En tur på jordet

Ikke noe som en solskinnsdag ute i snøen med gutta. Ja, for nå kan man faktisk kjenne at solen varmen... deilig....

Først en runde på jordet.. litt pinnespising, rasing og mer pinnespising.

og jo da..man kan ligge og dra i pinner.

Så kan vi kaste litt tennisball.. Dette er noe alle tre elsker...

Hirarkiet er greit.. Odin henter alle baller i starten..
Når han begynner å bli sliten.. får Snorri til nød være ballhenter...
Utfordringen begynner når begge de store begynner å bli slitne.. da slår lillegutt til.... Og han er ikke fullt så flink til å komme tilbake med ballen....
De store prøver å gjete han etter tur... men her kommer fordelen med å være liten å lett... Therron løper over snøen med ballen i munnen, mens de store faller gjennom.... en STOOOR fordel.

og kommer de ikke etter han med det samme..... så må man jo kikke etter dem.. hallo kom igjen da.. la jakten begynne

æ da ,bæ da

Men gode venner er de...... bare de får tak i ballen igjen...

Vinter er fantastisk....

ha en flott helg folkens....

Tanker etter Bø

Da er det dagen derpå. Dagen etter døgnet jeg gruet meg til. Meldte på Therron på utstilling i Bø, etter å ha "lurt" med meg Hilde til å være med.. Ja så meldte vi på i agility og hopp også, kunne jo hende at man rakk mer enn utstilling.
Formen til mor har vært skikkelig dårlig i det siste. Lite trening og lite energi. Men fredag pakket vi bilen og satte nesen mot Bø. Skulle ligge på Bø camping sammen med noen til.
Ble trygt fraktet til Bø, og Therron ble nok litt bilsyk og kasta opp flere ganger om kvelden. Ja,ja, får håpe ikke det blir diare for pelsen til lillegutt er ikke noe god kombi med utstilling.. Hadde jo ordna meg med våtservitetter.. Selv om de blir ganske ubrukelige etter ei natt i bilen.. ( ha,ha,ha, skikkelig urofft, mursteinsvåtervietter.....)
Etter en litt urolig natt møtte vi i hallen, klare for hva dagen ville bringe....Therron først i ringen. Hadde ikke med kamera, men det var en til i åpen klasse. En skikkelig kjekkas... Nummer to i åpen, men for en flott kritikk!!

Exellent og CK med denne kritikken:

Maskulin, utmerket hals og reisning, velplasserte skuldre, utmerkede ører med korrekt beheng som viser korrekt skalletak, utmerket forbryst, sterk rygg, med anelse for lang i lengden, muskuløs med korrekte poter, velvist

Dommeren kom bort til oss og forklarte hvorfor han ble nummer to( for dere har begge noen fantastiske hunder var kommentaren). Hun synes Therron var litt lang i ryggen for hva hun likte, og fikk derfor litt lange steg.. Derfor dømte hun den andre foran..

Ja,ja,tenker jeg.... det er jo derfor han er den perfekte agilityhund..ha,ha,ha, sa det til henne og hun lo godt... Og vår konkurrent var veldig kvadratisk.. og da ble Therron virkende ekstra lang. Ellers må jeg si at jeg er stolt av en Papillon som har god holdning, er muskuløs og har UTMERKEDE ØRER!!!!

Så kommer kremen på kaka!!! VELVIST!!! Det er jeg utrolig fornøyd med... Jeg og Therron trener jo aldri på utstilling... Vi stiller og gjør så godt vi kan. Men med en lydig muskulløs exellent hund som er Championkvalitet... det er toppen. Vi kan jo ikke gjøre noe med resten av gjengen.. De var jo kjempefine alle sammen.. og tror de både trener og stiller litt mer enn oss... Egentlig er Therron helt perfekt...

Så flyttet vi oss over til agilityringen.. Jeg var veldig spent på hva vi fikk til. Med lite søvn om natta og en gutt som ikke hadde spist.. Ja,ja, vi prøver. Så fikk vi jammen to feilfrie løp, to cert og et reservecacib.. Bak en dame som vi ikke kan sammenligne oss med. Ikke med toppfart men Therron jobber godt og vi gjør så godt vi kan. Han kan ikke gjøre mer enn jeg viser.. Merker at formen er dårlig, og at jeg ikke er nok på... timer ikke godt nok og er ikke i riktig jobbmodus... Så utrolig fornøyd med dagen....

