Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

onsdag 29. september 2010

Draumur ferdig med sitt første lydighetskurs

Etter endt kurs må vi ha en ørliten oppsummering.
Draumur avsluttet kurset med bravour !!
Vi har jobbet med kontakttrening,tilkalling,på plass, sitt, ligg, bli, hopp, og for oss to "antibjeffing".
Draumur har gått fra å være livredd andre store hunder, til å akseptere/ godta dem.
De to parabolene på siden av hodet, som kalles ører har nå vendt seg ut mot omverdenen når andre hunder er i nærheten.
Det vil si at man nå kan jobbe med Draumur sammen med andre hunder, og nå hører han faktisk etter.
Alle aktiviteter klarer han på en-to-tre.
Jobben er å ikke gi han mulighet for å kjede seg og nå inn med informasjonen han trenger for å kunne følge med.( Ikke så greit med store sjæfere liggende ved siden av seg )
Men bare etter 8 uker har han blitt sååå flink !
Siste kvelden var bjeffingen mindre, og han får til alt vi har gått gjennom.
Vi skal fortsette og trene og bli kjempeflinke !!!
Nå skal vi se om vi finner oss et agilitykurs som vi kan være med på.
Her på Lillehammer er det fullt, og vi leter etter et helgekurs et eller annet sted.
DET må være aktiviteten for oss tror jeg.
Ja, farta vil han nok takle bedre enn meg, men jeg får trene jeg også.
Men først, vi må finne et ledig kurs !!!
Mens vi venter kommer vi til å være med på mandagstrening ( lydighet) og utstillingstrening på torsdagene ( det er jo andre hunder der også ;-) )
Så nå gleder vi oss til fortsettelsen.

Har jeg ikke blitt fin?
Spiser nå tørrfor uten å måtte ha garnityre på,
er snart 12 kg,
blitt rødere i pelsen,
har eiere som er veldig glad i seg,
elsker å sove i senga om morran,
er fortsatt litt skeptisk på gamlekatten,
elsker vann,
elsker oppmerksomhet
og ikke minst,
snart er jeg 1 ÅR !!!!!!


søndag 26. september 2010

Å velge den rette men ikke enkleste veg


Etter ei flott helg i Oslo på ny dansekonkurranse sitter jeg igjen med mange tanker.
Min yngste datter satser sammen med kjæresten, og VIL bli best.
For å bli best må man stå på nesten over evne.
Med ca. 35 timer med trening hver uke( både på skolen og sportsdanstrening) koster det.
Mange har forventninger, både trenere og ikke minst dem selv.
Trening, trening og atter trening. Konkurranser i helger, treningsleire i helger, jobbe som trenere for å få litt inntekt, jobbe litt ekstra, trene, trene og trene.
Inn på landslaget, flere krav, større forventninger.
Skal bli best, og skritt for skritt kryper de oppover på rankingen.
Føler at det ikke går fort nok, vil så veldig mye, og skuffa når det ikke går fort nok.
Kroppen er gjennomsliten, og har ikke det overskuddet som trengs akkurat nå.



Men kravene er der, og jobber derfor videre, trener, trener, trener, oppturer og nedturer.
Se på video av seg selv, plukke det fra hverandre, hva gjøres ikke godt nok.
Terpe, terpe, terpe.
Skolefag, dansing og dansing. Får nye innspill, større krav, og jobber videre.
Vil så veldig, SKAL få det til !
En ting som er sikkert, veien mot toppen er lang og hard.
Men for disse er det den rette veg, dette vil de...!
Jammen er de tøffe som orker dette presset, og "ofrer" mye for å komme seg mot toppen.
Noen ganger har jeg lyst til å skrike STOPP og ta henne med hjem,
putte henne under dyna, og kreve at hun slapper av.
Kreve at hun koser seg med god mat, ser på tv, går ut med venner og slapper av.
Men nei da, dette er deres veg, tøff, beinhard og krevende.
Jammen er de flotte ungdommer som jobber mot et mål de har langt der fremme, og gjør det som må til, koste hva det koste vil:
Jeg beundrer dere, og håper dere virkelig oppnår drømmen deres !!!



