Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre 2 Islandshunder( Odin og Snorri) og etter hvert phalenen Therron. Det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

torsdag 15. februar 2018

happy Valentine

Ja.ja. når man har "ungdom" i hus så skjer det litt av hvert.

I dag lå en vakker liten pakke i postkassa vår. 


Ja ikke til meg selvsagt, men til den yngste i huset. 
nemlig Therron
Et søtt lite hjertekort..med gullsløyfe på.

Se noe så skjønt. Med malingspote avtrykk.. og Happy Valentine kort.. med både slafs og kos..


Jammen må jeg si frierne legger mye arbeid i å vise sine innerste tanker på en valentines day,,

Så her er det nok mange emotions som ligger bak.

Må si at denne karen er høy og mørk nok fra før, om han ikke skal få slike gaver på valentines day også... men... veeeeldig fornøyd kar :-)


Vi har vår mistanke om hvem beundreren er......
Så vil bare hilse tilbake og si tuuuuusen takk !!

Tror ikke vi bommer om vi legger ut et bilde fra helga... 
For dama er en stor beundrer.. Ikke alltid gjensidig, men .
kanskje en stor innsats kan gjøre noe med det?
Sikkert er det at det ble en ekstra stjerne i boka etter i dag.

Og dama heter Søta... hallo, kan det bli søtere?? 


mandag 29. januar 2018

andre uke etter operasjonen

Ja,ja, her skal jeg si det går unna.. Takk til alle som har spurt hvordan det går, og som viser interesse. Dette har vært en intens periode, men det har jo gått veldig bra...

Det er slik, at når man barberer en stor hunderompe, så vokser jo all pelsen ut igjen også..
Så allerede etter 8 dager falt bandasjen av.. Litt skummelt ved at såret virker mer utsatt, men samtidig er man jo nysgjerrig på hva som skjer under der..
Ser jo fint og tørt ut da..
Skikkelig "skjeggstubb" har han også fått :-)



 Litt hovent.. men det var vi forberedt på. Mindre enn ventet faktisk. Men dette skulle bare få være åpent og la det gro av seg selv.

Slik gikk han fra onsdag til mandag. Da skulle stingene tas.. Den oppblåsbare kragen har vært så god ift skjerm.. Snorri synes den er grei å ha på.. men skal bli godt å få den av.

Så i dag skulle Odd Idar og Snorri til Gjøvik igjen og ta stingene.

Godt utstyrt med maaange spørsmål fra mor.
Hva med krage nå? Medsiner, skal han gå på det? Hvilke aktiviteter kan han nå være med på? Kan han være med på lenger turer enn de to første ukene? hvilke treningsopplegg er tenkt..
Og ikke minst. ....Snorri har slitt med urinlekkasje ..og den er borte.. :-) Kan det stemme??

Som dere forstår, ække bare bare å bli sendt for å ordne ting her i huset :-)

Stingene ble tatt, og dette så helt flott ut.
Ja da..... gubben fikk ordre om å ta noen bilder...
Må jo vise dere hvordan dette her går..


Så skulle de prøve vanntredemølle for første gang....

En hund som ikke helt forstår poenget de første sekundene ;-) men det skal man kanskje ikke forvente...( klikk på linken og se...)


Men er ikke lenge før han forsto konseptet nei..:OG se på den fantastiske looken Snorri har fått .. må være 2018 looken. ( mer vann og se hvor flink han er..klikk på linken)


Flink gutt det.. De var imponert over hvor fort han har kommet seg.

