Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

søndag 12. januar 2014

Januar i Isakstua


Ja plutselig var jula over og et nytt år sto for døren. Jeg startet med eksamen i NKK’s instruktørkurs.

En merkelig følelse det å bli testet i ting man ikke kan. Jo selvsagt kan jeg teorien, den kan jeg jo bare lese meg til. Men praksisen er det verre med.  Ingen krav om ferdigheter når man starter, og ingen metodelære når man gikk på kurset. Jeg trodde man skulle få fylt vertøykassa si med gode metoder på det man s kal lære bort, få hundekunnskap og selvsagt pedagogikk og undervisning. Hundekunnskap ble det en del av, pedagogikk og undervisningsmetode også, men hva med metodene? Heldigvis hadde jeg og Snorri tatt bronsemerket i høst, ellers hadde jeg vært ennå mer ute å kjøre. Uten forkunnskaper annet enn noen få timer å være med andre, stiller man ikke veldig sterkt i metodekunnskap. Merkelig synes jeg. Det vi skal testes i er det ikke krav om, det er ingen undervisning i det, men vi skal selvsagt kunne det. Hallo, det er jo å velge rett metode som er mye av jobben vi skal ut og jobbe med som instruktører. Men forstår at innholdet er under revurdering, og det er jammen lurt. FÅ INN METODE!!!  Men kjærringa sto så burde bare la det fare, men det er skremmende. Jeg kunne nå gått ut og undervist de neste 50 årene uten mer kunnskap om jeg bare har ett kurs hvert 3.dje år, betenkelig. Nå har jeg kjøpt meg noen flere bøker om metode.. så får jeg lese litt mer etter eksamen da.. det jeg burde kunnet før..Ikke at jeg skal ha så mange grunnkurs, men hater å ikke kunne. Men er nå godkjent instruktør med litt emmen smak i munnen. Er ikke seier å stå i noe man ikke kan, skal tross alt stå for dette ut også.. men får legge bort de bøkene vi hadde på kurset, og lese videre i noen andre…

Så var det dagens bytur. Skulle egentlig bare ta meg en tur og slipe opp noen nøkler til klubben. Men hyggelig vinterstemning i byen gjorde at jeg vandret jeg meg en tur. Ruslet inn i noen butikker, og ble fanget av et tilbud selvsagt. En fin vinterkåpe for ”bare” 500,- før pris 2200,-  Jeg hadde nok trengt en jakke til, men spørsmålet er jo om jeg sparte noen penger, eller om jeg ble lurt til å bruke 500,- mer enn jeg skulle. Ha,ha, tilbud er slik, vi kjøper noe vi egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe, for en billig pris. Men samtidig er det jo faktisk mer penger enn vi hadde tenkt å bruke, siden vi egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe noe som helst.. Finurlig spørsmål som man bare kan undre på.

Værste er at det egentlig er en skikkelig dritt dag… og da pleier jeg ikke å ha noe ønske om å gå i butikker i det hele tatt. Formen er dårlig, deilig å endelig få vinter, men samtidig ønsker jeg meg stabilt vær! En bytur krever disse dagene så mye at jeg ender på sofaen når jeg kommer hjem. Merkelig hvor forskjellig kroppen er på de forskjellige dagene. Noen dager kan jeg stå på fra morgen til kveld, og andre dager er den helt tom… Og da mener jeg virkelig tung og tom. Alt er et ork, og den trenger egentlig bare å ligge rolig. Så kommer en konflikt jeg kjenner så alt for godt, konflikten mellom hode og kroppen. Jeg er aller best i fart, og på sofaen er jeg som verst.. Da våkner uhyret i meg. I kroppen er det som om hovedsikringen har gått, og hodet blir fortvila over alt som skulle vært gjort. Ikke minst burde den ha gjort det akkurat NÅ!! Nå har jeg fått det ut, lover å ikke surve mer.. Virkelig. For om man løfter hodet litt har man det vel ikke så verst allikevel.. Bare så lett å glemme noen ganger….

Ellers går kveldene med til å forberede to årsmøter. Frister som skal overholdes og saker som skal skrives..
Og snart er det sesongstart. Hjelper ikke å ligge på sofaen da.. Kjenner det kribler når resultatene begynner å røsse inn på Facebook. Misunnelig, men er ikke klar for å reise så langt for å konkurrere.. Ja ikke før vi får pakka ut bobilen med sin sommerdekk i hvertfall... Håper vi må vente litt på den... Kanskje få nyte en stund med vinter nå da i hvertfall..Skiturer og fjellet.. Bare den jævla skulderen nei.... nå er det ikke mer surving.. Gleder meg til MOELVEN først i februar. Det blir deilig med sesongstart.
Men litt trening får vi til.. Her får vi bruke kreftene på det som er viktig. Så vi trener det vi får til og gutta elsker det...I dag med maange kalde -kuldegrader ble det tunellbaner... løpe,løpe løpe..
Deilig..
 
 
Lillehammer i vinterskrud
 
 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar