instruktør 1 kurs

Ja,ja, ingen skal si at man ikke er halvgal.. ikke akkurat fremmed uttrykk for en del av mine aktiviteter, men men.
Bare det å melde seg på 3 ukers kurs rett før jul og med eksamen 4.januar!!
Det som er deilig er at her er det flere som er like "halvgale".
Vi er 9 stk som har latt jula fare i år og setter den kakebaksten bort til mamma, ja eller bakeren kanskje? Heldigvis er julegavene i boks, så ødelegger jeg ikke andre sin jul i hvertfall.
Vaskingen får vi utsette til en annen gang... men har en feriedag før jul så får planlegge godt.
Rakk å ta noen bilder i pausa også:

 Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal drive med instruksjon da jeg underviser hele dagen. Kanskje det som har utløst dette plutselige "innfallet" ? Jeg underviser jo ikke på dagtid lenger.. Undervisning er jo noe jeg liker. I hvertfall hadde jeg plutselig kastet meg på og sagt JA til å ta instruktør 1 kurs nå i november-desember...og har man sagt A så får man si B

Ikke minst synes jeg det er spennende å lære noe nytt. Her er det jo et område hvor jeg kan noe innenfor praksisfeltet. Skal bli greit å få mer teori i bunnen. Det er så viktig å ikke bare vite hva gjør du når, men faktisk vite HVORFOR!
De 3 Islandshundgutta har gitt meg mye lærdom gjennom de 4 siste årene.

TAKK , Draumur, Odin og Snorri
Jeg må si at Draumur la det største og første grunnlaget for å ville lære, ikke minst TRENGE å lære mer. Han viste meg hvor viktig det er at vi som hundeeiere veit hva vi driver med når man som hund ikke har riktig alt på plass.
Så fikk vi Odin som er lærevillig, mammagutt, ivrig, og elsker full fart. og til slutt og ikke minst
"lillegutt" Snorri som har en sindighet og en arbeidsevne som er ENORM stor. Her er det bare å fylle på men hva som helst. Han tar alt som kommer, jobber seg gjennom det, og kommer ut med mestring, stolthet og trygghet og ro.
Så tenker jeg jo at man som instruktører vil møte alle disse tre typene( og mange, mange flere) og faktisk skal gi gode råd og veiledninger til alle. ( gulp....)
Tenker jeg på det blir det nesten skummelt. Bare gjennom mine 3 hunder har jeg måtte velge helt forskjellige veger frem. Det å måtte gi opp Draumur sine utfordringer var nok mitt største nederlag, men jeg prøver å tenke på alt han har gitt meg av kunnskap og erfaringer. Jeg lover at denne kunnskapen skal jeg i hvertfall bruke til noe fornuftig. "Kampen" skal ikke ha vært forgjeves.

SÅ med denne bakgrunnen sitter jeg da fra 09.00 til 16.00 på "skolebenken", 3 helger før jul, og håper dette skal gi meg litt mer kunnskap om hvordan, hva, hvordan og når.

Ja,ja, ny kunnskap er aldri bortkastet. I dag hadde vi om pedagogikk ( det er kjent i hvertfall) og hundens adferd. Sliten av å sitte så mye på rumpa, og denne helga er virkelig utfordrende sånn sett. Ingen hunder, ingen praksis i løpet av denne helga, bare sitte og lytte, suge til seg og håpe man klarer både å forstå og huske.
Heldigvis har vi en engasjert, entusiastisk, kunnskapsrik, erfaren og god instruktør, Hilde. Her er det mye kunnskap og erfaring vi skal høste av disse dagene, så vi får utnytte tiden godt.

