Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

mandag 19. september 2011

Odin på mandagstrening

I dag var det store målet å komme oss inn på treningsplassen uten at Odin skulle bjeffe.
Jeg valgte flaske med vann og litt sitron som dagens redskap.
mon tro hvordan dette skulle gå.
Odin hoppa ut av bilen og satte i gang med å si ifra til hele verden at han var kommet. Der kom jammen sprut nummer 1.
"Hei, dette var ikke noe morro !!! "
Odin la ørene og synes ikke dette var noe coolt.
Vi luftet oss en runde, og der traff vi jammen en skikkelig flott hann hund.
"Yes, han skal jeg jammen vise meg fram til"
Odin bjeffet en gang, og der kom sprut nummer 2.
Odin forsto da sammenhengen mellom bjeff og den ekle væsken
Resten av treningen foregikk i den dypeste taushet.
Odin jobbet som en helt, og svarte ikke en gang når noen av de andre bikkjene diskuterte verdensproblemer litt lenger bort.
( hadde nok veldig lyst, men gjorde det ikke)
Så dette var nesten litt hokus-pokus.. Heretter får flaska være med på trening noen uker.
Det er jo nesten ikke brukt noe av vannet, så den vil nok vare en stund.
Ingen skal si at Odin ikke er kjapp i hodet sitt i hvertfall.
Bare se her, kjekk kar :-)

fredag 16. september 2011

Nå er det høst.

Hei , har gitt opp sommeren og forsøker å prise høsten.
Etter en herlig dag på Maihaugen og et par stopp på veg til jobb har jeg tatt noen høstbilder.
Alle er ikke akkurat noe å skryte av, men,men det er høst :-)
Edderkoppnett med morgendogg:
En stopp på tur til jobb, morgendisen stiger.....
Maihaugen på en flott høstdag
Hva er vel vakrere ??
Rene prospektkortet..
Høsten er vakker folkens :-)

mandag 12. september 2011

En utfordring til alle dere der ute.

Odin har jo vært vår lille "stille" islandshund.
Det er han jo for så vidt ennå, nesten........( bjeffer ikke en gang på fugl!!)
Men når vi skal trene sammen med andre hunder, setter han i å snaltre( les bjeffe)
Han bjeffer liksom bare ut i det blå, står ikke mot de andre hundene egentlig.
Jeg føler at han vil "bestemme" når han skal ha godbit av meg, og prøver å få oppmerksomheten min ved å bjeffe.
Og selvsagt litt kjede-seg bjeffing..
Er litt i tvil om han er litt mer utrygg nå når Draumur er borte, dette kom jo etter at Draumur ble borte.
Så kommer det store spørsmålet:
Noen gode forslag om hvordan vi skal jobbe bort dette, eller skal jeg bare bero og se om det går over??
Forslag motta med takk !!!!
Har prøvd å snu ryggen til han, og om han er obs på meg fungere det greit.. Dette liker han ikke og går rundt og setter seg ned og venter.
Men sammen med andre hunder er det jo så veldig mye annet å se på, så det kan gå en god stund før han oppdager at jeg har snudd meg....

søndag 11. september 2011

Ny hverdag

Rart dette,etter at Draumur "reiste" har jeg vært litt tom.
Men lover å ta meg i nakken og skrive litt.
Vi har jo Odin gutten her :-)

