Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

lørdag 30. desember 2017

Ett nytt år er snart omme

Blir alltid litt nostalgisk ved årets slutt..
Tenk på alt jeg kunne gjort, gjort annerledes, bedre, flottere, grundigere, latt være, kunne oversett, kunne valgt annerledes osv.

Har jeg brukt 2017 på det beste... Tja.. både og antagelig. Ett nytt år av mitt liv. Et viktig år, like viktig som resten av årene i mitt liv. Det er jo de til sammen som blir livet mitt.
 Det er når disse tankene kommer jeg kan grave seg litt ned. Menge ting kunne nok vært gjort noe annerledes. Da tenker jeg ikke på de store ting. Jeg har en jobb jeg trives i, har en god utdanning og har gode relasjoner til de rundt meg for det meste.. Men det er de små ting...
Det å klare å glede seg over de små ting i hverdagen, se de rundt meg som trenger en klapp på skulderen, stille opp for de som trenger litt ekstra. Rett og slett være et godt menneske. Der kunne jeg nok gjort mye mye mer..
Man kan lett unnskylde seg i at jobben krever mye, formen ikke er på topp, det er travelt.. osv. Men det er jo egentlig akkurat det det sier.... unnskyldninger. Jeg tror på de små valgene i hverdagen. Prøver å se de små ting og glede meg over dem, bry meg om og hjelpe til. Men jeg er ikke bedre jeg heller, enn at unnskyldningene blir brukt og misbrukt.
En ting er sikkert, jeg har mye å glede meg over, og det er kunsten. Se på det gode, og prøve å ikke gi det andre for stor plass. Får man til det blir hverdagene mye bedre enn de kan bli.
Det å se de små ting, gode ord, hyggelige mennesker, rekke ut en liten hånd til noen som trenger det. Ikke hver dag, men så ofte jeg kan.

Jeg har to barn jeg er umåtelig stolt av, begge gjort sine store valg i 2017, som nok vil påvirke innholdet av 2018. Store ,voksne valg som gjør en mamma varm om hjertet...
Takk for at dere er som dere er jenter, ønsker dere et fantastisk 2018 !!

Gutta har dere alle fulgt året gjennom, men alle våre opp og nedturer.
På agilitybanen har jeg mange utfordringer. På slutten av sesongen sleit jeg med motivasjonen. Skal jeg drive med agility MÅ og SKAL det være gøy.
Absolutt stolt av resultatene. Therron med to Championat og et svensk ag championat attpå. Men for meg handler agility om så mye,mye mer. Det å ha det hyggelig, føle støtte og glede og ville hverandre vel. Jeg synes det er så inspirerende å se at andre oppnår små og store seiere. Men glemte kanskje litt meg selv. Hva gir meg motivasjon og glede ? Hvordan finne igjen gløden og gleden. Mye av det får jeg gjennom alle dere jeg møter rundt om i landet på stevner, og ikke minst de jeg trener med hver uke, mine fantastiske treningskamerater som gjør hver trening hyggelig og positiv... Et kveldskurs med prestasjonspsykologi var en tankevekker. Her har jeg mye å gå på, takk for sparket, Eva Wergård.. Der traff du.

Jeg har bestemt meg for å gå ut av styret i hundeklubben. Bruke energien min å på trening og instruksjon. Lære mer hund. Gjøre det jeg synes er morsomt, som gir meg energi. Jeg mener klubber er viktige, de gjør en stor jobb som vi skal støtte opp om. Men nå får noen andre ta administreringen. Jeg må være litt egoistisk og tenke på meg selv. Hva gir meg en pluss i hverdagen? Litt dårlig samvittighet, men det er det riktige nå., for meg.

Jeg lover å prøve å være en best mulig utgave av meg selv.
Jeg lover å prøve..så veit jeg at jeg ikke vil klare det hver eneste dag, hver eneste time.. Men ved å ha fokus på det.. vil jeg i hvertfall prøve

Takk til alle dere som var med på å gjøre 2017 til et godt år. Det herligste jeg veit om er når folk sender en melding, ringer og sier... har du kaffe?? og så dukker de opp. Gjør det flere.. :-)

Så gleder jeg meg til sommeren med nye utflukter med det lille huset.( bobilen) Nye reiser, opplevelser og minner med gubbe og bikkjer.

Mine agilitymål for 2018 er.
Therron skal ha løpende felt på plass. ( vi har i hvertfall jobba mye for det) og da kanskje være med på uttaket i 2018?
Odin har jeg håpe om et cert til.... og da et championat..  han bir veteran i 2018, men vi må håpe .-)
For Snorri håper vi på god helse.. Noen bekymringer har vi, men vi håper..

Så blir det nok noen rally lydighetskonkurranser også.. om helgene strekker til.

I morgen feirer vi med gode venner, så derfor får vi si det i dag.

Takk til alle dere som har vært med i 2017, ønsker dere alle et riktig godt nytt år.. Vi sees i 2018



torsdag 28. desember 2017

NYSNØ!!!

Selvsagt må kjærringa dra med seg kameraet ut når vi skal ut og kose oss i nysnøen.
Hu veit jo at ho ikke blir fornøyd med bildene lell. Vi spring så fort vi kan og dårlig lys er det og.. men samme for oss... vi skal ut å ha det gøy.....

men Herregud da muttern..... kom deg i klean... vi er klare.

Og jeg måtte ha på meg genseren.. skulle liksom hjelpe litt mot snøballer.... Særlig sier nå jeg da... springer mye fortere uten...