Nå skal jeg snart ned på lading igjen, for å lade opp igjen til en ny dag til på "skolebenken" i morgen.
Så får vi håpe at vi kommer ut med større kunnskap, flere ferdigheter og mer reflektert som instruktør i andre enden. Med eksamen om 1,5 mnd. er det litt skremmende, men hvem har sagt at livet ikke er en utfordring?

og som dere ser, det er små detaljer som lager en flott helhet.
God helg!

skifte av årsiden

Ja snart er vinteren her: Den er inne og erter oss litt, slenger inn med noen kuldegrader, før høsten har tenkt å holde igjen så godt den kan og gir oss dager med varmegrader. Kampen mellom høsten og kong vinter sliter på kroppen.. Drit og dra rett og slett.
Bikkjene får for lite trening, jobber tar all energien fra kroppen, og sofaen blir redningen..
Med en kropp som krangler og et sinn som jobber hardt for å holde humøret oppe.. Så håper jeg nå at kong vinter snart skal lande og gi oss gode stabile vinterdager.
Vi sliter oss opp på agilitytrening, og gjennomfører treningen med feltarbeid og slalom.
Tennisballen er en must for å trene felt. Da har gutta gode løpende felt. Målet er å trene løpende felt i hele vinter 100% med tennisball, og håpe at det sitter i beina når konkurransene setter inn igjen.
Slalomtreningen foregår både her hjemme og på trening, selvstendighetstrening, og god føring.. Nok å trene på...
I går fikk vi bekreftelsen på Snorri sitt championat, så da kan vi legge utstilling på hylla. deilig....

 

 Så har jeg og Snorri gjennomført bronsemerke kurset, fikk god veiledning og ikke minst bevisstgjøring på vaner og uvaner man har lagt seg til.

 

Hvem har vel fortalt meg at jeg styrer bikkjene med lyder, kremting, smatting og andre kroppsbevegelser. Som selvsagt er praktisk i hverdagen, men som fort blir dobbelt, trippel kommandoer i lydighet. ( ha,ha, bikkja lærer fort og det skal jeg være glad for)

Siste ukene har jo kroppen vært dritt, så Snorri har fått litt trening mens vi har vært på tur, da i duotrening sammen med Odin. Går nesten bra å ha "på plass" med to hunder utenfor hverandre..

Men Snorri viser igjen at bare han får noen utfordringer så griper han dem hjertelig...

Uka før merket skulle tas så får vi beskjed om at båndet må være i venstre hånd under lineføring.. Merkelig hvordan små detaljer lager nye utfordringer... Plutselig blir belønningshånda opptatt med båndet og gutten går litt lenger ut fra beina mine.. Hva skjer da? Jo, han setter seg ikke ved fot når jeg stopper.. Merker nok ikke så godt at mor stopper(?)

Så ved bare å bytte hånd på båndet fikk vi nye utfordringer... Ja,ja, de tok vi jo tak i et par dager før merketagingen. Men gutten jobber på han, og som dere ser, så gikk det da ikke så verst. Ble " noen" dobbeltkommandoer( og en rykning eller to venstre hånd... noen gamle vaner som skal lukes bort kanskje??), og et par lureskritt etter kommando på stå under marsj.. ( jeg trodde han ville komme helt til meg... kjente i nakkehårene at han kom)

Morsomt med en Champion gutten som er dårligst på tannvising. Tror Snorri virkelig ikke liker å bli oversett. Han sitter pent når vi håndhilser, men da er det jammen meg slutt. Han logrer og "smiler" snuser og ivrer mot den som kommer ..( drit i tenna, se på MEG!!). ha,ha,ha, ikke akkurat champion vørkje det , men fikk da en nier....

Innkalling synes Snorri er kjempecoolt.. Hallo, få løpe hele hallen på tvers i full fart, og da MÅ en islandshund få bjeffe "litt", drit i poengene.... Dette er kjempegøy!!!

Fellesdekken synes Snorri er helt ok... Da kan man jo få ligge der og snuse og kose seg, strekke seg litt, kikke på mor om hun har tenkt å finne på noe annet enn å bare stå der og se dum ut....

 

Så etter en runde hvor Snorri gjør mer enn man kan forvente, men samtidig har sine egne vrier..Litt kreativ må man jo kunne være.....

Men damene var snille, se bare her:

 

 

Verden flinkeste Islandshundgutt, som alltid gjør sitt beste...mor skal hjem og slenge seg på sofaen, mens Odin har fått tur med Hanne...

Takk for flott kurs Astrid og Randi, dere har mye kunnskap som dere villig deler med oss. Verdifullt og lærerrikt.