Forrige helg var vi på Hundorp på utstilling ( for de som ikke har fått med seg det )
Vi bestemte oss for å ta bobilen, da det var meldt regn, regn og regn.
Pakket oss inn, og startet klokka 07.00
Odin visste ikke helt hva han var med på, men satt nå der og halvsov på turen oppover.
Når vi ankom utstillingsområde, kunne vi bare svinge bilen inn til ring 2, og sveive ut markisa. Her skal jeg si dere at bobil-utstillerene kommer ( ha,ha,ha)
Da hadde vi full utsikt over ringen, fra vår private campingplass med kjøleskap, gasskomfyr og egen do ( praktisk)
Men det var da så veldig bløtt i gresset. Og når Odin blir vår i pelsen blir han helt krusete.
I gikk en liten runde før jeg plasserte han i buret ved siden av oss.
En liten ny runde før det var vår tur, men nå merket jeg at ODin var rett og slett skikkelig misfornøyd med å bare ha vært i buret...
Plutselig skulle vi inn i ringen, og der satte Odin i gang...OG BJEFFE !!
Han som nesten aldri bjeffer, bjeffet i ett sett. jo mer han bjeffet, jo mer stressa ble jeg.. Og dermed...... akkurat, bjeffa han ennå mer......
( men du må avlære denne bikkja bjeffingen var kommentaren til dommeren..)
Ja det er jeg jo enig i. ..


Ikke lenge etter skulle vi i ringen igjen med Garm....Hvem skulle få certet.. Odin satte i gang igjen, og holdt det gående........Ja, i hvertfall til vi var ferdig.
Etter at vi gikk ut av ringen bjeffet han nesten ikke en liten boff en gang resten av dagen......
Ja,ja, ble reserve cert, Gratulerer flotte Garm....!!
Men det ble exellent og CK :-)

Fikk fin sløyfe vi også da :-) ( lys blå betyr reserve cert)
Dommerkommentaren var:
Bra ballanse, maskulin velformet skalle, bra ører, øyne, sterkt neseparti av god lengde, velbåret hals, fast overlinje,bra hale, passende dyp front, bra vinklet foran og bak, effektive bevegelser , bra pels.

Gode ord, og bra pels var jo helt utrolig. Vi røyter og røyter om dagen...
Jeg merker at jeg har mye å lære ift. utstilling og rutiner. Tar imot gode tips med takk.

Ellers merker vi at Odin har spist litt dårlig siden Draumur ble borte. Så vi får lirke og lure litt ekstra så han ikke blir for tynn.....
Odin leter ikke så mye lenger, men han er litt mer skeptisk.
Har nok mistet "vernet " sitt( Draumur)
Nye ting er litt skummelt, og derfor litt mer bjeffing.
Bjeffer på nye hunder, rundballer som ligger i vegkanten, rett og slett litt spøkelsesalder...
Vi er med på mandagstreningen for å trene på å jobbe ved siden av andre hunder.. Odin jobber som en gud, men stresser litt( = bjeffing)
Men regner med at dette går seg til etterhvert som han lærer å være alene.
Vi prøver å få til en bytur hver uke: ( Merker at det var lite trening de siste mnd. Draumur tok jo all tiden vår)
Odin er kjempeflink på kontakt og tilkalling, kan kommandoene, men å legge seg ved siden av andre skumle hunder ble for skummelt..
Tirsdagene blir det agilitytrening. Her storkoser Odin seg.
Han elsker fart og spenning.
Får nå passere alle hindre, og har fått hoppe på liten nå i starten..
Vi trener ikke på hindre, men han får gå et par runder i uka for trene konsentrasjon og kommandoer...
Dette synes Odin er kjempemorro! Bare vent til han blir gammel nok, da skal vi få hvert hinder til å sitte skikkelig....
PGA. en fotskade har jeg fått "gått" eller skal vi si løpt med Frøya( Islandsk fårehund på 6 år) en kunnskapsrik dame som røper alle mine feil på banen. Hver gang det skjer noe som ikke bør skje, er det jeg som står på feil sted til feil tid, eller sier kommandoer for sent.
Her har jeg lært kjempemye frem til Odin og jeg skal få opp farta: Lærerrikt!
Odin var med min mann på jobb de første dagene etter at han ble alene,men nå "gidder" han ikke. Mye deiligere å ligge hjemme og sove. Det er jo tross alt bare 2-3 timer..
Jobben nå er å ikke skjemme han alt for mye bort....
Han er jo babyen vår ..
Savner leken hundene imellom, men ser jo at nå skal Odin få all oppmerksomhet en stund... ( så får vi se :-) )
Det neste er ( ja utenom all treningen imellom) Vikingskipet.
Nå skal vi prøve innendørs utstilling. ( og jeg krysser fingrene for at Odin har igjen pels til da....Men det må da gi seg snart...)
Ellers går ukene fort. Nytt skoleår med mange nye og store utfordringer.

