Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

torsdag 1. september 2011

Sorg i kroppen

Rart hvor sliten man blir i kroppen av å føle.... Jeg kjenner i hele kroppen at vi har vært gjennom en tøff prosess. Kjenner bare hvor vanskelig det er å skrive dette innlegget her. Akkurat som om jeg "sletter" ut gutten min. Når han ligger på framsiden vil jo alle se han. Den vakreste Islandshunden jeg noen gang har sett. ( men nå gjør jeg det, tror ikke det blir enklere...) Kroppen og hodet er slitent, og det er helt merkelig hvor stille og rart det er her hjemme. Dette sier jo mye om hvilket aktivitetsnivå Draumur hadde. Vi satt aldri stille mange minuttene om gangen, enten var vi oppe for å roe gemyttene, for å stoppe bjeffing på verandaen, bjeffing på naboen eller for å finne ut hva han ville. Draumur fikk ihvertfall ting til å skje :-D Odin rusler rundt her, tusler rundt oss ute, går vi på tur er det jo nesten som å gå uten hund. Ingen bjeffing på postkasser, fugler, biler, etc.etc. Odin, han er den sindige typen.., leter etter Draumur når han kommer hjem, men roer seg når han finner ut at "leke-kompisen" hans nikke er her. Ble lite mat de første dagene, men ved å lure litt karbonade ned i maten ble den mye mer interessant gitt. Alt er merkelig. Gå tur første gang, kun en matskål, første agility-treningen, ... Men fornuften veit at dette var det rette valget.. Jeg skal gjemme alt det Draumur har lært oss i hjertet, og det er ikke lite. Jeg skal bruke det på den aller beste måte og ha respekt for alt Draumur ga av seg selv for å tilfredsstille mine krav. Så skal jeg gjemme alle gode minner i hjertet, og ta dem fram når jeg føler at jeg trenger litt "opptur". Så er jeg så veeeldig glad for at vi har Odin her. Det er jo fortsatt en snute som hilser på meg om morra`n når klokka ringer ( eller helst litt før) Jeg kjenner hele senga dunker av at Odin rister på hele kroppen når han logrer. " Hallo, nå er jeg klar for en ny dag!" Odin får være med Odd Idar på jobb, vi har ikke hjerte til å la han være alene hjemme. Det var deilig å være på agilitytrening på tirsdag. Vi har ikke fått trent så mye de siste ukene. Odin smiler og koser seg med fart og spenning.... Jo mer, jo bedre. ( herlig med han som er så rolig) Så nå får vi bli vant med en ny hverdag alle sammen. Jeg gleder meg til Odin bli 1 år ( og det er jo bare 2 mnd til) slik at vi kan trene mer. Er jo litt forsiktig nå når han er så "liten". Men bare vent, vi skal nok ta det igjen.... Til helga skal vi på Hundorp på utstiling igjen... Ikke så mange Islandshunder, men blir nok en god trening for oss begge.. Så som dere forstår , så er livet annerledes ( men blir nok snart bedre nå når det er over..) Jeg vil takke alle for fantastisk støtte og mange flotte og varme ord. De har vært viktige for meg i denne tiden. Dette viser akkurat den omtanken jeg føler er i miljøet..... Takk for at jeg får være sammen med dere :-)
Dette er siste bildet av Draumur i lek med Odin... og den leken hadde de hele vegen.......

6 kommentarer:

  1. Kjære Ellen
    Ikke slett Draumur fra forsiden. La alle få se hvilken vakker hund han var. Som du selv sier tror du ikke det blir bedre for det. Når Reidar sovnet inn, 13 år gammel (min første Islandshund) satte jeg frem det fineste bilde av han. Vi mennesker er slik skrudd sammen at med tiden glemmer vi det leie og husker alle de gode stundene. Så er det jo bra du har Odin å trøste deg med.

    SvarSlett
  2. Nei, tenkte ikke på toppbildet, men innlegget... Guttene mine skal pryde toppen :-) Må jo vise frem det fineste man har :-)

    SvarSlett
  3. På vei Ellen...det er det du er...mot en ny hverdag! draumur vil aldri forsvinne, å som Anne Cecilie sier, snart er det bare det gode du husker..Da blir også sorgen enklere å bære ;) Det første året etter jeg mistet Mira, gråt jeg hver gang jeg så et bilde, eller en film..men nå kan jeg smile og le, å tenke tilbake på alle de gode stundene..Sykdommen er vekk!

    SvarSlett
  4. Mamma , jeg hengte opp bilde av gutten vår i leiligheten i dag! Og der skal han henge i lang tid fremover. Jeg kommer aldri til å glemme de øynene <3 Glad i deg mamma <3

    SvarSlett
  5. Håper det står bra til med deg og dine, og at dere hadde ei fin helg på Hundtorp.

    SvarSlett
  6. Så fint du skriver om Draumur- og følelsene rundt å velge å la en syk hund "slippe". Kjenner Melissas historie er mye lik! Også da ho var borte ble det helt stille.... God høst :)

    SvarSlett