Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

fredag 28. mars 2014

Livet

Ja hva er vel livet? Livet akkurat nå er her og nå. Ikke alltid enkelt å huske på akkurat det.
At livet er her og nå... Det å ikke la "her og nå" forsvinne forbi uten at noen oppdaget at det var der en gang. Enkelt å si, men utrolig vanskelig å gjøre i praksis.
Men livet det går, sakte men sikkert, jevnt å trutt, tikk-takk, tikk-takk
Mitt liv fylles gradvis opp, jeg blir eldre litt etter litt.. Flere erfaringer, mer kunnskap, vært gjennom mer rett og slett. Mye har man lært, tatt med seg i livet på godt og vondt....
Men alt dette blir jo MEG.....
Den lille jenta som husker at det å bli 30 var eldgammelt, DA måtte vel livet være over.
Siste året med ny jobb, nye utfordringer, og ikke minst planer om å starte på min masteroppgave.
Blir jo ikke gammel, bare "klokere", klokere på LIVET,
Hva gir livet mitt glede? En jobb som gir meg tillit, kunnskaper og hvor jeg føler at jeg har noe å gi. Kolleger som gir meg ikke bare en faglig utfordrende dag, men en dag med hygge og fellesskap.
Tenk så heldig å være "over 30 ;-)  " og fortsatt lærer noe nytt og har nye utfordringer å strekke seg etter. Livet er jo ikke akkurat over... Jo, noe er over. Merker jo at ungdommens pure utholdenhet og entusiasme ikke er like enkel å grave frem. Kroppen sier jo klart i fra at den ikke er 20 lenger.
Min helse er ikke noe å skryte av, før kunne jeg bare late som om jeg ikke hørte hva den fortalte. Må innrømme at den nå krever mer å blir hørt, stemmen vil høres. Jeg prøver fortsatt å holde for ørene og late som jeg ikke hører, og håper stemmen holder seg unna noen år til.
Odin og Snorri er med på denne jobben. Et aktivt liv med turer, lek og trening, sosialt fellesskap, vennskap og flere utfordringer. Tusen takk for alt dere gjør, for både fysisk og psykisk helse. Kanskje bedre form nå enn for 4 år siden, før hundelivet.
Med en mann som har blitt pensjonist, får kjærringa ferdig middag hver dag, ordner opp når hun har glemt å sende noe, fikser, henter, ordner og ikke minst stiller opp når hun har tatt på seg en jobb som hundepasser. for den ene, andre og tredje bikkja i bygda. Denne helga er det Frøya som er på besøk. Kjent i huset, kjenner gutta, og kjent på sofaen.. og som seg hør og bør tar mor med seg kameraet sitt og blir med på jordet. Kameraet er en god følgesvenn etter hvert.. er også med på å fylle hverdagen min med gode opplevelser.
Se bare her:
Deilig å springe på jordet

Gutta elsker å løpe på jordet, fort,fort fort, rundt og rundt.....
 
og fort går det, det lover jeg dere...
 
Snorri prøver alt han kan å få med seg Frøya... Hun synes han er en "stimkakk" Men når man viser seg frem slik så må man jo bare være med...
"Se hva jeg får til da Frøya... se da.!..."
 
Og det funker... i hvertfall en liten stund
 
og funker ikke Frøya, så blir Odin alltid med..skal vi ta en dans Odin?

Og Frøya synes det er deilig å slippe å være med ypplingene..

Kom igjen Frøya, nå kjæm je........

Flott veteran da....

 
Mens Odin må stoppe og filosofere litt....


 
"Noen " kommer kjapt om de tror de skal få en godbit..
 
 
 
Morsomt å se at Odin har blitt voksen mann,.. For livet går for han også gitt.....3,5 år allerede..
 
 
Utrolig morsomt med denne rasen, samme rase men utrolig forskjellige.
 
Vakker !!
 
 
og alt på sjekkes på farmen!!
 
Hei mor, har det ikke så verst på ferie!
 
