Snorri 6 dager etter operasjonen.

Ja.ja. dagene går, og det er jammen bra...

Her kommer en liten Snorri oppdatering..

Disse dagene har faktisk gått veldig bra. Snorri har landet om natta. Bortskjemte hunder trenger litt tilvenning på at man blir noe mer begrenset. Snorri går nå inn i inngjerdingen sin om kvelden og har forstått at dette er livet akkurat nå.

Den nye kragen var helt fantastisk. Forstår faktisk ikke hvorfor ikke alle bruker denne... Her får han hodet fritt, og riktig lyd inn. Han skumper fortsatt inni noe, men ikke en brøkdel ift med skjermen.
Og ha med seg medbrakt pute er ikke så verst synes Snorri....
Eneste er han han snorker noe inni granskauen ..ha,ha, men en bagatell

Etter 4 dager skulle vi fjerne smerteplasteret, og gå over på Nobligan.. En ting er sikkert. Nobligan er sterkt nok.. Det går omtrent 30 minutter, så ligger denne karen rett ut og sover som en gammel bryggesjauer.

Vi har fulgt godt med på om det kunne bli noe betennelse, men alt ser helt supert ut... Bandasjen begynner å bli sliten, men den henger da på. Begynner jo å gro ut igjen litt pels også.. og det er jammen bra, for man er kald med bar rumpe på Lillehammer i januar.

Det er helt utrolig, men Snorri virker lett og ledig i kroppen. se bare her...
(se på linken)
Snorri etter 6 dager

Vi er mer der at Snorri ikke forstår hvorfor i all verden man skal gå i bånd hele tiden, og ikke minst bare slike korte lufteturer på 10 minutter, når de andre får leke og herje i snøen...
Gleder meg til han kan være med på turen om morran på 20 minutter.. Føle litt av fellesskapet med de andre gutta.

Får jo litt vondt av han ( men det er jo fordi jeg ilegger han menneskelige følelser) Når vi er på tur til trening, så står han klar... hver gang.. og når jeg sier han ikke skal være med, ser han på meg med store øyne, senker hodet og rusler inn.... Ok da mor....

Jeg er veldig glad Odd Idar har vært hjemme disse dagene. Det gjør jo at han har kunnet gå rundt i huset... alle bord står helt inn til sofaen og benker.. For Snorri er jo så glad i å ligger høyt. Og når man ikke skal hoppe.... blir det ikke lett. men... dette skal vi få til...
Dagene går bare litt sakte..
En gutt som alltid trener og er i farta, og plutselig ikke får mer enn 4 X10 minutter....
Så er dette hardt ( både for to og firbeinte)
Men nå har vi begynt å trene litt nesearbeid. Får man ikke brukt kroppen får man bruke hode og nese.

Vi er godt i gang...

Neste nå er å ta stingene neste mandag. ..og håpe vi får være "litt" mer aktiv... etter hvert... helst i går selvsagt, for tålmodighet er det lite av i Isakstua. ;-)

Men takk for alle som følger med Snorri... Han er en kjernekar som vi synes allerede nå har fått lettere gange.. så han har nok hatt mye smerter før operasjonen..