Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 25. mai 2013

Så var det MH testen da


MH med Odin og Snorri.

Da Norsk Islandshundklubb skulle arrangere MH på Frya-treffet, måtte jeg selvsagt dra gutta med meg på det. Dette var jo noe jeg ikke hadde prøvd før, så da måtte det jo testes.....
Litt uforbredt møtte vi, men her var det bare å hoppe i det :-)
 
Jeg hadde lest i Islandshunden( medlemsbladet for de i islandshundklubben)
( takk for lånet av tekst Tove)
MH er et hjelpemiddel til å kartlegge hundens medfødte mentale egenskaper. Ingenting å trene på, bare være, observere og se....
Jeg og Odd Idar satt noen kvelder før og tippet ut ifra beskrivelsen i bladet. Hvordan ville det gå med Odin og Snorri, der og der og der.. Ha,ha, morsomt. kjenner vi gutta våre så godt som vi tror?? 

Med tanke på avl er det viktig å vite hvilke svakheter hunden din har ( hallo, mine ha da vel ingen svakheter... ha,ha,ha,)og ikke bruke en partner som har den samme svakheten. Gode egenskaper kan det være smart å doble.

Snorri var førstemann ut. Siden jeg aldri har vært med på dette før, var det ekstra spennende.
Jeg valgte å gå med Snorri først. Odin er nemlig litt morragretten, så han fikk gå litt lenger ut på dagen.

En runde tok ca ½ time.

Det første de skulle gjøre når den kom til 1. post var å gå en runde rundt tilskuere for å få kartlagt hvem som var der. Det går nemlig an å være med å se på, om man følger reglene og er med hele runden.

Først ble både chip og stamtavlene skannet.
Jeg fulgte lydig med testlederen og gjorde det jeg fikk beskjed om( til en forandring)

Og så over til selve gjennomføringen.

  1. Kontakt: Etter å ha gått en runde rundt tilskuerne så begynte alvoret. Det første vi gjorde var at jeg med Snorri i bånd hilste på testleder og småpratet litt. Så fikk testleder ta med seg bikkja og gikk en liten tur på noen meter. Tilbake hos meg så kjente hun litt på bikkjene og tok en kort titt på tenner. Dette er for å se hvordan han lar seg håndtere av fremmede mennesker.
Snorri:1a) aksepterer kontakt når vi hilser, trekker seg ikke unna.
           1b) Følger med testleder når de går fra meg, men engasjerer seg ikke i testleder
            1c) unnviker at man kjenner på han, eller søker støtte hos fører .
                  ( dette var vel den som mange av de som var der ikke var enige i. Snorri vil ikke klappes, 
                    han vil leke og ha godbiter, ha,ha,ha, men å trene på tannvisning er noe vi skyver
                   foran oss.. skal nok bli flinke en dag.....)
Odin:  Odin fikk det samme som Snorri uten på 1C
             1c) aksepterer, svarer med kontaktadferd ( vil jo ha kos....)
 
2.Lek: Så var det tid for litt lek. Her brukte vi en fille som testleder og jeg vekslet på å dra litt etter bakken, kaste den imellom oss og kaste av sted for at de kunne leke på egenhånd med den. Dette ble gjentatt og så tok testleder filla i begge hender for å invitere til en liten drakamp. Så var vi klare for en ny post, vi måtte bare gå et lite stykke først.
 
Snorri: 2a) starter å leke raskt, er aktiv
              2b)griper forsiktig ,med fortennene
              2c)griper ikke ( hallo, vi leker dralek bare med bikkjer, ikke fremmede damer)
 
Odin:  2a) samme som Snorri
            2b) griper ikke, bare snuser ( Odin har aldri ville leke, bare løpe etter freesbye eller baller)
            2c) griper ikke
 
3.Forfølgelse og griping: Her var det laget i stand en ordning der en fille som skulle forestille en hare, ble dratt sikksakk bortover en rett strekning. Og så skulle den gjøre et lite ekstra hopp til slutt. Testleder og jeg stilte oss opp. Jeg holdt bikkja i halsbandet, men uten kobbel. I det «haren» begynner å «løpe» så går jeg et skritt fram og samtidig slippe. Så er det store spørsmålet: Hva gjør de ? Dette gjentar vi en gang til for å se hvordan de reagerer denne gang.
 
Snorri: 3a) Førte gang løper han målrettet mot byttet , bremser ned og snuser på "byttet"
            3b) andre gang, starter ikke. ( Herregud, han har jo vært der.. been there, done that...)
 
Odin:  3a) Samme som Snorri
            3b)Starter, men stopper etter noen meter og snuser og tisser i skogen..
 
4: Aktivitet: Etter nok en liten spasertur så var det tid for neste moment. Nå skulle jeg rett og slett stille meg opp med bikkja i bånd og stå helt stille i 3 minutter og absolutt ikke gjøre noen ting. Tre minutter er lenge å stå rett opp og ned. Så var spørsmålet: Hva gjør de?      
 
Snorri: Veksler hurtig aktivitet under hele momentet( hallo det var da sååå mye spennende å snuse
              på og lukte på der i skogen. Til slutt la han seg og spiste pinner...Mange uspiste pinner er
             også...)
 
Odin: Akkurat det samme som Snorri. Dro ikke i båndet med utforsket skogbunnen          

5) Avstandslek: Her skulle jeg stå og holde dem i halsbåndet uten kobbel og så gå et skritt fram og slippe dem når jeg fikk beskjed om det. Først noen klikkelyder og så kom det er merkelig vesen, et menneske gjemt inni en regnponsjo, ut fra buskene. Dette vesenet flakset med kostymet sitt, bøyde seg ned og gikk krumbøyd bortover for så å flakse litt igjen. En ganske skremmende skikkelse vil jeg tro. Så begynner det å leke litt med en tauknute før det går og gjemmer seg bak en liten vegg. Så skal jeg slippe. Og så er spørsmålet: Hva gjør de? Skikkelsen blir så til et vanlig menneske som begynner å leke med en tauknute og innbyr dem til lek.

Snorri: 5a) Snorri fulgte med uten avbrudd
             5b)Viser ingen trusseladferd
             5c) Går frem når figurant er aktiv på sidelinjen
             5d)Leker, men trekker ikke i mot
             5e) Blir aktiv med avbryter ( da løp han selvsagt tilbake til mor for å sjekke om dette var
                  greit)
Odin: 5a) Kontroll, avbrudd kan forekomme ( her ventet jeg at kjeften skulle gå, han bjeffer jo som
              en gal på pilgrimer som går med regncap oppi vegen her hjemme, men nei da..... bare kikket)
          5b) Viser ingen trusseladferd
          5c) Går frem til den skjulte men snakkende figuranten( overraskende, mer tøff en jeg ventet)
          5d) Viser ingen interesse for lek.( løper til mor)
          5e) Viser ingen interesse ( herregud er da voksen mann.... de leker ikke....)

6) Overraskelse: Her gikk jeg med gutta i bånd, men veldig løst slik at det var lett å slippe et lite stykke innover i skogen. Det er da snakk om noen meter, ikke 100-metere. Plutselig fyker det opp en kjeledress ”fra intet” og jeg slipper. Og nok en gang er spørsmålet: Hva gjør de? Jeg slippe båndet slik at de kan gå helt fritt. Jeg skal gå to skritt mot kjeledressen. Og så gå helt bort til kjeledressen, sette meg ned, og rope på dem. Målet er at de skal komme bort til meg og kjeledressen for å ”si ifra/forstå” at dette ikke er noe skummelt. Jeg går tilbake til utgangspunktet tar på dem båndet igjen og går kontrollrunde forbi kjeledressen 2 ganger. På dette momentet og de som følger så er det å la hunden få avreagere veldig viktig. Vi går altså forbi dette skumle noen ganger og beskriveren ser hvordan hunden er på å avreagere og forsikrer seg om at den er klar for nye moment.