Ja,ja, kom igjen da.

Heldigvis har Odder`n vært ute og brøyta.. Men alle som kjenner kjærringa veit at hu er elendig til å kaste... så det går alltid i hytt og pine..
Ikke alltid vi er enige om hvem som skal bære freesbyen tilbake, men som regel løser det seg greit.. Odin de 10 første,
så Snorri de neste 10.
.også får Therron stikke av med noen innimellom. Men det er så veldig slitsomt, for han kommer ikke tilbake med dem.:: Og da tar det så laaang tid før kjærringa får henta den igjen..
Forresten er småtten ganske kort i beina, så i nysnøen er det litt hardt å være liten
I dag måtte vi virkelig jobbe... Tror hu kasta freebyen på jordet med vilje.. og hvem måtte hente den... jo vi sjølsagt...


Var morsomt også da..



Etter hvert legger kjærringa bort kameraet også.. blir jo bare bilder med laaaange tunger..

Ja for oss som har brøyta veg i hvertfall




Selvsagt er det noen som alltid må ødelegge.... 
Kan jo løpe selv om man har "noen" snøkladder eller?


Gubben måtte faktisk dusje av genseren etterpå.... Den var festet i de store snøklumpene.. Men det går an å dusje av en genser faktisk..

Og vi hadde rett, kjærringa synes fortsatt det er vanskelig å ta bilder av oss i snøen... 
Ja,ja, da prøver hun nok på igjen en dag... så vi kan leke oss..
men først vil vi slappe av litt..
Odin, Snorri og Therron.










søndag 24. desember 2017

Å feire dagen før dagen.

I år har vi 10 års dag på å feire dagen før dagen.
En tradisjon som er riktig for OSS:
Sikkert noe merkelig for andre..men slik er det bare. Etter at jentene flyttet fra hjemme og startet på sine egne liv, er tiden vi har sammen viktig. Hvordan utnytte tiden best mulig??
1, julen er for familie:
Jeg kjenner at jeg lander når jentene kommer hjem. Da står tiden litt stille. vi kan være her og nå, nyte samværet, ha gode samtaler. Skape nye minner vi tar med oss inn i det nye året. Her er det slik at jentene også har søsken hos pappa`n sin. Det er viktig at Hanne og Mette får skape gode minner og opplevelser sammen med dem også. Det krever at man er sammen for å knytte bånd. Jentene skal være der ute, leve livet og skape sine egne veier.. MEN, det er utrolig deilig når de lander hjemme til jul sammen med oss, vi kan kjenne på den gode tilhørigheten, varmen av å være sammen, ønsket om å ville hverandre vel.. en følelse som er så god å kjenne på når familien er samlet.

2. julen er for barn.
Jammen er det mye morsommere å feire med barn i hus. Spenningen og forventningen som sitrer i veggene når pakkene ligger der uåpnet under juletreet. Noe som bare må oppleves. Det skal Hanne og Mette oppleve med sine småsøsken. Være med å skape gode tradisjoner, opplevelser og minner.

Så på 10 året har vi feiret julaften på lille julaften. Vi har gode førjulsdager sammen med jentene, og avslutter med en julefeiring lille julaften. Vi har skapt våre egne tradisjoner, og den viktigste er at alle er samlet, vi spiser ikke julemat, MEN kravet er hjemmelaget sjokoladefondant med vaniljeis.


Etter 10 år med prøving og feiling, endte den på 10 års jubileet helt perfekt. Stekt utenpå og varm sjokolade som renner ut i midten. Synd man blir så fort mett ;-)
Nå er det jentene som svinger seg på kjøkkenet, Kristoffer er med i svingene og jeg får sette på potetene og grønnsakene.
Så er det middag og gaver som om det var 24.desember.. datoen er ikke så viktig. Vi nyter samværet og ender kvelden med brettspill. I år ble det forresten Quizz.
Og like fort som de kom, forsvinner jentene og Kristoffer videre, til nye feiringer.
Og hva gjør vi i kveld? Jo, vi sitter igjen med flere gode minner som vi skal bære med oss inn i nytt år. Vi skal spise god mat og hygge oss sammen. Vi skal også tenke på hvor heldige vi er, som kan nyte en god julefeiring.. på vår måte... vi har en flott familie rundt oss, god mat på bordet og det viktigste.. Vi har lager gode juleminner vi kan bære med oss inn i et nytt år som ligger like rundt hjørnet.

God jul folkens, ta vare på hverandre.












mandag 11. desember 2017

Å være hundeeier

I dag leste jeg et innlegg som ga meg mange tanker. Ikke nye tanker men viktige tanker.

Her er innlegget fra Hund .no
http://hunden.no/blogg/innlegg/95557/Til-deg-som-ikke-hadde-hjerte-til-gi-meg-ett-verdig-liv-Til-deg-som-solgte-og-kj-pte-meg-som-en-god-Jo-Nesb-bok/

Et godt skrevet innlegg med så mange viktige momenter. Kanskje særlig nå inn mot juletiden. Ennå mer spesielt.. at julen har noe med å få hund ..Hva legger vi til grunn for å skaffe oss en hund? En ting er sikkert, det SKAL ligge masse til grunn for å skaffe seg en hund. En elendig grunn er at man ikke har noe annet å kjøpe til en person til jul.. eller at du ønsker at en annen burde ha en hund..

Innlegget over her viser at selv om man selv ønsker å ha en hund, må tenke på hvilken hund man skal ha, hva er målet med å ha hund, og har jeg det som skal til for å ha denne rasen i 12-18 år fremover..

