Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 24. november 2012

Dogs 4 all 2012

Ikke hadde vi egentlig tenkt å reise, nå skulle vi ha litt utstillingsfri, og bare kose oss med agility.

Men, etter hardt påtrykk av noen Islandshundvenner ( Ja, jeg mener deg deg Marianne Myki.....)
Så bestemte vi oss for å stille Snorri.
Man blir vel ikke juniorvinner 2012 uten å stille opp i hvertfall,,

Så i dag reiste vi klokka 05.50 ..
Trøtte både to og firbeinte...., men,men hva gjør man ikke for disse dyra..eller kanskje mest for oss ,... tror ikke de hadde valgt dette her..
Det eneste jeg synes er bra med utstilling, er alle de hyggelige hundefolka!!!
Islandshundeiere heier på hverandre og gir hverandre gjerne en hjelpende hånd....

Snorri var førstemann ut.... Bare dommeren så på han, var det logring på høyt plan.. Og med positive tilrop fra dommeren var det slutt på å få Snorri til å stå pent i hvertfall.
Her var det full fokus på den hyggelige mannen.......( sukk, og du som kan stå så fint Snorri.....)

Men vi kom oss fint rundt i ringen, og Snorri viste seg frem fra sin vante side.. Med et smil......

Det ble exellent, CK, reservecert, og ikke minst juniorvinner!!!

Med flotte kritikker:

Mye positiv ung hannhund. Prima proposjoner, utmerket kropp, bra bakstell og hale.
Fint hode, behøver å stabilisere fronten ennå. herlig gemytt.

Så var det Odin sin tur. ( endelig en klasse i mellom, så jeg kan få jobbe litt med Odin før vi skal i ringen også....)
Første gang i åpen klasse.
Phu.. vi så på alle de barske kjekke karene med masse pels og kraftige kropper. Her skulle Odin jammen få noe å sloss mot....( synes nesten synd på Odin i dette selskapet...)

Litt boffing i ringen, men Odin begynner å kunne dette nå...
Første dommeren sier, er at han synes Odin var litt tynn.
MEN, her har mor allerede konferert med dyrlegen. Hun synes IKKE han var for tynn, men han trener mye og er visst akkurat passe.
Dette sa jeg til dommeren, og jammen hørte han på meg.. ( ha,ha,) Ingen kommentar på det...
Og nesten ikke til å tro. Odin slo alle de barske gutta med kraftig kropp og fantastisk pels!!!!
Det var mer enn forventet.....( man kan visst blir for tjukk også)
Først fikk vi en exellent., så en Ck på Odin også!! Flotte gutten min!!

Her er Odin sin kritikk:
Velbygd hund av utmerket type.
Fin helhet, typisk hode, bra rygg, fin hale, viser og beveger seg vel.
Burde vært mer maskulin over det hele.

Men, da ble jeg en handler i minus.i CK klassen!!
Hvem kjenner jeg som jeg kan rope inn til arbeid!!
Jo, der sto Hilde Vestby Aarnes. Hun stilte velvillig opp, ( er litt i tvil om hun fikk noe valg??) og gikk med Odin!!
Tusen,tusen takk Hilde, det er så deilig med folk som bare sier JA! og hopper i det.

Så endte vi med Snorri som 3. beste hannhund, og Odin 4. beste hannhund.
Jammen har vi flotte hunder her i Isakstua..
Stolt av dem.
MEN, det sliter både på hunder og eiere med slike store mengder med hunder og mennesker.

Gikk i shoppinghallen, men det eneste vi trengte litt mer av var leverbiter, DET sier vel sitt...( om alt vi har kanskje??)
Så kikket jeg litt inn i agilityhallen. Sukk, DET er morsomt det!!
Men, i dag var vi i andre hallen og har ikke lov til å klage!!
Traff ei jeg trener med der.. Hun var overrasket over klærne ( er jo litt annerledes kledd i utstillings-ringen enn når jeg trener... Hun hadde aldri sette meg pyntet før.. Huff, kanskje litt mye treningsklær på agility??)

Nå er vi akkurat hjemme igjen etter en fin og ikke minst hyggelig dag.
Takk til alle dere som gjør disse utstillingene overlevbare... Hyggelig å treffe dere...
Og takk Marianne, takket være deg har vi en juniortittel i hus...
Tror Tulla var litt stolt over gutten vår, og det har hun all rett til....
Etter hjemkomst skulle vi fotografere litt..
Akkurat som å ta bilde av slitne unger......( lite tålmodighet....)
MEN, fikk da et par.... selv om de ikke er de beste....( ikke fred å få veit du, og mor gir seg ikke, så det er bare å stille seg opp.....)