Til helga begynner jeg på NKK`s intruktør 1 kurs..ja,ja, ingen skal si at vi ikke tar utfordringer i hvertfall... litt mye noen ganger, men blir nok kanskje jul i Isakstua lell.....?? Julegavene er nesten i boks, og baksten,, tja, den får bakeren gjøre i år.. Noe rekker jeg vel kanskje??

Eksamen er jo ikke "før" 4 januar,...

 



Med to "jevnaldrede" kar i hus

Ja det har egentlig vært spennende hele veien på hvordan. det skulle gå med to hannhunder så tette i alder. 10 mnd. mellom.
Odin som den litt raske, holde orden og oversikt, være først ute og sjef rollen, sammen med Snorrigutten: dominant, jeg skal være med på alt, full fart og rolig som dagen er lang, lever her og nå og ingen kødder med meg gutten.

Odin jobber hardt for å holde statusen som "eldstemann og sjef" rolla si, men er ikke alltid greit når motstanderen er en kjent kompis med 3 kg. kroppsvekt mer enn seg selv og som bruker den for alt det er verdt..

Men her går det begge veier, veit egentlig ikke helt hvem som er sjefen. Merker jo at Snorri har blitt mann, og han lar seg ikke pille på nesen, men samtidig har han stor respekt for "Storebror".
Vi lar dem bare prøve kreftene på hverandre, vi hører på lyden når det blir alvor. Ikke mange sekundene etterpå er det alltid over. Som regel er det brødrekjekling som det seg hør og bør være brødre mellom. Bare de får testet litt krefter er de fornøyd.
Mye lek, mye morsomt mye trening og ikke minst mye sistenlek.. Noen ganger Odin først, og noen ganger Snorri.

En ting er sikkert, brødrene holder sammen. .. Nesten litt mye noen ganger.
Odin prøver alltid og passe på "lillebror". og blir ekstra eplekjekk når noen er i nærheten. Liksom bare for å si i fra at her er vi to, og vi står sammen, så pass dere!
Når det skal lekes med en tredjepart er Snorri den som leker og herjer alt han kan, mens storebror går rundt og passer på. Går det litt for voldsomt for seg, går han mellom og sier, "nå får dere roe ned noen hakk". Det hender at han slenger seg med, men det er oftest etter at Snorri er ferdig med første runde. Så de som kommer hit på besøk, eller vi besøker får det oftest travelt..
Hver for seg er de begge mer "nedpå".
De er veldig forskjellige disse to. Odin som den lette, kjappe og alltid klar for arbeid og tur, mens Snorri tar livet mer med ro.. Ikke at denne karen er lat nei, enten full fart eller på lading... og synes alt er gøy.Hallo, skjer det noe eller?
Odin som den fødte agilityhund, fart og raske svinger er tingen. Snorri som også elsker agility men litt rundere i svingen, men med like stor fart...
Selv to hunden i samme rase, nesten samme alder, og allikevel så forskjellige.
Men sammen utfyller de hverandre og oss her hjemme, hver på sin måte..
Det fungerer utrolig bra med disse gutta. Snorri og Odin, Odin og Snorri. Deler på det meste.. ja Snorri deler ikke mye når det gjelder mat,.. mat skal spises... og med en gang.
Odin derimot spiser når familien er samlet rundt bordet, haster ikke. Dette benytter selvsagt Snorri seg av. Han veit han blir stoppet, og veit han ikke får lov, Så derfor har han lært seg en gående "åpnemunnen, slenge den innom matfatet til broder`n, og ta det som kommer med" teknikken. Går bort på teppet og slipper ut fangsten.. Uskyldig som alltid, og med et blikk som bare sier: "Jeg kom til å åpne munnen og der fylte den seg bare med mat... Helt av seg selv"
og Odin bryr seg jo ikke, hallo, mat spiser mat når man må...
Utrolig hvor glad man blir i disse hundene....
Nå lader jeg og Snorri opp til Bronsemerke avslutning neste tirsdag.. Bør vel trene litt mer, men vi får satse på noen dobbeltkommandoer. Funker det også... håper vil...
Litt feil innstilling er jeg redd, men med så liten treningsmengde bør vi vel være realistiske...
Bronsemerkekurset har gitt oss et litt annet fokus i en periode, og jeg og lillegutt har hatt litt kvalitetstid sammen... Mer kan man kanskje ikke kreve? Men flink gutt er Snorri, imponert over hva han plukker opp så lite trening som han får.. Ikke akkurat stjernegrunnlag for en prøve.. men vi får stille som vi er... begge to...
Så håper vi at vi klarer å vedlikeholde litt i ettertid også....

