Snorri 6 dager etter operasjonen.

Ja.ja. dagene går, og det er jammen bra...

Her kommer en liten Snorri oppdatering..

Disse dagene har faktisk gått veldig bra. Snorri har landet om natta. Bortskjemte hunder trenger litt tilvenning på at man blir noe mer begrenset. Snorri går nå inn i inngjerdingen sin om kvelden og har forstått at dette er livet akkurat nå.

Den nye kragen var helt fantastisk. Forstår faktisk ikke hvorfor ikke alle bruker denne... Her får han hodet fritt, og riktig lyd inn. Han skumper fortsatt inni noe, men ikke en brøkdel ift med skjermen.
Og ha med seg medbrakt pute er ikke så verst synes Snorri....
Eneste er han han snorker noe inni granskauen ..ha,ha, men en bagatell

Etter 4 dager skulle vi fjerne smerteplasteret, og gå over på Nobligan.. En ting er sikkert. Nobligan er sterkt nok.. Det går omtrent 30 minutter, så ligger denne karen rett ut og sover som en gammel bryggesjauer.

Vi har fulgt godt med på om det kunne bli noe betennelse, men alt ser helt supert ut... Bandasjen begynner å bli sliten, men den henger da på. Begynner jo å gro ut igjen litt pels også.. og det er jammen bra, for man er kald med bar rumpe på Lillehammer i januar.

Det er helt utrolig, men Snorri virker lett og ledig i kroppen. se bare her...
(se på linken)
Snorri etter 6 dager

Vi er mer der at Snorri ikke forstår hvorfor i all verden man skal gå i bånd hele tiden, og ikke minst bare slike korte lufteturer på 10 minutter, når de andre får leke og herje i snøen...
Gleder meg til han kan være med på turen om morran på 20 minutter.. Føle litt av fellesskapet med de andre gutta.

Får jo litt vondt av han ( men det er jo fordi jeg ilegger han menneskelige følelser) Når vi er på tur til trening, så står han klar... hver gang.. og når jeg sier han ikke skal være med, ser han på meg med store øyne, senker hodet og rusler inn.... Ok da mor....

Jeg er veldig glad Odd Idar har vært hjemme disse dagene. Det gjør jo at han har kunnet gå rundt i huset... alle bord står helt inn til sofaen og benker.. For Snorri er jo så glad i å ligger høyt. Og når man ikke skal hoppe.... blir det ikke lett. men... dette skal vi få til...
Dagene går bare litt sakte..
En gutt som alltid trener og er i farta, og plutselig ikke får mer enn 4 X10 minutter....
Så er dette hardt ( både for to og firbeinte)
Men nå har vi begynt å trene litt nesearbeid. Får man ikke brukt kroppen får man bruke hode og nese.

Vi er godt i gang...

Neste nå er å ta stingene neste mandag. ..og håpe vi får være "litt" mer aktiv... etter hvert... helst i går selvsagt, for tålmodighet er det lite av i Isakstua. ;-)

Men takk for alle som følger med Snorri... Han er en kjernekar som vi synes allerede nå har fått lettere gange.. så han har nok hatt mye smerter før operasjonen..

Snorri, hjem fra operasjon

Operert i går og hjem i dag.

Vi hentet en våken, men litt stressa fyr. Han ville hjem NÅ!!!!

Vi fikk gjennomgått hva han hadde vært gjennom.

og stakkars Snorri gutten vår. Han har hatt vondt.

Bak prolapsen hadde ryggraden "kolapset" og falt ned. Det gjorde at ryggmargen lå helt oppi taket og hadde meget trange kår. Isjas nervene lå også i klem.

Så det ble satt inn en bolt på tvers av "vingene"..noe jeg prøvde å kalle øverst på hoftene. Men det lo Tore av.. så altså øverst på vingene ;-)

nesten slik: Se den blå streken.

Da fikk man hevet ryggraden bak prolapsen og ryggmargen fikk bedre kår. De meislet av taket ved ryggmargen også slik at den skulle få bedre kår, og bolten skal holde dette på plass.

