Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

onsdag 2. juni 2010

Bilkjøring er det morsomte jeg veit...

Phu, har akkurat landet etter en heidundrane løpetur.
Draumur elsker som mange av dere veit å kjøre bil: Dette gjør at så fort noen finner frem bilnøkler eller går mot bilen, er iveren på topp. Litt vel mye noen ganger.
I sted skulle kjæresten til min eldste datter reise, og Draumur fikk til sin store forferdelse ikke være med( de skulle jo bare på bowlingen, og DET hadde vært morro det)

Jeg hold han igjen, og slapp han når bilen var et godt stykke unna.
Men ikke langt nok tydeligvis.......

Draumur setter inn en spurt, så støvskya står oppover vegen.
Heldigvis var sjåføren obs, og så at en skypumpe nærmet seg bak bilen.
Matmor løper som en snegle( føltes det som) etter for å finne igjen den ivrige jegeren.
Heldigvis hadde de stoppet bilen og tatt Draumur ombord( da var de nemlig oppe på vegen)
Når matmor endelig nærmet seg bilen, satt en lykkelig liten mann på fanget og var strålende fornøyd, og trodde at han skulle få være med allikevel.
Men som straff måtte Draumur gå hjem igjen.
Ingen biltur nei....
Litt furten, men sliten måtte han innse at slaget var tapt,
for denne gang.........

5 kommentarer:

  1. Dakar gutten da!! Ja jeg fant fort ut at bilkjøring var tidenes belønning for Draumur!!
    Herlig fortalt Ellen, ser han for meg der han sitter som en prins å er sååå fornøyd med seg selv1

    SvarSlett
  2. Fikk en biltur litt senere da.... :-) Men ikke som belønning. Har vært 2 timer alene hjemme i dag, og det gikk kjempefint. ( Hadde en som sov oppe som fulgte med fra drømmeland) Men gutten slo seg til ro og ventet på at vi skulle komme hjem.Gutten sin det...

    SvarSlett
  3. Morsomt å høre hvor glad han er blitt i bilen !
    Han var vel redd bil da du fikk han Marianne ?
    Flink å være alene også, det viser hvor trygg han er blitt.

    SvarSlett
  4. Ja han var ikke glad i bilen da, og bjeffet som om han var besatt av noe..Huff, jammen med godt det gikk over og er blitt erstattet med et "kjærlighets" forhold til bilen..Ja for det er ikke langt ifra, eller hva Ellen?

    SvarSlett
  5. Ja, tror det er den største motivasjonsfaktoren han kan få. Elsker å være med, og blir litt "putt" når vi bare skal kjøre litt. Er jo med bare vi skal flytte bilen: Men en tur er en tur.....
    Vi må nok etterhvert trene litt på at folk skal få reise hjem uten at han MÅ være med, eller skal inni bilen 3-4 ganger før de rekker å sette seg. Men utfordringen er størst når noen herfra skal reise, mens han må være igjen her hjemme. Da hjelper det ingenting at andre er hjemme. Det er BILEN som er viktig....

    SvarSlett