OG dagen ble lang... veldig lang..men når man har det hyggelig rundt ringen så går det greit det også... Mye latter og agilityprat..( og anna tullprat) rundt ringen... og utrolig god stemning.
Så var det hjem med sliten både hund og kjærring.. Takk for turen Hilde... takket være deg fikk vi en god opplevelse i Bø. Nå skal mor komme seg igjen og bruke våren til å finne litt energi. Vi lader opp til sommersesongen og håper vi finner mer fart og glede når energien øker.. For dette er jammen gøy..!

Med en hund som har talent både i utstillingsringen og på agilitybanen, så er dette bare en glede.

Litt uklart bilde, men må jo ha et bilde med alle sløyfene fra helga... det kreves.

Så i dag var det hunder på jordet, pinner, lek og bare nyte søndagen hjemme... Nå blir det ladetid... Vi viser at vi kan når vi bare jobber, og lillegutt er rå!!! Stolt av deg kjekken.

Og jeg har ikke glemt de kjekke jeg har hjemme heller.... De er glade for at de ikke er med turen og er hjemme og nyter helga med Odd Idar. Og utrolig glade for at mamma og Therron kom hjem.

Når alle gutta er ute og leker er det full fart...

Alle med hver sine styrker.. veldig forskjellige men utrolig herlige...

Vinter

Når influensaen ikke har forstått at mor er vaksinert,.. ble det en arbeidsdag før jeg måtte kaste inn håndkle. Å ligge på sofaen er ikke min sterke side.. men prøver å ikke surve for mye.... Verst er det når man begynner å komme seg igjen, men da setter også kroppen inn og sier i fra at den har ligget for mye rolig og må røre på seg NÅ!!!!
Så lenge leve tennisballkasteren.. da kan jeg stå ganske stille mens gutta løpet.... og løper.... og løper. Heldigvis løper alle tre etter samme ball ....hver gang.... dumt egentlig.. men det har jeg ikke fortalt dem ennå, og har ikke tenkt å gjøre det heller... VELDIG praktisk..
Odin fanger ALLTID ballen i starten.. slik er det bare.... etter ca. 20 kast begynner han å godta at Snorri tar den innimellom.. Mens minstemann stjeler baller så fort han kan. Oftest når de to andre slipper ned ballen ved beina mine.

Slik er reglene her i gården... Snorri godtar å la Odin få ballen som regel.. mens lillegutt kjefter og bare forteller at han er til...

Det var kaldt i dag.. og når man blir varm og andpusten blir Snorri fin..

Therron blir også isbelagt..

 

 

 

Den som sier at Papilloner er pyser.... 14 kuldegrader går helt greit om man bare er i bevegelse og har en god genser..
Blir litt tungebilder.. da.... når man har løpt så veldig...

 

Odin hørte det kom en bil... jammen var det postmannen som kom med ei pakke... Han ble overfalt av tre ivrige hunder vil jeg si..

Etter litt over en time ute.. var det deilig å komme seg inn igjen... Bikkjer fornøyd og mor fornøyd...

Vi gjør ting vi ikke kan

Ja,ja, den som har noe uprøvd...

Vi prøver stadig nye ting... hva mestrer vi, hva ønsker vi å prøve mer av, og ikke minst, hva passer ikke oss..

I dag skulle gjengen i Isakstua prøve seg på Lure coursing.. Det har vi ikke gjort før..

Andre og Anette hadde lagt opp til rettbaneløp...
Morsomt. Vil mine husdyr løpe etter ei plastfille som rører seg?? Therron som er papillon burde ha litt jaktinstinkt. så han har jeg trua på... Odin med sine gode gjeteregenskapet kunne jeg kanskje få i gang, men litt mer i tvil om jeg ville få startet Snorri.. Men vi reiste opp til Andre og Anette med friskt mot....
Resten av gjengen som skulle løpe i dag var Whippet ja også var det vi da... eneste ferske var vi også.. Så var nok vi som skulle stå for underholdningen i dag... ha,ha,ha, men hva gjør vel det..

