Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 31. desember 2016

Godt nytt år!!

Et nytt år er forbi, og det krever en liten pust i bakken.. Noen minutter med refleksjon og ettertanke.. Hva har 2016 gitt og hva er mål og ønsker for 2017?

Det jeg merker er at hverdag og de nærmeste er det viktigste.. At de rundt deg har det godt og at hverdagen er meningsfull i seg selv. Ikke de store hendelsene, men at man klarer å se det gode i hverdagen, det den gir deg. Uten å ha fokus på de små ting blir skuffelsene mange og livet litt trist i grunnen.

For egen del må jeg si at det å få et smil, en klapp på skuldra for noe du har gjort, eller en god klem.. er verdifullt. At noen setter pris på at du er du
2016 har også selvsagt hatt både sine opp og nedturer.. Ett personlig mål var å gjennomføre masteren min i juni... Phu. stressende men ble gjennomført og bestått. Var mye jobb underveis, og det som er merkelig er at det var et stort mål fra langt tilbake.. ikke er så voldsomt stort i etterkant.. annet enn at jeg har lagt det bak meg.. Hverdagen er den samme, men lærte mye underveis.. ( heldigvis)
Så har jeg jo hatt noen runder med mennesker jeg tenker jeg kunne latt være: Det er ikke verdt det. Negative personer og personer som ikke vil meg vel, kan jeg ligge unna.

Jentene mine har det godt på hver sin kant..hver sin hverdag, fortsatt veldig forskjellige, men det gledet et mammahjerte at de er så glade i hverandre og trekkes mot hverandres selskap. De utfyller hverandre og har funnet seg sine hjertevenner som også trives sammen, alle 4. Flotte voksne ungdommer i starten på livet.. De jobber mot forskjellige mål, men er sterke og gir seg ikke. Det er kanskje min største glede.. At mine små jenter har vokst opp og blitt flotte damer med gode verdier og holdninger. Og når de samtidig er lykkelige kan man vel ikke drømme om mer.
 Bildet er fra 2014, men duger lell..

Så er det hundene da... De fantastiske flotte gutta mine. Gir av seg selv på hver sin måte.. Therron er en liten rakker, mors lille baby.. Han elsker å kose, og er med på alt. Fra skiturer til ---ja alt han får lov til å være med på. Han jobber til han stuper, ligger på lading og går på igjen..
 
Snorri er den stabile og herlige, flotte og gode følgesvenn. Han gjør også alt som blir krevd av han, og er en hund som absolutt burde vært avlshund.. Noe han aldri blir. Men håper hoftene holder lenge og Snorri kan være med på all moroa videre.. Snorri er en hund som gir 100%, til kreftene er slutt. Og da er det slutt. Jammen godt jeg har Odin til å dra Snorri hjem fra litt lange skiturer..For å si det slik.. jeg har verdens herligste trekkhund de første 6-7 km. Begynner å bli skikkelig grå i barten.. men er jo ikke mer enn 5,5 år.
 
Odin er derimot den utålmodige, den som ikke gidder å gjøre det som ikke er morsomt( derfor er lydighet utelukket å trene med denne karen.). Odin strekker seg langt og er en arbeidshest når det er noe han liker.. Etter en uheldig episode for noen år siden har han jobbet hardt med seg selv. Andre hannhunder har blitt veldig skumle, men vi jobber med saken og Odin utfordrer seg selv hele tiden og tar de utfordringene jeg gir han... Vi gir oss ikke, for gutten er helt fantastisk. og blir mer og mer kostete jo eldre han blir.
 
For meg kan disse tre beskrives med tre ord
 
GLEDE, HELSE og TRIVSEL
 
Hvem andre hadde fått meg opp klokka seks om morran å gå 2 km før jobb, ut på ski på vinteren, trening flere ganger i uka, og mange naturopplevelser i fjell og skog hadde det ikke vært for disse tre.
Jeg er ydmyk over å ha ansvaret for deres glede, helse og trivsel også. Det krever mye å ha mange hunder, men de har fortjent det.
 