Snorri: 6a) Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket
              6b) Viser ingen trusseladferd
              6c) Kommer frem når jeg setter med ned og roper på han. snuser på kjeledressen
              6d) Ingen tempoforandring eller unnamanøver når man går forbi dressen.
              6e) Viser ingen interesse ( hallo, ser jo at det er en kjeledress da.. og nå er jo muttern her..)

Odin:    6a) som Snorri
              6b) viser noe trusseladferd ( knurra litt tror jeg)
              6c) som Snorri
              6d)som Snorri
              6e) Stanser og lukter på kjeledressen en gang..( hva var dette for noe rart noe..)

7: Lydfølsomhet: Her går vi bortover en sti og plutselig så blir noen kjettinger dratt over en bølgeblikksplate. Og ja, det bråker! Jeg slipper dem i det det begynner å bråke. Og hva gjør de da? På samme måte som med kjeledressen så skal jeg nå nærme meg kjettinghaugen og etter hvert prate med kjettingene.
Så var det å gå to kontrollrunder for å se hvordan han avreagerte og forsikre seg om at det ikke er igjen noe redsel i han.

Snorri: 7a) Flykter mer enn 5 meter
             7b) Kommer frem når fører sitter på huk og snakker med skrammelet.
             7c) Ingen tempoforandring eller unnvikelsesadferd
             7d) Stanser og lukter på lydkilden mer enn 2 ganger.
            
Odin:    7a) Flykter høyst 5 meter
              7b) går frem mot skrammelet når fører har gått halvveis frem
              7c) Ingen tempoforandring eller unnamanøver
              7d) Viser ingen interesse

8. Spøkelser: Nå går vi til et sted der det dukker opp to spøkelser fra hver sin kant i skogen. Spøkelsene er to figuranter som er kledd i hvite laken med hull til øyne. Jeg står helt stille med dem i bånd. Spøkelsene kommer sakte nærmere oss, en om gangen, men de bytter på å nærme seg. Jeg tar av båndet og etter en liten stund så går jeg bort til det ene og begynner å prate.
Da de har kommet bort tar jeg av spøkelset hetta sånn at de skal se at det er et ufarlig menneske under lakenet.

Snorri: 8a) Viser ingen trusseladferd
             8b) Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot begge spøkelsene, korte avbrudd
             8c) Oppholder seg for det meste foran elelr ved siden av fører, noe avstandsregulering
             8d) går frem når fører har tatt av hetta
             8e) tar ikke kontakt med spøkelsene innen tiden var gått ut . ( hallo,ikke rart når de lurer meg
                   slik. også var det bare kjensfolk inni der... lureri...)

Odin: 8a) Viser enkelte trusselsignaler.. ( jeg fikk jo ikke se på han, han var stille, men kanskje noe
                  med kroppsholdningen?)
           8b) Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd
           8c) Samme som Snorri
           8d) Samme som Snorri
           8e) Samme som Snorri. Odin forsvant litt lenger borti vegen der etter på bjeffa litt på dem..
( her hadde jeg venta mye mer bjeffing og usikkerhet. Odin liker ikke det han ikke veit hva er..)

9.Lek: Nå prøver vi å leke litt med filla igjen for å se om lekelysten har endret seg.

Snorri: 9a) Starter raskt, leker aktivt.
             9b) Griper forsiktig og nølende med fortenner
Odin:   9a) starter raskt, leker aktivt
             9b) griper ikke snuser bare.

10. Skudd: I alt 4 skudd blir avfyrt, 2 mens vi var opptatt med å leke, eller for vår del å springe og 2 mens jeg sto stille. Så ny lek for å sjekke at de har avreagert.

Snorri: Avbryter lek, går mot mor, vanskelig å få i lek igjen
             ( gikk så fint de to første skuddene, tredje litt mer skeptisk, og på det 4.var det nok.. Ikke
              morsomt å leke nå..går inn til meg og søker trygghet.)

Odin: Viser ingen berørthet, raskt kontroll og helt uberørt.