Først kunne vi se hvordan det skulle gjøres..
Se her.. jøss, for en eksplosiv jaktinstinkt, fart, styrke og på sitt ypperste. Dette er det de hundene er bygd for.. Se her da.... imponerende..

Annette Christin Lund som har tatt alle bildene....( takk Annette, morsomt med bilder..)

Så var det Therron sin tur. Det må da være litt jaktinstinkt på den lille gutten... Ja burde være i hvertfall... Tre runder, og han er ikke veldig opptatt av filla.. Hallo, det var jo ei tispe med løpetid på plassen. MYYE viktigere å vis at man er kar... Nesten så han løp litt etter filla et par ganger,, men dette blir nok ikke din karriere Therron...
Her er han foran mor tom..
ha,ha,ha,

Man er alltid glad i å få bilder av hunden sin,... men akkurat her er det nok en ære at hunden sprang så fort at bildene ikke ble bra.....men mange fine av lillegutt..
Filler det er bærre tull, gi meg damer... noen som lukter knallgodt her i dag.

 

Prøver å gire han litt opp med filla... men..... funka ikke gitt

Denne gutten ventet på mors kommando og styring.. Til slutt sto han bare å kjefta på meg...
ække slik. Lure coursing fungerer Therron..

.
Så var det Odin sin tur.. Kanskje han kunne slå til..
Hæ på tvers av bana?? Nei her må det være noe feil... Markering underveis midt i et rettbaneløp... Hmmm, ikke bra...

Kunne løpe fremover også.. Odin oppdaget Annette i enden og løp til henne for å få litt kos.... Filla den dreit han i...,men litt kos... det overser man ikke

Må nok innse at denne karen heller ikke er noe løpshund...
Men fikk kjefta litt da.

Så kom turen til han jeg ikke helt hadde trua på....
Snorri...
Nesten litt trøkk i starten, men når han oppdaget at mor ikke løp ved siden av.... så stoppa han og brukte kjeft.. skjærp deg muttern.... Kom igjen... vi kan løpe.. Drit i filla.. vi få løpe her.....

 

Herremann å treig hu er... kom igjen da mutter`n.. at det går an..

 

Mener du at jeg skal løpe etter dette her?? Nei, gi meg en tennisball eller freesbye.. men plastikkfille... nei veit du hva.

Snorri var også innom Annette for å få litt kos...

Føler liksom at disse karene ikke helt forstår poenget....

Mangler litt sprut, målrettet arbeid og innsats....

 

Men utrolig morsomt å se på de som kan dette her.... imponerende...

det er liksom slik det skal se ut...

Ja, ja dette er vel da en av de tingene vi IKKE skal satse på.. men morsomt å prøve..

Gutta er så vant med å få instruks og følge kroppen min, at det er nok en umulig oppgave å få dem til å søke så langt frem , uten kommando og føring..

MEN, dette var en flott opplevelse.. Har lært masse om sporten i dag, selv om ikke mine hunder er bygd for dette, så imponerte de som kunne dette her...

Takk for tålmodighet og den flotte muligheten...

Jeg lover å ikke komme tilbake og bruke tiden deres..

MEN, dere imponerer meg,

ny opplevelse, og god start på et nytt år.

Godt nytt år!!

Et nytt år er forbi, og det krever en liten pust i bakken.. Noen minutter med refleksjon og ettertanke.. Hva har 2016 gitt og hva er mål og ønsker for 2017?

Det jeg merker er at hverdag og de nærmeste er det viktigste.. At de rundt deg har det godt og at hverdagen er meningsfull i seg selv. Ikke de store hendelsene, men at man klarer å se det gode i hverdagen, det den gir deg. Uten å ha fokus på de små ting blir skuffelsene mange og livet litt trist i grunnen.

For egen del må jeg si at det å få et smil, en klapp på skuldra for noe du har gjort, eller en god klem.. er verdifullt. At noen setter pris på at du er du
2016 har også selvsagt hatt både sine opp og nedturer.. Ett personlig mål var å gjennomføre masteren min i juni... Phu. stressende men ble gjennomført og bestått. Var mye jobb underveis, og det som er merkelig er at det var et stort mål fra langt tilbake.. ikke er så voldsomt stort i etterkant.. annet enn at jeg har lagt det bak meg.. Hverdagen er den samme, men lærte mye underveis.. ( heldigvis)
Så har jeg jo hatt noen runder med mennesker jeg tenker jeg kunne latt være: Det er ikke verdt det. Negative personer og personer som ikke vil meg vel, kan jeg ligge unna.