Dette er så vanskelig. For har en førstegangs hundekjøper denne kunnskapen? Har man grunnlag for å vite hvor mye som skal til, Nei det tror jeg ikke...Jeg vokste opp med hund i familien, men så nok ikke hele bildet av det å ha ansvaret for hund nei.. Vi bodde jo på en gård hvor det var folk hjemme hele tiden og ansvaret lå jo hos mamma og pappa. Prøver å komme inn på dette på valpekursene jeg har. Ja da er jo valget gjort, men en bevisstgjøring på hva din valgte rase har som genetiske ferdigheter er viktig for et vellykket hundehold. Når man da attpåtil blander raser blir det ennå mer komplekst. Da har du ingen rasesandard, ingen grunnleggende kunnskap om dyret du har kjøpt, bare let og finn ut av individet selv. Mye manglende kunnskap gir situasjoner som den i artikkelen, dessverre. ..

Vi hadde flaks.. leste mye, men  ante vel ikke nok om rasen vi valgte... På FINN selvfølgelig. Verdens nydeligste Draumur, Islandsk fårehund.. Han lærte meg hund. Han kom med en enorm ballast, som jeg hadde bestemt meg for å mestre. Gikk på kurs, oppsøkte fagfolk og gjorde virkelig dette til et mestringsprosjekt.. som jeg tapte... Vi kjøpte tom. en hund til, for å prøve å hjelpe Draumur: Litt galskap, og funka ikke.. Men denne gangen hadde vi flaks. Ny hund kjøpt usett på FINN, levert på døra.. Prater om å være tunglært :-)

Etter hvert kommer kunnskapen krypende. Litt etter litt. Ansvaret. Ut på tur om morran før jobb. Ikke alltid morsomt, men de har fortjent en god tur før jeg reiser på jobb. Etter jobb er det trening eller tur som står på tapetet. Sydenturer og andre reiser er mer upraktisk med 3 hunder på laget. Hundene er en stor del av oss, og tar sin plass. Men vi har ryddet den plassen de trenger. Selvsagt har det kostet , ha,ha,ha, bobil nummer tre har vi allerede kommet til. Når hele slekta er allergisk må man gjøre noen praktiske tiltak. ..Og siden vi hadde muligheten så ble de tiltakene gjort. Jammen glad vi hadde muligheten.

For Therron kom plutselig inn på laget han også..Og hvem hadde trodd at vi skulle sitte som 3 hunds eiere bare 9 år etter første hund kom inn på laget..

Ja nå må jeg si at vi kanskje har dratt dette litt lenger enn mange, men hund er for meg, helse, glede gode venner og trening.. Hundene gir oss masse, men krever et liv som er tilpasset deres behov. Det er ikke mine behov  som er å ut og gå klokka halv sju om morran. Men det å gi dem et verdig liv, som jeg kan stå for det er viktig for meg.

Jeg har alltid tenkt mye på det å ta et dyr inn i huset og la det dyret være helt avhengig av min omsorg og stimulering for å ha det bra. Gjør ikke jeg jobben min, så er det de som lider. Noen ganger føles det STOOOORT og tungt å tenke på, og andre ganger bare glede. Klarer jeg å gi mine hunder det de trenger? Har de det bra nok? Å eie et annet liv skal være et stort ansvar som skal tas på det største alvor. Selvsagt kan ting skje.. men i utgangspunktet er ikke en hund en ting man kvitter seg med når man er lei. Da blir det som i innlegget. Hunden flytter og flytter.. ikke fordi den gjør eller er noe annet enn seg selv. Men fordi eiere ikke aner hva de tar på seg..

Noen ganger innimellom så hadde det vært deilig å være uten hund.. Ja en kveld innimellom. :-)
Uten bikkjene hadde jeg vært lat, feit og sur, kanskje delvis ufør også. for hvem kommer seg ikke på jobb etter å ha gått 2 km med gutta på morran...

Uten guttene hadde jeg ikke fått alle de flotte opplevelsene de gir meg. I dag gikk vi forbi skøytebana jeg gikk på når jeg var lita. Det knaser i snøen og ungene yrer rundt på bana. Noen ungdommer fryser på fingrene når de knyter skøytene, og er ivrige på å komme seg ut på isen. Vi smugkikker og rusler videre i mørket. Med hodelykt og refleksvest. Det knaser under skoene.. Gode minner og opplevelser gir energi i hverdagen.

Jeg har lært meg å se de små hverdagsgledene, suge til meg de gode opplevelsene ute på tur.
Men jeg får like vondt av alle de hundene som blir flytta rundt, bare fordi vi ikke gjør en god nok jobb på forhånd. Har vi tid, lyst og vilje til å ofre det som skal til for å følge en hund gjennom hele livet?

Det kan nemlig koste deg en bobil :-), pels i møblene, ekstra husarbeid, pels i smørret, mange klesruller, bør investere i en tørketrommel for å blir kvitt hår i klær og tepper og.... ingen sydenturer, bæsjeposer, bekymringer, skitne dørstokker, potemerker på gulvene, gode hundevenner, mange timers trening i uka, mange flotte naturopplevelser, og alltid noen som er hengiven når de ser deg..