 
 
 
 

onsdag 19. mars 2014

litt vinter og litt vår, litt barn og litt hund


Dagene går, og her i Isakstua henger vi med så godt vi kan.
Vi venter på våren, men skal nok gjennom noen snø-runder til:
På Lillehammer får man bare ikke våren  midt i mars. Slik er det bare.
Så vi forer fuglene en stund til
 
 
Så har vi et barnebarn innom en gang iblant. Han har "vokst opp" med gutta, og elsker å leke, "trene" ( det er trening med enkel tilgang til godbiter ;-)  ) og masse kosing. Han og Snorri er spesielt godkompiser. Verdens beste egentlig. Odin er også med, men det er liksom "Jeg og Snorri, se på hva vi får til, se på Snorri nå, vi koser litt vi Ellen" osv.
 
Se bare her, for en flott bukett, med 3 flotte roser.
 
Se bare hvem de er vant med har godbit !
 
Og som godkompiser må man kjempe litt

                                                                                                                                                
     Ja eller leke som det også kan kalles.
Og som verdens beste venner, lar man den andre vinne....
 
 
Man blir rett og slett litt glad av slikt 

    
Fra tirsdag til onsdag hadde gutta damebesøk. Verdens beste Kajsa, ja eller dronninga fra Fåvang om du vil.
Og som vanlig når denne gjengen er sammen, så er Snorri pågående og interessert
Kajsa synes han er drit slitsom, og sier klart i fra om det. Men noen ganger biter hun på og blir med å leker, så ikke rart han ikke gir seg...
Men, Kajsa kan å si i fra selv :-) Se bare på hva damen har i kjeften.
 
Mens Odin synes ikke Kajsa er så spennende... men hun vil gjerne være spennende... Odin da.... kom igjen.....
Jo da, Odin blir med innimellom, noe som holder dama i gang...beholder jo motivasjonen når det funker innimellom
Flott dame vi har på besøk da.... står ikke på det.
Nydelig dronning sier nå bare jeg.
 
Rart Odin ikke er litt mer på hugget her... Ja broder`n gjør vel nok fremtog for to.
 

Og når gutten ikke byr til selv, så får damen ta saken i egne hender..
Kom igjen da Odin.... litt smisking... Ja og det som er coolt er at han som egentlig er mest gira har fått beskjed om å sitte når mor skal ta bilde... så da sitter man da...
 
Dama smisker og Snorri........sitter.......
 
 
Ja men herregud da mann, må jeg vise deg også, mannfolk!!!  og kjekken sitter og smiler...
 
Nei veit du hva Kajsa, skjerp deg........ hallo, .... og kjekken sitter..
( og ja, han ble belønnet med godbit selvsagt, noe han visste)
 
Ha,ha,ha, ja da får man ta til takke til en god venn da, for venner får man aldri nok av..
 
For jeg kan godt være vennen din...
Best friends !
Så kan han kjekkasen bare ha det så godt..
 
 
absolutt enklere å ta bilder av enn de to andre....ja i snø i hvertfall..


Takk for besøket flotte Fåvangdronningen.

( og god bedring. Har nok spist noe som ikke var bra for magen stakkars dronning. Selv dronningen kan bli uggne i skrotten.. )