Først juniorvinneren 2012:

Ferdig nå muttern, jeg gidder ikke mer, nå vil jeg hvile...??



Så var det gutten som slo ut alle de store tøffe gutta:
 
 
 
Nå lover jeg å gi meg gutter, bare jeg får ett til!!!
 

Nok en utstillingsdag over.. og nå skal gutta bare få slappe av, spise og nyte vel gjennomført jobb....





søndag 18. november 2012

En helg med damebesøk.

Nå er det ny helg, og denne helga er det damebesøk i Isakstua.
Vi pleier jo å ha Frøya en helg i året, og nå kommer jo Snotra også...
Her blir det liv.. rai,rai....
Jo da, full fart, og bli kjent på nytt sted...
Men, lander godt utpå dagen fredag.. Phu, slitsomt å "bli kjent"..
Gubben skulle jobbe litt i brakka til brukshundklubben, så da var det bare å koble sammen 4 hunder og gå på tur.
Odin og Snorri er jo vant med å gå i kobling, men tror ikke damene har gjort dette før...
og i hvertfall ikke vesla.
I starten var vesla over alt!! Skal si det ble knute på tråden.. Snotra var over, under, beit disse store i nakken , hoppa over.. ha,ha,ha, måtte stoppe for hver 10.meter og knyte opp igjen knuten..Frøya ble litt frustrert av alt styret, og Odin ville helst gå og snuse i grøfta...
God læring for alle sammen.. Egentlig var det Snorri som fiksa det her best i starten..
Men, de lærer fort, og snart fant de sine "plasser" og gikk pent, ja uten Snotra da, hun sjekket stadig om en annen plass var bedre....det kunne jo hende....

Men det var jo så mye å kikke på og snuse på, hvordan får man til det i denne klynga da??
 
 
Men det gikk utrolig bra på den lille turen vi gikk.
 
Det er utrolig morsomt å se hvordan de forskjellige personlighetene kommer frem når de er flere sammen...
Vi får starte med " gamlemor" selv. Frøya, den fornuftige damen som ikke liker så mye styr.
 
Hun prøver så godt hun kan å være vill og gær`n men det går liksom ikke .....
Hun veit liksom ikke helt om "løpe etter" lek er morro eller om det er alvor. Derfor passer hun på.
Frøya er nok den fornuftigste hunden jeg veit om... en klok dame... Ja, utenom når det gjelder mat da.. DA går hun over lik for å stå først. Men vi har tøyd utfordringene i helga. Damen har måtte vente på tur, lete etter pølser i snøen sammen med resten av gjengen og jammen går det helt fint... Du kan du Frøya!!
 
Her får vi gå etter alder, så da er det Odin sin tur...
 
Odin har landet!!! Nå er Odin med å hjelper Frøya med å passe på de" små".
Odin ligger på avstand og følger med, samtidig som han går imellom om det blir for voldsomt. MEN, når han føler seg litt oversett av Snorri, rusler han rundt med en leke eller begynner med leken "kom og ta meg, kom og ta meg"... løper som bare rakker`n... for da kommer nemlig Snorri, hver gang...
Odin har virklig fått kjørt seg i helga av vesla, men hun skal vi snakke om etterpå....
Det er nemlig ikke alltid like enkelt å være stor og fornuftig... Men i hurumheien her hjemme i helga, klarer han å være rolig, fornuftig og ikke minst tålmodig... Et problem med Odin er at han ikke har det travelt med å spise.. Odin spiser gjerne litt over tid, tygger godt og tar livet med ro...
DET var det værre med om det skulle være noe som helst igjen i skåla når han så ned etter første bit.. Derfor har Odin hatt litt bodyguard hjelp under måltidene... Det var nemlig noen andre som godt kunne tenkt seg den maten. De var jo ferdige for lenge siden....