Tiden flyr og vi henger på så godt vi kan

Beklager den dårlige bloggingen for tiden. Døgnet har rett og slett alt for få timer.
Mange ganger skulle jeg gjerne satt med ned for å skrive, men etter noen timer foran PC\n allerede blir det ofte nedprioritert dessverre...
Men skal prøve å skjerpe meg.. lover.
Dette skal ikke være noe survemail.. hallo.. har jo ikke tid til det heller, bare henger på så godt jeg kan.

Hvor skal jeg starte?
Klubbarbeid tar mye tid!!! Nå er jeg leder i to klubber, og det er alt for mye. Minst en time hver dag til klubbarbeid på en eller annen måte.
Men har da fått tid til litt allikevel... Jeg tok på meg å være instruktør på et agilitykurs i høst. Utrolig hyggelig å kunne lære bort noe man synes er så morsomt selv. se, selv bikkjene elsker det.

Så fikk vi oss en herlig helg i Lom med Gondola som instruktør. Det var utrolig morsomt å være innom samme instruktør med noen mnd mellomrom. Da kan man virkelig få tilbakemelding om hva man har gjort riktig, og hvor man skal gå videre....
Alltid like hyggelig Gondola. Fokus på selvstendiggjøring av Odin, og handling teknikk.

Etter sesongslutt er det alltid litt tomt og trist, men samtidig deilig å få en lang periode med trening og hygge.

Så kom jeg på den kjempesmarte ideen om at jeg og Snorri trengte litt kvalitetstid sammen. Hva gjør man da? Jo man melder seg på bronsemerkekurs..
Hallo, jeg??? Det må ha vært et innfall av galskap, jeg eier jo ikke tålmodighet, og pirking er jeg dårlig på. Hvordan finner man da på å melde seg på LYDIGHET?? Som kun er pirking og trenger en stor porsjon med tålmodighet. Ja,ja, gjort er gjort, vi følger da opp.
Så nå stiller jeg og Snorri opp hver eneste tirsdag, lydige som vi er.. Vi lærer mye.. jo da skal ikke nekte for det. Men har en mistanke om at det er jeg som blir mest lydig. Avslutter bronsemerkekurset med merketaging. Ha,ha,ha, jo da, Snorrigutten klarer jobben han. Er jo en lydig og veloppdratt gutt.
Hallo, kommer jo fra et velmøblert hjem, må bare trene og pirke litt først...

Snorri ble jo 2 år i slutten av august, så nå startet jakten på et lite cert til.
Andre helga ble det napp. Mor var ikke med, hun jobber for islandshunden på andre hold( ISIC møte i København.)
Hilde ville ta med seg lillegutt. Uten blygsel bestilte vi BIR og BIM plassen for hundene våre.. må jo ha trua...
Snorri reiste på sin første overnattingstur-utenfølge tur. Odd Idar kjørte han til Fåvang lørdag. Hilde hadde nok lagt opp løpet for bygutten.
Her skulle han herdes.. Snorri syntes nok sauene var litt skumle.. Hallo, er ikke akkurat vant med slike ulldotter. Best å sitte der borte ved døra. Ja i tilfelle noen skulle slippes løs, ha alltid minst en rømningveg klar...

( lånte bildet ditt Hilde)

Han hadde visst måtte være med inn til hestene også. Hallo, DE var store de. Hadde nok følt seg mest trygg bak beina til Hilde. De var STOOOORE.. ja uten en som gikk an litt da.. Den var en meter opp på ryggen og litt overkommelig størrelse for en liten Islandshundgutt på overnattingtur for første gang.( hørte noen rykter om at han hadde sovet i senga også....... hmm,, utrolig hva damene kan få en ung hannhundfjert til å gjøre)
Så er jeg ikke mer voksen enn at jeg synes det er såå hyggelig å høre at han oppfører seg pent og er en hyggelig hund å ha på besøk. ( akkurat som med ungene dette her veit du)

Når den store dagen var der, må jeg bare si GRATULERER Hilde. et flott utført arbeid. For vi fikk som bestilt: BIR OG BIM. Herlig med to tricolour hunder på "pallen".

og takk til Hilde sitt reisefølge som steppet inn og handlet godgutten min...
Jeg er så glad for resultatet, men må si at det er lavmål kritikkmengde..