 
Så var det ekteskap og samliv..
( nei da Odd Idar kommer ingen intime betroelser)
Vi er make -umake..
Men som alle andre har vi funnet vår hverdag. Etter 17 år har man liksom funnet sin rytme. EN som drar og styrer på, og en som ordner opp og gjør at maskineriet fungere.
Det å gi og ta tror jeg er vår store greie.
Gi hverandre rom for å være den man er, overbære når det blir veldig mye eller lite av noe, og justere seg inn.. Hvem andre hadde vel overlevd med meg i hus? Det skal en stor porsjon tålmodighet, fleksibilitet og ønske om å få det til, for at man skal holde ut i lengden.
Hvem hadde vel trodd at dette make-umake paret skulle være her vi er i dag...
 
 
Jeg har nok som mange små ønsker og håp for det nye året... ønsker som handler om det å få en god hverdag, strekke seg litt og ikke gro fast. Omgås mennesker som gir meg energi. Jeg har mange gode venner jeg skal ta vare på, og som tar vare på meg.
Har konkrete småmål, men den dette blir etter hvert sekundære mål.. Mål som er der, men som ikke er viktige i den store sammenheng..
Mål i agility, mål for jobb, mål for meg som person..
 
I det nye året skal jeg lete etter de små og gode tingene i hverdagen.. har øvd på dette noen år, og begynner å bli flinkere. Se det positive i ting, snu seg unna det / de som bare ser den negative siden. Prøve å gi den vanlige hverdagen den oppmerksomheten den fortjener, og porsjonere ut energien så godt jeg kan på de riktige stedene..
 
Vil med dette ønske dere et riktig

GODT NYTT ÅR!!
 
alle gode ønsker for at din hverdag skal gi deg det du ønsker..
Ikke glem å gled deg over det.

torsdag 29. desember 2016

Tilbake i ringen

Ja,ja, med min nyregistrerte papillon skulle vi nå stille på utstilling igjen. Therron har jo blitt en voksen mann på 2,5 år og når vi nå skiftet rase... så mistet vi de resultatene vi hadde som Phalene...
Min motivasjon er at vi har plukket noen cert i agility og jammen skal vi være klare den dagen championatet er der.. så jeg og Therron satte nesen vår mot Letohallen i går.

Therron rent uvitende og jeg.... litt usikker. Er han nå en "ekte" papillon, eller fortsatt en Phalipapp eller papillene.. Ja,ja, vi må ha gult for agility, men må innrømme at jeg håper på noe mer.. rødt...

Vi kom tidlig, og det er deilig å ha en hund som takler styret bedre enn eieren. Jeg liker dårlig at det er så trangt, kampen om plassene rundt ringen, alt styret og "fesjået" rundt ringen. Her børstes det og stelles, pleier og vises frem... Ja,ja, vi er i hvertfall nybada....ha,ha,ha,

Vi satte oss rolig ned der det var en liten plass nok til en stol og et lite bur. Hyggelige folk med alle salgs raser.. ei uten hund også faktisk. skulle se på sine "avkom". Vi satt og satt, flere kom til og andre reiste.. Tiden gikk..

Jeg spurte ringsekretæren om hun ville ha veterinærattesten til Therron på forhånd.. Ja det ville hun.. hun kikket på den og snudde seg.... "Jeg tror ikke denne dommeren vil bry seg om denne, men du kan prøve" Vi har bekreftelse på operasjonen til Therron, etter at storebror slo ut to fortenner i fjor..
Pokker.. har jeg sittet her i snart 3 timer og blir hivd ut av ringen med det samme... Jeg så for meg kritikken.... For lite ringtrening, for lave ører, mangler tenner, mangler...... etc.etc...

Men nå var det endelig snart vår tur. Vi dro børsten gjennom pelsen.. hallo, vi er da nybada .. og blir ganske fancy med nybørsta pels... Nytt utstillingsbånd kjøpte vi også.. musa i bilen hadde jo kost seg med det gamle...

Først en runde med en annen kjekk kar, i åpen klasse...Therron gikk staslig rundt i ringen, og viste seg pent frem... så var det bordet ja... vi har da tross alt trent hele to ganger.... Therron sto pent på bordet, helt til dommeren kom... og... hva !!!! HUN SKULLE TA PÅ HAN.....
Dere skulle sett han... om dere kjenner en tenåringsblikk som sier" jA DA!! det lyser NEI!!!! ut av øya men de gjennomfører fordi de må.... ha,ha, slikt blikk hadde Therron... Ørene hang, halen hang, og han var helt tydelig IKKE glad for at damen skulle ta på han uten hans tillatelse... ha,ha,
"Hun var for pokker over alt, og omtrent inni alle steder utenom et visst sted....." ( den var fra Therron.....)