Så var det Snorri gutten vår:
Han har virkelig hatt jobben i helga.
Full fart fra morgen til kveld!! Tenk, en onkel må jo stille opp når man er barnevakt.....
Så "lekeonkel" er akkurat rette ordet... Snotra er nok litt barnevaktens skrekk kanskje, for jammen har Snorri fått kjørt seg... Dette var ikke noe snill jente som ville leke litt med leker innimellom nei....
Så Snorri har IKKE lagt på seg i helga i hvertfall...
Men de leker så flott, Det er noe med selv å være ganske ung,være den lekne, men samtidig sette på bremsen, og sette grenser.. DET er arbeidssomt det skal jeg si dere!!!!
Og samtidig har gutta hatt sine lekestunder alene.. Når jeg har tatt opp damene på jordet har Odin holdt igjen Snorri, da var det gutta`s lekestund.. Løpe etter hverandre, sloss litt og ha litt lek for kara`n.....
Men Snorri har også et flott lynne jeg er stolt av.... gutt som viser mye sosial kompetanse, samtidig som han er sååå rolig og solid,.. midt oppi alt....
Ved maten har Snorri også sine særegenheter. Han fyller nemlig munnen, går bort på teppet og tømmer ut maten. Der spiser han da "perle for perle"... MEN det gikk ikke i helga... Så Snorri har virkelig måtte "passe på" maten sin... Ha,ha,ha, han hadde nok lært etterhvert....

Så var det veslesnuppa vår Snotra:
DET er damen som klarer å holde 3 voksne hunder i ånde en hel helg.. Hun står ikke i vegen for å si ifra til gutta, både gammel og ung... Hun kaster seg ut i leken, snerrer til Odin om hun vil han skal ligge unna, går imellom når gutta gjør "karstykker".. og terger gamlemor så godt hun kan..Ha,ha,ha, denne dama er det ikke stille rundt...
Hun hiver seg inn i kragen til Snorri, og der henger hun til det passer henne å slippe. Hun er inni kjeften på Odin og henter ut igjen en tennisball, hun elsker å løpe etter Odin og Snorri når de leker, og er enten full fart, eller på lading.. Lite på lading egentlig ( noe herk disse nye batteriene som holder så lenge ,-)  )
Her er det mye personlighet... MEn en sosial frøken som lager liv i huset... Det var nok litt rart å komme bort, for litt lekkasjer har vi hatt. Ikke så enkelt å være borte for første gang....
Og jammen glemmer man fort hvordan det er å ha valp.
( obs.... det gikk en lader i helga også gitt.. men godt jeg har gubbe som kan skjøte....)

Men for en flott gjeng...se bare her:
Men en ting er sikkert, med 4 Islandshunder i hus er du sikker på at du aldri har et fang ledig, der er det minst 2, helst 4 hunder som prøver å få plass.
Du har ikke kalde føtter om du sitter nedpå, for der ligger det i hvertfall en hund.
Du har ingen hender ledig, for slipper du kaffekoppen er det en hund under armen som som stikker opp og vil ha kos.
Der er ikke stille ( og da mener jeg ikke bjeffing, for det har vi hatt lite av i helga) men det skjer noe hele tiden... En eller annen har jo ynglingsleken....
Det er alltid noen som finner på noe sprell.
Reiser du deg, har du 8 øyne som løper mot døra" Vi vil være med!!"
Når du kommer hjem er det 4 stk som er bare sååå glad for at det nettopp er du som kommer.
For en herlig bukett med hunder....
Sovingen har også vært ganske sosial. Snorri under senga, Frøya på et teppe ved siden av senga, Odin i fotenden, og Snotra på armen til Odd Idar....( ha,ha, galskp men herlig)

Og når man har lydige hunder klarer man å ta et slikt bilde alene:

For i dag kommer nemlig Vibeke og henter damene sine. Vi har hatt ei flott helg, men jammen bra med jobb med 4 hunder... Hadde alle vært her til vanlig hadde det jo blitt noe annet. da hadde alle "gått seg til" litt mer. .
Men alle 4 imponerer meg med sin tilpasningsevner, og sine sosiale egenskaper,
ikke alle steder man kunne plassere 4 individer sammen og alt går så greit..
Men takk for besøket damen, sees snart igjen:( og onkel er glad for at han ikke er "barnevakt" hver helg...)
Her kommer flere bilder fra helga.....bare se hvor morsomt vi har hatt det... og i kveld, da skal jeg støvsuge og vaske her..  Takk for i helga damer....
                                         ( pølseleting på jordet)

                                         ( kom igjen da, ta meg--ta meg.-)

                                      ( langline på vesla, trygt og greit)


                                     ( ikke prøv deg, den eldste er eldst ennå......)

                                         ( mølje!!)

                                          ( litt karstykker når damene er inne igjen)

                                         ( å kjempe med 2 karer, det er gøy det!!)

                                         ( se hvor fort jeg kan løpe!!)

                                         ( Odin er med)

                                        ( kom igjen onkel, ta i litt da!!)

           ( herlig gjeng, og NB, vinduene mine ble pusset før dette bildet.og var rene i hvertfall en time)

                                        ( Skjønne Snotra, som har mange felles trekk med Onkel Snorri)

                                                  ( så bare damene)
                                                 ( så herlig Snotra)
                                        ( så hele den flotte buketten... )

En ting er sikket, for en flott rase vi har, her er det mye personligheter, og alle former, fasonger og farger/ tegninger)   '
Glad i dere!!








 

mandag 5. november 2012

Hverdagsepisode

I dag skal dere få en episode, ingen bilder , så her får dere bruke forestillingsevnen.

I dag gikk jeg da på tur med de 3 gutta "våre".
Gutta løp rundt omkring, her var det mye energi som skal ut.
Snart finner Odin en kvist som var godt kilt fast under en trestamme.
Odin prøver å dra litt i den, mens Påsan står og drar litt øvert i greina...
Men, greina leer seg ikke. Da mister selvsagt Odin interessen, og rusler videre...
MEN, like bak kommer traktoren Snorri.. Han kaster seg over pinnen, mens Påsan nå har kommet seg opp på stammen. Her står han og holder oversikt...
Snorri river og sliter i kveisten som er frosset fast under stammen, mens Påsan sitter og følger med på utviklingen..( Odin har forsvunnet for lenge siden)
Snart begynner traktoren å rive med alle de kreftene en Islandshund på 16,5 kg kan ha.
Påsan hjelper til med litt kvisting på toppen, mens Snorri spytter bark og kvist og går på med døsdsforrakt!
DENNE KVISTEN SKAL OPP!!!!
Snart ser jeg at kvisten løsner litt, og Snorri får blod på tann.... Ja, eller full kjeften av kvist og bark.
( kommer an på hvordan man ser det...)
Påsan hjelper fortsatt litt til på toppen der, men nå har ikke traktoren tenkt å gi opp prosjektet sitt....
Her tror jeg Snorri har fått et selvbilde som en skogsmaskin... Jammen er det mye krefter i en "liten" hund..
Snart har traktoren fått løsnet greina ( eller lettere sagt, gnagd den over)
DA skal jeg si dere at den lille kvistemaskina også vil være med som eier av gevinsten.
Snart hadde vi full fart inne i skogen. Først Snorri med en diger kvist i kjeften, Odin litt halvhjertet, men nok til at Snorri vil beskytte jaktbyttet..Til slutt kommer kvistmaskina i full fres gjennom skogen.... Kom hit da Snorri!! Ble ikke helt ferdig !!!

Herlig....
Jeg lo for meg selv og gikk hjem med 3 slitne hunder.. og glad for et lite øyeblikk med hverdagsglede...

lørdag 3. november 2012

Med overnattingsgjest i Isakstua|

Hjemme hos Påsan er det masse homoner og små valper som krever masse styr.
Derfor har vår kjære Påsan flyttet inn i Isakstua for en liten stund....( Phu, sikkert godt å slippe en hormonell overbeskyttende mamma som bare tenker på seg selv og disse småkrypene)

