv, skaffer meg nok å gjøre, men liker å være i farta også.
Nå sitter vi her, uten unger i heimen, men med 2 flotte bikkjer å trene har vi nok å gjøre.
Nå har vi hatt 3 hundeoppdragelser på 2 år, og blitt faste brukere av Brukshundklubben.
Et tilbud for alle hundetyper. Fra den som bare vil være sammen med andre hunder, til de som vil konkurrere på flere plan.
Ble spurt om jeg ville stille som leder...
Hmm, dette var vel egentlig det året som jeg ikke skulle utdanne meg, fordi jobben ville kreve sitt.
Organisasjonsarbeid er jeg kjent med fra før, som sagt har jo alltid hatt nok å gjøre...
Men, det var dette med tiden da, og dette året jeg kun skulle jobbe.....
Men brukshundklubben er jo et fantastisk tilbud, har hjulpet oss disse to årene. Gitt valpene våre sosialisering, lydighetskurs, mandagstreningen ( lydighet) og det siste året agility.
Så var det denne samvittigheten da..
Skal frivillige organisasjoner fungere, må noen stille opp.
Noen må si ja om dette skal gå rundt..
Og, ja, dette er noe jeg vil jobbe for.
Et godt sted å være for både hund og eier, og med samme hvilket mål som er satt for både hund og eier.
Lillehammer MÅ beholde dette tilbudet: La alle få muligheten til å få det tilbudet jeg føler jeg har fått.
Det blir nok mye å ta fatt i, mange nye utfordringer, men heldigvis her er det mange som må ta i et tak...
En leder skal vel være best i å deligere, ikke sant ??
Med over 300 medlemmer er det nok mange ressurser gjemt rundt i medlemsmassen.
Jeg har derfor takket ja til en spennende og utfordrende oppgave. For hundene mine, og andre sine.....( og vi eiere da selvsagt)
Spennenede å se om man kan gjøre en god jobb. En jobb som andre kan trives med.
Så nå håper jeg bare at jeg ved siden av jobb både rekker trening med Odin og Snorri, og klarer å gjøre en god jobbe for klubben......
Det får nå bare tiden vise.....

Ellen den 12. februar 2011

Akkurat nå sitter jeg og slapper av på sofaen.

Nok ei uke over, tiden flyr skal jeg si deg.

I dag har jeg og Draumur vært på fjellet og tatt oss en skikkelig skitur.

Med sol, kaldt, men helt nydelig vært gikk vi oss en herlig skitur innover fjellheimen. Ble vel 1,5 mil tror jeg. Og det er nok både for meg og Draumur. Draumur har lært å gå på høyre side av sporet, og øver på høyre og venstre.. Blir flinkere og flinkere!!

Odin må nok bli hjemme en stund til, litt tøft for en liten baby på tur...

Rart hvordan livet endrer seg på kort tid. Fra å grue oss til jentene skulle flytte ut, og til å være en full tids "hundemamma" til to skjønne Islendere...

Draumur er nok i skikkelig tenåringstrassen om dagen. I dag løp han ned på jordet som han pleier, jeg ropte han inn, men nei da....

Jeg så han hørte meg, men han gadd rett og slett ikke høre.. Draumur stakk ikke av, bare hadde "protestaksjon" mot verden akkurat da.

Etterhvert måtte jeg kle på meg mer klær, få på meg vinterskoene og trampa litt ampert ned på jordet. Draumur forsto nok at nå var grensa nådd. Jeg trengte ikke si noe annet enn å peke opp mot huset. Draumur kjenner sin matmor og gikk litt ydmyk opp mot huset.

Det som fungere best er å overse han, det HATER han...

Så nå er nok ungdomsstrassen på full fart inn. Noen ganger når vi trener fungerer alt supert, Draumur gir alt han har og er bare såååå flink.( vippa går snart av seg selv folkens!!)

Men andre ganger så er det akkurat som om vi ikke har øvd i det hele tatt...

Hvor er lærdommen blitt av?? Det er nok alderen ( håper vi)

Odin begynner å bli hund :-) En liten rakker som elsker å bære ting rundt i huset.

En skikkelig tøffing som ikke viker unna for selv store Afghanere..

"Jeg går rett på samme hva jeg støter på!"Blir nok en skikkelig tøffing dette her..

Odin går greit i bånd og elsker å rase med Draumur.

Så nå er livet mitt mye jobb, hund og trening.

Selv om det er hunder jeg trener så får jeg god trening jeg også.

Godt for kiloene det :-)

Den uken som kommer blir en travel uke.

