Velkommen til bloggen min
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen
torsdag 30. desember 2010
Godt Nytt År
mandag 27. desember 2010
Dag 2:
Draumur og Odin er begge lekne og viser glede over hverandres selskap...Herlig!!
Jo da, Draumur var klar for mer..på ny full fart rundt bilen. Den lille tassen der var jo ganske morsom :-)
Hei, halsbåndet kløøøøør !!!
Nå ligger begge helt utslått under stuebordet og sover.. Eller ligger på lading kan man vel si.
I går kveld savnet nok Odin sine søsken litt. Når han ble plassert i buret "sitt" ble det litt surving.. I en 5 minutters tid :-)
Jeg lå på sofaen ved siden av, men ikke lenge etter sov han...
Klokka halv to var det mer piping.. TISSE !!!!!
Ok, Odin ble fraktet ut, og jammen der tissa han med det samme.
tilbake til buret..
Neste gang var klokka halv fem...
TISSE !!!
ok ble fraktet ut igjen og tisset med det samme.....
Tilbake til buret...
Neste gang vi våknet var klokka åtte.. Morran !!!!
Ja, klar for en ny dag!!!!
Da kunne matmor overlevere hundene til matfar og gå og legge seg et par timer..
Alle var fornøyd med en tørr natt, og Odin var klar for en ny dag...
Og dette er ut til å gå kjempefint.....
søndag 26. desember 2010
Endelig er dagen her :-)
onsdag 22. desember 2010
Litt trist akkurat nå...
Sukk, da blir det Balder i steden, men vi vil kalle han Odin.. Litt shisofren akkurat nå, men ting må gjøres....
Litt lei meg.. Det var jo Odin vi hadde tenkt oss.
Men jeg er såå glad for at oppdretteren er seriøs og sier ifra til oss, og gir oss noen muligheter.
Godt med folk man kan stole på..
Så nå blir Balder, som fikk nytt navn Odin, igjen kalt Balder.
Mens Odin, som etterhvert ble kalt Balder, får igjen navnet sitt Odin..
Noen som fortsatt henger med??
Odin kommer i hvertfall hit, selv om det ikke blir den Odin dere seg på bildene.
Jeg skal legge ut nye bilder i morgen av vårt nye vidunder..
Så veit jeg samtidig at "gamle" Odin får et godt hjem...
tirsdag 21. desember 2010
Jeg tror jeg får verdens beste julegave
Skulle så gjerne sagt Jaaaaa! Men siden min mann skal gå av med pensjon den 1.mars var det litt tidlig.
Jo, en hannvalp igjen .. Odin.( sønnen til Hera)
onsdag 15. desember 2010
Agility
3. uker siden sist, og jeg var litt spent på nhvordan Draumur ville reagere.
Første runde gikk han kjempefint, godt driv og stor innsats.
Men i andre runde skjedde det noe...
Midt på stigen hoppet han ned, og derved var det slutt.
Draumur ville IKKE mer... ikke hoppe, ikke tunnellen, ikke slalom...
Hva skjer??
Det virket som om han midt på stigen, kom på redselen ift. vippa....
Han gjemte seg under benken igjen og var helt imot å gjøre noe som helst.....
JEG VIL IKKE !!!
Ok, da prøvde vi å avslutt med litt hopp.. nei,
JEG VIL IKKE!!!
Jeg lirket og lurte, men ikke snakk om..
Til slutt fikk vi til 2 hopp med masse ros og kos etterpå, før vi kastet inn håndklet for dagen..
Hva som skjedde aner jeg ikke, men vi får prøve på igjen i morgen...
Ikke så tøff denne lille gutten min :-)
Men NB !! NÅ er han kjempeflink med å ikke bjeffe på andre hunder....
DET er seier det skal jeg si dere...
Han er mye tryggere sammen med andre hunder,
og Draumur har blitt flink til å leke......
mandag 13. desember 2010
Gutten i farta
I dag begynte vi å trene igjen også... matmor er lei av å sitte i ro.
Etter at vi nå har vært borte i 3 uker, merket jeg at Draumur var utrolig gira over å komme dit igjen.. Men med sprayboksen vår( pet corrector) på innerlomma var jeg spent på hvordan det nå ble.
Jammen var Draumur flink. En liten boff, en spray( den har bare en slik hysj........ lyd) også var det stille HELE treningen...
Draumur viste med hele seg at han er en tryggere hund.. Ørene sto opp, blikket tryggere og gutten har mer oversikt over situasjonen.. Selv når en liten gneldrehund satte i gang var Draumur stille...
Stolt kan du tro :-)
Det er noen hunder som har fått lus i brukshundklubben.
Vi tok oss en sjekk hos dyrlegen etterpå, bare for å være sikker.....
Ingen egg, ingen lus, deilig.........( det er jo 3 uker siden vi var der, så da skulle man kunne se det)
Nå kan vi bare glede oss til i morgen, da er det nemlig agility trening igjen..
Lenge siden sist... Matmor som må love alle hjemme og ta det med ro et par uker til...
Men nå er det jo Draumur som skal jobbe da...
Vi gleder oss......
onsdag 8. desember 2010
Ute i snøen
Ok, da fikk han løpe litt etter skjæra som lokket så gromt i skogen...
tirsdag 7. desember 2010
Hjemme
lørdag 4. desember 2010
En pause fra hverdagen
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.
Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.
Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)
Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...
Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)
Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..