torsdag 23. september 2010

Det å lese er ikke enkelt

Jeg synes det å lese ikke er lett,
bokstavene er som om de hopper opp og ned rett og slett.
Men når jeg skal lese finner jeg både s-for skjørøver og K-for kanoner.
Historien vokser fram med både kapring, gull og Hottentottkoner.
Jeg jobber meg gjennom historien og mye spennende skjer,
de andre sitter og lytter, og venter på ennå mer.
Jeg holder i boka og ser hvordan bildene vokser fram,
akkurat som om boka fylles mens historien er i gang.
Så kikker jeg på frøken som står der smilende og venter på slutten,
er nok stolt av den aller flinkeste gutten.
Men så er det nesten som om hun gir meg trøst,
hvem kunne vel vite at teksten handlet om farger og høst?
Nei,bokstaver er ikke enkle å skjønne.
Men pytt, hvem trenger vel dem når man bare kan drømme?

onsdag 22. september 2010

Hjeeeelp hvordan tiden går !!

Her er det ikke mye tid for blogging for tiden.
Dagene blir bare borte, og siden helgene også har vært booket har liksom dagene bare forsvunnet.
Døgnene går rett og slett med til arbeid, hundetrening og soving.
Jeg og Draumur trener nesten hver dag, og blir mer og mer glad i utfluktene våre.
Om morran er det nok Draumur som har mest glede av turen( jeg er nemlig et utpreget
c-menneske) Siden mannen i huset for tiden begynner klokka 06.00 på jobb, har jeg måtte ta morgenturen. Før klokka 06.00 om morran er det natta !!!!!
Vi er på fellestrening med brukshundklubben på mandagene.
Dette har vært litt "too much" for Draumur. Her er det mange store skumle hunder som Draumur er litt redd. Han er kjempeflink, men har hatt et stort markeringsbehov hvor kjeften har gått i ett.
Men forrige mandag kom en fantastisk endring.
Draumur satt sammen med meg og "tok imot" alle hundene etterhvert som de kom.
Om ingen andre startet bjeffingen, gikk det helt utrolig bra. Deilig for ørene, og herlig å se hvordan Draumur vokser seg inn i tryggheten sammen med de andre hundene.
Draumur har lært å ligge, sitte, bli, hopp, på plass, på fot, sette seg når vi stopper og blitt en racer i kontakttrening.

Vi sliter litt med trening med tannvisning, men det kommernok samtidig med at tryggheten øker.
Vi pusser tenner som trening og det funker helt flott. Når han var hos dyrlegen gikk dette bra , men treneren på mandagene er nok litt for brå for Draumur ennå.

Tirsdager er blitt en utflukts kveld. Da finner vi nye steder å rusle oss en hyggelig kveldstur. Litt trening og mye kos.
Onsdag har vi litt "fri", da er det en liten tur her hjemme, med evt. litt lydighetstrening. Vi trenger å trene litt på: ikke bare å legge seg, men å bli liggende. Tålmodigheten er litt kort ennå :-) Er jo såååå kjedelig å bare ligge der!
Torsdagene er det lydighetskurs, og helgene fullbooket allerede.

Hvor blir tiden av? Trodde jeg skulle få såååå god tid når jentene flyttet fra hjemme, men å trene hund tar det meste av tiden.

Til gjengjeld vokser det fram en skjønn hundepersonlighet som er treningsvillig, elsker utfordringer, er glad i mennesker, elsker vann, en som ikke bjeffer for alt han vil fortelle oss, en som gjerne ligger sammen med matmor på sofaen og koser.
Draumur prøver å gjemme seg under senga vår for å få ligge inne på soverommet om natta, er litt skeptisk på kattene, men det går fremover. Kattene setter han bare på plass om han bråker for mye.

Slik går dagene og ukene, og sammen med planleggingen og oppstarten av nytt skoleår, går tiden så veldig fort.

Men sammen har vi det kjempefint her på Fåberg, og gleder oss over alle fremskritt vi gjør sammen med Draumur. Og vi må nok innrømme at han blir litt bortskjemt.

Dette var en liten rapport fra oss her på Østlandet !

Ha en flott høstuke i flotte høstfarger !!!
Jeg satser på knallvær på fredag, slik at jeg kan få nok lys til å fange fargefyrverkeriet som er der ute akkurat nå.( da slutter jeg litt før)

fredag 10. september 2010

Barndommens sparegris.