Men likevel ser jeg alltid innover og gransker mitt eget hundehold når jeg leser slike innlegg som jeg leste i dag. Gjør like vondt hver gang. Det er mange raser jeg aldri skal ha.. men min jobb blir å gjøre mine hunder til lykkelige hunder og gi valpekjøperne et best mulig grunnlag for å kunne bli gode hundeeiere, og stille opp med min kunnskap når folk sliter med hundeholdet. Mer får jeg ikke gjort. men jammen er det nok i seg selv..
og håper INGEN kjøper hund i gave til noen som ikke er klare for å ta det hele ansvaret for dyrene sine 365 dager i året, er de DITT ansvar.



mandag 4. september 2017

Sesongslutt og refleksjon over hva vi driver med

En ny sesong er på hell, og det er på tide å reflektere over den som har vært...

Dette har vært en sesong med mange oppturer og noen nedturer. Mye jeg har lært, og ennå mer jeg har lyst å lære.

Sesongen i år skulle brukes til å jobbe med timing meg og Therron mellom.. Bli ennå mer samstemt og trene løpende felt..
Odin skulle finne igjen gleden ved agility og forhåpentligvis vil tempoet komme igjen.
Snorri skulle trene agility og ha det gøy..

Ja,ja, dette har vi jobbet med og mye mer.. kanskje har jeg lært mest av alt det vi har gjort på siden...

Alt i alt er jeg superstolt av Therron som har gått på flere agilitykurs, og ja vi har jobbet med timing.. Vi skulle ikke jobbe mot resultater.. og hvor har vi endt?? Jo med Norsk og svensk championat i AG og Norsk i hopp.. Men det er ikke det jeg kommer til å huske mest ..

Det jeg kommer til å huske og kanskje har jobbet mest med er hvordan jeg lar meg påvirke av et miljø som er utrolig resultatfokusert.
Jeg som alltid har ment jeg er såå rolig.. har såå kontroll.. Men etter å blitt litt lei i sommer, skikkelig lei faktisk.. måtte jeg virkelig gå i meg selv og finne ut hva som gjorde at jeg hadde mistet gløden.

Jo etter mange timer med refleksjoner og runder med meg selv fant jeg ut hva som påvirket meg.. Og jeg legger ikke skyld på noen, dette gjelder kun meg selv..
Jeg lot meg påvirke av alle som hadde fantastiske treninger, hver eneste uke, fantastiske løp, fantastiske resultater, fantastiske trenere, fantastiske kurs..

Jeg hadde rett og slett mista retningen og trua på egen trening, mista trua på egne prestasjoner og mista litt trua på meg selv....

Hvorfor har ikke jeg perfekte treninger, perfekte løp, perfekte kurs, perfekte instruktører på treningene, ????

Så kan du tenke.. slutt for pokker å surve, du har jo gjort det så bra.... Ja det har jeg.. men det teller ingenting om man mister gleden ved trening, gleden ved å konkurrere....Hva skal du med resultater da??
Dette er noe jeg har lært utrolig mye av.. Jeg gjorde noen valg. Jeg ryddet litt rundt meg.. kuttet ut de mest fantastiske på facebook, sluttet å se på alle fantastiske treningsvideoene. Sluttet å ha som mål å ha det fantastiske løpet hver eneste gang.... Jeg skal jobbe med mål... jobbe med småting, være fornøyd med å mestre disse utfordringene og finne igjen retningen.. MIN retning, :-), så skal jeg igjen se og lære av dere superflinke andre...snart.. men ikke ennå---

Hvem hadde trodd at jeg som alltid har kontroll skulle få så skjelven at jeg nesten ikke klarte å ta båndet av bikkja ved start... da MÅ man gjøre noen tiltak for å kunne fortsette..

Jeg har begynt på den store jobben... litt tilbake på rett kjøl... tilbake til tegnebrettet.....her må det jobbes mentalt...

Så var det Odingutten... HAN HAR FUNNET IGEN SMILET!!!!!!
Se bare her...

Etter hvert som sesongen har utviklet seg har jeg merket at farten er litt på veg tilbake... Han takler bedre å være på stevneområdet, Om Odin bare tror mor har tennisballen i lomma ( og takk Vibeke.. som alltid er klar for å smugle den ut av lommene mine før vi går inn på banen) Det er fantastisk å se hvordan han har løsna... Blir så veldig stolt av han....
Når vi ender sesongen med å ha igjen 10 sekunder på tiden... det er HERLIG !!! Så må jeg skjerpe meg med handlingen. Odin må følges hele vegen... Vibeke er fantastisk til å holde meg i ørene... for Odin krever jobbing fra første til siste hinder.. ingen avslapning.. være på hele vegen. følge inn i hvert hinder.... Her må jeg virkelig skjerpe meg.. mange løp jeg har ødelagt.. trenger noen som gir meg et spark i ræva.. de er så forskjellige disse to, og jeg kan IKKE jobbe likt med dem..

Som en siste utfordring meldte jeg gutta på rallylydighet i Drøbak.. alle 3 Snorri og Odin i klasse 2 og Therron i klasse 1.
Det er utfordring for oss det...
Rakk en trening med forstyrrelser på klubben... så bar det til Drøbak... 4 baner to med lydighet og to med rally. Folk alle steder og en annen bane helt inntil vår..
En ting er sikkert, man lærer virkelig bikkjene sine å kjenne ved å ta dem rett inn i nye utfordringer...
Snorri som alltid er  trygg og solid.. var absolutt det på konkurransen også, men noe mer ukonsentrert en vanlig.... Rød sløyfe og napp, men må trene på foran sitt.. det stritter litt....
Snorri er en helt... Jeg sier bli og mener springmasj... og jammen kom han ,ha,ha, godt han gjør som jeg tenker og ikke som jeg sier....
( dessverre ikke bilder av gutten på bana.... fotografen hadde ikke kommet ennå)

Så var det Odin.. ville jeg ha han med meg inn til mål? Jo da... Odin bjeffet seg gjennom, var sååå dyktig..Fulgte med og jobba så godt.. Disk grunnet at jeg ikke repeterte hele kombinasjonen i en øvelse.. ja,ja, da lærte jeg det.. men igjen viser Odin meg at han kan........ foran sitt må også øves her... ble laaaange håndtegn for å få han med meg på plass. men pytt ,Odin leverte hele vegen !!!