Dette gjør at smerten skal blir borte etter hvert. 

vannhund look på gutten nå gitt.

Nå ser jeg hvor tykk pelsen hans er også... 

Hjem med smerteplaster som varer i fire dager. Skulle ha metacam, men der satte mor ned foten. Den får han ikke mer. Han fikk derfor en morfinbasert i stede, Nobligan. 

12 dager helt i ro, kun med 4x10 minutters gange I BÅND:

Ikke gå trapper, ikke hoppe , ikke rulle, ikke løpe..

Dette her blir jammen hardt. Han kunne gå løs i huset, men da må vi ha de andre ut... ellers blir det bare rasing.

De andre skyr han. Odin synes han har dritskummel skjerm, og Therron synes han lukter vondt.

Det virker som om han har noe smerter, og har blødd mye fra drenet. men dette var helt naturlig og vi skulle ikke røre det..
Snorri stresser og maser og vil gjerne opp i sofaen sammen med oss. 

men her er han plassert..

Nå får vi være flinke... så får vi håpe det er verdt det for alle sin del..

Gutten er meget misfornøyd... men dette skal vi klare..

Sukk, får så vondt av han... men dette må vi gjennom...

Snorri har i hvertfall spist godt, drukket masse og akkurat nå gitt opp og landet på gulvet..

Første døgn unnagjort. 

Store vanskelige valg.

Å være hundeeier er ikke alltid like morsomt. Noen ganger er det ramme alvor.
Slik har det vært her om dagen...

I jula merket vi at Snorri igjen vegret seg for å hoppe, reiste seg ikke så raskt som de andre, var mer avventende i bevegelsene og viste oss at alt ikke var helt ok. Ja innsatsen var like stor i agility og når han skulle løpe etter freesbyen i snøen. Det er så morsomt at han ikke kunne la være. Men etterpå så vi en gutt som ikke hadde det helt greit.

Så det var bare å ta seg en tur til Tore Berg..
.Jeg var redd for at han nå hadde hoftene blitt værre...
Men nei da.... det var ikke det... men en stor prolaps

Snorri hadde en liten prolaps for et par år siden, men den fikk vi beskjed om at den ville kroppen bare absorbere..... Men denne her.... den var alt for stor....
Snorri har smerter når han hopper og beveger seg...
Så enten må han opereres eller avlives...
Fy søren så vanskelig.....

Hva om vi opererer han til en ennå værre tilstand... Ikke mer enn ett år siden han hadde blødende magesår.. Han har HD, han må ha tabletter for urinlekkasje..

Etter operasjonen skal han være i ro og under rehabilitering i 8 uker. Hva vil det gjøre med hoftene hans, som i hovedsak holdes på plass av den gode Vil disse ukene i ro gjøre at vi utfordrer hans HD? Medisiner ift magen... Sukk ...

Her har det vært mye frem og tilbake. Men, vi ender med operasjon i morgen. Snorri er jo Snorri.
6 år og bare halvvegs i livet, og verdenes mest fantastiske hund.

Har vi valgt riktig?? aner ikke .. En ting er sikkert, en hund skal bevare verdigheten sin.. så vi får håpe at vi har gjort det riktige valget for han. At han skal få et godt og verdig liv i etterkant uten smerter etter rehabiliteringsperioden.

Har vi valgt riktig`?? Det vil nå bare tiden vise.. og håper at vi har gjort et valg vi kan være glade for om noen måneder...

Vi har nå gjort valget, og får bare krysse fingre og poter for at dette var et riktig valg.
Verdens herligste hund..
Vi er glad i deg :-)
Lykke til i morra !

Ett nytt år er snart omme

Blir alltid litt nostalgisk ved årets slutt..
Tenk på alt jeg kunne gjort, gjort annerledes, bedre, flottere, grundigere, latt være, kunne oversett, kunne valgt annerledes osv.