Mandag rekker jeg dressurtreningen, tirsdag skal jeg øve med bandet som skal spille torsdag.

onsdag reiser vi til Lilletrøm for å se forestillingen til vår yngste datter Mette. Lillestrøm videregående har satt opp "West side story" ( danse og musikklinja)

Torsdag skal skolen vår ha elevforestilling i Maihaugsalen sammen med Trond-Viggo Torgersen.

333 elever på scena, alle trinn har sine egne sang nummere( kun Trond-Viggo sanger), og dette skal gå knirkefritt :-)

Vi gleder oss. Det er mye arbeid, men jammen er det morsomt...

Slike fellesopplevelser gir næring for fellesskap og samhold, og ikke minst læring på mange plan.

og da er det neste helg allerede!

Noen som sier at livet er kjedelig??

Da er det bare å henge på, så rekker du ikke å tenke på det en gang..

Ha en fin uke alle sammen.....

Håper vi treffes på hundetreffet hos Marianne til sommeren.

Vi har kjøpt oss bobil, og har blitt skikkelig hundefolk..:-)

Klar for en sommer med hundetreff, nordnorgetur og hyggelige stunder.

Kanskje vi treffes??

Har ikke slike hyggelige vårbilder her fra Lillehammer på lenge ennå, så vi får nyte vinteren..

Ha en hyggelig uke alle sammen !!!!

En pause fra hverdagen

Som mange av dere veit er jeg inne i en rekreasjonsperiode. Etter mange års skulderproblematikk ( 20 år cirka),som de siste årene har endt i en kronisk betennelse.
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.

Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.

Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)

Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...

Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)

Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..

Hundeeier på sofaen

Ja, ja, nå sitter jeg da her og venter....
Venter på at sårene skal gro.............., fort...... kjempefort......
Jeg vil ut og gå tur med Draumur !!!!!
Tenk, nå kunne vi vært på fjellet og prøvd skiene sammen !!!
( sukk)
Jeg vet at dette her er en innvestering for skuldrene mine, men snakk til meg om det om en 4 ukers tid da..
Det har bare gått 4 dager....tenk, bare 24 dager igjen før jeg kan gjøre som jeg vil.
I dag har jeg sittet og sett på at Hanne ( eldstejenta mi) har pakket inn julegaver, hun har badet bikkja, og nå er hun på en fin tur med gutten..
Ikke at jeg ikke er glad for all hjelp, det er jeg virkelig, men jeg vil gjøre det selv !!!
I dag gror det kjenner jeg.... ( klør noe innmari!)
Det er bra.. gro i veg... kjempefort !!!!
Det er ikke så enkelt å være helt i ro, når man er bygd for fart....
Men, ser at det allikevel har røska litt i sårene og blødd litt... :-(
Hmmmm, spørs om jeg bare må ta det ennå mer med ro..Om det går an...

Jeg passer dårlig til å være avhengig av andre til å gjøre noe.
Jeg passer dårlig til å se på alt som skulle vært gjort
Jeg passer dårlig til å ha dagens mål det å kunne stå opp og legge/sette seg på sofaen.
Jeg passer dårlig til å ikke å kunne være ute en tur hver dag.
Jeg passer dårlig til å ikke være sosial.
Jammen er jeg glad for at jeg bare gjør dette i 4 uker. Tenk på de som møter disse begrensningen hver dag....

Ok.. skal være tålmodig og vente, vente, vente, og vente............
bare 24 dager igjen..

Å legge seg under kniven.

Ja, ja, etter mange år har jeg gjort et valg.
Litt skummelt og er fortsatt ikke sikker på om det er riktig.
Men, men etter konsultasjoner med legen mente han at det var mest fornuftig.

Skuldre og nakke har vært et problem i mange år, og selv om problemet ikke vil bli borte mener de det skal bli mye bedre.
Når framdelene er både tunge og store er belastningen på betente skuldre stor.
Var på utredning forrige fredag, og allerede neste onsdag får jeg operasjon.
Hjelp, litt skummelt, gleder meg, men synes også at det er et stort skritt å ta.
Tenker jo alltid på: Hva om........
Har snakket med flere som har gjort det samme, og ingen angrer en dag.
Men med andre er det jo noe helt annet liksom, blir noe helt annet med seg selv.

Jeg har derfor vært ute og kjøpt julegaver i dag, og kommet godt i gang. Skal ikke har det hengende over meg i hvertfall.
Så får jeg bruke den neste uken til å få handlet resten.
Greit å ha mye å gjøre disse dagene, så slipper jeg å gruble for mye...
Nå er avgjørelsen tatt, og jeg står for den, men lov til å grue seg litt allikevel??