Så var det lillegutt som alltid er på.. Der ble jeg tatt på senga gitt... hele første langside dempet han meg masse.... og i enden.. var det en tilskuer med en flott Phalene som gjerne ville ha litt oppmerksomhet... Men, jeg klarte å vente og holde fokus(her klarte jeg å puste med magen)vente til Therron var på igjen... Jo.. når vi snudde oss så var han på igjen, og tilbake på jobb.... Napp på lillegutt også...

Gutta lærer meg noe hver eneste gang jeg kaster dem ut i nye utfordringer.. Jeg lærer dem ennå bedre å kjenne.... og kan endre kursen litt... mot nye mål....

Så nå skal jeg fokusere på min psyke, mine mål, nye mål for gutta fremover.. hva det blir veit jeg ikke ennå... men nye mål blir det.. ett eller annet... en eller annen retning. For jeg har fortsatt mye å lære av dem og de gir meg stadig nye overraskelser på vegen....
Vi skal kose oss og gjøre ting vi liker.
Agility blir det nok..... det synes vi alle er morsomt..
Men vi kommer nok til å trene rally også..ja og plutselig finner vi på mer moro.... Hvem veit??
Jobbing blir det i hvertfall
Takk til Margrethe Brynem for flotte bilder... Tusen,tusen takk, og takk for at jeg kunne bruke dem i bloggen min.

OG TUSEN TUSEN TAKK TIL ODD IDAR, som holder ut mine planer, mine turer, mine mer og mindre gode forslag, mine aktiviteter som han må fikse litt, og ordne litt, alle praktiske oppgavr han må løse og ordne, kjøre litt hunder eller rett og slett må leve med mine innfall.... Nå har han klart 18 år, så da klarer han vel 18 til :-)

tirsdag 25. juli 2017

Å finne ut av ting.

Dette året skulle jeg bruke på å finne ut av ting..Få erfaring på banen sammen med Therron og se om jeg klarte å få farten på Odin. 3 år med jobbing måtte snart få resultater.

Ja har slitt litt med gløden og motivasjonen.. Noen kurs har det blitt men samtidig hadde jeg landet litt. Hvor skal jeg. Hvordan få til utvikling sammen når handleren er litt umotivert..

Først måtte jeg finne ut hvorfor.. Hadde jeg nådd dit jeg kunne og burde gi meg?? Var mitt nivå nådd?? Ikke bikkja sitt det var jeg sikker på... Mange negative tanker.. Er ikke så enkelt å komme seg ut av en slik stim.. eller rett og slett ...hvordan finne ut hva som er årsaken..?
Er det at jeg trener for mye alene? Har jeg trent meg inn i et hjørne? Har vi trent feil? Dette skulle være sesongen for hygge og kos.. ikke stress, mangel på motivasjon og negative tanker....

Hmm, før ferien begynte jeg å lete.. tenke flere tanker.. trene lett.. prøve å skaffe meg litt motivasjon ved å lete..

Ferien startet og vi reiste til Tresfjord.. Utstilling og agility på lillegutt og agility på Odin..

Vi trenger et lite cert til. så bare å prøve seg.. Stress med både utstilling og agility på samme tid.... Finner ikke godfølelsen, men gode løp.. både på Odin og Therron... og jammen ..to cert på Therron denne helgen...

Hjem med mange rosetter og premier.. men det er uten noe godfølelse.. Burde jo ha det... Stilte Odin sin sønn til BIR også.. så burde jo vært en skikkelig oppturshelg... Merkelig..
Ja,ja, ingen skal si at dette skal være enkelt..å å finne gode svar...

Så reiste vi til Piteå...Hvem skulle vel tro at man måtte til Piteå for å finne noen gode løsninger.. Det ligger nemlig i meg selv..( ikke overraskende men måtte finne det ut selv.)

Gikk 12 løp og var fornøyd med 11 av dem... Therron ble målt til XS men valgte å holde han i small. det er timing i riktig høyde vi er ute etter.... ( Hadde han gått i XS hadde han vunnet 5 av 6 løp) I small var det hard konkurranse, men dessto mer utfordrende.. her var det mange gode som skulle trene til SM.

Odin gikk ikke maks i hvert løp.. og det ene jeg ikke var fornøyd med tror vi at vi lar være å snakke om.. da viste han meg skikkelig fingeren.... ( nesten så han ble solgt på Finn) De andre 5 løpene ganske solide løp, men manglet litt fart..

Brukte kveldene på å tenke..Hva er det som gjør at alt funger så bra her?? Noen av svenskene har sett meg før og de sa også at så godt hadde de ikke sett meg handlet før.. Hyggelig, men jeg må finne ut hva som skjer..

Etter 3 dager tror jeg jammen jeg har funnet løsningen...Jeg har mistet trua ift alle dere andre flinke... Det skrives om kurs, resultater, nye mål som oppnås, gode treninger etc.etc.etc. jeg leser og leser om andres suksess, og har underveis mistet trua på egen...