lørdag 8. mars 2014

Kvinnedagen i isakstua

Ja i dag er det 8 mars. Kvinnedagen.. Har aldri gått i tog, har alltid masse meninger og mange tanker om hverdagen og livet, men har vel aldri gått i gatene for å vise min støtte.
Jeg bøyer meg i støvet for mange damer som her kjempet kvinners rett, i mange,mange år.
Men Isakstukjærringa, er opptatt av.......ja hva er ho opptatt av?
At damer og menn skal ha like rettigheter, men det er liksom nesten en selvfølge i dag. Ja  er heldig og har vel aldri selv kjent på kroppen i mitt liv, noe annet.
Noe vi veit er at kvinnesykdommer får mindre penger til forskning enn menn, ja er det slik, eller har jeg bare hørt det? Fibromyalgien er min følgesvenn og gir meg noen utfordringer i hverdagen.
Jeg er opptatt av at alle i Norge skal ha det bra. Barn skal kunne vokse opp i Norge og ha det godt med familie, venner , skole og fritid. Ikke alle har det slik dessverre..
Det er så enkelt å dukke ned i de små ting i dag,
Som f.eks at freia lurer meg hver gang med å ha stjålet en bit av sjokoladen min, og lurer til meg en kode jeg ikke får bruk for...
At jeg vil ha...
At jeg skal ..... Nemlig, så veldig enkelt i dag å tenke på at " jeg trenger, jeg skal , jeg kunne ønske,,"
Jeg perspektivet blir fort stort i dag,
Vi,dere og de, drukner litt i jeg,.
Føler ikke at jeg er et jeg menneske, men tar meg jo i det .... Plutselig er jeg der igjen,.
Får verden inn i stua hver eneste dag, krig, uro, bomber, drap....
Lett å beskytte seg mot alt som kommer inn, klarer ikke helt å ta alt inn over seg, like greit kanskje?
Så plukker man ut enkelte ting som man engasjerer seg i, andre får ligge.. Kanskje senere.
En krig overtar etter en annen, vi blir engasjert i en uro, og plutselig snur media fokuset over på neste nyhet, og vi sluker og følger med,, og glemmer vel de vi gikk fra litt for fort.
Engasjement er viktig, men like vanskelig å styre kontrollere og holde på.
Så her i Isakstua er vel kvinnedagen feiret med refleksjon over eget ståsted,
Verden, samfunnet og alle utfordringer vi står i.
Alt for stort for ei kjærring som meg, men kjemper på min måte, ikke høyt , ikke i tog, men på min måte.. Med husarbeid, hårklipp. Lufting av bikkjer og en time på øret på sofaen,.
Ja det er jo lørdag.. Tross alt.
Lite aktivist i denne dama her kjenner jeg, kanskje litt lat, og litt uengasjert, ja.. Må vel innrømme at jeg er vel der, takket være at andre har kjempet de store kampene for meg.
Slik at jeg kan sitte her i min egoisme og tenke på at kvinnedagen .. Tja betyr vel ikke så mye for meg. Annet enn at kvinner skal ha lik rett til utdanning som menn, at kvinner skal kunne slippe å reise lange veger for å finne en lege som vil gi henne den rettigheten hun har ved lov, at kvinner skal ha respekt på lik linje med menn, lik lønn for likt arbeid, kvinner skal i alle land behandles med respekt og likeverd som mannen.

Jo da, kjærringa har mye hun kan jobbe for og mange meninger har ho støtt. Men trenger jeg en spesiell dag for det? Hmm, det er vel denne ene dagen jeg ikke har et forhold til egentlig. Sakene kjenner jeg engasjerer, men det er vel hverdagen og hvilke valg vi gjør der som betyr noe? De 364 andre dagene i året?
Isakstukjærringa er nok engasjert ,men ikke i 8 mars, tror det er der det ligger jeg,,.
Men en ting jeg er veldig engasjert i, og det er rettferdighet, uansett yrke,kjønn,legning, trosretning osv. Men hva er rettferdighet for hvem?
hmm, nå er jeg i gang kjenner jeg.... for engasjement, det har isakstukjærringa..for mangt og mye.. litt mye kanskje, om det går an... tror jeg skal være det 9 mars også, og 10.mars og 11.mars..og..




torsdag 6. mars 2014

Å satse alt !

Å satse alt er hardt, å ville noe med hele seg og vil gjøre alt man kan for å oppnå den store hårete drømmen. Langt der fremme...år frem i tid.
Kanskje når man det en gang..og kanskje ikke, men MÅ og VIL prøve, SKAL dit.
Strekker seg langt, lenger og lenger.. til en dag ... en dag virkelig man når det man jobber mot.
Å bestemme seg tidlig i tenårene, dette her vil jeg!!
"ofre" fester, venners sammenkomster, det å være "tenåring", henge, sove lenge, shoppe klær, bare nyte tenåringslivet.
I stede gå på skole, trene, trene litt til, alltid noen som står og krever, bli bedre.. pirking, mer trening, mer styrke, mer koordinasjon, såre og slitne bein.... alle pengene og all fritid( og da overdriver jeg ikke...) går med til denne lange vegen de har begitt seg ut på.