Har jeg brukt 2017 på det beste... Tja.. både og antagelig. Ett nytt år av mitt liv. Et viktig år, like viktig som resten av årene i mitt liv. Det er jo de til sammen som blir livet mitt.
 Det er når disse tankene kommer jeg kan grave seg litt ned. Menge ting kunne nok vært gjort noe annerledes. Da tenker jeg ikke på de store ting. Jeg har en jobb jeg trives i, har en god utdanning og har gode relasjoner til de rundt meg for det meste.. Men det er de små ting...
Det å klare å glede seg over de små ting i hverdagen, se de rundt meg som trenger en klapp på skulderen, stille opp for de som trenger litt ekstra. Rett og slett være et godt menneske. Der kunne jeg nok gjort mye mye mer..
Man kan lett unnskylde seg i at jobben krever mye, formen ikke er på topp, det er travelt.. osv. Men det er jo egentlig akkurat det det sier.... unnskyldninger. Jeg tror på de små valgene i hverdagen. Prøver å se de små ting og glede meg over dem, bry meg om og hjelpe til. Men jeg er ikke bedre jeg heller, enn at unnskyldningene blir brukt og misbrukt.
En ting er sikkert, jeg har mye å glede meg over, og det er kunsten. Se på det gode, og prøve å ikke gi det andre for stor plass. Får man til det blir hverdagene mye bedre enn de kan bli.
Det å se de små ting, gode ord, hyggelige mennesker, rekke ut en liten hånd til noen som trenger det. Ikke hver dag, men så ofte jeg kan.

Jeg har to barn jeg er umåtelig stolt av, begge gjort sine store valg i 2017, som nok vil påvirke innholdet av 2018. Store ,voksne valg som gjør en mamma varm om hjertet...
Takk for at dere er som dere er jenter, ønsker dere et fantastisk 2018 !!

Gutta har dere alle fulgt året gjennom, men alle våre opp og nedturer.
På agilitybanen har jeg mange utfordringer. På slutten av sesongen sleit jeg med motivasjonen. Skal jeg drive med agility MÅ og SKAL det være gøy.
Absolutt stolt av resultatene. Therron med to Championat og et svensk ag championat attpå. Men for meg handler agility om så mye,mye mer. Det å ha det hyggelig, føle støtte og glede og ville hverandre vel. Jeg synes det er så inspirerende å se at andre oppnår små og store seiere. Men glemte kanskje litt meg selv. Hva gir meg motivasjon og glede ? Hvordan finne igjen gløden og gleden. Mye av det får jeg gjennom alle dere jeg møter rundt om i landet på stevner, og ikke minst de jeg trener med hver uke, mine fantastiske treningskamerater som gjør hver trening hyggelig og positiv... Et kveldskurs med prestasjonspsykologi var en tankevekker. Her har jeg mye å gå på, takk for sparket, Eva Wergård.. Der traff du.

Jeg har bestemt meg for å gå ut av styret i hundeklubben. Bruke energien min å på trening og instruksjon. Lære mer hund. Gjøre det jeg synes er morsomt, som gir meg energi. Jeg mener klubber er viktige, de gjør en stor jobb som vi skal støtte opp om. Men nå får noen andre ta administreringen. Jeg må være litt egoistisk og tenke på meg selv. Hva gir meg en pluss i hverdagen? Litt dårlig samvittighet, men det er det riktige nå., for meg.

Jeg lover å prøve å være en best mulig utgave av meg selv.
Jeg lover å prøve..så veit jeg at jeg ikke vil klare det hver eneste dag, hver eneste time.. Men ved å ha fokus på det.. vil jeg i hvertfall prøve

Takk til alle dere som var med på å gjøre 2017 til et godt år. Det herligste jeg veit om er når folk sender en melding, ringer og sier... har du kaffe?? og så dukker de opp. Gjør det flere.. :-)

Så gleder jeg meg til sommeren med nye utflukter med det lille huset.( bobilen) Nye reiser, opplevelser og minner med gubbe og bikkjer.

Mine agilitymål for 2018 er.
Therron skal ha løpende felt på plass. ( vi har i hvertfall jobba mye for det) og da kanskje være med på uttaket i 2018?
Odin har jeg håpe om et cert til.... og da et championat..  han bir veteran i 2018, men vi må håpe .-)
For Snorri håper vi på god helse.. Noen bekymringer har vi, men vi håper..