Merkelig, men tror det er slik.. Jeg unner alle andre alt de får, men det har påvirket meg mer enn jeg ante.. I Piteå var det ingen som forventet noe av meg.. Det gjorde at jeg kunne slippe ned skuldrene, være meg selv og løpe akkurat slik det passer oss best... slik vi har trent på... fokus på kun oss to... gjøre jobben fra første til siste hinder.. og tørre å satse.. Ikke safe.. bare løpe, handle og forvente at lillegutt og Odin gjorde som de hadde trent på.. og det gjorde de.. kjente for første gang på lenge litt stolthet av gutta som jobbet så bra.... Var stolt av gode løp og løsninger gutta taklet etter mine anvisninger..

Jeg som absolutt ikke stresser på konkurranser, som prøver å ha fokus på det vi får til... Har det blitt for alvorlig, for mye jobb mot å mestre?? Aner ikke. Men en ting er sikkert.. jeg har latt meg påvirke av alle dere som er så utrolig flinke.....

Resultatet av skuldrene nede og jobbe godt var at Therron løp feilfritt i 4 av 6 løp.. Ett av løpene så han ikke hinderet jeg ropte "frem" til... og den andre var en vegring i slalomen som kun kan tilskrives en handler som var sent ute...
Største Odin seieren var en svensk Pinne.. Tenk, Odin løp feilfritt og med en fart som holdt til et "napp2 i SM. så stolt av han.. endelig litt fart...

Therron har løpt bra, men manglet litt fart i starten en stund... må liksom varmes opp litt..og det har vi ikke tid til . Etter noen løp og mye tankevirksomhet fant jeg ut av det også.. Bedre startrutiner, være mer på.. ikke stresse ved oppstart..og tørre at vi "finner hverandre" ..

En ting er sikkert PITEÅ har gitt meg mange svar.. nå må jeg bare klare å jobbe med dem.... Vi har en lang veg igjen... Ja eller korrekt sagt.. JEG har mye å jobbe med... Ikke la andre stresse meg..og jeg som trodde jeg mestret dette så bra.. Ja,ja, blitt lurt....
Men oppsummert fikk Therron to utstillingscert på turen, ett reservecert/ reservecacib i Sverige.. et agilitycert og mange flotte løp... Odin fikk den Sm pinnen jeg var mest glad for... herremann hva han kan når jeg handler han riktig...


Nå må jeg klare å ta med meg denne lærdommen og se om jeg kan klare å komme et steg nærmere løsningen. Nå veit jeg hva jeg må jobbe med i hvertfall.. ETT steg nærmere
Blir en spennende høst, for Rosetter og premier er ikke så viktig.... GODFØLELSEN ... DEN er viktig...  og gleden over trening og fremgang.. Dette må jeg klare på en måte..

lørdag 6. mai 2017

mentalbeskrivelse Therron

Ja,ja, så er dagen her da.. Mentalbeskrivelse av Lillegutt.
Dette er han som skal gjennom alt man ikke pleier å gjøre med en liten hund..

Jeg var veldig spent. For nå har jeg vært gjennom dette et par ganger før, og kjenner til de utfordringene vi skal møte....
Mine tanker er at denne lille karen er tøffere enn de andre store karene i huset. Jeg veit at Therron ikke er så opptatt av andre mennesker, han er tøff og stabil, men jeg veit også at skudd kan bli litt skummelt. I fjor sommer ble det sendt en nyttårsrakett rett over hodet vårt, så både jeg og gutta skvatt, så regner med han kan bli litt skvetten der..

Men nå skal dere få se.. Tusen takk til Berit som filmet....

Punkt 1: Hilse på :
Her skal vi gå rundt de som skal være med.. Vil ikke tro at han er veldig interessert i de som er med..

Her har du fasiten..
https://www.youtube.com/watch?v=Xhndpgskx5o


Punkt 2: lek
Denne her er jeg i tvil om vi vil få han i gang på... Therron er ikke noen som leker med hvem som helst og hva som helst... og lek uten mus... er vel ikke noe lek egentlig.
Men å ta på han er ingen sak.. er da vant med slik lell :-)

Her får du fasiten.
https://www.youtube.com/watch?v=xpjTb4iBBSs&t=38s

Punkt 3:
Dette var forfølgelse. Dette har vi på en måte prøvd før.. gjennom Lure coursing. Da var det ikke noe interesse, så vil tro at det er samme reaksjon her.. Null interesse..

Her får du fasiten.. Legger bare ved en, for begge var akkurat like..

https://www.youtube.com/watch?v=G3nTyQfxE3c

Punkt 4 : Aktivitet: Her hadde jeg tippet at Therron ville bli utålmodig og kjefte på meg for manglende aktivisering.. Men.. denne snutten sier hva som skjer.. Du skal stå rolig i 3 minutter.. Litt kort snutt. Her sovna nok fotografen.. Men den sier akkurat slik det var:

Her får du fasiten:

https://www.youtube.com/watch?v=ra74fNnQNWE

Punkt 5: Så var det avstandslek..Therron er en fyr som ikke bryr seg om folk eller lek, så her forventet jeg lite respons... tja..

og her kommer fasiten.:

https://www.youtube.com/watch?v=siWF5BNHXBw


Punkt 6:Overraskelse.. altså kjeledressen: Her ventet jeg at Therron skulle hoppe unna og kjefte på dressen...

og her er fasiten:
https://www.youtube.com/results?search_query=mentalbeskrivelse+Therron


Punkt 7: Skrammel.. Lydfølsom.. Her vil nok Therron hoppe unna, men så ikke bry seg så mye..