Jentene mine har det godt på hver sin kant..hver sin hverdag, fortsatt veldig forskjellige, men det gledet et mammahjerte at de er så glade i hverandre og trekkes mot hverandres selskap. De utfyller hverandre og har funnet seg sine hjertevenner som også trives sammen, alle 4. Flotte voksne ungdommer i starten på livet.. De jobber mot forskjellige mål, men er sterke og gir seg ikke. Det er kanskje min største glede.. At mine små jenter har vokst opp og blitt flotte damer med gode verdier og holdninger. Og når de samtidig er lykkelige kan man vel ikke drømme om mer.
 Bildet er fra 2014, men duger lell..

Så er det hundene da... De fantastiske flotte gutta mine. Gir av seg selv på hver sin måte.. Therron er en liten rakker, mors lille baby.. Han elsker å kose, og er med på alt. Fra skiturer til ---ja alt han får lov til å være med på. Han jobber til han stuper, ligger på lading og går på igjen..

 

Snorri er den stabile og herlige, flotte og gode følgesvenn. Han gjør også alt som blir krevd av han, og er en hund som absolutt burde vært avlshund.. Noe han aldri blir. Men håper hoftene holder lenge og Snorri kan være med på all moroa videre.. Snorri er en hund som gir 100%, til kreftene er slutt. Og da er det slutt. Jammen godt jeg har Odin til å dra Snorri hjem fra litt lange skiturer..For å si det slik.. jeg har verdens herligste trekkhund de første 6-7 km. Begynner å bli skikkelig grå i barten.. men er jo ikke mer enn 5,5 år.

 

Odin er derimot den utålmodige, den som ikke gidder å gjøre det som ikke er morsomt( derfor er lydighet utelukket å trene med denne karen.). Odin strekker seg langt og er en arbeidshest når det er noe han liker.. Etter en uheldig episode for noen år siden har han jobbet hardt med seg selv. Andre hannhunder har blitt veldig skumle, men vi jobber med saken og Odin utfordrer seg selv hele tiden og tar de utfordringene jeg gir han... Vi gir oss ikke, for gutten er helt fantastisk. og blir mer og mer kostete jo eldre han blir.

 

For meg kan disse tre beskrives med tre ord

 

GLEDE, HELSE og TRIVSEL

 

Hvem andre hadde fått meg opp klokka seks om morran å gå 2 km før jobb, ut på ski på vinteren, trening flere ganger i uka, og mange naturopplevelser i fjell og skog hadde det ikke vært for disse tre.

Jeg er ydmyk over å ha ansvaret for deres glede, helse og trivsel også. Det krever mye å ha mange hunder, men de har fortjent det.

 

 

Så var det ekteskap og samliv..

( nei da Odd Idar kommer ingen intime betroelser)

Vi er make -umake..

Men som alle andre har vi funnet vår hverdag. Etter 17 år har man liksom funnet sin rytme. EN som drar og styrer på, og en som ordner opp og gjør at maskineriet fungere.

Det å gi og ta tror jeg er vår store greie.

Gi hverandre rom for å være den man er, overbære når det blir veldig mye eller lite av noe, og justere seg inn.. Hvem andre hadde vel overlevd med meg i hus? Det skal en stor porsjon tålmodighet, fleksibilitet og ønske om å få det til, for at man skal holde ut i lengden.

Hvem hadde vel trodd at dette make-umake paret skulle være her vi er i dag...

 

 

Jeg har nok som mange små ønsker og håp for det nye året... ønsker som handler om det å få en god hverdag, strekke seg litt og ikke gro fast. Omgås mennesker som gir meg energi. Jeg har mange gode venner jeg skal ta vare på, og som tar vare på meg.

Har konkrete småmål, men den dette blir etter hvert sekundære mål.. Mål som er der, men som ikke er viktige i den store sammenheng..

Mål i agility, mål for jobb, mål for meg som person..