Så blir det nok noen rally lydighetskonkurranser også.. om helgene strekker til.

I morgen feirer vi med gode venner, så derfor får vi si det i dag.

Takk til alle dere som har vært med i 2017, ønsker dere alle et riktig godt nytt år.. Vi sees i 2018

NYSNØ!!!

Selvsagt må kjærringa dra med seg kameraet ut når vi skal ut og kose oss i nysnøen.
Hu veit jo at ho ikke blir fornøyd med bildene lell. Vi spring så fort vi kan og dårlig lys er det og.. men samme for oss... vi skal ut å ha det gøy.....

men Herregud da muttern..... kom deg i klean... vi er klare.

Og jeg måtte ha på meg genseren.. skulle liksom hjelpe litt mot snøballer.... Særlig sier nå jeg da... springer mye fortere uten...

Ja,ja, kom igjen da.

Heldigvis har Odder`n vært ute og brøyta.. Men alle som kjenner kjærringa veit at hu er elendig til å kaste... så det går alltid i hytt og pine..

Ikke alltid vi er enige om hvem som skal bære freesbyen tilbake, men som regel løser det seg greit.. Odin de 10 første,

så Snorri de neste 10.

.også får Therron stikke av med noen innimellom. Men det er så veldig slitsomt, for han kommer ikke tilbake med dem.:: Og da tar det så laaang tid før kjærringa får henta den igjen..

Forresten er småtten ganske kort i beina, så i nysnøen er det litt hardt å være liten

I dag måtte vi virkelig jobbe... Tror hu kasta freebyen på jordet med vilje.. og hvem måtte hente den... jo vi sjølsagt...

Var morsomt også da..

Etter hvert legger kjærringa bort kameraet også.. blir jo bare bilder med laaaange tunger..

Ja for oss som har brøyta veg i hvertfall

Selvsagt er det noen som alltid må ødelegge.... 

Kan jo løpe selv om man har "noen" snøkladder eller?

Gubben måtte faktisk dusje av genseren etterpå.... Den var festet i de store snøklumpene.. Men det går an å dusje av en genser faktisk..

Og vi hadde rett, kjærringa synes fortsatt det er vanskelig å ta bilder av oss i snøen... 

Ja,ja, da prøver hun nok på igjen en dag... så vi kan leke oss..

men først vil vi slappe av litt..

Odin, Snorri og Therron.

Å feire dagen før dagen.

I år har vi 10 års dag på å feire dagen før dagen.
En tradisjon som er riktig for OSS:
Sikkert noe merkelig for andre..men slik er det bare. Etter at jentene flyttet fra hjemme og startet på sine egne liv, er tiden vi har sammen viktig. Hvordan utnytte tiden best mulig??
1, julen er for familie:
Jeg kjenner at jeg lander når jentene kommer hjem. Da står tiden litt stille. vi kan være her og nå, nyte samværet, ha gode samtaler. Skape nye minner vi tar med oss inn i det nye året. Her er det slik at jentene også har søsken hos pappa`n sin. Det er viktig at Hanne og Mette får skape gode minner og opplevelser sammen med dem også. Det krever at man er sammen for å knytte bånd. Jentene skal være der ute, leve livet og skape sine egne veier.. MEN, det er utrolig deilig når de lander hjemme til jul sammen med oss, vi kan kjenne på den gode tilhørigheten, varmen av å være sammen, ønsket om å ville hverandre vel.. en følelse som er så god å kjenne på når familien er samlet.

2. julen er for barn.
Jammen er det mye morsommere å feire med barn i hus. Spenningen og forventningen som sitrer i veggene når pakkene ligger der uåpnet under juletreet. Noe som bare må oppleves. Det skal Hanne og Mette oppleve med sine småsøsken. Være med å skape gode tradisjoner, opplevelser og minner.

Så på 10 året har vi feiret julaften på lille julaften. Vi har gode førjulsdager sammen med jentene, og avslutter med en julefeiring lille julaften. Vi har skapt våre egne tradisjoner, og den viktigste er at alle er samlet, vi spiser ikke julemat, MEN kravet er hjemmelaget sjokoladefondant med vaniljeis.

