Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 30. juli 2011

Ferie i Lofoten

Ja, nå er vi hjemme igjen fra Lofotferien vår.
Trangt med 4 voksne og 2 hunder i en bobil, ja...
Men gikk det bra...ja....
Første etappe gikk til Steinkjær,der kom vi ut av bilen og det bøtta ned vann.
Etter å ha gått tur med fullt oljehyre på, var jeg litt skeptisk på hvordan ferien vår skulle bli...Våte hunder og liten plass ga ikke gode utsikter for turen.
Men, noen har nok holdt en hånd over ferien, for etter dette hadde vi kun regn på natta eller når vi kjørte.
Her er beviset på at jeg har vært i Nordnorge :-)


Vi opplevde vårt flotte land, og Lofoten var en "høgdare"...
De ville fjell som møter det ville havet var fasinerende..
Ferien vår ble jo farget av de tragske hendelser i Oslo. Man blir egoistisk i slike sammenhenger.. Slenger seg på telefonen og sjekker at barn, søsken og tanteunger er i god behold.
Vi er heldige og har ingen kjente som er rammet.
Men all tragedie og sorg påvirker.
Vi reiste nordover E6, var en snartur innom Harstad, før vi startet på Lofoten. Lofoten var en fantastisk opplevelse..Virkelig naturen tett på.
Draumur elsker jo bilkjøring, så han levde jo i en drømmeverden...
Kjøre bil hver dag, ha kontroll på alle som er med på tur, og oppmerksomhet 24 timer i døgnet ( de endte i senga mi begge to).
Odin er ikke fullt så glad i bilkjøring, men fant sin måte å reise på.
Det ble faktisk lite fotografering. Enten hadde jeg to hunder i bånd, eller det var humøret som sviktet... Men noen bilder ble det da....

Etter Lofoten ble det Brønnøysund og kystveien nedover. Vi var innom Kleiva camping utenfor Rørvik, der en gammel bekjent hadde en flott campingplass å drive.
En liten snartur innom eldstejenta mi i Trondheim før vi reiste hjem.

Mange opplevelser å ta med seg,mange minner, og ikke minst gode erfaringer med å ha med hunder på ferie..
320 mil unnagjort, Lofoten frister til gjentagelse, men ikke reisen opp og ned..
Her kommer noen bilder, så får jeg se om det kommer fler etterhvert :






søndag 10. juli 2011

"Parabolgutten" på Ottabesøk

Denne uka skal jo Draumur gå med krave. Hva kan man finne på da??
JO, vi pakket bilen og reiste hjem til mamma og pappa.
Det gikk fint å sitte i framsetet med parabolen på plass, mens Odin satt i buret sitt.
Der er det en herlig hage å løpe i, men veeeldig mye å passe på. Det går nemlig veger på 3 av sidene av tomta.
Draumur og Odin koser seg veldig der, men det blir mye bjeffing. Draumur prøver jo å ha kontroll på alt og alle.
Vi satt igjen Draumur hos mamma en kveld, og tok med oss Odin til "Kvitskriuprestan"
Naturen er fantastisk. Her blir sanden rundt steinene vasket bort, mens sanden rett under blir stående som "prester" under.
Flotte "statuer" som stiger opp midt i fjellsiden.

Det var laget både trapper og podier slik at vi gale fotografer kunne knipse noen bilder..
Her er pappa :-)
På turen ned igjen stoppet vi ved Ulafossen også. Morro med vann, vanskelig å ta bilder av, men morro.
Et bilde til av pappa`n min ( nå blir du overrasket nå pappa :-) )

Dagen etter var det nydelig vær, og vi reiste på Mysusætra. Her gikk vi oss en fin liten runde, ikke lenger enn at parabolgutten skulle få være med..
Det var godt for Draumur å få være med på tur.
Ingen tur uten nistestopp. Her er mamma og pappa.
Ingen er i tvil om at Draumur utnytter all den sympatien han kan oppnå, bare se:
Bare en liten bit til meg også, vær så snill, har jo skjerm og greier??

Takk( jammen gikk han på den gitt :-) ):
Deilig :-)
Bare se hvor synd det er på meg ;-)
Naturen er flott :-)
Bare se her, naturens egen svane:
Så kunne vi gå hjem:
Både hunder og mennesker fornøyd etter en flott tur.

fredag 8. juli 2011

Når bjellene er borte.