Bortsett fra punkt 1 og 2 og 9 og 10 så var alle postene på ulike steder inne i et skogsområde og vi fikk en liten spasertur i mellom hver post. Hele tiden så var tilskuerne på plass før vi ankom posten.

Runden bygger seg opp med de ”skumle” momentene på slutten og beskrivere og testleder ser på hvordan hunden reagerer og avreagerer underveis. Ser de at dette kommer ikke hunden til å takle så avbrytes MH-runden ganske enkelt.

Når det gjelder momentet med skudd kan hundeeieren selv velge å avstå fra skudd. Det settes da kryss i ruten for skuddredd, men testen ansees som gjennomført og hunden får «kjent mental status».

Det var utrolig interessant og lærerikt å følge med og se hva dette gikk ut på. Og artig å se hvordan hundene reagerte likt og ulikt på de forskjellige momentene.

Og bare så dere veit det... Vi kjenner gutta våre ganske bra. Odin overrasket positivt med å bjeffe mye mindre enn ventet, og var tøffere og roligere enn jeg trodde. ( han synes jo en del ukjente ting i hverdagen kan være litt skummel. Men så fort det er kjent er alt greit. og her var jo alt ukjent.. Så litt imponert der.)
 
Testleder mente at Snorri hadde vært litt tøffere om han hadde vært litt eldre. ( bla., på skudd)

Flinke til å avreagere og ingen tegn til aggressivitet, var konklusjonen kort fortalt.
 
Fikk masse skryt av begge guttene våre. De var flotte eksemplarer av rasen. Trygge og gode hunder...

Her fikk vi virkelig sett gutta i ukjent terreng... og som vi visste.. De er jo verden beste... ha,ha,ha.
 
Men er det MH test i nærheten av der du bor, kast deg med. Dette her er utrolig lærerrikt..



Skrevet av:Ëllen H. Tangen som har lånt noe av teksten fra Tove Nordheim

Æres den som æres bør

Forrige helg var vi på agilitystevne igjen.
Vi var en hel gjeng fra Lillehammer som reiste med bobil, campingvogner og telt.
Odin skulle for første gang stille i klasse 2, og Snorri skulle på sin andre konkurranse.
Så her var skuldrene godt nede for noen gode prestasjoner resultatmessig sett.

Snorri stakkars blir en liten kar i følge med alle de store, raske hundene i klasse stor.
Han ble målt i helga, og funnet 2 cm for høy for å kunne gå på mellom.
Ja,ja, det visste vi jo egentlig, men .............

Jeg trodde jeg ville få litt mellomrom mellom hundene som skulle gå, da Snorri går i klasse 1, og Odin i klasse 2 mellom. Men nei da, for det første  er det maaaaaaaange hunder i klasse stor 1, og denne lørdagen hadde de rotert på startrekkefølgen.
stor gikk med klasse 3,1 og 2, og mellom med 1,2 og 3
Og tro det eller ei. Akkurat i det jeg skulle på banen med Snorri, ble det brifing med Odin osv. Så jeg fikk virkelig kjent på dette med å kunne ha fokus der du er, akkurat nå, og ikke stresse med noe annet. Ja, ikke at jeg fiksa det... for det var vel akkurat det jeg ikke gjorde.
Jeg brifet banen til Odin  med stresset om at jeg skulle startet med Snorri, gikk med Snorri, for så å løpe tilbake og gå med Odin...( bare grunnlaget her var vel allerede litt tynt eller?)

På hopp var det faktisk værre, for da var halve brifingen samtidig. Og den kan selv ikke jeg klare. Så det ble dårlig brifing på begge. Det får være måte med multitasking.

Men,men dette er noe jeg må være bevisst på, og trene på. Blir nok ikke siste gangen...