Nå ble mor virkelig bekymret for papillon kritikken... Dette var ikke en kar som viste seg fra sin beste side.... Som min datter sa etterpå.......Ikke rart det mamma, er jo bare du som får lov til å gjøre hva du vil med han.......Jammen sant og når vi har trent er det jo jeg som har tatt på han..... Her har eieren syndet... må trene med andre...

Men vi fikk Exellent, og CK !!!! WOW!!! og ble beste hannhund i åpen... 'Så skulle vi sloss mot en flott champion..... da skulle ikke Therron opp på bordet igjen og gleden var tilbake.... YESS... vi slo den flotte karen også...

Så var det BIR-BIM.. vi hadde jo vunnet masse allerede.... Men Therron gikk pent foran den pene damen.. Vi stilte oss opp, gikk flere runder, frem og tilbake... Hver gang dommeren nærmet seg, dempet Therron henne ved  se bort... Ha,ha,ha, tydelige signaler.. det har han i hvertall. :-)
Til slutt skulle hun være morsom og laget en lyd og viftet med de store sløyfene... DA hadde lillegutt fått nok av hele kjærringa og snudde ræva til... Så tror vi skal være fornøyd med BIM...

Flott kritikk var det også...:
Passe stor størrelse, bærer halsen stolt, Uttrykksfullt hode, litt for runde øyne, gode vinkler, passende benstruktur, bærer halen bra i bevegelse, litt tilbakeholden, trenger trygghet, nok pels..

ha,ha, tilbakeholden.. tja, er vel mer trenger trening.( shame on the owner) .. Men flott kritikk, og ikke minst utrolig resultat av en som ikke viste seg fra sin sterkeste side akkurat... men utrolig lojal og dyktig....

Flott bilde av BIR og BIM, takk Sylvia...


Og ikke minst, utrolig coolt med to slike fotside sløyfer.
Litt stolt eier også.. Denne gutten er helt utrolig..tar alle utfordringer på strak arm...
Og ikke minst, jeg kan stole på at Therron er en ekte Papillon , selv om han ikke trives helt med dommeren.

torsdag 8. desember 2016

Uten for komfortsonen

Å være i komfortsonen er behagelig.. Hverdagen fylles fort av aktiviteter vi gjør jevnlig,, enten fordi vi må det, eller fordi vi liker det. Kjent er trygt og godt og kan oppta mye av tiden vår.. der trives vi.
Jeg må innrømme at det å ha komfort og ha det behagelig er en mulighet i dag, og jeg trekkes mot det.
Så en dag i høst fikk jeg en dato av min søster. Den kvelden skulle jeg sette av... men fikk ikke vite hva det var... Nei vel.... da får man bare vente da... Jeg kunne glede meg, det ville bli en opplevelse. Spennende.. Hva var det vi skulle ut på nå? (Ja for jeg trodde det var vi. men...)
Det begynte å nærme seg datoen og jeg hadde satt av kvelden.. Hva var det jeg skulle ut på..?

Her var meldingen jeg fikk:
Dette er en gave fra meg til deg - en gratulerer med Mastertittel og fordi du fortjener det......

Hmm, dette var lovende. gleder meg... tror jeg... for jeg veit jo ikke hva det er ennå..
Neste melding:
Det kan hende det er litt annerledes enn du selv ville valg.... Ja vel.. dette her begynner å bli spennende,...
Så til neste melding:
Noen skal møte 17 eller 17.30 - så du kommer ikke for sent selv om det virker slik når du ankommer......dvs om du er der litt før gjør ikke det noe, men ikke kom så mye etter 18....
og ta med en topp du liker..
Oj. ja her lyser det av noe jeg ikke ville valgt ja... Hmm, hva har hun funnet på...

Jo da,, kvelden før .. DU SKAL PÅ VIP JENTEKVELD MED SYNØVE SORTE ????????
Jeg på jentekveld... makeup kurs og fotoshoot !!!!! F. ærru gæren??????