Så i dag var beskjeden:
3 ganger på vanntredemølle til.
turer, men ikke laaaange turer ( da kan han få være med på morraturen han også...)
ingen medisiner ( deilig)
Ingen krage ( Snorri jubler) 
Ingen binge om natta..... ( Snorri veit det ikke ennå, men vil nyte å krabbe under senga igjen)
Ingen rasing med gutta ennå, men mer frihet. 
Ingen agility på 6 uker til ( men det gjør ikke noe...vi kan trene litt rally og nosework. )
og glemte å skrive...Ingen urinlekkasje lenger.. og det KAN ha vært noe som har ligget i klemme. Borte er det i hvertfall, så da får vi tolke det som vi vil.... :-)

Dette her må jeg si går veldig veldig bra.. jeg er imponert over rask bedring.
Gutta storkoser seg med å ha Snorri back in business ... 
Bare å være flinke de neste 6 ukene nå... så blir dette supert.. og Snorri gleder seg nok til å få igjen litt pels på baken... kaldt å bo på Lillehammer med nakjiræv

mandag 22. januar 2018

Miljøvennlig.

Fokuset på miljøvennlighet er stort..
Plastrester i dyr, i drikkevannet vårt, tynt ozonlag, energikvoter og mye mer. Hver dag er det fokus på miljøvennlighet.

Men er det enkelt? NEI, jeg synes det er vanskelig å være miljøvennlig i hverdagen. Jeg er ikke noe fanatiker, men synes vi alle skal prøve å gjøre det vi kan.. og lat er jeg.. så det blir det jeg mestrer i hverdagen.

Jeg kaster aldri plastikk i naturen, bæsjeposer er med til enste søppelkasse, bæreposer brukes opp igjen, vi sorterer plast, metall, glass, papir og mat.
Jeg prøver å være bevisst på forbruk. ikke kjøpe ting jeg ikke trenger. Ting har jeg nok av, da ting også skal produseres og bruker sine ressurser i den prosessen.. Og det er akkurat her det begynner å bli avansert.

Hva er egentlig miljøvennlig? Dette er jo en forskningsoppgave i seg selv.
Jeg kjøpte denne her etter jul.


210 vasker på ett slik egg. I stede for såpe, la dette egget ligge i maskina i hele 210 vasker. Det er refil hvor man kan fylle på nye 210 vasker..

Enkelt ..ja.... miljøvennlig??? aner ikke. Kan hjelpe på selvfølelsen min og tro det er miljøvennlig, men sikker er jeg ikke.

For hvor mye energi brukes for å lage denne pelletsen, og hvor miljøvennlig er utslippene av disse ?
Det virker miljøvennlig om man tenker på hvor mye såpe man bruker på 210 vasker.. men...

Jeg er en enkel sjel og ønsker å tro at dette er med på å hjelpe på miljøet.. og jeg kan jo beholde troen så lenge jeg ikke leser alt for mye om produksjon, utslipp etc. Skal man leve i troen,eller tro på pakningen?... ja og finnes det noe bedre alternativ..

nei.. jeg lar vært å sjekke.. og har trua på at jeg gjør noe lurt.. som sagt.. en enkel sjel som har trua på de små tiltak..

også er jeg for enkle tiltak som gjør det enkelt i hverdagen.. Er det for godt til å være sant??

Kanskje.. men .. deilig å tro man gjør sin del..er det ikke?

søndag 21. januar 2018

Snorri 6 dager etter operasjonen.

Ja.ja. dagene går, og det er jammen bra...

Her kommer en liten Snorri oppdatering..

Disse dagene har faktisk gått veldig bra. Snorri har landet om natta. Bortskjemte hunder trenger litt tilvenning på at man blir noe mer begrenset. Snorri går nå inn i inngjerdingen sin om kvelden og har forstått at dette er livet akkurat nå.

Den nye kragen var helt fantastisk. Forstår faktisk ikke hvorfor ikke alle bruker denne... Her får han hodet fritt, og riktig lyd inn. Han skumper fortsatt inni noe, men ikke en brøkdel ift med skjermen.
Og ha med seg medbrakt pute er ikke så verst synes Snorri....
Eneste er han han snorker noe inni granskauen ..ha,ha, men en bagatell

Etter 4 dager skulle vi fjerne smerteplasteret, og gå over på Nobligan.. En ting er sikkert. Nobligan er sterkt nok.. Det går omtrent 30 minutter, så ligger denne karen rett ut og sover som en gammel bryggesjauer.