Snorri er en hedelig kar..... Han jobber og jobber, hopper og hopper og står på... og iveren, den er det i hvertfall ikke noe å si på.... Beundrer denne lille ivrige dotten som går på med dødsforrakt..
og det virklig betaler seg. På andre stevnet hans,, slår han ut nesten alle sammen. Tenk, en andreplass....:-) Gikk egentlig ikke helt opp for meg hvor flink han hadde vært, for da var tankene allerede over på Odin og neste løp.
Men jeg er dyktig imponert over fersk gutt på banen, som har minst 10 cm. for korte bein.
Snorri gikk feilfritt, og hadde faktisk 7 sekunder igjen på tiden. ...

Så med Snorri sitt løp i hodet, gikk jeg over til første start i klasse to.
Akkurat i det vi skal gå til start var det en liten Jack russel mann som ville si ifra til Odin at han fikk jaggu ligge unna, der var det han som regjerte.. og Odin ga nok noe tilbake for disse karene startet å argumentere så det holdt..
Så med ei bikkje som var supergira på start, var jeg sikker på at han skulle tjuvstarte. Og når man er sikker på det, så skjer jo det selvsagt.. I det jeg kastet et blikk bakover for å sjekke om han satt, så gjorde han selvsagt ikke det lenger... ( min feil... teit)

Så skikkelig på etterskudd startet vi. og på hinder 4 var det en flott tunell. Med to innbydende innganger. Med dårlig brifing og på etterskudd, viste jeg han rett inn i feil åpning. Disk, men vi fortsatte..... og Odin gikk resten av løpet kjempebra.. Altså en god disk....( må ta med seg det positive man kan)

I hopp tror jeg Snorri vil få noen problemer.. Her er det mange lange strekker, noe flotte bordercolliene elsker. Snorri også, men i mye lavere fart.. men vi får jobbe med vårt.

På hopp for Odin var det mye snurring.... Oj,oj,min ivrige lille Odin mann.... hvordan skal vi komme oss gjennom her.. Felle der, og der, og der.
Ja,ja, hopp i gang... Og jammen fikk han til alt som var vanskelig.. ( jeg jobbet nok hardt)
Men så kom vi til et hinder vi skulle rundt. Jeg slapp Odin alt for langt foran meg.. og derfor tok han med et hinder ekstra.. Odin tok rundt-hopp han som han hadde fått beskjed om, bare med et ekstra hinder inkludert...( min feil igjen, hadde ikke tenkt på den fella en gang)

Snorri fikk en disk i slalomen på hopp dag 1. Jeg veit ikke hvorfor, men noe var det sikkert......

Dag to var mye roligerer da de hadde endret på rekkefølgen på startene. Her fikk jeg bedre tid, og fikk gjort en bedre jobb.

Resultatet var at vi fikk til masse flott arbeid, men ser hva vi må øver videre på. ( og det er jo hele vitsen med å være med.. finne noe vi må øve på)

Snorri må lære seg å møte nye hindre. Jeg fikk han ikke over et langhopp som var svart med ei stor pil på.. ikke snakk om at han skulle over den.... altså disk.... men flott løpe ellers.
Så et løp med 10 feilpoeng. Et hinderriv og en vegring. De hadde en så annerledes mur enn vi er vant med. Men etter en ekstra kikk på det kunne han godt hoppe over...

Odin gikk to fine løp på søndag. Et agilityløp med en flott disk. Godt løp med feil tunell-inngang igjen. Fortsatt min feil, dårlig føring...men resten gikk supert....

I hoppløpet var han så ivrig at det ble riv de to første hopphinderene. MEN ..resten var et godt løp. og jammen synes jeg det var god føring også.. :-) en flott 5.plass i klasse 2

Så alt i alt må jeg si at dette var ei flott helg med to gutter som virklig kan dette med å jobbe sammen med meg, og insatsen skal ingen si noe på.

Og kort oppsummert ift. meg selv:
Jeg har mye jeg må jobbe med. Fokus på en ting om gangen, kroppsføring ift. tunneller, holde igjen Odin når det er mye snurr, ned med kroppen og hold igjen tempoet når det er trangt..

og totalt: flinke gutter og en fører som har mye å jobbe med..
Og her et "seiersbilde" av lillegutt i stor klasse.