Det å lese er ikke enkelt

Jeg synes det å lese ikke er lett,
bokstavene er som om de hopper opp og ned rett og slett.
Men når jeg skal lese finner jeg både s-for skjørøver og K-for kanoner.
Historien vokser fram med både kapring, gull og Hottentottkoner.
Jeg jobber meg gjennom historien og mye spennende skjer,
de andre sitter og lytter, og venter på ennå mer.
Jeg holder i boka og ser hvordan bildene vokser fram,
akkurat som om boka fylles mens historien er i gang.
Så kikker jeg på frøken som står der smilende og venter på slutten,
er nok stolt av den aller flinkeste gutten.
Men så er det nesten som om hun gir meg trøst,
hvem kunne vel vite at teksten handlet om farger og høst?
Nei,bokstaver er ikke enkle å skjønne.
Men pytt, hvem trenger vel dem når man bare kan drømme?

Barndommens sparegris.

Barndommen din er som et liten sparegris.
Du og de rundt deg skal fylle opp grisen litt etter litt.
Her skal du få med deg det noe av det du trenger å ha med deg videre i livet.
Erfaringer, gleder og sorger blir etterhvert som en sparegris full av ressurser.
Tenk, hele livet skal du høste av disse ressursene.
Ressursene skal kunne fiskes opp av sparegrisen og benyttes som et oppsamlet depot.
Derfor er det så viktig å ha et godt og variert lager, noe fått og noe samlet selv.

Jeg var heldig og fikk med meg en god og mett sparegris.
Sparegris fyllt med glede, sorger, omsorg og harmoni.
Jeg fikk med meg en sparegris fylt med akkurat passe av det jeg har hatt behov for.
Etter at jeg skulle stå på egne bein hadde jeg med meg et trygt og godt depo jeg kunne høstet fra.
Sammen med egne erfaringer har jeg blitt meg...

Så kommer den store utfordringen.
Plutselig var det jeg selv som skulle fylle opp sparegrisen til mine døtre.
Fikk nesten panikk med tanken på alt som er viktig og riktig å sende med dem ut i verden.
Noe føltes som en selvfølge, men andre ting valgte jeg bevisst å putte på.
Så oppdager jeg at de to trenger forskjellig innhold i sine sparegriser.
Hva skjer om de ikke får med seg den rette sparegrisen?

Så flytter de hver til sitt, med sparegrisen under armen.
Så sitter jeg her da, uten sparegriser, og jenter som er der ute i verden.
Plutselig er det ingen sparegriser å fylle på,
jobben er gjort.
Litt trist i grunnen, det ga meg mye glede i livet.

Nå må jeg igjen finne min egen sparegris,
blåse støv av den, og se hvordan jeg fortsatt kan høste av innholdet.
Hva var det jeg hadde i min egen sparegris, og
hvordan vil jeg bruke det nå?

Husk, ikke undervurder barndommens sparegris,
den skal vare hele livet !

Sommer kommer

Tre venninner i sin lille verden.

Hånd i hånd hopper og spretter de bortover strandkanten.
Deilig å gå langs stranden sammen,

med nakne tær som graver seg ned i sanden.
Vasser i strandkanten og kjenner sola varmer på kroppen.

Vannet slår oppover føttene.

De fniser og ler,

og de som opplever jentene

ser 3 jenter lenket sammen med nevene knyttet i en treenighet.

Latter, bare ben og solkjoler som bølger seg rundt knærne.

Vannet er fortsatt kaldt, men det gjør ingenting.

Deler opplevelser og hemmeligheter der de hopper seg bortover.

Spenningen og forventningen bygger seg opp mot noe som skal komme,

nemlig sommerferien.

Da skal det bli lange varme kvelder, sammen med gode venner.

Bading, soling og sene kvelder med lette sommerklær
Men nå lever de bare, og kjenner på forventningen.

Tærne gleder seg over sin nyvunnede frihet,

og leker med de små bølgene.

Kjenner at tankene blir fri, glemmer klokka og bare flyter på tilhørigheten.

Slik kunne de leve i hele evigheten.

Helt til været krever mer klær og et nytt skoleår står for døren.

Men, nå er de klar for ferien.

GOD SOMMER. !!

God ferie

Snart står sommerferien for døra.
Rart dette, skal bli godt med ferie, men allikevel rart å ikke se alle "ungene mine" på nesten to måneder.
Nå er det refleksjon, rapporter, rydding, vasking, avslutning og oppsummering.
Ikke mange jobber man avslutter hvert år, før man går på igjen med videre arbeid.