Gjennom hele ungdomsskolen, videregående.. stå på uka rundt, først skole, så være instruktører for å få inn penger for egen utvikling, så egentrening etterpå. hver kveld, hele helga..
Jobbe, jobbe, jobbe, aldri fri-- skal man nå toppen kan man ikke senke garden...
Alltid like klar for å presse kroppen, yte, få tilbakemeldinger, flere krav.
Tilpasse seg voksenverden, være unge voksne med stort ansvar hengene på sine skuldre.
Økonomi, trening, skole, inntekt, utgift, ansvar, organisering, ta avgjørelser og trene, trene og trene.
Alltid dårlig samvittighet når man setter seg ned.. kunne jo sikkert trent litt, jogga en tur...vanskelig å slappe av. vil jo så fort videre....
Så er det ikke skole, men jobb på dagen. Jobbe som en voksen, være voksen, tjenepenger for egen fremgang. Så rett på studio, være instruktører for små og håpefulle dansere som er neste generasjon. et par timer..eller fler.. gi ennå mer, selv etter lang arbeidsdag. Være blid, ha overskudd.. når sistemann forlater studio av de små, da kommer egne dansesko frem, nå er det tid for egen fremgang, egen trening, egen utvikling..
En karusell av trening og jobb, ikke 9-16 men dager som andre hadde gitt seg over for.
Hører om idretter hvor landslag gir inntekter, idrettsmenn som bruker tiden til å yte i idretten og sove for å lade opp. En verden så veldig annerledes enn deres.
Uvirkelig at hverdagen i de forskjellige idrettene skal ha så forskjellige muligheter.
Vanskelig å finne sponsorer, liten økonomisk støtte, kun hardt arbeid..
Ingen skriver om deres veg opp mot toppen, Ingen avisoppslag om kampen opp mot verdenstoppen, jobbet frem av kun dere selv, steg for steg, trinn for trinn.
Her er det ikke snakk om å hvile seg i form. Her er det jobbing for å ha råd til å jobbe seg frem mot det som er målet... Det langt der fremme.
En målrettethet og en innsats som man bare kan bøye seg i støvet av.
En lang veg, men en veg dere selv har valgt.
Tenk å ha et så stort hårete mål og klarer å holde det like klart og rent foran seg hver eneste dag..
år etter år, gå steg for steg nærmere det der fremme....
Ikke mange som klarer det.
Jeg må bare si at jeg er så imponert og stolt over alt dere får til, hadde aldri klart det selv. Det krever mot, styrke,en virkelig sterk rygg og et stort glødende mål langt der fremme som trekker dere mot seg. En dag... en dag ...så er dere der fremme
Eneste jeg mangler er noen millioner så dere kan sove dere til form dere også...
Men jammen viser dere at det er hardt arbeid som gjelder..




søndag 2. mars 2014

Mens vi venter på ny sesong

Etter Moelven er det bare å fortsette å trene, trene og trene.. Ikke med motivasjonen på topp, selv om Moelven ga meg bare flotte svar... Vi må finne på noe annet en stund.
På grunn av dårlig skiføre har det blitt få skiturer i vinter... Jo da får vi blåse litt av de kunster vi aldri har kunnet... Nemlig Rallylydighet.
Vi tropper opp på trening hver torsdag, gjør ting vi ikke kan, og tar med oss dette inn i neste uke.... Dette er gøy!!- Ingen forventninger, ingen krav, bare moro!!! Og ikke minst, noe å trene på hver uke.... Nye ting vi ikke kan!!
og ikke bare det------ her trener de ikke klasse 1 baner, men blanding fra klasse en til elite....
Herlig, det må jo bli en utfordring!
Første gang var det mye vi ikke fikk til.. De enkleste øvelsene kan vi jo, sitte, stå, ligg, gå, innkalling  og slike ting.. men her er det masse å gripe fatt i..

Uke 1: Trene på å gå sikk-sakk under beina når jeg går fremover.. Dette har vi aldri prøvd før.. Snorri lærte dette kjempefort, og Odin like hakk i hel.....( forresten Snorri lærer alt bare han får godbiter...)
Gå til kjegle er også noe vi aldri har gjort.. Ha,ha,ha, de sto der og bare så på meg.. ( så den hoppa vi over..)