 

I det nye året skal jeg lete etter de små og gode tingene i hverdagen.. har øvd på dette noen år, og begynner å bli flinkere. Se det positive i ting, snu seg unna det / de som bare ser den negative siden. Prøve å gi den vanlige hverdagen den oppmerksomheten den fortjener, og porsjonere ut energien så godt jeg kan på de riktige stedene..

 

Vil med dette ønske dere et riktig

GODT NYTT ÅR!!

 

alle gode ønsker for at din hverdag skal gi deg det du ønsker..

Ikke glem å gled deg over det.

Tilbake i ringen

Ja,ja, med min nyregistrerte papillon skulle vi nå stille på utstilling igjen. Therron har jo blitt en voksen mann på 2,5 år og når vi nå skiftet rase... så mistet vi de resultatene vi hadde som Phalene...
Min motivasjon er at vi har plukket noen cert i agility og jammen skal vi være klare den dagen championatet er der.. så jeg og Therron satte nesen vår mot Letohallen i går.

Therron rent uvitende og jeg.... litt usikker. Er han nå en "ekte" papillon, eller fortsatt en Phalipapp eller papillene.. Ja,ja, vi må ha gult for agility, men må innrømme at jeg håper på noe mer.. rødt...

Vi kom tidlig, og det er deilig å ha en hund som takler styret bedre enn eieren. Jeg liker dårlig at det er så trangt, kampen om plassene rundt ringen, alt styret og "fesjået" rundt ringen. Her børstes det og stelles, pleier og vises frem... Ja,ja, vi er i hvertfall nybada....ha,ha,ha,

Vi satte oss rolig ned der det var en liten plass nok til en stol og et lite bur. Hyggelige folk med alle salgs raser.. ei uten hund også faktisk. skulle se på sine "avkom". Vi satt og satt, flere kom til og andre reiste.. Tiden gikk..

Jeg spurte ringsekretæren om hun ville ha veterinærattesten til Therron på forhånd.. Ja det ville hun.. hun kikket på den og snudde seg.... "Jeg tror ikke denne dommeren vil bry seg om denne, men du kan prøve" Vi har bekreftelse på operasjonen til Therron, etter at storebror slo ut to fortenner i fjor..
Pokker.. har jeg sittet her i snart 3 timer og blir hivd ut av ringen med det samme... Jeg så for meg kritikken.... For lite ringtrening, for lave ører, mangler tenner, mangler...... etc.etc...

Men nå var det endelig snart vår tur. Vi dro børsten gjennom pelsen.. hallo, vi er da nybada .. og blir ganske fancy med nybørsta pels... Nytt utstillingsbånd kjøpte vi også.. musa i bilen hadde jo kost seg med det gamle...

Først en runde med en annen kjekk kar, i åpen klasse...Therron gikk staslig rundt i ringen, og viste seg pent frem... så var det bordet ja... vi har da tross alt trent hele to ganger.... Therron sto pent på bordet, helt til dommeren kom... og... hva !!!! HUN SKULLE TA PÅ HAN.....
Dere skulle sett han... om dere kjenner en tenåringsblikk som sier" jA DA!! det lyser NEI!!!! ut av øya men de gjennomfører fordi de må.... ha,ha, slikt blikk hadde Therron... Ørene hang, halen hang, og han var helt tydelig IKKE glad for at damen skulle ta på han uten hans tillatelse... ha,ha,
"Hun var for pokker over alt, og omtrent inni alle steder utenom et visst sted....." ( den var fra Therron.....)

Nå ble mor virkelig bekymret for papillon kritikken... Dette var ikke en kar som viste seg fra sin beste side.... Som min datter sa etterpå.......Ikke rart det mamma, er jo bare du som får lov til å gjøre hva du vil med han.......Jammen sant og når vi har trent er det jo jeg som har tatt på han..... Her har eieren syndet... må trene med andre...

Men vi fikk Exellent, og CK !!!! WOW!!! og ble beste hannhund i åpen... 'Så skulle vi sloss mot en flott champion..... da skulle ikke Therron opp på bordet igjen og gleden var tilbake.... YESS... vi slo den flotte karen også...

