Å legge seg under kniven.

Ja, ja, etter mange år har jeg gjort et valg.
Litt skummelt og er fortsatt ikke sikker på om det er riktig.
Men, men etter konsultasjoner med legen mente han at det var mest fornuftig.

Skuldre og nakke har vært et problem i mange år, og selv om problemet ikke vil bli borte mener de det skal bli mye bedre.
Når framdelene er både tunge og store er belastningen på betente skuldre stor.
Var på utredning forrige fredag, og allerede neste onsdag får jeg operasjon.
Hjelp, litt skummelt, gleder meg, men synes også at det er et stort skritt å ta.
Tenker jo alltid på: Hva om........
Har snakket med flere som har gjort det samme, og ingen angrer en dag.
Men med andre er det jo noe helt annet liksom, blir noe helt annet med seg selv.

Jeg har derfor vært ute og kjøpt julegaver i dag, og kommet godt i gang. Skal ikke har det hengende over meg i hvertfall.
Så får jeg bruke den neste uken til å få handlet resten.
Greit å ha mye å gjøre disse dagene, så slipper jeg å gruble for mye...
Nå er avgjørelsen tatt, og jeg står for den, men lov til å grue seg litt allikevel??