Vi har fulgt godt med på om det kunne bli noe betennelse, men alt ser helt supert ut... Bandasjen begynner å bli sliten, men den henger da på. Begynner jo å gro ut igjen litt pels også.. og det er jammen bra, for man er kald med bar rumpe på Lillehammer i januar.

Det er helt utrolig, men Snorri virker lett og ledig i kroppen. se bare her...
(se på linken)
Snorri etter 6 dager

Vi er mer der at Snorri ikke forstår hvorfor i all verden man skal gå i bånd hele tiden, og ikke minst bare slike korte lufteturer på 10 minutter, når de andre får leke og herje i snøen...
Gleder meg til han kan være med på turen om morran på 20 minutter.. Føle litt av fellesskapet med de andre gutta.

Får jo litt vondt av han ( men det er jo fordi jeg ilegger han menneskelige følelser) Når vi er på tur til trening, så står han klar... hver gang.. og når jeg sier han ikke skal være med, ser han på meg med store øyne, senker hodet og rusler inn.... Ok da mor....

Jeg er veldig glad Odd Idar har vært hjemme disse dagene. Det gjør jo at han har kunnet gå rundt i huset... alle bord står helt inn til sofaen og benker.. For Snorri er jo så glad i å ligger høyt. Og når man ikke skal hoppe.... blir det ikke lett. men... dette skal vi få til...
Dagene går bare litt sakte..
En gutt som alltid trener og er i farta, og plutselig ikke får mer enn 4 X10 minutter....
Så er dette hardt ( både for to og firbeinte)
Men nå har vi begynt å trene litt nesearbeid. Får man ikke brukt kroppen får man bruke hode og nese.

Vi er godt i gang...

Neste nå er å ta stingene neste mandag. ..og håpe vi får være "litt" mer aktiv... etter hvert... helst i går selvsagt, for tålmodighet er det lite av i Isakstua. ;-)

Men takk for alle som følger med Snorri... Han er en kjernekar som vi synes allerede nå har fått lettere gange.. så han har nok hatt mye smerter før operasjonen..







tirsdag 16. januar 2018

Snorri, hjem fra operasjon

Operert i går og hjem i dag.

Vi hentet en våken, men litt stressa fyr. Han ville hjem NÅ!!!!
Vi fikk gjennomgått hva han hadde vært gjennom.
og stakkars Snorri gutten vår. Han har hatt vondt.

Bak prolapsen hadde ryggraden "kolapset" og falt ned. Det gjorde at ryggmargen lå helt oppi taket og hadde meget trange kår. Isjas nervene lå også i klem.

Så det ble satt inn en bolt på tvers av "vingene"..noe jeg prøvde å kalle øverst på hoftene. Men det lo Tore av.. så altså øverst på vingene ;-)
nesten slik: Se den blå streken.


Da fikk man hevet ryggraden bak prolapsen og ryggmargen fikk bedre kår. De meislet av taket ved ryggmargen også slik at den skulle få bedre kår, og bolten skal holde dette på plass.
Dette gjør at smerten skal blir borte etter hvert. 


vannhund look på gutten nå gitt.
Nå ser jeg hvor tykk pelsen hans er også... 

Hjem med smerteplaster som varer i fire dager. Skulle ha metacam, men der satte mor ned foten. Den får han ikke mer. Han fikk derfor en morfinbasert i stede, Nobligan. 

12 dager helt i ro, kun med 4x10 minutters gange I BÅND:

Ikke gå trapper, ikke hoppe , ikke rulle, ikke løpe..
Dette her blir jammen hardt. Han kunne gå løs i huset, men da må vi ha de andre ut... ellers blir det bare rasing.
De andre skyr han. Odin synes han har dritskummel skjerm, og Therron synes han lukter vondt.