Ha en flott uke alle sammen.....

torsdag 1. september 2011

Sorg i kroppen

Rart hvor sliten man blir i kroppen av å føle.... Jeg kjenner i hele kroppen at vi har vært gjennom en tøff prosess. Kjenner bare hvor vanskelig det er å skrive dette innlegget her. Akkurat som om jeg "sletter" ut gutten min. Når han ligger på framsiden vil jo alle se han. Den vakreste Islandshunden jeg noen gang har sett. ( men nå gjør jeg det, tror ikke det blir enklere...) Kroppen og hodet er slitent, og det er helt merkelig hvor stille og rart det er her hjemme. Dette sier jo mye om hvilket aktivitetsnivå Draumur hadde. Vi satt aldri stille mange minuttene om gangen, enten var vi oppe for å roe gemyttene, for å stoppe bjeffing på verandaen, bjeffing på naboen eller for å finne ut hva han ville. Draumur fikk ihvertfall ting til å skje :-D Odin rusler rundt her, tusler rundt oss ute, går vi på tur er det jo nesten som å gå uten hund. Ingen bjeffing på postkasser, fugler, biler, etc.etc. Odin, han er den sindige typen.., leter etter Draumur når han kommer hjem, men roer seg når han finner ut at "leke-kompisen" hans nikke er her. Ble lite mat de første dagene, men ved å lure litt karbonade ned i maten ble den mye mer interessant gitt. Alt er merkelig. Gå tur første gang, kun en matskål, første agility-treningen, ... Men fornuften veit at dette var det rette valget.. Jeg skal gjemme alt det Draumur har lært oss i hjertet, og det er ikke lite. Jeg skal bruke det på den aller beste måte og ha respekt for alt Draumur ga av seg selv for å tilfredsstille mine krav. Så skal jeg gjemme alle gode minner i hjertet, og ta dem fram når jeg føler at jeg trenger litt "opptur". Så er jeg så veeeldig glad for at vi har Odin her. Det er jo fortsatt en snute som hilser på meg om morra`n når klokka ringer ( eller helst litt før) Jeg kjenner hele senga dunker av at Odin rister på hele kroppen når han logrer. " Hallo, nå er jeg klar for en ny dag!" Odin får være med Odd Idar på jobb, vi har ikke hjerte til å la han være alene hjemme. Det var deilig å være på agilitytrening på tirsdag. Vi har ikke fått trent så mye de siste ukene. Odin smiler og koser seg med fart og spenning.... Jo mer, jo bedre. ( herlig med han som er så rolig) Så nå får vi bli vant med en ny hverdag alle sammen. Jeg gleder meg til Odin bli 1 år ( og det er jo bare 2 mnd til) slik at vi kan trene mer. Er jo litt forsiktig nå når han er så "liten". Men bare vent, vi skal nok ta det igjen.... Til helga skal vi på Hundorp på utstiling igjen... Ikke så mange Islandshunder, men blir nok en god trening for oss begge.. Så som dere forstår , så er livet annerledes ( men blir nok snart bedre nå når det er over..) Jeg vil takke alle for fantastisk støtte og mange flotte og varme ord. De har vært viktige for meg i denne tiden. Dette viser akkurat den omtanken jeg føler er i miljøet..... Takk for at jeg får være sammen med dere :-)
Dette er siste bildet av Draumur i lek med Odin... og den leken hadde de hele vegen.......