Uke 2: Denne gangen var ikke sikk-sakk med selvsagt.( men nå kan vi det).. men nye utfordringer....
Dagens største var faktisk at det sto en slalom midt i banen.. Jeg merka hvordan øynene til Odin lyste opp og han storma gjennom slalomen.... Yess...... endelig agility!!! så oppdaget jeg like stor fortvilelse når det kom..... ET SKILT!!!! et jæ..... skilt, ikke noe hopp, ikke noe tunnel... ja,ja, hadde jo akkurat sett muligheten , og den endte rett i grus. Det var VELDIG vanskelig å lande etterpå. Odin er nemlig bare såååååå utålmodig å gjøre noe som helst i hallen utenom agility.
Ikke bare skal vi trene noe som er såååå rolig, men man skal bli erta opp også....Utfordringen for Odin er å kunne  holde kjeft å være litt mer tålmodig... men,men det kommer kanskje??
Det var også bytte bak og foran.. Odin synes ikke det er noe å gå på "feil" side". Han vil gjerne over på venstre siden...
Snorri derimot klarer ikke bryte ryggen sin rundt slik at han kommer seg rundt... Ha,ha,ha, og jeg er ikke lang nok i arma til å føre han rundt.. men hallo, det var jo for å trene vi ble med på dette her.
Så er det noe vi også må ta med på "trenings-lista.." Stå , gå fra( den er enkel) men at noen skal komme og klappe en på ryggen uten å få hilse eller få kos... Hallo, det er også slikt som gutta mine ikke forstår.. Da er man opplært til å logre, gni seg mot personen og få masse kos... og her kommer det noen som ikke ser på meg en gang , gir en litt "kjølig" klapp før de snur seg og går.. Dritt.,.. Dette her er bare lureri...!
Masse å øve på til neste uke: Bytte bak og foran, snurre rundt ved siden av fører, og stå og bli klappet uten kos.. Ja den siste er vi ikke sikker på om vi vil øve på en gang...

Uke 3: Sikk-sakk sitter, snurr rundt sitter hos begge, bytt bak går med godbit, og Odin forstår "nesten" at han skal faktisk gå på høyre side..
Flott bane denne gangen også. Denne uka er det vel mor som er dårligst.. Så til neste uke skal vi trene på å lære gutta å lese skilt selv... Er ikke helt sikker på valg av metode for innlæringen ennå, men skal ingenting være uprøvd. Mor kjenner på at det er utrolig befriende å trene på noe uten noen form for prestasjoner som skal vises frem senere... :-) Dette er jo bare gøy!

Jeg sitter litt fast på lesetreningen( litt ivrig i tjenesten der tror jeg) men vi har plukket opp kjegle trening. Startet innlæringen av å gå til kjeglen og stå der, og tilbake på plass.
Har bare hatt en økt med vi er i gang... så er det vedlikehold da... Snurr rundt, sikk-sakk,. bytt bak og bytt foran.
Ja så er det en ting til vi har øvd på, som jeg har trent på og klødd meg litt i hodet over....  Rygging.. Det har vi aldri prøvd før. Odin setter seg så fort han skal rygge. Snorri han tok det greit, hallo er jo godbiter å få. Jeg strekker ut hånda mot han, han rygger og da åpner jeg hånda... Funka kjapt.. ja etter noen metodeblemmer. Prøvde langs vegg, fritt på gulvet, ja litt av hvert egentlig.. MEN, i går fant jeg løsningen for Odin. To hunder, to hender! Ved siden av hverandre rygger Odin som en gud. Da har han jo Snorri å følge. Så kjeden her er: Snorri elsker godbit, Snorri har forstått, Odin kan ikke, Odin følger broder`n og Odin liker også godbiter når de er gode...
Her har vi treningsformen i Isakstua.. Ha,ha,ha, mye man skal prøve...

Ja vi trener agility et par ganger hver uke, og har våre mål der... Vi gleder oss masse til kurs i Kongsvingerhallen i påsken, og håper vi lærer mye og får nytt påfyll og mer energi for videre terping.
Men har virkelig fått smaken av å bare trene for moro... Viktig følelse å ha i hundetrening, alt skal ikke være så seriøst. Vi har egentlig funnet litt tilbake til trening for hyggen sin skyld.....

Leke oss..... gjøre som vi vil....ingen som krever noe, men flotte treningskamerater som gir gode tips og tilbakemeldinger for at vi skal få til..( ja og som har tålmodigheten med oss da). Når man da kommer på trening og blir møtt med smil, åpenhet og kompetanse.. Dette må vi fortsette med, lærer gjør vi jo også.. :-)