Det virker som om han har noe smerter, og har blødd mye fra drenet. men dette var helt naturlig og vi skulle ikke røre det..
Snorri stresser og maser og vil gjerne opp i sofaen sammen med oss. 
men her er han plassert..

Nå får vi være flinke... så får vi håpe det er verdt det for alle sin del..
Gutten er meget misfornøyd... men dette skal vi klare..

Sukk, får så vondt av han... men dette må vi gjennom...
Snorri har i hvertfall spist godt, drukket masse og akkurat nå gitt opp og landet på gulvet..
Første døgn unnagjort. 

søndag 14. januar 2018

Store vanskelige valg.

Å være hundeeier er ikke alltid like morsomt. Noen ganger er det ramme alvor.
Slik har det vært her om dagen...

I jula merket vi at Snorri igjen vegret seg for å hoppe, reiste seg ikke så raskt som de andre, var mer avventende i bevegelsene og viste oss at alt ikke var helt ok. Ja innsatsen var like stor i agility og når han skulle løpe etter freesbyen i snøen. Det er så morsomt at han ikke kunne la være. Men etterpå så vi en gutt som ikke hadde det helt greit.
Så det var bare å ta seg en tur til Tore Berg..
.Jeg var redd for at han nå hadde hoftene blitt værre...
Men nei da.... det var ikke det... men en stor prolaps

Snorri hadde en liten prolaps for et par år siden, men den fikk vi beskjed om at den ville kroppen bare absorbere..... Men denne her.... den var alt for stor....
Snorri har smerter når han hopper og beveger seg...
Så enten må han opereres eller avlives...
Fy søren så vanskelig.....

Hva om vi opererer han til en ennå værre tilstand... Ikke mer enn ett år siden han hadde blødende magesår.. Han har HD, han må ha tabletter for urinlekkasje..

Etter operasjonen skal han være i ro og under rehabilitering i 8 uker. Hva vil det gjøre med hoftene hans, som i hovedsak holdes på plass av den gode Vil disse ukene i ro gjøre at vi utfordrer hans HD? Medisiner ift magen... Sukk ...

Her har det vært mye frem og tilbake. Men, vi ender med operasjon i morgen. Snorri er jo Snorri.
6 år og bare halvvegs i livet, og verdenes mest fantastiske hund.

Har vi valgt riktig?? aner ikke .. En ting er sikkert, en hund skal bevare verdigheten sin.. så vi får håpe at vi har gjort det riktige valget for han. At han skal få et godt og verdig liv i etterkant uten smerter etter rehabiliteringsperioden.

Har vi valgt riktig`?? Det vil nå bare tiden vise.. og håper at vi har gjort et valg vi kan være glade for om noen måneder...

Vi har nå gjort valget, og får bare krysse fingre og poter for at dette var et riktig valg.
Verdens herligste hund..
Vi er glad i deg :-)
Lykke til i morra !






lørdag 30. desember 2017

Ett nytt år er snart omme

Blir alltid litt nostalgisk ved årets slutt..
Tenk på alt jeg kunne gjort, gjort annerledes, bedre, flottere, grundigere, latt være, kunne oversett, kunne valgt annerledes osv.