Fasiten er her:
https://www.youtube.com/watch?v=GLSEiyWF5GQ

Punkt 8: spøkelse..Her antok jeg at Therron ville følge med og begynne og kjefte på spøkelsene.. Bomma litt her.. men man blir overrasket når man ikke føler med og er mer opptatt av å lukte godlukter og gå spor

fasiten ser dere her:
https://www.youtube.com/watch?v=D8xm6ew3_4A&t=200s


Punkt 9: Skudd. Var nok her jeg var mest spent... Her kunne vi få dra frem godleken.. pipemusa.. da kan Therron leke litt også.. Vil tro han blir litt på vakt.. men flinke testledere gjorde at dette også gikk fint.. Skulle også litt lek inn her.... men tauknuter har han aldri brydd seg om..

Fasiten ser dere her:
https://www.youtube.com/watch?v=IivTZ1dgCNU

Tilbakemeldingen var at testleder var så glad for at man kunne mentalbeskrive småhunder også. Therron var en flott kar som reagerte sunt og var utrolig flink til å avreagere. Mentalbeskrivelse vel bestått.

Flink gutt som kunne kose seg og nyte solen.... Mens eneste mor var opptatt av første gangen hun så filmen var valken og de virkelig bleke leggene... Men tusen takk Berit. Man får ikke med seg alt når man går med en hund selv....og Therron.. var nok slik jeg hadde trodd... Supergutten min....

lørdag 29. april 2017

Avslutning av prosjekt april 2017

Ja så var dagen her da... "EKSAMEN "!

I dag var testen. KAN man gjøre disse tre agilitykarene her til Rallyhunder i løpet av 3.5 uker...?
Se på de uskyldige blikkene... ha,ha, må jo kunne gå an.

Vi reiste opp og var klare.. ja så klare vi kunne være...med 3,5 uker med trening...

Therron startet... Jeg synes det var litt rufsete... Men han fulgte med rundt og jobbet bra.. Ikke kan vi ligg og bli uten dobbeltkommando.. ( men hvem bryr seg om det..) men jeg var fornøyd.. Kan jo være en disk.( det veit man aldri i rally...)

Så trodde jeg at jeg skulle gå med Odin, varmet godt opp for å se om jeg fikk han i modus.. Ja helt til Ringsekretæren kom og sa at det var Sorri jeg skulle gå med.. Pokker....
Odin inn i bilen, og Snorri en skikkelig lynoppvarming..

Snorri gikk litt lenger bak enn han pleier, så jeg synes jeg måtte jobbe mye med han ift det jeg pleier.. men kom igjennom med han også... Satte ræva på et skilt og i hvertfall en dobbeltkommando fikk jeg med meg. Men.. Noe jeg veit i det jeg skravler oss rundt er at jeg bruker navn, sier "kom", bruker tegn og kommando.. etc.. så dette blir spennende....

Til slutt var det han jeg var mest spent på.. Odin... gutten som godt kan protestere og boikotte mye om han finner på det... Ny oppvarming, og plutselig kjente jeg at han hadde fått for mye oppvarming.
Odin begynte å gi f......
Obs.... her var det å la han få snuse litt, sjekke området og la gutten få fred...
Som vanlig bjeffet Odin seg skikkelig rundt... Jo da det her gikk da unna... Så kom spiral.. Noe Odin synes er sååå kjedelig.... Skjer jo ikke noe.. bare å gå på fot.. dritt.. I enden veit jeg Odin er lite motivert for ny runde... Jo da... han stoppet opp og beundret publikum... Skal man vente?? Gå?+ Dobbeltkommando?? Hva taper man minst på?? Jeg kan da ikke disse reglene.. så tok sjansen på å bare gå.... Når man går i bånd og ene enden beveger seg unna, så må han da komme.... ha,ha,ha, jo da... samme neste runde. men Odin hang på... Jammen kom han i mål han også...

3 hunder kommet seg rundt... :-) Mission comleted...

Så kom dommen....

9 disk i klasse 1.... og tenk, ingen av gutta hadde diska.!!!!! WOW, flinke de er... flere ble ropt opp og ble neimen ikke blått heller..... 3 Røde sløyfer, altså napp på alle 3 !!!!

SE HER DA!!!

Alle tre blant de 10 beste !!!

Therron ble nummer 10 med 184 poeng.. med kommentaren FLOTT Å SE PÅ!! Det liker vi.
Hadde en sitt som visstnok ikke var helt nede..( juksepave pipelort..) og mor med et lite markert langt skritt..

Odin ble nummer 8 med 187 poeng.. Med kommentaren.. FLINK FØRER.: Det likte jeg selvsagt..
Samme lite markerte steget.. og noen dobbelkommandoer og litt stopp og slikt rusk...

Til slutt Snorri med en flott 7 plass med 189 poeng... En avstandsfeil..( sikkert til skiltet) og noen dobbeltkommanoer.. Ellers smilefjes...

Så må si at man kan i hvertfall komme godt på veg til å kunne gå rally på 3,5 uker... kjenner jeg er litt stolt av gutta... De tar nye utfordringer på strak arm... ja jeg føler vi har jobbet jevnt disse 3,5 ukene, men jammen kan man nå litt frem om man bare setter inn litt innsats.. Selvsagt har jeg fordelen med å kunne brife, kunne konkurrere selv, og ikke minst har gutter som er vant med å jobbe og kjenner til det å være i en konkurransesituasjon.