Men kjære søster var nok litt redd jeg ikke ville stille.... kjenner meg såpass... dette var laaangt unna det jeg ville valgt selv... Her ligger vi på nivået med vask og en strek på øyenbrynene om morran, maks 5 minutter, før jeg går ut med bikkjene, hodelykt, kjeledress og helst ei lue dratt nedover øya.
Gubben storkosa seg og sa " Dette hadde jeg jaggu godt av!!!".
Hmmm, har jeg det??? Jo da stille skal jeg , får man en utfordring, skal man ta den... Det er sikkert!. Søstra mi la meg til arrangementet, på face, ei venninne på face så det og lurte på hva i alle dager som skjedde... ( sier vel sitt)
Hadde nok bekymret meg mye siste kvelden, for om natta drømte jeg at jeg spiste opp lillehjernen min!! og den lå rett bak pakka ( ennå mer bekymringsfullt) og jeg møtte til fotoshoot med et stort hull i panna... Phu godt det var en drøm.. men her er nok grunnvollene ristet... kjærringa som liker å stå bak kameraet skulle nå foran... Ikke bra..
Dagen kom og jeg møtte opp som planlagt, bare å hoppe i det. Ganske ubekvem men men.... Jo da, ei blid dame møtte meg i døra, og ønsket meg velkommen. Inne i rommet satt en dame ved en lampe og ble sminket. litt lenger bak var et langbord med stoler og ved hver stol sto et speil..
og jeg som er så glad i speil da gitt...
Phu kaffe... holde i en kopp kaffe er bra.. da har man noe å gjøre.. engasjementet rundt sminken var stor.. og den ene etter den andre fikk det ene øyet sminket... så fikk du all sminken i hendene og beskjed om å sitte ved langbordet og legge det på det andre øyet selv... Hæ, hvem bruker 6 produkter bare for å sminke et øyelokk,..ha,ha,ha, så nok sikkert ganske bortkommen ut... Men den som gir seg er en dritt... Kopiering er jeg jo god på.. Så fikk vi en innføring i alle disse produktene.. Mange var ivrige og var tydeligvis gamle travere i denne verden. Jeg så nok ut som om jeg var på en helt annen planet.. Ante ikke hva de snakka om en gang.. men pytt pytt, se og lær. Om ikke, observer og la inntrykkene sige på.
Er forresten ganske god på observere folk. Noen hadde stort behov for å markere seg med sin kunnskap om sminke ( vi var jo 16 stk) mens andre jobbet iherdig med å legge på alle lagene. Jammen var det noen som satt og tegnet det de skulle gjøre også... Her er det jammen stor forskjell på seriøsiteten... Men det visste jeg jo det ville bli...
På samlebånd ble vi sparklet med div. øyeprodukter, fondation, rouge, øyenbryn, leppestift +++ følge meg litt som en stiv dukke i trynet.. men,, det var sikkert fint...
Toppen var når vi skulle dusje oss med litt fuktighet for å holde makeupen Fresh... pokker... ha,ha, synes jeg ser meg på jobben eller trening, med sminke og en sprayflaske for å freshe opp.... ha,ha,ha,

Så var det jammen meg selfie kurs.. Hallo, hva skal jeg med bilder av meg selv da.... Hjalp et par damer med bilder og vipps, følge jeg meg hjemme BAK kameraet( og fikk noe fornuftig å holde på med)... ha,ha, endelig litt på hjemmebane...
Så var det fotoshoot .. hallo, dette var nesten over kanten.. stå litt frem slik, bøy deg slik, snu deg slik, gjør slik, Dette hadde jeg nok syntes var morsomt for 25 år siden.... Men nå.. føltes litt kleint. 16 forskjellige damer i akkurat samme positur. ( og når jeg ser i minneboka for damen, så står jammen alle damer i hele Norge akkurat likt.. )
Når dama presenterer at hun hadde opplevd at noen hadde begynt å gråte når de så bildene sine fordi de ble så fornøyd.. ble jeg litt stressa... oj, her lå lista høyd..
Men god til å følge instruks, så fotografen virket fornøyd, og jeg kunne puste lettet ut....