Barndommen din er som et liten sparegris.
Du og de rundt deg skal fylle opp grisen litt etter litt.
Her skal du få med deg det noe av det du trenger å ha med deg videre i livet.
Erfaringer, gleder og sorger blir etterhvert som en sparegris full av ressurser.
Tenk, hele livet skal du høste av disse ressursene.
Ressursene skal kunne fiskes opp av sparegrisen og benyttes som et oppsamlet depot.
Derfor er det så viktig å ha et godt og variert lager, noe fått og noe samlet selv.

Jeg var heldig og fikk med meg en god og mett sparegris.
Sparegris fyllt med glede, sorger, omsorg og harmoni.
Jeg fikk med meg en sparegris fylt med akkurat passe av det jeg har hatt behov for.
Etter at jeg skulle stå på egne bein hadde jeg med meg et trygt og godt depo jeg kunne høstet fra.
Sammen med egne erfaringer har jeg blitt meg...

Så kommer den store utfordringen.
Plutselig var det jeg selv som skulle fylle opp sparegrisen til mine døtre.
Fikk nesten panikk med tanken på alt som er viktig og riktig å sende med dem ut i verden.
Noe føltes som en selvfølge, men andre ting valgte jeg bevisst å putte på.
Så oppdager jeg at de to trenger forskjellig innhold i sine sparegriser.
Hva skjer om de ikke får med seg den rette sparegrisen?

Så flytter de hver til sitt, med sparegrisen under armen.
Så sitter jeg her da, uten sparegriser, og jenter som er der ute i verden.
Plutselig er det ingen sparegriser å fylle på,
jobben er gjort.
Litt trist i grunnen, det ga meg mye glede i livet.

Nå må jeg igjen finne min egen sparegris,
blåse støv av den, og se hvordan jeg fortsatt kan høste av innholdet.
Hva var det jeg hadde i min egen sparegris, og
hvordan vil jeg bruke det nå?

Husk, ikke undervurder barndommens sparegris,
den skal vare hele livet !

onsdag 1. september 2010

Så endelig en dag "uten trening", bare med kos.

I kveld tok jeg og Draumur oss en tur til Kroken. Et hyggelig turområde som brukes av mange. Her er det joggere, syklister, turgåere, de som mater ender, de som bare vil gå en hyggelig tur, ja og vi som lufter hundene våre.. Her går du aldri alene, men samtidig er området såpass stort at du får følelsen av å gå alene likevel...
Tok med kameraet denne gang, selv om jeg holdt på å miste lyset allerede i starten av turen....
Se bare her hvor flott det er her:

Hester var noen store og rare dyr. Draumur var så interessert, men heldigvis ikke redd. Og ingen bjeffing :-)!

Kom igjen da, de går fra oss !!!


Legg merke til han som sitter stødig som en prest og ser på endene.... Uten en lyd satt han og bare kikket: Endene ble nysgjerrige, og kom ganske nær.
Så forsvant lyset i skogen.
Med langline blir det mye løping, og sjekking av alt som kunne finnes rundt omkring hver stubbe og stein. Ikke noe må ligge uoppdaget.

Og ikke noe er som en skikkelig gnikke runde i mosen.
Bare ligge på ryggen i mose og lyng og gnikke så hardt man bare kan..
Herlig !!

Er innmari flott her, like ovenfor hoppbakken.
Har mistet lyset, men dere får bruke fantasien på hvor flott det er i dagslys :-)
Draumur elsker å løpe rundt i skogen.


Her er det noe vi følger med på.
Ser i hvertfall skikkelig konsentrert ut.


Det er utrolig deilig å ha en slik rusletur om kvelden hvor det eneste målet er kos og hygge. Ingen trening, ingen krav annet enn kos, kommunikasjon og nytelse.
Det er rekreasjon for begge de to som holder retningen i hver sin ende av langlina.
Draumur har lært meg å nyte roen og "eget selskap"på en slik rusletur som i dag. Behøver ingen annen samtalepartner enn min trofaste lille venn. Opplevelsen deler vi undervegs, og viser gleden over bare å være der sammen.
Slik skal det være !