Se her:
EKL.exp, G.head, neck and topline, Corr chest,exl front g.movem and coat.


Ja,ja, alt var bra, og er strålende fornøyd med en NUCH til i hus ( Norsk utstillingschampion) Stolt av gutten min :-)
Og for noen flotte sløyfer, Champion øverst og BIR nederst.

 

 

Så var det samme helg jeg var på ISIC møte i København. Her møttes 10 ledere fra Islandshundklubber i 10 land, og avlsrådslederne fra de samme landene. Masse jobbing, mye læring, hyggelige mennesker, lange møter og nye hyggelige bekjennskaper. Alt gikk på engelsk, men overlevde jammen det også. Her har det virkelig vært gjort mye godt arbeid for rasen vår, og folk med mye erfaring og kunnskap om rasen. Følte meg egentlig som et fluepapir hele helga. Sliten etter en lang møtehelg reiste akkurat tidsnok hjem til å unngå stormen der nede. De som ventet til dagen etterpå ble sittende værfast i Danmark.

Noe som viser at dagene går litt for fort for meg, er at plutselig var dagen i dag her. Ja alle som kjenner meg veit at jeg er rådårlig på å huske bursdager.. men..... Odin sin 3 års dag er det også dårlig gjort å glemme. Ikke noen som gjør stas på gutten, ikke noe ekstra godt til maten... Skikkelig drittkjærring... Gutten ble jo 3 år i dag!!!!!!

Sorry Odin, skal love deg at du skal bli feiret i morgen..

3 år og voksen mann. Flotte valper vokser frem rundt om i Norge og Nederland. Og jeg får høre mange gode tilbakemeldinger på gutta. Godt lynne og godt humør på avkommene. OG det er jeg stolt av!!!

GRATULERER MED DAGEN GUTTEN MIN!!!

 

Du gjør alt for mamma`n din, har blitt mann, og er virkelig en god representant for rasen.

Håper vi får mange, mange gode år fremover...

Agility, fjellturer, kos og hygge.

 



 

og ingen skal si det å ha bikkjer ikke koster penger, ha,ha,  Vi gleder oss til ny sesong med ny bolig. Dette her skal bli bra !!!

 

Takker for oppmerksomheten, men nå må jeg forte meg og logge meg på SKYPE, snart styremøte i Islandshundklubben.

Snakkes!!!







Høsten er fantastisk i fjellet.

Endelig en høsthelg uten for mye program. Jeg og gutta smurte niste ( den obligatoriske brødskiva med leverpostei...) Det hører med på tur.. Ja bikkjene har alltid med niste.. og ikke jeg.. men slik er det her i huset.
Sola stakk frem på himmelen, og selv om det begynner å bli kaldt så det ut til å bli en flott tur. Bare det å få nyte fjellet uten bånd er herlig. Få strekke skikkelig på beina, løpe sisten, hoppe i lyngen, så litt pinnelek før man ruller seg i mosen.. DET er fjelltur det.
Ja bare for å avkrefte all misforståelse, dette er det Odin og Snorri som står for.
Siden det er høstferie og jeg har tenkt at gutta virkelig skal få nyte fjellet, er det om å gjøre å være der oppe før alle høstferie folket våkner og kryper opp i fjellheimen.

Mye å snuse på ...
og ser at det er senhøst, men noen farger er det da igjen..

Området har mange turiststier som er kjekke å bruke for å finne frem..

Dette er ren skjær lykke !!!

Mye å utforske når man er på tur og ikke må gå akkurat der mor er...

Mye fjell, og lite folk.. Det liker vi.. For nå er klokka bare 11, og da har ikke turistene kommet seg opp og ut ennå.

Man hører langt i fjellet.. og NOEN er mer nysgjerrig enn andre.... og jeg trenger vel ikke si hvem..

Og når vi kommer opp på myrene er det bare en ting som gjelder.. Sisten... Løpe fort, så fort man kan. Samme hvem som er først eller sist, bare la kroppen få full strekk.... ( eneste håpløse er at de har tunga nede på knea resten av turen... gjør seg ikke alltid på bilder...)
Det er dette som er livet... bare oss og fjellet. Ingen regler ingen krav,, bare å nyte.......

Her har mor krevd at vi skal ligge rolig, DRIT kjedelig...... men vi veit at det kommer en godbit etterpå, så da får vi bare posere litt.....

Flott utsikt på toppen... ja tror nok det bare er jeg som nyter den... men, men.. Her kan jeg sette meg ned og nyte en kopp kaffe, mens gutta får niste og vann.... og løpe mer...

Og da er det klar for den store pinneleken...... Først løpe ( og da ble alle bildene uklare), for så å spise dem

Dele litt da Odin!!!

Snorri synes også at dette er deilig.... Lydig er han og kommer når mor roper( Godbiten som følger kan han jo ikke gå glipp av)

Mye enklere å ta gode bilder av Odin i høstfarger enn Snorri... merkelig dette... ;-)

 

 

Trodde at jeg fikk noen fine bilder på toppen. Det jeg ikke så før jeg kom ned igjen.. Var den flotte pelsen til han som hadde vært uti og badet.. Ja.... trenger vel fortsatt ikke si hvem??

Slipper ikke helt unna, en liten avslapning i lyngen.... ( litt godbitpåvirkning måtte til... hallo, ingen velger frivillig å ligge når man kan løpe..)

 

 

Snorri gidder ikke sitte, så da kan vi vel ta bilder hvor han ligger og slanger seg i lyngen...

Kjekke Snorri gutten

Ikke så verst denne karen her heller....

 

Her skulle jeg ta bilde av Snorri, men da kom Odin og ville være med han også..

 

Odin på tur på en paralellsti

Når vi kom ned igjen til bilen var det mange på tur inn i fjellheimen. Gutta har blitt flinke til å gå sammen med meg når det er mange på stien.. Selv uten bånd faktisk... Odin står og venter på vent, og drar med seg lillebror som helst vil løpe bort til alle han treffer.
Men deilig å kunne la dem få løpe...
Nå skal vi hjem og slappe av etter en herlig høsttur.....
Håper vi rekker noen turer til før snøen kommer... men neste helg er det agilitykurs i Lom .

Noen dager er en høsttur mer enn nok

I dag var jeg absolutt ikke i treningsmodus. Med nydelig høstvær ble det en tur ut med gutta i stede.
Ikke noe annet mål enn å nyte turen. Jammen husket jeg kameraet også. Litt for sent ut selvsagt ift. lys ( og det har selvsagt ingenting med at jeg sov 2 timer på sofaen...)

Odin og Snorri nyter å få løpe løst og leke med pinner. Det var dagen for det i dag, ingen instruksjon eller masing, kun nyting. Odin smiler over hele ansiktet..

Fikk så vidt utnyttet sola. Det var da jeg kjente jeg skulle vært ute en time før..

Det var vel det før sola forsvant.... men,men en fantastisk tur....

Men ikke langt inni skogen satte den store pinneleken inn, hvem sin pinne min...?

Den vil jeg ha!!!



 

Hvem er sterkest her da?

 

ok kjekken skal se meg om etter en annen jeg..

 

 

Denne var det mer sus over!

 

 

På sin plass med en drakamp..

 

 

og vinneren ble? men jammen ikke enkelt å løpe i skogen med denne pinnen her....

 

Hallo bare ta denne pinnen du, er da mange pinner i denne skogen her...

stor nok denne for meg da..., smaker ikke værst denne heller..

Mens lillebror ligger i skogen og sloss med kjempepinnen sin.....

Skal vi hjem alt nå??

Litt til da mor..... det var så deilig her ute i skogen.

Kanskje avledningsmanøveren går! Se der da mutter`n er noe spennende der borte!
Kan jo hende vi får lov til å leke litt til..( faktisk var det noen syklister oppe på vegen)

Kjekke gutta mine....

Men vi tok oss da tid til å leke litt i bekken på tur hjem....

 



 

Ble en deilig avslappende tur i kveld.... Takk for turen gutta!!!