Etter 10 år med prøving og feiling, endte den på 10 års jubileet helt perfekt. Stekt utenpå og varm sjokolade som renner ut i midten. Synd man blir så fort mett ;-)
Nå er det jentene som svinger seg på kjøkkenet, Kristoffer er med i svingene og jeg får sette på potetene og grønnsakene.
Så er det middag og gaver som om det var 24.desember.. datoen er ikke så viktig. Vi nyter samværet og ender kvelden med brettspill. I år ble det forresten Quizz.
Og like fort som de kom, forsvinner jentene og Kristoffer videre, til nye feiringer.
Og hva gjør vi i kveld? Jo, vi sitter igjen med flere gode minner som vi skal bære med oss inn i nytt år. Vi skal spise god mat og hygge oss sammen. Vi skal også tenke på hvor heldige vi er, som kan nyte en god julefeiring.. på vår måte... vi har en flott familie rundt oss, god mat på bordet og det viktigste.. Vi har lager gode juleminner vi kan bære med oss inn i et nytt år som ligger like rundt hjørnet.

God jul folkens, ta vare på hverandre.

Å være hundeeier

I dag leste jeg et innlegg som ga meg mange tanker. Ikke nye tanker men viktige tanker.

Her er innlegget fra Hund .no
http://hunden.no/blogg/innlegg/95557/Til-deg-som-ikke-hadde-hjerte-til-gi-meg-ett-verdig-liv-Til-deg-som-solgte-og-kj-pte-meg-som-en-god-Jo-Nesb-bok/

Et godt skrevet innlegg med så mange viktige momenter. Kanskje særlig nå inn mot juletiden. Ennå mer spesielt.. at julen har noe med å få hund ..Hva legger vi til grunn for å skaffe oss en hund? En ting er sikkert, det SKAL ligge masse til grunn for å skaffe seg en hund. En elendig grunn er at man ikke har noe annet å kjøpe til en person til jul.. eller at du ønsker at en annen burde ha en hund..

Innlegget over her viser at selv om man selv ønsker å ha en hund, må tenke på hvilken hund man skal ha, hva er målet med å ha hund, og har jeg det som skal til for å ha denne rasen i 12-18 år fremover..

Dette er så vanskelig. For har en førstegangs hundekjøper denne kunnskapen? Har man grunnlag for å vite hvor mye som skal til, Nei det tror jeg ikke...Jeg vokste opp med hund i familien, men så nok ikke hele bildet av det å ha ansvaret for hund nei.. Vi bodde jo på en gård hvor det var folk hjemme hele tiden og ansvaret lå jo hos mamma og pappa. Prøver å komme inn på dette på valpekursene jeg har. Ja da er jo valget gjort, men en bevisstgjøring på hva din valgte rase har som genetiske ferdigheter er viktig for et vellykket hundehold. Når man da attpåtil blander raser blir det ennå mer komplekst. Da har du ingen rasesandard, ingen grunnleggende kunnskap om dyret du har kjøpt, bare let og finn ut av individet selv. Mye manglende kunnskap gir situasjoner som den i artikkelen, dessverre. ..

Vi hadde flaks.. leste mye, men  ante vel ikke nok om rasen vi valgte... På FINN selvfølgelig. Verdens nydeligste Draumur, Islandsk fårehund.. Han lærte meg hund. Han kom med en enorm ballast, som jeg hadde bestemt meg for å mestre. Gikk på kurs, oppsøkte fagfolk og gjorde virkelig dette til et mestringsprosjekt.. som jeg tapte... Vi kjøpte tom. en hund til, for å prøve å hjelpe Draumur: Litt galskap, og funka ikke.. Men denne gangen hadde vi flaks. Ny hund kjøpt usett på FINN, levert på døra.. Prater om å være tunglært :-)

Etter hvert kommer kunnskapen krypende. Litt etter litt. Ansvaret. Ut på tur om morran før jobb. Ikke alltid morsomt, men de har fortjent en god tur før jeg reiser på jobb. Etter jobb er det trening eller tur som står på tapetet. Sydenturer og andre reiser er mer upraktisk med 3 hunder på laget. Hundene er en stor del av oss, og tar sin plass. Men vi har ryddet den plassen de trenger. Selvsagt har det kostet , ha,ha,ha, bobil nummer tre har vi allerede kommet til. Når hele slekta er allergisk må man gjøre noen praktiske tiltak. ..Og siden vi hadde muligheten så ble de tiltakene gjort. Jammen glad vi hadde muligheten.

