Det å lese er ikke enkelt

Jeg synes det å lese ikke er lett,
bokstavene er som om de hopper opp og ned rett og slett.
Men når jeg skal lese finner jeg både s-for skjørøver og K-for kanoner.
Historien vokser fram med både kapring, gull og Hottentottkoner.
Jeg jobber meg gjennom historien og mye spennende skjer,
de andre sitter og lytter, og venter på ennå mer.
Jeg holder i boka og ser hvordan bildene vokser fram,
akkurat som om boka fylles mens historien er i gang.
Så kikker jeg på frøken som står der smilende og venter på slutten,
er nok stolt av den aller flinkeste gutten.
Men så er det nesten som om hun gir meg trøst,
hvem kunne vel vite at teksten handlet om farger og høst?
Nei,bokstaver er ikke enkle å skjønne.
Men pytt, hvem trenger vel dem når man bare kan drømme?