Til slutt var det selvsagt salg av sminke og produkter.. for en horribel pris for ei dame som strekker seg til en øyenbryns blyant i året....Men, her var det shoppelystne damer som stilte seg i kø....
Kvelden ble avrundet og Ellen satte seg i bilen hjem.
Hva var det jeg hadde vært med på??
Jo for meg var dette en kveld hvor jeg virkelig fikk kjenne på det å være utenfor den verden jeg oppholder meg i til vanlig, og med et tema som også var ukjent.
Hva gjør Ellen da?? JO, hun lener seg litt tilbake og observerer, blir stille og venter til det går over.. ha,ha, utrolig interessant. hvordan er vi når........
Har lært noe om sminke og hva man kan bruke av produkter. OG JO DA.. ser jo at litt sparkel kan forbedre litt på kjærringa..
For forbedringspotensialet finnes absolutt.... Det skal være sikkert...
Må faktisk takke min kjære søster for en kveld jeg kommer til å huske lenge.. og kanskje ikke minst ha med meg denne følelsen av å være utenfor komfortsonen som voksen. Ikke så ofte vi er det lenger..Har jeg bare godt av.... var det noe jeg hadde valgt selv.. absolutt ikke. Hadde jeg godt av det? absolutt...
En erfaring rikere..

Og ja da.. du skal få se et par av bildene...






lørdag 3. desember 2016

Endelig en dag hjemme

Vært en travel høst, og jeg og Therron var på agilitykurs i går. I dag skulle vi ha dagen hjemme. Masse jeg burde-burde... men er det burde-burde man gjør?? Neiiii da... Ut med kameraet i snøen sammen med bikkjene. Utnytte dagslyset...
Så dro med meg skinnfellen og lykte og litt rødt, og vips litt julestemning...
Men ikke noe er A 4 her nei....
Først lillegutt. han er så snill og rolig... så mange herlige bilder av han..
Så tålmodig...
Selv om nisselue er bare teit...
Så var det Snorri.... alltid klar for å vise seg frem..om man ser at det kan bli en godbitbelønning i etterkant.
og nisselua like teit, men ok, ett bilde da...
og til slutt han som egentlig har mest erfaring med og er mest lei av å sitte og være pen.. når man kunne brukt dagen på å leke i snøen.
han godtok faktisk denne lua..
Så hele bøttepaletten...

Så tenkte vi litt annen bakgrunn
men så hadde nok lillegutt fått nok.. For snart forsvant nissen bortover jordet
og erfaringsmessig veit han at det å være 4 kg i løssnø er en fordel... de store gutta han ikke en sjanse..Da får man prøve strategi.. en fra hver side...
Å nei.. denne lille luringen blir ikke lurt..
Snorri klarte det etter hvert, hvor nissen ikke laget så mye styr lenger.
Men... da finnes det jo ei nisselue man kan leke med..
Ser i hvertfall ut som om denne fotograferingen er avsluttet..
så da får man se hva som ligger på kameraet allerede..
og nisse og lue.... ja de ligger litt her og litt der... Snorri fikk da tak i den..

Så takk for i dag.. en godt brukt dag. i forhold til å rydde hjemme...

torsdag 1. desember 2016

Skryteblogg denne gang


Denne gang er det lillegutt som skal få blogginnlegg. Therron, som har vært phalene, pappilene, phalipapp, Hulken, kjekken, rotta og ikke minst mammas lille gutt.

Etter en to år lang diskusjon og mange meninger, så har nå diskusjonen blitt avsluttet en gang for alle. ( håper vi)
Vi møtte hyggelige Linda Kjeksrud på Dogs4 all som skulle se på knerten..( ja det er jo også en klengenavn )... Linda skrøt av vår lille kjekkas.. og mente at det absolutt er verdt å omregistrere han til Papillon. "For det er jo det han er". var kommentaren. Synes nok denne eieren er litt skeptisk, for hun fikk nok samme spørsmålet flere ganger. "Har han godkjente papillon ører nå da?"ha,ha,ha,
JA det har han... så Linda skrev en bekreftelse til NKK. NKK, fikk alle original papirer og ikke mange dagene etter kunne jeg se på min side at jeg hadde fått meg papillon. ( og ja. her har han ennå et annet navn ;-)  )
Og når disse papirene kom, oppdaget jeg at jeg har glemt å søke mellomtittel i klasse to..
Gikk gjennom resultatene og ser at Therron har fått mellomtittel i klasse tre i hopp allerede..