For Therron kom plutselig inn på laget han også..Og hvem hadde trodd at vi skulle sitte som 3 hunds eiere bare 9 år etter første hund kom inn på laget..

Ja nå må jeg si at vi kanskje har dratt dette litt lenger enn mange, men hund er for meg, helse, glede gode venner og trening.. Hundene gir oss masse, men krever et liv som er tilpasset deres behov. Det er ikke mine behov  som er å ut og gå klokka halv sju om morran. Men det å gi dem et verdig liv, som jeg kan stå for det er viktig for meg.

Jeg har alltid tenkt mye på det å ta et dyr inn i huset og la det dyret være helt avhengig av min omsorg og stimulering for å ha det bra. Gjør ikke jeg jobben min, så er det de som lider. Noen ganger føles det STOOOORT og tungt å tenke på, og andre ganger bare glede. Klarer jeg å gi mine hunder det de trenger? Har de det bra nok? Å eie et annet liv skal være et stort ansvar som skal tas på det største alvor. Selvsagt kan ting skje.. men i utgangspunktet er ikke en hund en ting man kvitter seg med når man er lei. Da blir det som i innlegget. Hunden flytter og flytter.. ikke fordi den gjør eller er noe annet enn seg selv. Men fordi eiere ikke aner hva de tar på seg..

Noen ganger innimellom så hadde det vært deilig å være uten hund.. Ja en kveld innimellom. :-)
Uten bikkjene hadde jeg vært lat, feit og sur, kanskje delvis ufør også. for hvem kommer seg ikke på jobb etter å ha gått 2 km med gutta på morran...

Uten guttene hadde jeg ikke fått alle de flotte opplevelsene de gir meg. I dag gikk vi forbi skøytebana jeg gikk på når jeg var lita. Det knaser i snøen og ungene yrer rundt på bana. Noen ungdommer fryser på fingrene når de knyter skøytene, og er ivrige på å komme seg ut på isen. Vi smugkikker og rusler videre i mørket. Med hodelykt og refleksvest. Det knaser under skoene.. Gode minner og opplevelser gir energi i hverdagen.

Jeg har lært meg å se de små hverdagsgledene, suge til meg de gode opplevelsene ute på tur.
Men jeg får like vondt av alle de hundene som blir flytta rundt, bare fordi vi ikke gjør en god nok jobb på forhånd. Har vi tid, lyst og vilje til å ofre det som skal til for å følge en hund gjennom hele livet?

Det kan nemlig koste deg en bobil :-), pels i møblene, ekstra husarbeid, pels i smørret, mange klesruller, bør investere i en tørketrommel for å blir kvitt hår i klær og tepper og.... ingen sydenturer, bæsjeposer, bekymringer, skitne dørstokker, potemerker på gulvene, gode hundevenner, mange timers trening i uka, mange flotte naturopplevelser, og alltid noen som er hengiven når de ser deg..

Men likevel ser jeg alltid innover og gransker mitt eget hundehold når jeg leser slike innlegg som jeg leste i dag. Gjør like vondt hver gang. Det er mange raser jeg aldri skal ha.. men min jobb blir å gjøre mine hunder til lykkelige hunder og gi valpekjøperne et best mulig grunnlag for å kunne bli gode hundeeiere, og stille opp med min kunnskap når folk sliter med hundeholdet. Mer får jeg ikke gjort. men jammen er det nok i seg selv..
og håper INGEN kjøper hund i gave til noen som ikke er klare for å ta det hele ansvaret for dyrene sine 365 dager i året, er de DITT ansvar.