Som mange av dere veit er jeg inne i en rekreasjonsperiode. Etter mange års skulderproblematikk ( 20 år cirka),som de siste årene har endt i en kronisk betennelse.
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.
Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.
Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)
Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...
Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)
Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..