Søknaden om mellomtittel er godkjent.
Rase/Breed: Papillon
Navn/Name: FREETAIN's Thornado Jothero
Reg.nr/Reg.no: NO47281/14

Gratulerer med mellomtittel!


Vi har gleden av å meddele om at deres hund har blitt tildelt tittelen(e):
Agility Hopp klasse 3

Kan ikke annet enn å skryte litt av Therron, liten hund, men så mye,mye mer enn jeg hadde forventet når han dukket opp her for et par år siden.
Therron var gammel nok til å konkurrere på Kløfta i Januar i 2016. Vi har vært på stevner i 12 helger. og bare på den tiden har han gått fra å starte for første gang, til å være en klasse 3 hund med mellomtittel i hopp, og på veg til en i agility også. Therron har klart å krone året med to cert, ett i hopp og ett i agility.
Nå skal vi bruke 2017 til å få erfaring. For med kun 12 helger på stevne er det en gutt med stor fart, mye vilje, stor innsats, bra med kunnskap og nesten null erfaring. For et år 2016 har vært!!
Jeg ser at Therron har mer inne i forhold til fart, men vi må jobbe med å skaffe erfaring, som igjen vil gi mer fart og det å kunne tåle mer pushing fra meg.
Jeg og Therron skal ha masse glede, ha det gøy, gå gode løp, prøve alt vi tror vi kanskje får til, og gå på alt vi kan, men med fart og gode løsninger som mål... Resultater klarer jeg faktisk å ikke fokusere på under stevnene, Blir jo stolt når det går bra selvsagt, men viktigste er å løse arbeidsoppgavene vi har satt oss. Setter av hele 2017 for å bare "trene", bli bedre kjent med hverandre, og forbedre timingen vår.. Så skal vi reise på stevner og ha det hyggelig sammen med mange flinke agilityfolk. Heldigvis er det utrolig mange flinke i klasse 3 liten, noen å lære av og sammenligne oss med.
MEN, det viktigste.. ha det gøy underveis og lære mer..Håper på et skadefritt og lærerrikt 2017...
Værste er at vi må begynne å trene på utstilling også... må jo få noen resultater som papillon.. Så i romjula starter det jeg ikke synes er så morsomt som agility,... men Therron elsker vise seg frem, så det går nok bra... Han får bare dra frem Show dog`n så får mor vaske og klippe litt.. så skal vi håpe det holder.....

søndag 13. november 2016

Gikk jo bra jo

Ja.ja. så var vår første utstilling som Papillon..

Jeg og lillegutt reiste til Leto hallen. Ja for må jo vise frem denne lille karen.. Etter omregistrering har vi jo mistet alle tidligere resultater. Therron har jo gjort det så bra i agility, og vi tar ingen sjanser på å ikke kunne ta i mot et championat om det byr seg: Så da var det bare å hoppe i en utstilling for å få resultater. Minimum gul sløyfe er kravet. Ja ikke at Gul sløyfe var målet.. Vi håper jo på noe mer..
Kjenner jo at jeg er litt usikker på dette med ørene.. Nå har det vært så mye styr med disse ørene i to år, så faktisk litt vanskelig å tro på at de nå er "ekte" Papillon ører...

Litt skeptisk som vanlig reiste vi og hadde god tid på oss. Therron roligheten selv og tar alt styret med knusende ro, legger seg i buret og slapper av.. ( mer enn mor gjør..) Jeg synes det er masse stress med slike utstillinger..  Her er det kampen om plassene rundt ringen, Børster og børster og børster disse bikkjene..
Ja,ja, så ingen papillon folk, så vi slengte oss ned der det var et smutthull. Her var det mange hyggelige folk men andre hyggelige bikkjer, så hvorfor ikke.....

Ja for vi hadde jo faktisk også rukket å kjøpet et nytt utstillingsbånd... Det gamle hadde jo musa spist.,i bilen min..Jeg datt ned i en stol, og der var det noen hyggelige folk å snakke med.. Dagen redda. Etter hvert kom det flere papillon folk, men jeg orket ikke flytte meg.. Fikk gå bort og snakke med dem senere... Etter to og en halv time var det snart vår tur.... Jeg leverte Therron sin veterinærattest. Han mangler jo et par tenner etter at Snorri slo dem ut for et år siden.. Ringsekretæren mente at denne dommeren ikke ville ta hensyn til den.. POKKER !!! har jeg sittet her i tre timer for å bli hivd ut av ringen?? Så for meg kritikken: For lite ringtrening, for slappe ører, mangler tenner, nekter å vise seg ,ha,ha,ha, ja mange senarier man kan tenke seg....

Vi dro gjennom pelsen med børsten( ja for vi hadde da vaska oss....) dro på det nye utstillingsbåndet og var klare.... kun en til i klassen vår, åpen klasse....
Therron gikk stolt gjennom ringen som han pleier... Frem og tilbake, og så opp på bordet... Hvordan skulle dette gå? trent to ganger på bordet... men han sto pen gutt, en liten stund..
helt til den dama skulle TA PÅ MEG!!!!!! jøss hvem pokker er det som har gitt den dama lov til å ta på meg, klemme på meg og være så intim.. Var jaggu bare et høl hu ikke sjekka også.. F.. ta....( hilsen Therron)
Ørene hang, halen hang , og han synes ikke dette var coolt. Pokker tenkte jeg... her røk den papillon kritikken...
men, jammen vant vi... Imponert.. ha,ha,ha.... exellent og CK !!! Jøss, hvor kom den fra ?

Så skulle vi opp mot alle med CK,, en Champion der også.. .men vi hadde jo gjort store ting allerede,, så her var det bare å møte opp.. Og jammen, Therron slår til... dama skulle jo ikke ta på han, så da fikk han bare gå pent... og det kan han jo....
Vant igjen! !!! Herremin så coolt. Slo ut den flotte championen også...CERT!!! jøss.

Så var det mot den flotte damen da.... Therron gikk pent, men så at han ikke likte dommeren.. hver gang hun nærmet seg så dempet han henne med  snu seg bort.. ( drittkjærring som har tråkket på meg og trengt seg inn på meg.. nesten voldtekt.. tror jeg Therron hadde en følelse av)

Vi gikk rundt og rundt, frem og tilbake, stilte opp 3 ganger... Ja helt til damen viftet med sløyfene midt i hodet hans..Da var det jaggu nok .. Therron snudde seg unna igjen.. og da vant damen gitt.. Men helt greit.. jeg er bare såå imponert over hva Therron fikser selv om han ikke har trent mer enn noen få ganger.... Jeg ser jo at vi må trene på å stå på bord OG bli tatt på av andre.. uten at Therron skal føle seg krenket.. Så litt mer å trene på....

Jeg må si meg strålende fornøyd. Ingen kritikk på ørene som jeg var redd for:
Måtte ha hjelp for tolkning av kritikken. Den kom nemlig på tysk..

Passe størrelse, bærer halsen stolt. uttrykksfullt hode, litt for runde øyne, gode vinkler, passende benstruktur, bærer halen bra i bevegelse, litt tilbakeholden, trenger trygghet. Nok pels..

ha,ha, litt tilbakeholden.. det var damens tolkning... min tolkning: Therron trenger mer trening i å blir tatt på av andre....


Men BIM skal man ikke tulle med...og med to fotside sløyfer

Jammen fornøyd eieren også( og bikkja skikkelig drittlei.. se på de øra ;-) )
Litt av et team vi lillegutt.... Nå mer trening på å bli tatt på....;-)

En fantastisk dag i snøen

I dag reiste vi til Fåvang.. Der er det noen kjempehyggelige damer å hilse på...
to timer på "vølle`n" gjorde godt for både to og firbeinte..
Deilig å kunne strekke ut og løpe så fort man kan..



Runa elsker å gjete Therron når de løper slik.. det er morsomt en stund.. til han har fått nok.. og da skal jeg si damen har ertet på seg en som blir rene terrieren..
Drit i Runa..

Men morsomt er det.. og ikke alle løper like fort, Kajsa synes spurting er å overdrive.. så lenge man flytter seg fremover må det da være bra nok

Mens andre hadde full fart omtrent i to timer

men for en flott bukett, sammen og hver for seg






og avslutter med gamlemor selv

Tusen takk for en flott tur...
Gode venner er vi i hvertfall...