Som mange av dere veit er jeg inne i en rekreasjonsperiode. Etter mange års skulderproblematikk ( 20 år cirka),som de siste årene har endt i en kronisk betennelse.
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.
Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.
Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)
Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...
Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)
Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..
Ja det er viktig å være åpen, men mennesker med skråe blikk og sine "egne" tanker slipper man som regel ikke unna ;) Husker når jeg opererte begge håndleddene mine og gikk med bandasje i ukevis etter på. Folk sendte meg så mange blikk, noen nedlatende og sjokkerte og andre sørgelige smilende..Lurer på hva DE trodde jeg hadde gjort med meg selv??
SvarSlettMen hvordan er det med deg nå da+ Føler du deg lettere+ Gjør det mindre vondt i skuldrene?
Å, jeg er glad for at du tok det valget og har fjernet litt på puppene dine, jeg - for jeg kjenner flere damer som har slitt med smerter i skuldre nettopp pga tyngden på puppene sine. De har fått et nytt liv etter en brystreduskjon, og det håper jeg du får, også....mindre smerter i hverdagen. Og glem nå alle disse "rare" blikkene....det sier mer om dem enn om deg - uvitenhet skaper "dumme" reaksjoner. Unger er herlige - de aksepterer det akkurat sånn som det er.
SvarSlettMå bare få si at Draumur er jo virkelig en sjarmør der han står i "dressen" sin..smelt..smelt..
Takk damer :-) Jeg tror faktisk at dette vil hjelpe litt på skuldrene. Selv nå når jeg både er helt i ro, men også går litt stivt, så holder infeksjonen seg i ro. Men jeg føler at jeg ikke helt har fått kjent etter ennå.Jeg merker det nok mest når jeg kommer i farta igjen. Ennå er framparten litt hoven og øm, så de føles litt "i vegen" selv om de er myyyye mindre. Men det føles bra selv med en søm på tvers :-)
SvarSlettSå godt at du tok valget og forhåpentlig får det bedre. Ikke bare, bare dette skjønner jeg godt. Så flott at du er så åpen om hva du skulle, ikke minst ifht til barna. Unger er gode sånn, pleier som oftest å ta ting på strak arm bare en er åpen og forklarer ting som de er - tilpasset alder.
SvarSlettGod bedring, med både frampart og skuldre!