Gutta kjenner jo godt hverandre, men spennnende å se hvordan det funker når de skal være sammen hele døgnet.
Påsan kom hit ved 22.tiden, så det var ikke lenge før vi skulle legge oss..
Snorri virket litt fortustet... Skal Påsan ligge i senga "vår"??
Etter litt rasing og leking, fikk de bestemt beskjed om å legge seg.. lyset slokket og beskjed om at nå var det natta, mor skal på jobb i morgen tidlig....
Første erfaring var at Påsan er en skikkelig kosehund..som vil ha kroppsvarme.. helt ulik disse pelsdottene vi er vant med.. som ligger på den kalde parketten,..
Påsan tar gjerne en blund i armkroken. Skikkelig kose-pose.....
For hvert kvarter hele natta, kikket Snorri opp fra gulvet, hoppet opp i senga, og prøvde å få Påsan med på litt lek. Så coolt da,, lekekamerat hele døgnet!!
Ikke før han hadde landet i senga, før det kom surt fra matmor"legg deg Snorri" , ok da.... Snorri hoppet ned og la seg ned igjen.. i 15 minutters tid til.... Slik gikk vel egentlig natta. Gjesten lå godt og avslappet og koste seg imellom forstyrrelsene.....
Her i huset går vi tur litt over 06.30. Virket ikke som Påsan var veldig overbevist om at det var det han skulle være med på så tidlig... eller skal vi si natta...
Men når Odin og Snorri var klare, kom han også... ok.da......
Flinke til å gå i bånd alle 3 ( selv om Påsan helst vil gå midt i bilvegen så han slapp unna all snøslapsen)
Men innen jeg reiste på jobb så jeg en som hadde funnet en annen armkrok å ligge i ( luringen) De to andre lå vel der de også vil jeg tro..

Det er spennende å se hvordan de fungerer sammen. Odin er sjefen, og Påsan synes han er en skikkelig  tøffing, litt skummel egentlig.  Men Snorri og Påsan kiver litt om hvem som egentlig er tøffest.... Men bare slik hygge kjekling... Påsan tar fart, og hiver seg i kransen til Snorri, mens Snorri tar godt imot og sender tilbake.... Herlige gutter.....
 
 
Odin betrakter for det meste, men om det blir litt voldsomt,går han rett og slett og stiller seg mellom dem.. Odin liker også å leke med Snorri og Påsan, men som sjef ,-)
 
 
 
Så var det mat... Odin passer litt på når det er mat , så hvordan løser vi det.. Ikke noe problem.. Odin er mer bekymret over at mor blir sint, så en beskjed og alt går som smurt....Ingen brumling eller noe.. Ja utenom at Påsan har såpass respekt for Odin at han nærmer seg "litt" forsiktig. Og om han er usikker, slenger han seg ned på rygg....( ja, bare for å være trygg liksom)
Virker som Odin ikke bryr seg så mye om Påsan , annet enn til lek og hygge...
Mens, Snorri er alltid ute etter nye aktiviteter.

I dag utfordret jeg dette med mat med å gi dem en grisehale. Snorri kastet seg over sin, mens Påsan satte seg og passet på de to siste.. Da sto han på krava gitt. Odin fikk ikke sin... ha,ha,ha,
Men når jeg hentet en av dem, var det greit....
Odin tok med sin, og Påsan gjemte seg på et teppe og spiste sin... MEN, nå var Snorri ferdig med sin og på jakt etter med goodis.....Da er det deilig å ha en hund som hører....Han satt og kikket på Påsan når han spiste, men når han ikke fikk ta den, snudde han seg å tok like godt Odin sin.... Det var helt greit for Odin...
Påsan var fornøyd og la igjen sin, så Odin spiste restene der.....
resultat: Snorri spiste sin egen og Odin sin, Påsan 80% av en , og Odin de resterende 20 %.... God trening for odin å kunne spise slikt uten å skulle verne om maten....

Det var drittvær, men tid for tur...
Pilgrimsleden med litt snøslaps... Her ser man virkelig forksjellen på disse to rasene:
Slik sto som regel Påsan
Mens Islandshundene tar turene slik:
Fantastisk å se hvordan Odin og Snorri ble med Påsan på musejakt, mens Påsan hang med så godt han kunne på løpingen:
 
 
 
Vi hadde 3 veldig slitne gutter etter at vi kom hjem :-)
Vi har vært i bursdag, og det er fantstisk å bli møtt av 3 slitne men lykkelige hunder...
En liten tissetur ut i slapset, så rett inn igjen... Påsan har virkelig funnet seg til rette, for han hoppet rett hit etter turen ute:

Her kommer litt fler bilder fra dagen....Det er stille i heimen denne lørdagskvelden... Slitne karer som har funnet ut at det er greit å være sammen.... Men denne kosegrisen over her... Han nyter enhver kos.. og de er like sjalu alle 3, så litt kos på hver.....( hele tiden helst) er aller best.....




Først Odin
Så Påsan

Det var alt for denne gang, men vi er snart tilbake.. Skjer jo så mye spennende her... og så full fart da gitt.... Men blir litt slitne, så nå tar vi kvelden....see you soon!!!!