Så var det BIR-BIM.. vi hadde jo vunnet masse allerede.... Men Therron gikk pent foran den pene damen.. Vi stilte oss opp, gikk flere runder, frem og tilbake... Hver gang dommeren nærmet seg, dempet Therron henne ved  se bort... Ha,ha,ha, tydelige signaler.. det har han i hvertall. :-)
Til slutt skulle hun være morsom og laget en lyd og viftet med de store sløyfene... DA hadde lillegutt fått nok av hele kjærringa og snudde ræva til... Så tror vi skal være fornøyd med BIM...

Flott kritikk var det også...:
Passe stor størrelse, bærer halsen stolt, Uttrykksfullt hode, litt for runde øyne, gode vinkler, passende benstruktur, bærer halen bra i bevegelse, litt tilbakeholden, trenger trygghet, nok pels..

ha,ha, tilbakeholden.. tja, er vel mer trenger trening.( shame on the owner) .. Men flott kritikk, og ikke minst utrolig resultat av en som ikke viste seg fra sin sterkeste side akkurat... men utrolig lojal og dyktig....

Flott bilde av BIR og BIM, takk Sylvia...

Og ikke minst, utrolig coolt med to slike fotside sløyfer.

Litt stolt eier også.. Denne gutten er helt utrolig..tar alle utfordringer på strak arm...
Og ikke minst, jeg kan stole på at Therron er en ekte Papillon , selv om han ikke trives helt med dommeren.

Uten for komfortsonen

Å være i komfortsonen er behagelig.. Hverdagen fylles fort av aktiviteter vi gjør jevnlig,, enten fordi vi må det, eller fordi vi liker det. Kjent er trygt og godt og kan oppta mye av tiden vår.. der trives vi.
Jeg må innrømme at det å ha komfort og ha det behagelig er en mulighet i dag, og jeg trekkes mot det.
Så en dag i høst fikk jeg en dato av min søster. Den kvelden skulle jeg sette av... men fikk ikke vite hva det var... Nei vel.... da får man bare vente da... Jeg kunne glede meg, det ville bli en opplevelse. Spennende.. Hva var det vi skulle ut på nå? (Ja for jeg trodde det var vi. men...)
Det begynte å nærme seg datoen og jeg hadde satt av kvelden.. Hva var det jeg skulle ut på..?

Her var meldingen jeg fikk:

Dette er en gave fra meg til deg - en gratulerer med Mastertittel og fordi du fortjener det......

Hmm, dette var lovende. gleder meg... tror jeg... for jeg veit jo ikke hva det er ennå..

Neste melding:

Det kan hende det er litt annerledes enn du selv ville valg.... Ja vel.. dette her begynner å bli spennende,...

Så til neste melding:

Noen skal møte 17 eller 17.30 - så du kommer ikke for sent selv om det virker slik når du ankommer......dvs om du er der litt før gjør ikke det noe, men ikke kom så mye etter 18....

og ta med en topp du liker..

Oj. ja her lyser det av noe jeg ikke ville valgt ja... Hmm, hva har hun funnet på...

Jo da,, kvelden før .. DU SKAL PÅ VIP JENTEKVELD MED SYNØVE SORTE ????????

Jeg på jentekveld... makeup kurs og fotoshoot !!!!! F. ærru gæren??????

Men kjære søster var nok litt redd jeg ikke ville stille.... kjenner meg såpass... dette var laaangt unna det jeg ville valgt selv... Her ligger vi på nivået med vask og en strek på øyenbrynene om morran, maks 5 minutter, før jeg går ut med bikkjene, hodelykt, kjeledress og helst ei lue dratt nedover øya.

Gubben storkosa seg og sa " Dette hadde jeg jaggu godt av!!!".

Hmmm, har jeg det??? Jo da stille skal jeg , får man en utfordring, skal man ta den... Det er sikkert!. Søstra mi la meg til arrangementet, på face, ei venninne på face så det og lurte på hva i alle dager som skjedde... ( sier vel sitt)

Hadde nok bekymret meg mye siste kvelden, for om natta drømte jeg at jeg spiste opp lillehjernen min!! og den lå rett bak pakka ( ennå mer bekymringsfullt) og jeg møtte til fotoshoot med et stort hull i panna... Phu godt det var en drøm.. men her er nok grunnvollene ristet... kjærringa som liker å stå bak kameraet skulle nå foran... Ikke bra..