Men godgutta slår til !!!
Aprilprosjektet vel blåst.. !! Ja vi skal jo stille i morra også, men det er jo bare bonus.




mandag 17. april 2017

Utfordringer gir løsninger


Men en liten kar som Therron, som har så stor fart har jeg hatt noen utfordringer med å belønne riktig på felt... Hopper han??? hopper han ikke?? er det felt???eller rett og slett jukser han og hopper over.. Spesielt når jeg ligger bak han var det nesten umulig å se.

Så la Ingerid Klavenes ut sin "klikker" target-felt med lyd---

A.HA... Det kan jeg jo lage... Men .. måtte se litt på løsninger... Ikke skulle det bli for høy target og jeg skulle høre godt lyden... Mine er IKKE klikkertrent, så lyden gir ingen gjengkjenning for dem.. Så da måtte jeg trene inn klikkerlyden.. og det kunne jeg jo... For jeg innrømmer.. dette er mest for meg.. for å få 100% riktig belønning..
Ingen felt, ingen gummimus...men så skal han jammen ha belønning når det er felt..

Men vi hadde trent med bryteren til Trixie godbitmaskin... Kunne Jeg bruke den???


Andre ting enn høyde var lengde.... Her skal han måtte langt ned på feltet ..så lager den 60 cm. lang totalt...

Jeg måtte teste litt.. Var på Maxbo og fikk meg et par finer rester...
og måtte teste litt-..

For at den ikke skulle bli for høy, laget vi et hull i den nederste platen, hvor ringeklokka kunne stå i.( ja jeg og gubben )
Hadde det vært meg, så hadde nok jeg gjenget platene sammen på toppen. Men min handymann sier at det er det ikke behov for siden platene er så myke.... Så de ble rett og slett skrudd sammen på toppen, med en liten list under for å skjerme for skruene.


Så ble det testing.. på hvor stort spenn vi måtte ha for at den øverste finerplaten fikk riktig spenn ift ringeklokka. Ikke skulle den ligge nedpå klokka ( da ville den jo ikke ringe,) og spennet skulle være minst mulig.
Vi limte da to lister sammen på et bestemt sted..

Så kunne vi lime på en tepperest.. Litt lenger enn feltet ellers, slik at jeg fikk en fin overgang til brua

Jeg orket ikke lage noe feste... så gaffa en lettvint og fint... to stk gaffa på hver side så sitter den supert

Og klokka på plass.

Så nå er det bare å trene løpende felt...
Klikk på linken nedenfor så ser du en 8 sekunders snutt... :-)

Therron felt   ( denne snutten var en av de første gangene vi prøvde)

Dette fungerer flott for oss. Therron hadde et par ganger han hoppet over i starten... helt til han forsto poenget. Så hadde vi 10 av 10..  :-)

Targetfeltet gir oss 100% riktig belønning... og jeg slipper å stå og se på om han har felt... pling = belønning...Nå sitter fremover ganske bra... men jobber nå med at han skal tilbake etterpå.. flere utfordringer...

Morsomt med ideer man klarer å gjøre til sine, og det funker !!! Nå har jeg hørt om Trixie selger ringeklokker separat..( venter spent på svar)
Det jeg var spent på var om ringeklokka tålte å ligge under der... Ja det gjør den .. med liten hund i hvertfall..
Og den tynneste fineren... Kanskje noen tilpasninger om man har stor hund...men det slipper jeg å tenke på :-) .. Det er det kanskje noen andre som kan finne på... Ja eller om det beste er Ingerid Klavenes sin løsning som da er den beste... med klikker..?

Så nå får vi bare trene på løpende felt ........ og presse tålmodigheten min litt...

søndag 16. april 2017

Bilder fra påsken 2017

Var ikke mye fjell og påskesol på oss i år..

Det har vært trening, bestemme dagene selv, nyte å kunne gjøre akkurat det vi vil til enhver tid..
Så da blir det mye hund da.....

Et par dager hjemme hos mamma og pappa... med aprilprosjektet mitt i  bakhodet.. ble det jobbing med lineføring... Odin var så flink sammen med mor alene på bytur......kommer seg, det kommer seg..
Therron begynner å forstå "på plass"

Om kvelden var vi på Fyrun og løp litt.. mest alene... men til slutt kom en bulldog.. Kjempespennende med tre gutter løse der.. men han var flink... Helt til eieren ble stressa ( han kom løpende og ropte på sin hund som absolutt skulle hilse på mine gutter.. ) han løper inn i flokken og river i halsbåndet til sin hund... Lite smart... Ble nok veldig redd, for han spurte om alt gikk bra... og det gjorde det jo... var bare litt lyd i det han dro sin hund i halsbåndet..... og jeg sto klar til å ta Odin.. for visste jo at dette ble bråk... Men alt gikk fint. synd han fikk det travelt med å komme seg hjem.. For de gutta hadde fiksa dette fint om de fikk hilse uten innblanding av oss..men å dra i hasbå
ndet på en hund som blir hilst på midt i en flokk er som å be om bråk..... For hunden hans var egentlig veldig flink .. Håper han gir sin hund bedre erfaringer i å hilse på andre hannhunder... for dette gikk egentlig så bra.... Jeg veit jo ikke hvilke erfaringer de har fra før.. men her var det nok eieren som skulle pusta litt med magen.....
Så måtte jeg få noen nye bilder av gutta, så pappa hjalp meg... så kan jeg ha kontrollen på godbitene...





Så ville mamma være med også



Men etter hvert blir det lite tålmodighet...

Ellen