Du har fortjent all heder og ære velsegutt:



mandag 20. mai 2013

Litt av hvert

Ja skal si tiden løper av sted.
Forrige helg hadde vi igjen treff på Frya. Ikke noe så hyggelig som å treffe andre hundegale mennesker som er interessert i akkurat det samme som meg, nemlig hundene mine og deres.


 
Vi startet som vanlig med grilling og hyggelige hilsninger på nye og gamle bekjente. Dette gjalt både hund og eiere...
Dette var et treff som varte noen dager. Her skulle vi "treffes" fra onsdag til søndag..
Men med mye innhold: Gjetertest, MH, øyelysing, agility, rally lydighet, og utstillingstrening.
Den som ikke fant noe den likte her.. ...
og ikke minst det aller viktigste utenom.. nemlig det sosiale. Bygge relasjoner hundeeierne imellom.
 
Jeg hadde tatt på meg å drifte agility treningen. Fra 10.00 til 17.00
uten lunchtiden da...
Hadde ladet opp med morsomme og enkle baner, regnet jo med at mange ikke hadde trent agility siden treffet i fjor.
Og det stemte for det meste.Men utrolig morsomt å se hvordan bikkjer lærer, utfordrer seg selv og ta nye utfordringer som vi eiere gir dem.
Noen inspireres av leker og andre av godbiter. Det var lange dager, og slitne hunder og eiere etterhvert. Men alle fikk nok timer med trening disse dagene må jeg si.
her er noen agilitybilder...
 
 


Vi jobbet mye med innlæring av hinder, men også motivasjon og baklengskjeding.

Så må man jo hoppe over


eller må man egentlig det??


Funker knallbra under også :-)

Men mye sosialt for både hunder og eiere. og mens man venter på tur utnytter man tiden godt:'

og mor og sønn fikk hilse igjen også. mange som er i slekt på et slikt treff( og da er det snakk om hundene)

Snorri hadde også mamman sin der.. og disse to mor og barn settene viser vel variasjonen i avl`n på disse hundene...avkommene og mødrene er vel ikke akkurat like:


Hei, jøss er du virkelig sønnen min?? Så stor du har blitt.


Men en ting er sikkert. De har noe til felles. LIGG UNNA GODBITEN MIN!!

 Så skulle vi gjeterteste begge gutta.

Først ut var Snorri. Snorri ble leid inn på jordet i bånd. Der var sauen gjerdet inn i en sirkel midt på jordet.

Så skulle vi nærme oss halvveis. Han skulle få se på sauen, og så skulle vi slippe han.
Hva gjør han.. Tja, hva gjorde Snorri egentlig.. Jo, sjekket om disse ulldottene ville være med og leke, og passe på hvor matmor var... det er jo hun som har maten... ha,ha,ha,

mor gikk og gikk, og Snorri fulgte med. .. nemlig matmor....
vi hadde flinke damer helt fra Danmark, spesialister på gjeting.. nemlig Else og Jette. Og man trengte ikke være spesialist for å forstå .....
at det ikke finnes gjeterinstinkt i veslegutten. Han var ikke en gårdshund en gang, men en knallfin familiehund.. ha,ha,ha, Snorri fikk prøve 3 ganger tom. men nei da....
Han ble diskutert og vi hørte masse flotte ord om familiehunden vår. Godt bygd, fantastisk hode, godt lynne, lydig, litt for lydig for en gjeterhund, for avhengig av mamman sin.... men ingen gjeterhund....
Gjetertesterne mente at han trodde sauene var hunder....og lekekamerater..

Så var det Odin sin tur. Samme prosedyre
Odin er kjempeklar
og hva skjer med en hund som aldri har truffet en sau?
Jo han jobber helt naturlig med sauen. Driver sauen ut ifra hvor jeg står og beveger meg.. Helt utrolig.... Odin jobber og jobber, løper og løper. utrolig interessant at genetikken er der.,.
noe som har ligget langt der inne blir dratt frem på minutter.
Den store konklusjonen var" Han kan du bare å begynne å bruke som driver, han er klar".

Morsomt, ikke skal jeg kjøpe meg sau, og ikke skal jeg bruke dem som gjetere. ( eller han da, han andre var jo ikke akkurat noe krutt når det gjaldt gjeting) Men fantastisk å se ...
Takk til de danske damene som delte masse kunnskap med oss om gjeting, Islandshund og mye annet hundesnakk. ( og de skrøt så av bikkjene våre, og da blir vi stolt veit du...)

Så var det MH test. den skal jeg beskrive mer senere, men begge gutta gikk supert gjennom.
Ingen tegn til aggrisivitet, og flinke til å avreagere.. stolt....

Ellers hadde vi kvelder med informasjon, vi hadde ekstraordinært årsmøte hvor nytt styre ble valgt.
Og som den heldig vinneren, er jeg nå leder i Norsk Islandshundklubb. Kjempespennende, men skulle gjerne vært ferdig med ledervervet på Lillehammer først.
Men, men dyktige folk rundt meg går det vel......

I hvertfall utrolig interessant å være med å jobbe for en frisk og flott rase. Det skal bli interessant og spenennde.
Vi hadde en kveld med avls informasjon, og tenk, det er kun 20 godkjente avls-hannhunder i Norge ( som er HD røntghet og øyelyst. og over 2 år. DET var ikke mye......) Men heldigvis er mange flinke til å søke partnere utenlands, og det trenger vi.

Snorri ble også øyelyst på treffet, og var fri for øyesykdommer.........og alle hjerter gleder seg..
( nå er det kun HD igjen, og det gjør vi 11.juni.)

Det var ca. 35 hunder på treffet, og vi hadde det superbra. Fint vær om dagen, og regn om natta. Slik det skal være på treff det.
Nå kan vi bare glede oss til neste år.. nytt treff, forhåpentlig ennå flere deltagere.... Pinsen neste år folkens.
Her prøvde vi å samle de som var igjen siste dagen.

 
 

Er det ikke en flott bukett. :-) Takk for i år, sees neste år!!!

onsdag 15. mai 2013

På valpebesøk

Skulle absolutt ha skrevet en Frya blogg, men først må det komme bilder fra dagens valpebesøk.
Første turen til Odin sine sønner.
og hvor godt de lukter !!!

En ting er sikkert, dette er en mamma som gjør en kjempejobb,
gutta kaster seg over melkeleveringen...
Skjønningene er nå litt over 2 uker, øynene er åpne, og jammen var melketennene kommet på de fleste.
Skikkelig tjukkaser..... herlige, skjønne, godluktende og tjukke småkarer som tydeligvis elsker mat...
Ingen er i tvil om at disse karene klarer å ta for seg i matfatet må jeg si......


Førstemann, størstemann,eldstemann, yngstemann.... tja, er ikke sikker hvordan hirearkiet er i denne flokken, men noen over, noen under, noen flyttet seg rundt,mens noen fant en patte og der hang de til de var fornøyd...


Her må man forte seg å ta en liten høneblund, de er snart i gang igjen....


Jammen godt vi har bestemt oss for at vi ikke skal ha valp. .Ellers hadde nok denne karen blitt med hjem etterhvert....Sukk, er til å bli forelska i.....Heldige er de som får med seg denne antagelig tricolour hannen hjem.

 

 

 
Eller en skjønning med mørk maske ( foreløbig)
 
 
 
Eller en symetrisk kjekkas.


Tynne er ingen av dem....., skikkelig flotte.


Ingen skal komme og si at de ikke har stor variasjon i hvertfall :-)



Blir sliten av å ha besøk.....


 
 


Men sammen har vi det kjempegodt.....
 
 

og jeg er sååå glad for at jeg er sikker på at disse skjønningene vil få gode hjem der ute hos noen flotte familier... ellers hadde de nok blitt med hjem. :-)
Skal bli spennende å følge med disse kjekkasene.
Farger, personlighet og utseende vil ennå kunne endre seg mye...

og takk for at vi fikk komme på besøk Linn og Nikita...