Etter et skoleår merker jeg at dagene har vært lange, og det er mange som krever mye av meg i løpet av et skoleår.
Her er det ikke bare elever som skal ha sitt. Foreldre, helsesøster, PPT, HAB, REHAB, barnevern,administrasjonen, sentralt i kommunen, utdanningsdirektoratet og mange, mange fler som svever rundt i systemet og påvirker vår arbeidsdag.
Lange dager med møter og planlegging,undervisning og samarbeid.
Men givende dager som gir meg glede, lyst, mot og iver til å fortsette videre
mot nye utfordringer vi vet alltid står rundt neste sving.
Men det viktigste av alt hva jeg kan gjøre for hver enkelt av elevene "mine".
Hver enkelt krever forskjellige ting, og på sin måte.
Tenk for en reise jeg får være med på.
Vi er med på den første tannfellingen, den store oppdagelsen og gleden av å kunne lese,
se elever danne nye vennskapsbånd, se elever som sliter finne gode løsninger og stoltheten av å få til, det å kunne være med å bygge opp selvtillit og stolthet over å være den de er, det å kunne trøste og være en de kan snakke med når ting er vanskelig.
Hva mer kan man ønske seg av en jobb?

Krevende, ja absolutt.
Slitsomt, ja innimellom
Stort ansvar, alltid
Givende, hver dag
stolt av alle " ungene mine", uten tvil.

Sammen med gode kolleger skal jeg forhåpentligvis kunne gi dere den skolehverdagen hver enkelt av dere fortjener.
Men en ting er sikkert. Nå trenger jeg å legges på ladning slik at jeg kan gi dere et nytt skoleår med den innsatsen dere elevene krever og fortjener.

God ferie alle sammen, neste år bringer nye utfordringer.

Fotball VM

VM
fotball VM
verdens fotball VM
TV verdens fotball VM
vår Tv verdens fotball VM
fra vår TV verdens fotball VM
sendinger fra vår TVverdens fotball VM
mange sendinger fra vår TV verdens fotball VM
For mange sendinger fra vår TV verdens fotball VM
Alt for mange sendinger fra vår TV verdens fotball VM

Hjelp, er det ikke snart over???

Egoismens inntog.

Hva får mennesker til å tråkke på andre for egen oppnåelse og fremheving?
Noen ganger lurer jeg på hva det er i mennesker som får oss til å miste alle sosial generøsitet og forsåelse?
Med samarbeid og felles innsats vet vi jo at vi kommer lengst og oppnår mest.
Men, plutselig er det noe som slår inn og gjør at noen mister all fornuft.
Det må være noe med egoet vårt som overtar styringa og krever å vinne frem,
seire, samme hva det koster.
Når generøsitet og fellesskapstanker forsvinner,
vinner egoismen, og fokus blir på meg og min egen velbeslåtthet.
Sitter igjen med smaken av seier uten samarbeidspartnere,
og noen å bære videre sammen med.
Hvordan få til utviklingen og fremdriften videre da?
Er faktisk ofte avhengige av andre mennesker for å lykkes der oppe på toppen.
Hjelper ikke å sitte der alene på sin høye hest, hvem skal ta imot deg om du faller?
Har du noen til å ta imot?
Lykke til !

Når man kjenner varmen fra andre mennesker

For en kjempegedigen følelse.
Tenk å få oppleve at alle foreldrene står og synger en selvskrevet sang til oss lærerne.
Det å stå der og bare kjenne varmen som strømmer ut fra hele gruppa.
Mer enn man nesten kan svelge, umulig å beskrive,
og betyr så enormt mye.
Man blir stolt, glad, blid, og ikke minst lykkelig,
over å få være med i en gruppe mennesker som har så mye å gi.
Dette må da være beviset på hva man kan utrette når man drar i samme retning,
ungenes.
Ungene er det store bindeleddet som knytter oss sammen
til et fantastisk,fruktbart og positivt fellesskap.

Så nå skal jeg nyte kvelden og tenke på at jeg hvor heldig jeg er.

Noen som misunner meg eller :-)

Venter på morgendagen

Dagen i dag er en av de dagene som man burde hoppe over.
Slo opp øya som vanlig, og kjente at det var tungt å våkne i dag.
Prøvde å gå en tur, men ble helt utslitt.
Så var det bare å legge seg på sofaen, helt ferdig.
Av hva?? Ingenting faktisk.
Slike dager har alder ingenting å si,
du føler deg som en gammel dame samme hva.
Så jeg får bare trekke tilbake alle ønsker om alt jeg skulle fått gjort i dag.
Jeg får godta at dagen skal brukes under pleddet på sofaen,
og håpe at dagen i morgen blir bedre.
Når sykdommen overtar kroppen din må man bare hjelpesløst
bli med på den kampen .
Heldigvis har jeg ikke mange slike dager lenger,
men jammen er det slitsomt å ligge her og se på alt jeg burde gjort.
Men, nå skal jeg la kroppen få hvile,
og håpe at morgendagen blir mye bedre.
Sees i morgen