Tirsdag ble Draumur kastrert.
Han ble levert hos dyrlegen klokka halv ni, og vi kunne hente han igjen ved halv ett tiden.
En ør liten gutt ble lagt i buret( prøvde å gå, men verden var litt merkelig snurrete tror jeg)
Vel hjemme sov Draumur på sofaen noen timer, mens Odin gikk rundt og lurte på hva som hadde skjedd med leke kompisen sin ( han skulle bare visst)
Om kvelden begynte Draumur å komme seg, så når jeg og Odin reiste på trening satt Draumur og ulte og "gråt" her hjemme og ville være med..
Ikke greit dette her.
Draumur hadde fått en stor skjerm, og den gikk han og dultet inni alle steder med. Dørkarmer,DØRSTOKKER, bord og stolbein..
Så plastikken spruta.( hadde det jo travelt.)
Vi klippet av ringen litt, den var ikke bare stor, men kjempestor,tom. under senga klarte han å komme seg. Her skulle intet hinder være et for stort hinder..
Onsdag reiste vi hjem til min mor og far. Hvordan få med deg en hund med skjerm i bilen. Bur var jo uaktuelt, tuten ville jo ikke få plass.
Altså fikk han sitte i forsetet med hundesele på.
Da så han skikkelig flott ut, der han satt i forsetet med en diger parabol rundt hodet...
Draumur var sprek som få allerede onsdag :-)
Vi fikk beskjed om at han skulle være i ro ei uke, DET ER LENGE DET!!
Torsdag ble det en liten tusletur på otta.
Deilig å komme seg ut litt.
Vi tar av skjermen under oppsyn, men det virker ikke som om han kjenner noe til såret i det hele tatt. Prøver ikke sleike seg eller noe.
Ikke virker det som om han har vondt, ikke virker det stivt.
Dette ser bra ut!
MEN, lojale som vi er, og vi vil jo ikke ha noe tull, så han går da rundt med parabolen og kikker../ bjeffer.
Det er nemlig en utfordring å vite hvor lyder kommer fra, og ikke minst det å klare å ha oversikt over alt som skjer når man føler at man bor i en glasskule...
Ikke bare, bare å være kar..ja eller "tante".
Stakkars Draumur, han skulle bare visst...
Odin synes skjermen er en fantastisk flott dings han kan bite i, ja han får jo så god kontroll på Draumur når han holder igjen i skjermen....
Vi gleder oss til tirsdag hvor vi kan ta av skjermen, men dette her går faktisk veldig bra.... ( sier jeg, har ikke spurt han selv).

lørdag 2. juli 2011

Et vanskelig valg, men nå har vi bestemt oss

Noen ganger må man ta noen valg som ikke er enkle.
Jeg trodde det skulle bli enklere når valget var tatt, men nei da, like vanskelig allikevel.
På fredag hadde vi avtale med veterinæren vår.
Vi har lenge opplevd Draumur sitt stress ift. andre hunder, nye hunder og mange hunder.
Etter hvert som månedene har gått har dette utviklet seg.
Draumur er ikke aggresiv, men litt engstelig. Og da er det mye enklere å gå i forsvar med en gang, så alle rundt han skal forstå at de ikke skal prøve seg.
Vi hadde en episode på brukshundklubben hvor han ble "overfalt" av en annen hund. Dette gikk bra, men Draumur ble på nytt stressa.
Da kom tankene tett på.. hva om vi ikke hadde fått stoppa dem.......
Da hadde all jobben jeg og Draumur har gjort sammen vært bortkastet, det hadde ikke psyken hans tålt.
Når Draumur blir engstelig, stresser han så mye at han ikke hører på noen.
Tenk om han biter i stress en dag... Huff, tør ikke tenke på det..
Draumur er jo min hjertevenn med et hjerte av gull.
På hundetreffet gikk det fint den første kvelden hvor han hadde oversikt over alle hundene.
Med mange hunder inn og ut ble det alt for mye, hodet kokte og Draumur ble bare stående og bjeffe. Alt ble utrygt og skummelt, ikke minst noen av de store skumle hann hundene. Når vi reiste hjem på søndag hadde ikke Draumur spist siden fredag.
Heldigvis gikk det kjempefint på fjellet hos "Odin`s mamma og søsken".
Vi opplever en hund som er helt fantastisk, jobber hard, og gir av hele sitt hjerte.
Men, Draumur er alltid "pålogget".
Hjemme,sammen med oss er han rolig og kan slappe av.
Ute opplever vi en hund som fungerer,men som ikke har det godt med sitt stressnivå.
Altså skal vi kastrere han og håpe at det hjelper?
Draumur er jo så skjønn, burde hatt mange,mange valper som har fått hans utseende. Men ingen burde få hans psyke. Han har ikke en psyke som det bør avles videre på.
Er det da viktig at han har "ballene" på plass?
Veterenæren hørte på oss, spurte om Draumur hadde blitt sosialisert med andre hunder... Det kan vi heldigvis si et klart ja på, veldig sosialisert må jeg si.
Hun mente at en kastrering var lurt( Draumur viste seg ikke akkurat fra sin beste side hos veterenæren heller.. Kan skje han visste hva vi snakket om??)
Så da ble det bestemt og bestilt..
Tirsdag blir vår kjære Draumur "tante". Vi håper indelig at dette blir bedre for han selv, og at han får et bedre og roligere liv.
Kanskje legger han på seg litt også. stresset gjør at hverken kiloene kommer, eller pelsen setter seg ordentlig.( er jo kun 12,7 kg)
Det viktigste er at Draumur får det bedre med seg selv, og at vår kjære hund får et best mulig liv.
Så kommer tankene om valget vårt er riktig... Det er jo ikke gjort ennå....
Fornuften min sier at dette er det aller beste, men følelsene mine er nok ikke like sikker som fornuften.
Kjekkeste gutten i byen er han da i hvertfall!!!!