Har jeg brukt 2017 på det beste... Tja.. både og antagelig. Ett nytt år av mitt liv. Et viktig år, like viktig som resten av årene i mitt liv. Det er jo de til sammen som blir livet mitt.
 Det er når disse tankene kommer jeg kan grave seg litt ned. Menge ting kunne nok vært gjort noe annerledes. Da tenker jeg ikke på de store ting. Jeg har en jobb jeg trives i, har en god utdanning og har gode relasjoner til de rundt meg for det meste.. Men det er de små ting...
Det å klare å glede seg over de små ting i hverdagen, se de rundt meg som trenger en klapp på skulderen, stille opp for de som trenger litt ekstra. Rett og slett være et godt menneske. Der kunne jeg nok gjort mye mye mer..
Man kan lett unnskylde seg i at jobben krever mye, formen ikke er på topp, det er travelt.. osv. Men det er jo egentlig akkurat det det sier.... unnskyldninger. Jeg tror på de små valgene i hverdagen. Prøver å se de små ting og glede meg over dem, bry meg om og hjelpe til. Men jeg er ikke bedre jeg heller, enn at unnskyldningene blir brukt og misbrukt.
En ting er sikkert, jeg har mye å glede meg over, og det er kunsten. Se på det gode, og prøve å ikke gi det andre for stor plass. Får man til det blir hverdagene mye bedre enn de kan bli.
Det å se de små ting, gode ord, hyggelige mennesker, rekke ut en liten hånd til noen som trenger det. Ikke hver dag, men så ofte jeg kan.

Jeg har to barn jeg er umåtelig stolt av, begge gjort sine store valg i 2017, som nok vil påvirke innholdet av 2018. Store ,voksne valg som gjør en mamma varm om hjertet...
Takk for at dere er som dere er jenter, ønsker dere et fantastisk 2018 !!

Gutta har dere alle fulgt året gjennom, men alle våre opp og nedturer.
På agilitybanen har jeg mange utfordringer. På slutten av sesongen sleit jeg med motivasjonen. Skal jeg drive med agility MÅ og SKAL det være gøy.
Absolutt stolt av resultatene. Therron med to Championat og et svensk ag championat attpå. Men for meg handler agility om så mye,mye mer. Det å ha det hyggelig, føle støtte og glede og ville hverandre vel. Jeg synes det er så inspirerende å se at andre oppnår små og store seiere. Men glemte kanskje litt meg selv. Hva gir meg motivasjon og glede ? Hvordan finne igjen gløden og gleden. Mye av det får jeg gjennom alle dere jeg møter rundt om i landet på stevner, og ikke minst de jeg trener med hver uke, mine fantastiske treningskamerater som gjør hver trening hyggelig og positiv... Et kveldskurs med prestasjonspsykologi var en tankevekker. Her har jeg mye å gå på, takk for sparket, Eva Wergård.. Der traff du.

Jeg har bestemt meg for å gå ut av styret i hundeklubben. Bruke energien min å på trening og instruksjon. Lære mer hund. Gjøre det jeg synes er morsomt, som gir meg energi. Jeg mener klubber er viktige, de gjør en stor jobb som vi skal støtte opp om. Men nå får noen andre ta administreringen. Jeg må være litt egoistisk og tenke på meg selv. Hva gir meg en pluss i hverdagen? Litt dårlig samvittighet, men det er det riktige nå., for meg.

Jeg lover å prøve å være en best mulig utgave av meg selv.
Jeg lover å prøve..så veit jeg at jeg ikke vil klare det hver eneste dag, hver eneste time.. Men ved å ha fokus på det.. vil jeg i hvertfall prøve

Takk til alle dere som var med på å gjøre 2017 til et godt år. Det herligste jeg veit om er når folk sender en melding, ringer og sier... har du kaffe?? og så dukker de opp. Gjør det flere.. :-)

Så gleder jeg meg til sommeren med nye utflukter med det lille huset.( bobilen) Nye reiser, opplevelser og minner med gubbe og bikkjer.

Mine agilitymål for 2018 er.
Therron skal ha løpende felt på plass. ( vi har i hvertfall jobba mye for det) og da kanskje være med på uttaket i 2018?
Odin har jeg håpe om et cert til.... og da et championat..  han bir veteran i 2018, men vi må håpe .-)
For Snorri håper vi på god helse.. Noen bekymringer har vi, men vi håper..

Så blir det nok noen rally lydighetskonkurranser også.. om helgene strekker til.

I morgen feirer vi med gode venner, så derfor får vi si det i dag.

Takk til alle dere som har vært med i 2017, ønsker dere alle et riktig godt nytt år.. Vi sees i 2018