Helg

Litt stressa,
kaster meg inn i bilen og kjenner at hodet fortsatt jobber på høygir.
Har jeg nå husket alt jeg skulle gjøre?
Er det noe jeg har glemt?
Kjører ut på vegen, og setter på litt musikk.
Vil høre på noe hyggelig og rolig musikk.
Kjenner straks at det skjer noe.
Hjernen begynner langsomt å sirkulere litt saktere rundt.
Etterhvert som musikken smyger seg inn i øret og over til hjernen,
går hjernen automatisk inn i et annet modus.
Musikken strømmer på, og hjernen lar musikken stryke rundt seg som et tørkle i vinden.
Kroppen slapper av, og lar seg henføre av rytmen og sangen.
Det er som musikken tømmer hvert hulrom i hjernen,
og rydder opp etter dagens og ukas stress og mas.
Kjører videre og lar hjernen slappe av,
mens jeg lar skuldrene falle tilbake på plass.
Nynner med musikken, og lar den henføre meg til en annen verden.
Turen går mot Fåberg, og jeg kjenner i hele kroppen,
at nå er det helg .
God helg alle sammen.
ellen

Sommer

Varmen siger inn, sola varmer kalde kropper, endelig sommer.
Deilig å kaste de varme klærne å få sol på vinterbleke kropper.
Føttene er myke under, lenge siden vi har hatt sand og grus under tærne.
Vondt å gå, men deilig å gå barfot på varm bakke.
Vi flytter utendørs, spiser middag ute, jobber ute, og ordner ute rundt huset.
Sommerens inntog har av erfaring korte varighet,
og gjør at vi nordmenn må forte oss å nyte den gleden sommeren kommer med.
Vi vet at sommertiden går så alt for fort.
Derfor må vi fange hver en solstråle og kjenne hver varmegrad.
Nesten så man får dårlig samvittighet for ikke å være ute
og nytter alle solens stråler.
Ingen tid å miste, selv om kroppen blir både rød og sår.
Det er jo så få dager i løpet av en sommer man nyter varmens overdådighet.
Nå skal jeg utstyre meg med solkrem og godt tålmod,
og nyte hvert et sekund.
Så sommer, bare kom du, jeg er klar....

En klem

Kjenner at bringa fylles, av noe som vokser.
Jo nærmere jeg kommer, jo mer vokser følelsene.
Kjenner at smilet ligger der, øynene glitrer, og forventningene øker.
Snart, snart skal vi treffes igjen.
Der står du og smiler, og møter meg med en bjørneklem
og med ordene "Hei mamma"
Følelsene som vokste i bringa sprer seg rundt i kroppen,
ut gjennom armene og over i omfavneslen.
Vi står der og kjenner litt på hverandre, før vi kan begynne å snakke.
Gud hvor viktig det er å kunne ta rundt deg
og kjenne at du er til.
Telefon og mail er gode å ha, men ingenting kan erstatte en skikkelig klem.
Derfor skal man aldri undervurdere en klem,
den kan uttrykke mer enn tusen ord.

Kjære konfirmanter

Ditt kanskje første selvstendige veivalg.
Noen velger som de andre forventet, men også kanskje ett nytt og annerledes valg.
Noen ser på det som overgangen til de voksnes rekker, mens andre bare feirer livet.

Foran dere vil det stå mange valg.
Noen store og viktige, mens andre små og ganske uviktige.

Men allikevel vil valgene du gjør i livet være med på å forme ditt liv og hvilken vei akkurat du vil gå.
Noen gjør valg som virker kloke, mens andre sliter med å finne de valg i livet som gjør veien enkel å gå.
Men hvem som får det rikeste livet er det ingen som vet. Det er vel ingen som har oppskriften på den "riktige vei " for akkurat deg.
Noen liker å velge trygt, mens andre må utfordre grensene sine for å finne sin vei.

Når dere nå som konfirmanter nå har gjort deres kanskje første veivalg, vil dere etterhvert merke at dette er det første av mange viktige valg.

Lykke til på veien med de mange viktige valg både ift. utdanning, oppleveleser, og de ting i livet som velges bort for å kunne gå den veien akkurat du har valgt for deg.
Det som er viktig, er at det er nettopp du selv som må leve etter de valgene du gjør, så:

Kjære konfirmanter
Gratulerer med dagen og lykke til med resten av livet