Egoismens inntog.

Hva får mennesker til å tråkke på andre for egen oppnåelse og fremheving?
Noen ganger lurer jeg på hva det er i mennesker som får oss til å miste alle sosial generøsitet og forsåelse?
Med samarbeid og felles innsats vet vi jo at vi kommer lengst og oppnår mest.
Men, plutselig er det noe som slår inn og gjør at noen mister all fornuft.
Det må være noe med egoet vårt som overtar styringa og krever å vinne frem,
seire, samme hva det koster.
Når generøsitet og fellesskapstanker forsvinner,
vinner egoismen, og fokus blir på meg og min egen velbeslåtthet.
Sitter igjen med smaken av seier uten samarbeidspartnere,
og noen å bære videre sammen med.
Hvordan få til utviklingen og fremdriften videre da?
Er faktisk ofte avhengige av andre mennesker for å lykkes der oppe på toppen.
Hjelper ikke å sitte der alene på sin høye hest, hvem skal ta imot deg om du faller?
Har du noen til å ta imot?
Lykke til !