Dagen kom og jeg møtte opp som planlagt, bare å hoppe i det. Ganske ubekvem men men.... Jo da, ei blid dame møtte meg i døra, og ønsket meg velkommen. Inne i rommet satt en dame ved en lampe og ble sminket. litt lenger bak var et langbord med stoler og ved hver stol sto et speil..

og jeg som er så glad i speil da gitt...

Phu kaffe... holde i en kopp kaffe er bra.. da har man noe å gjøre.. engasjementet rundt sminken var stor.. og den ene etter den andre fikk det ene øyet sminket... så fikk du all sminken i hendene og beskjed om å sitte ved langbordet og legge det på det andre øyet selv... Hæ, hvem bruker 6 produkter bare for å sminke et øyelokk,..ha,ha,ha, så nok sikkert ganske bortkommen ut... Men den som gir seg er en dritt... Kopiering er jeg jo god på.. Så fikk vi en innføring i alle disse produktene.. Mange var ivrige og var tydeligvis gamle travere i denne verden. Jeg så nok ut som om jeg var på en helt annen planet.. Ante ikke hva de snakka om en gang.. men pytt pytt, se og lær. Om ikke, observer og la inntrykkene sige på.

Er forresten ganske god på observere folk. Noen hadde stort behov for å markere seg med sin kunnskap om sminke ( vi var jo 16 stk) mens andre jobbet iherdig med å legge på alle lagene. Jammen var det noen som satt og tegnet det de skulle gjøre også... Her er det jammen stor forskjell på seriøsiteten... Men det visste jeg jo det ville bli...

På samlebånd ble vi sparklet med div. øyeprodukter, fondation, rouge, øyenbryn, leppestift +++ følge meg litt som en stiv dukke i trynet.. men,, det var sikkert fint...

Toppen var når vi skulle dusje oss med litt fuktighet for å holde makeupen Fresh... pokker... ha,ha, synes jeg ser meg på jobben eller trening, med sminke og en sprayflaske for å freshe opp.... ha,ha,ha,

Så var det jammen meg selfie kurs.. Hallo, hva skal jeg med bilder av meg selv da.... Hjalp et par damer med bilder og vipps, følge jeg meg hjemme BAK kameraet( og fikk noe fornuftig å holde på med)... ha,ha, endelig litt på hjemmebane...

Så var det fotoshoot .. hallo, dette var nesten over kanten.. stå litt frem slik, bøy deg slik, snu deg slik, gjør slik, Dette hadde jeg nok syntes var morsomt for 25 år siden.... Men nå.. føltes litt kleint. 16 forskjellige damer i akkurat samme positur. ( og når jeg ser i minneboka for damen, så står jammen alle damer i hele Norge akkurat likt.. )

Når dama presenterer at hun hadde opplevd at noen hadde begynt å gråte når de så bildene sine fordi de ble så fornøyd.. ble jeg litt stressa... oj, her lå lista høyd..

Men god til å følge instruks, så fotografen virket fornøyd, og jeg kunne puste lettet ut....

Til slutt var det selvsagt salg av sminke og produkter.. for en horribel pris for ei dame som strekker seg til en øyenbryns blyant i året....Men, her var det shoppelystne damer som stilte seg i kø....

Kvelden ble avrundet og Ellen satte seg i bilen hjem.

Hva var det jeg hadde vært med på??

Jo for meg var dette en kveld hvor jeg virkelig fikk kjenne på det å være utenfor den verden jeg oppholder meg i til vanlig, og med et tema som også var ukjent.

Hva gjør Ellen da?? JO, hun lener seg litt tilbake og observerer, blir stille og venter til det går over.. ha,ha, utrolig interessant. hvordan er vi når........

Har lært noe om sminke og hva man kan bruke av produkter. OG JO DA.. ser jo at litt sparkel kan forbedre litt på kjærringa..

For forbedringspotensialet finnes absolutt.... Det skal være sikkert...

Må faktisk takke min kjære søster for en kveld jeg kommer til å huske lenge.. og kanskje ikke minst ha med meg denne følelsen av å være utenfor komfortsonen som voksen. Ikke så ofte vi er det lenger..Har jeg bare godt av.... var det noe jeg hadde valgt selv.. absolutt ikke. Hadde jeg godt av det? absolutt...

En erfaring rikere..

Og ja da.. du skal få se et par av bildene...