Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

mandag 4. september 2017

Sesongslutt og refleksjon over hva vi driver med

En ny sesong er på hell, og det er på tide å reflektere over den som har vært...

Dette har vært en sesong med mange oppturer og noen nedturer. Mye jeg har lært, og ennå mer jeg har lyst å lære.

Sesongen i år skulle brukes til å jobbe med timing meg og Therron mellom.. Bli ennå mer samstemt og trene løpende felt..
Odin skulle finne igjen gleden ved agility og forhåpentligvis vil tempoet komme igjen.
Snorri skulle trene agility og ha det gøy..

Ja,ja, dette har vi jobbet med og mye mer.. kanskje har jeg lært mest av alt det vi har gjort på siden...

Alt i alt er jeg superstolt av Therron som har gått på flere agilitykurs, og ja vi har jobbet med timing.. Vi skulle ikke jobbe mot resultater.. og hvor har vi endt?? Jo med Norsk og svensk championat i AG og Norsk i hopp.. Men det er ikke det jeg kommer til å huske mest ..

Det jeg kommer til å huske og kanskje har jobbet mest med er hvordan jeg lar meg påvirke av et miljø som er utrolig resultatfokusert.
Jeg som alltid har ment jeg er såå rolig.. har såå kontroll.. Men etter å blitt litt lei i sommer, skikkelig lei faktisk.. måtte jeg virkelig gå i meg selv og finne ut hva som gjorde at jeg hadde mistet gløden.

Jo etter mange timer med refleksjoner og runder med meg selv fant jeg ut hva som påvirket meg.. Og jeg legger ikke skyld på noen, dette gjelder kun meg selv..
Jeg lot meg påvirke av alle som hadde fantastiske treninger, hver eneste uke, fantastiske løp, fantastiske resultater, fantastiske trenere, fantastiske kurs..

Jeg hadde rett og slett mista retningen og trua på egen trening, mista trua på egne prestasjoner og mista litt trua på meg selv....

Hvorfor har ikke jeg perfekte treninger, perfekte løp, perfekte kurs, perfekte instruktører på treningene, ????

Så kan du tenke.. slutt for pokker å surve, du har jo gjort det så bra.... Ja det har jeg.. men det teller ingenting om man mister gleden ved trening, gleden ved å konkurrere....Hva skal du med resultater da??
Dette er noe jeg har lært utrolig mye av.. Jeg gjorde noen valg. Jeg ryddet litt rundt meg.. kuttet ut de mest fantastiske på facebook, sluttet å se på alle fantastiske treningsvideoene. Sluttet å ha som mål å ha det fantastiske løpet hver eneste gang.... Jeg skal jobbe med mål... jobbe med småting, være fornøyd med å mestre disse utfordringene og finne igjen retningen.. MIN retning, :-), så skal jeg igjen se og lære av dere superflinke andre...snart.. men ikke ennå---

Hvem hadde trodd at jeg som alltid har kontroll skulle få så skjelven at jeg nesten ikke klarte å ta båndet av bikkja ved start... da MÅ man gjøre noen tiltak for å kunne fortsette..

Jeg har begynt på den store jobben... litt tilbake på rett kjøl... tilbake til tegnebrettet.....her må det jobbes mentalt...

Så var det Odingutten... HAN HAR FUNNET IGEN SMILET!!!!!!
Se bare her...

Etter hvert som sesongen har utviklet seg har jeg merket at farten er litt på veg tilbake... Han takler bedre å være på stevneområdet, Om Odin bare tror mor har tennisballen i lomma ( og takk Vibeke.. som alltid er klar for å smugle den ut av lommene mine før vi går inn på banen) Det er fantastisk å se hvordan han har løsna... Blir så veldig stolt av han....
Når vi ender sesongen med å ha igjen 10 sekunder på tiden... det er HERLIG !!! Så må jeg skjerpe meg med handlingen. Odin må følges hele vegen... Vibeke er fantastisk til å holde meg i ørene... for Odin krever jobbing fra første til siste hinder.. ingen avslapning.. være på hele vegen. følge inn i hvert hinder.... Her må jeg virkelig skjerpe meg.. mange løp jeg har ødelagt.. trenger noen som gir meg et spark i ræva.. de er så forskjellige disse to, og jeg kan IKKE jobbe likt med dem..

Som en siste utfordring meldte jeg gutta på rallylydighet i Drøbak.. alle 3 Snorri og Odin i klasse 2 og Therron i klasse 1.
Det er utfordring for oss det...
Rakk en trening med forstyrrelser på klubben... så bar det til Drøbak... 4 baner to med lydighet og to med rally. Folk alle steder og en annen bane helt inntil vår..
En ting er sikkert, man lærer virkelig bikkjene sine å kjenne ved å ta dem rett inn i nye utfordringer...
Snorri som alltid er  trygg og solid.. var absolutt det på konkurransen også, men noe mer ukonsentrert en vanlig.... Rød sløyfe og napp, men må trene på foran sitt.. det stritter litt....
Snorri er en helt... Jeg sier bli og mener springmasj... og jammen kom han ,ha,ha, godt han gjør som jeg tenker og ikke som jeg sier....
( dessverre ikke bilder av gutten på bana.... fotografen hadde ikke kommet ennå)

Så var det Odin.. ville jeg ha han med meg inn til mål? Jo da... Odin bjeffet seg gjennom, var sååå dyktig..Fulgte med og jobba så godt.. Disk grunnet at jeg ikke repeterte hele kombinasjonen i en øvelse.. ja,ja, da lærte jeg det.. men igjen viser Odin meg at han kan........ foran sitt må også øves her... ble laaaange håndtegn for å få han med meg på plass. men pytt ,Odin leverte hele vegen !!!

Så var det lillegutt som alltid er på.. Der ble jeg tatt på senga gitt... hele første langside dempet han meg masse.... og i enden.. var det en tilskuer med en flott Phalene som gjerne ville ha litt oppmerksomhet... Men, jeg klarte å vente og holde fokus(her klarte jeg å puste med magen)vente til Therron var på igjen... Jo.. når vi snudde oss så var han på igjen, og tilbake på jobb.... Napp på lillegutt også...

Gutta lærer meg noe hver eneste gang jeg kaster dem ut i nye utfordringer.. Jeg lærer dem ennå bedre å kjenne.... og kan endre kursen litt... mot nye mål....

Så nå skal jeg fokusere på min psyke, mine mål, nye mål for gutta fremover.. hva det blir veit jeg ikke ennå... men nye mål blir det.. ett eller annet... en eller annen retning. For jeg har fortsatt mye å lære av dem og de gir meg stadig nye overraskelser på vegen....
Vi skal kose oss og gjøre ting vi liker.
Agility blir det nok..... det synes vi alle er morsomt..
Men vi kommer nok til å trene rally også..ja og plutselig finner vi på mer moro.... Hvem veit??
Jobbing blir det i hvertfall
Takk til Margrethe Brynem for flotte bilder... Tusen,tusen takk, og takk for at jeg kunne bruke dem i bloggen min.

OG TUSEN TUSEN TAKK TIL ODD IDAR, som holder ut mine planer, mine turer, mine mer og mindre gode forslag, mine aktiviteter som han må fikse litt, og ordne litt, alle praktiske oppgavr han må løse og ordne, kjøre litt hunder eller rett og slett må leve med mine innfall.... Nå har han klart 18 år, så da klarer han vel 18 til :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar