Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

mandag 17. juni 2013

Crocket

I helga hadde vi en agilityhelg med en flott islandshundgjeng... men....noen ganger skjer det ting som er viktigere å "få ut" til verden der ute..
Jo Hans Thollef hadde kjøpt inn et crocket sett for egenunderholdningen på lørdag kveld....
( Kurset skal dere få høre mer om....)

Først pakkes settet ut, og alle får gamle minner som dukker opp på harddisken.
Siden det ikke ligger ved noen regler, dukker alle offentlige, halvprivate og ikke minst gamle minner om regler opp.
Stor diskusjon om både baneoppsett og regler for gjennomføring.
De eldste plukket opp gamle minner og det de "husker" mens andre kaster seg over I.pad`n og leter febrilsk på nettet for å finne sannheten. Noen stilte opp med mesterskapserfaring tom.....
De ivrigste kaster seg over hver sin kølle og er KLAR!!!!
Tina var nok ikke helt enig i reglene, men Peter står like rolig....

Selv om diskusjonen holdt seg i gang hele spillet i gjennom, foregikk det i sømmelige former..eller???

Odd Idar seig inn fra sidelinjen som selvutnevnt dommer, og sjekker at felleskjøpet følger reglene...
Ellers var innsatsen stor.. her kommer en billedserie som sier det meste i seg selv...
 
 
Men for noen er presisjonsspillet viktigst
 
mens noen bruker styretunge.....
 
og noen bryr seg ikke så mye om stilen, bare man vinner....
 
 
 
Noen som har kurs i crocket teknikk? "Noen" påsto at dette var omtrent som agility...
så jeg veit ikke jeg....
 
Det endte opp i en slik mannfolkfeiring som jeg tror bare mannfolk forstår......
men se på blikket til Peter....
De har det i hvertfall morsomt...
 
 
Hallo, vant jeg eller??
 
 
og som ekte-moderne mannfolk, legges hendelsen direkte ut på facebook.
 
 
Dette var morsomt!!!
 
 
SÅ slapp noen andre til.... etterhvert.....
 

Alltid hyggelig med noe man kan gjøre felles. Ja, etter en hel dag med trening og aktivitet.
Takk for en hyggelig kveld hvor man viser at konkurranseinstinktet er på plass.. "hos noen...::"....

lørdag 8. juni 2013

Så tilbake til gutta

Et helt blogginnlegg uten gutta..
ja, da er det vel på tide å få litt hunder her igjen.. ha,ha,ha,

I dag skulle jeg være flink å luke.. men,så ble det "riktig "lys så jeg henta kameraet i steden..
Odin og Snorri hjalp jo til, så vi fikk se om vi fikk tatt noen bilder i pausen.

Plutselig begynner Odin å bjeffe mot noe ......der borte....noe kjempeskummelt

Noe skummelt på steinen der borte....


Pass deg Snorri, det kan være farlig.............


Hei, pass deg, tenk om det biter....
Som dere ser, forstår ikke Snorri helt hva som er farlig... han står og kikker etter noe kjempeskummelt der ute i skogen...

Mens Odin er skikkelig skeptisk på dette som ligger på steinen der....


hmmm, det ser ut til at det er dødt...... Ligger i hverfall rolig.. hallo muttern, du kunne fortalt at det var handskene dine da.. dumma.....

ha,ha,ha, morsomt å se på i hvertfall.

Så ble det litt annen fotografering også..




 
 
Men det aller viktigste:
BEST FRIENDS FOREVER.!!!
 
 

søndag 2. juni 2013

Konfirmasjon

Konfirmasjon :

Konfirmanter som står der litt ille berørt av all oppmerksomheten.
De står der i sine nypressede dresser og nyfriserte hår. Bare for å tilfredsstille de forventninger som allerede ligger der.

Tankene kan trekkes mot den kjente olabuksa og t.skjorta..Men denne dagen ..er det både forventninger og "plikter " som skal gjennomføres.
Alle konfirmanter med sine litt lange armer og bein... de har jo vokst så skrekkelig den siste tiden, at alle stiller med nytt antrekk for dagen.Gutta i dress og jentene i nye kjoler eller tradisjonelle bunader.
Alle vil jo vise seg fra sin beste side, her er jo hele slekta..

Konfirmasjonen, et overgangsrituale, til hva da?
voksen? Tja, er vel en smule overdrevet når de skal bo hjemme i en 4-5 år til...
Til nye utfordringer.. Tja, morgendagen blir vel ganske lik. Men, etterhvert vil det snike seg inn.
ansvar, nye utfordringer og i forskjellig tempo vil man bli voksen.
Vi har vel aldri vært så voksen som i en periode etter konfirmasjonen..( hverken før eller senere)

Familie møter opp, et felles treffpunkt disse tradisjonelle feiringene..
Noen har vokst minst 50 cm siden sist vi treftes..

Andre har bare blitt litt eldre..( sorry ...)

Han som var konfirmant for noen år siden, har plutselig blitt en voksen mann i sin beste alder..
holder tale for lillebror, og ønsker han litt velkommen etter..
Det skjer faktisk noe etter konfirmasjonen... han her er vel beviset for det...

søskenbarn treffes og gleder seg over hverandres tilstedeværelse,

mens andre treffes for første gang og oppdager nye bekjenskaper.
 
 
 
Skravlen går lett og ledig. Mellom slagene i matgildet utnytter vi den felles tiden til å høre hvordan det er med dere siden sist..
 
En dag hvor nye tråder blir spunnet..... fellesskap, hygge, erfaringer, og knytting av familiebånd.
Dette er oss......vi er her fordi vi hører sammen.....

Etter en lang-varm dag begynner tankene på et lettere antrekk ikke langt unna, og når noen får lov til å "lette på antrekket", ser resten av forsamlingen misunnelig bort på den heldige.

Nå er det ikke så farlig med hvite skjorter eller nystrøkne bukser.. Nå er det lek og latter ... det er dette som er fest og morro for de små...
 
Hmm, hvor kan jeg gjemme krona mi?                                 kanskje her?

Hmm, putter jeg den langt nok inn blir den nok der.........    eller ikke......
 
Endelig litt husvarme på hverandre igjen.
 
 
( flott søskenbarnflott)
Men timene går så alt for fort. Snart er vi alle på tur hjem...
Sliten konfirmant... hyggelig dag, men det tar på å være midtpunkt.
( litt dumt med familiefotografering etter propellen er gått ned og alle er slitne??)

Men, med gaver og hyggelige ord med på vegen videre...

Nå må man samle sammen minner..
Disse skal man ha med seg videre.. forhåpentlig huske noen av de gode ordene man fikk med seg på vegen...
Litt mer voksen? Ikke sikkert, men med en ny erfaring i baggasjen er man på veg mot nye utfordringer..

Starten på voksenlivet.. jo.. kanskje er det det.
Begynt å samle voksne erfaringer som man skal lagre og lære av.. der hjemme med mamma og pappa. til man føler man har nok til å ta steget fullt ut...
Inn i sitt eget voksenliv, som man skal forme og ha hovedrollen i for resten av livet.
Skremmende. men så utrolig spennende....

Lykke til på den spennende reisen kjære flotte konfirmant..

Så noen flere bilder fra dagen:
Blir tørst i slike selskaper. Pent antrekk, krever stettglass


Skal vi gå inn perleporten sammen..? eller drøye noen år først??

ta meg, ta meg........

oj,oj, ballanse er noe som må trenes, og det gjør vi hver dag..

Hei tante.....henger her jeg....
 
Lille prinsen...
 
 
Blir glad i godt selskap......
 
og en stolt storebror.......
 
 
titt-tei tante....
 

 
Det er jo fordi vi er i slekt vi hører sammen-.....
 
Takk for at vi fikk være her sammen med deg på dagen din kjære konfirmant.....
 
og NB: Det er ikke slutt på leken nå !
Glem aldri leken i voksenlivet,
den vil du trenge å ha med deg gjennom hele livet..
Snart er det du som kruser rundt i livet med rød klovnenese.
som den største selvfølgelighet....
( og da må du sende tante bilde....)
 
 

lørdag 25. mai 2013

Så var det MH testen da


MH med Odin og Snorri.

Da Norsk Islandshundklubb skulle arrangere MH på Frya-treffet, måtte jeg selvsagt dra gutta med meg på det. Dette var jo noe jeg ikke hadde prøvd før, så da måtte det jo testes.....
Litt uforbredt møtte vi, men her var det bare å hoppe i det :-)
 
Jeg hadde lest i Islandshunden( medlemsbladet for de i islandshundklubben)
( takk for lånet av tekst Tove)
MH er et hjelpemiddel til å kartlegge hundens medfødte mentale egenskaper. Ingenting å trene på, bare være, observere og se....
Jeg og Odd Idar satt noen kvelder før og tippet ut ifra beskrivelsen i bladet. Hvordan ville det gå med Odin og Snorri, der og der og der.. Ha,ha, morsomt. kjenner vi gutta våre så godt som vi tror?? 

Med tanke på avl er det viktig å vite hvilke svakheter hunden din har ( hallo, mine ha da vel ingen svakheter... ha,ha,ha,)og ikke bruke en partner som har den samme svakheten. Gode egenskaper kan det være smart å doble.

Snorri var førstemann ut. Siden jeg aldri har vært med på dette før, var det ekstra spennende.
Jeg valgte å gå med Snorri først. Odin er nemlig litt morragretten, så han fikk gå litt lenger ut på dagen.

En runde tok ca ½ time.

Det første de skulle gjøre når den kom til 1. post var å gå en runde rundt tilskuere for å få kartlagt hvem som var der. Det går nemlig an å være med å se på, om man følger reglene og er med hele runden.

Først ble både chip og stamtavlene skannet.
Jeg fulgte lydig med testlederen og gjorde det jeg fikk beskjed om( til en forandring)

Og så over til selve gjennomføringen.

  1. Kontakt: Etter å ha gått en runde rundt tilskuerne så begynte alvoret. Det første vi gjorde var at jeg med Snorri i bånd hilste på testleder og småpratet litt. Så fikk testleder ta med seg bikkja og gikk en liten tur på noen meter. Tilbake hos meg så kjente hun litt på bikkjene og tok en kort titt på tenner. Dette er for å se hvordan han lar seg håndtere av fremmede mennesker.
Snorri:1a) aksepterer kontakt når vi hilser, trekker seg ikke unna.
           1b) Følger med testleder når de går fra meg, men engasjerer seg ikke i testleder
            1c) unnviker at man kjenner på han, eller søker støtte hos fører .
                  ( dette var vel den som mange av de som var der ikke var enige i. Snorri vil ikke klappes, 
                    han vil leke og ha godbiter, ha,ha,ha, men å trene på tannvisning er noe vi skyver
                   foran oss.. skal nok bli flinke en dag.....)
Odin:  Odin fikk det samme som Snorri uten på 1C
             1c) aksepterer, svarer med kontaktadferd ( vil jo ha kos....)
 
2.Lek: Så var det tid for litt lek. Her brukte vi en fille som testleder og jeg vekslet på å dra litt etter bakken, kaste den imellom oss og kaste av sted for at de kunne leke på egenhånd med den. Dette ble gjentatt og så tok testleder filla i begge hender for å invitere til en liten drakamp. Så var vi klare for en ny post, vi måtte bare gå et lite stykke først.
 
Snorri: 2a) starter å leke raskt, er aktiv
              2b)griper forsiktig ,med fortennene
              2c)griper ikke ( hallo, vi leker dralek bare med bikkjer, ikke fremmede damer)
 
Odin:  2a) samme som Snorri
            2b) griper ikke, bare snuser ( Odin har aldri ville leke, bare løpe etter freesbye eller baller)
            2c) griper ikke
 
3.Forfølgelse og griping: Her var det laget i stand en ordning der en fille som skulle forestille en hare, ble dratt sikksakk bortover en rett strekning. Og så skulle den gjøre et lite ekstra hopp til slutt. Testleder og jeg stilte oss opp. Jeg holdt bikkja i halsbandet, men uten kobbel. I det «haren» begynner å «løpe» så går jeg et skritt fram og samtidig slippe. Så er det store spørsmålet: Hva gjør de ? Dette gjentar vi en gang til for å se hvordan de reagerer denne gang.
 
Snorri: 3a) Førte gang løper han målrettet mot byttet , bremser ned og snuser på "byttet"
            3b) andre gang, starter ikke. ( Herregud, han har jo vært der.. been there, done that...)
 
Odin:  3a) Samme som Snorri
            3b)Starter, men stopper etter noen meter og snuser og tisser i skogen..
 
4: Aktivitet: Etter nok en liten spasertur så var det tid for neste moment. Nå skulle jeg rett og slett stille meg opp med bikkja i bånd og stå helt stille i 3 minutter og absolutt ikke gjøre noen ting. Tre minutter er lenge å stå rett opp og ned. Så var spørsmålet: Hva gjør de?      
 
Snorri: Veksler hurtig aktivitet under hele momentet( hallo det var da sååå mye spennende å snuse
              på og lukte på der i skogen. Til slutt la han seg og spiste pinner...Mange uspiste pinner er
             også...)
 
Odin: Akkurat det samme som Snorri. Dro ikke i båndet med utforsket skogbunnen          

5) Avstandslek: Her skulle jeg stå og holde dem i halsbåndet uten kobbel og så gå et skritt fram og slippe dem når jeg fikk beskjed om det. Først noen klikkelyder og så kom det er merkelig vesen, et menneske gjemt inni en regnponsjo, ut fra buskene. Dette vesenet flakset med kostymet sitt, bøyde seg ned og gikk krumbøyd bortover for så å flakse litt igjen. En ganske skremmende skikkelse vil jeg tro. Så begynner det å leke litt med en tauknute før det går og gjemmer seg bak en liten vegg. Så skal jeg slippe. Og så er spørsmålet: Hva gjør de? Skikkelsen blir så til et vanlig menneske som begynner å leke med en tauknute og innbyr dem til lek.

Snorri: 5a) Snorri fulgte med uten avbrudd
             5b)Viser ingen trusseladferd
             5c) Går frem når figurant er aktiv på sidelinjen
             5d)Leker, men trekker ikke i mot
             5e) Blir aktiv med avbryter ( da løp han selvsagt tilbake til mor for å sjekke om dette var
                  greit)
Odin: 5a) Kontroll, avbrudd kan forekomme ( her ventet jeg at kjeften skulle gå, han bjeffer jo som
              en gal på pilgrimer som går med regncap oppi vegen her hjemme, men nei da..... bare kikket)
          5b) Viser ingen trusseladferd
          5c) Går frem til den skjulte men snakkende figuranten( overraskende, mer tøff en jeg ventet)
          5d) Viser ingen interesse for lek.( løper til mor)
          5e) Viser ingen interesse ( herregud er da voksen mann.... de leker ikke....)

6) Overraskelse: Her gikk jeg med gutta i bånd, men veldig løst slik at det var lett å slippe et lite stykke innover i skogen. Det er da snakk om noen meter, ikke 100-metere. Plutselig fyker det opp en kjeledress ”fra intet” og jeg slipper. Og nok en gang er spørsmålet: Hva gjør de? Jeg slippe båndet slik at de kan gå helt fritt. Jeg skal gå to skritt mot kjeledressen. Og så gå helt bort til kjeledressen, sette meg ned, og rope på dem. Målet er at de skal komme bort til meg og kjeledressen for å ”si ifra/forstå” at dette ikke er noe skummelt. Jeg går tilbake til utgangspunktet tar på dem båndet igjen og går kontrollrunde forbi kjeledressen 2 ganger. På dette momentet og de som følger så er det å la hunden få avreagere veldig viktig. Vi går altså forbi dette skumle noen ganger og beskriveren ser hvordan hunden er på å avreagere og forsikrer seg om at den er klar for nye moment.

Snorri: 6a) Gjør unnamanøver uten å vende bort blikket
              6b) Viser ingen trusseladferd
              6c) Kommer frem når jeg setter med ned og roper på han. snuser på kjeledressen
              6d) Ingen tempoforandring eller unnamanøver når man går forbi dressen.
              6e) Viser ingen interesse ( hallo, ser jo at det er en kjeledress da.. og nå er jo muttern her..)

Odin:    6a) som Snorri
              6b) viser noe trusseladferd ( knurra litt tror jeg)
              6c) som Snorri
              6d)som Snorri
              6e) Stanser og lukter på kjeledressen en gang..( hva var dette for noe rart noe..)

7: Lydfølsomhet: Her går vi bortover en sti og plutselig så blir noen kjettinger dratt over en bølgeblikksplate. Og ja, det bråker! Jeg slipper dem i det det begynner å bråke. Og hva gjør de da? På samme måte som med kjeledressen så skal jeg nå nærme meg kjettinghaugen og etter hvert prate med kjettingene.
Så var det å gå to kontrollrunder for å se hvordan han avreagerte og forsikre seg om at det ikke er igjen noe redsel i han.

Snorri: 7a) Flykter mer enn 5 meter
             7b) Kommer frem når fører sitter på huk og snakker med skrammelet.
             7c) Ingen tempoforandring eller unnvikelsesadferd
             7d) Stanser og lukter på lydkilden mer enn 2 ganger.
            
Odin:    7a) Flykter høyst 5 meter
              7b) går frem mot skrammelet når fører har gått halvveis frem
              7c) Ingen tempoforandring eller unnamanøver
              7d) Viser ingen interesse

8. Spøkelser: Nå går vi til et sted der det dukker opp to spøkelser fra hver sin kant i skogen. Spøkelsene er to figuranter som er kledd i hvite laken med hull til øyne. Jeg står helt stille med dem i bånd. Spøkelsene kommer sakte nærmere oss, en om gangen, men de bytter på å nærme seg. Jeg tar av båndet og etter en liten stund så går jeg bort til det ene og begynner å prate.
Da de har kommet bort tar jeg av spøkelset hetta sånn at de skal se at det er et ufarlig menneske under lakenet.

Snorri: 8a) Viser ingen trusseladferd
             8b) Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot begge spøkelsene, korte avbrudd
             8c) Oppholder seg for det meste foran elelr ved siden av fører, noe avstandsregulering
             8d) går frem når fører har tatt av hetta
             8e) tar ikke kontakt med spøkelsene innen tiden var gått ut . ( hallo,ikke rart når de lurer meg
                   slik. også var det bare kjensfolk inni der... lureri...)

Odin: 8a) Viser enkelte trusselsignaler.. ( jeg fikk jo ikke se på han, han var stille, men kanskje noe
                  med kroppsholdningen?)
           8b) Kontrollerer og/eller viser reaksjon mot spøkelsene. Lange avbrudd
           8c) Samme som Snorri
           8d) Samme som Snorri
           8e) Samme som Snorri. Odin forsvant litt lenger borti vegen der etter på bjeffa litt på dem..
( her hadde jeg venta mye mer bjeffing og usikkerhet. Odin liker ikke det han ikke veit hva er..)

9.Lek: Nå prøver vi å leke litt med filla igjen for å se om lekelysten har endret seg.

Snorri: 9a) Starter raskt, leker aktivt.
             9b) Griper forsiktig og nølende med fortenner
Odin:   9a) starter raskt, leker aktivt
             9b) griper ikke snuser bare.

10. Skudd: I alt 4 skudd blir avfyrt, 2 mens vi var opptatt med å leke, eller for vår del å springe og 2 mens jeg sto stille. Så ny lek for å sjekke at de har avreagert.

Snorri: Avbryter lek, går mot mor, vanskelig å få i lek igjen
             ( gikk så fint de to første skuddene, tredje litt mer skeptisk, og på det 4.var det nok.. Ikke
              morsomt å leke nå..går inn til meg og søker trygghet.)

Odin: Viser ingen berørthet, raskt kontroll og helt uberørt.

Bortsett fra punkt 1 og 2 og 9 og 10 så var alle postene på ulike steder inne i et skogsområde og vi fikk en liten spasertur i mellom hver post. Hele tiden så var tilskuerne på plass før vi ankom posten.

Runden bygger seg opp med de ”skumle” momentene på slutten og beskrivere og testleder ser på hvordan hunden reagerer og avreagerer underveis. Ser de at dette kommer ikke hunden til å takle så avbrytes MH-runden ganske enkelt.

Når det gjelder momentet med skudd kan hundeeieren selv velge å avstå fra skudd. Det settes da kryss i ruten for skuddredd, men testen ansees som gjennomført og hunden får «kjent mental status».

Det var utrolig interessant og lærerikt å følge med og se hva dette gikk ut på. Og artig å se hvordan hundene reagerte likt og ulikt på de forskjellige momentene.

Og bare så dere veit det... Vi kjenner gutta våre ganske bra. Odin overrasket positivt med å bjeffe mye mindre enn ventet, og var tøffere og roligere enn jeg trodde. ( han synes jo en del ukjente ting i hverdagen kan være litt skummel. Men så fort det er kjent er alt greit. og her var jo alt ukjent.. Så litt imponert der.)
 
Testleder mente at Snorri hadde vært litt tøffere om han hadde vært litt eldre. ( bla., på skudd)

Flinke til å avreagere og ingen tegn til aggressivitet, var konklusjonen kort fortalt.
 
Fikk masse skryt av begge guttene våre. De var flotte eksemplarer av rasen. Trygge og gode hunder...

Her fikk vi virkelig sett gutta i ukjent terreng... og som vi visste.. De er jo verden beste... ha,ha,ha.
 
Men er det MH test i nærheten av der du bor, kast deg med. Dette her er utrolig lærerrikt..



Skrevet av:Ëllen H. Tangen som har lånt noe av teksten fra Tove Nordheim

Æres den som æres bør

Forrige helg var vi på agilitystevne igjen.
Vi var en hel gjeng fra Lillehammer som reiste med bobil, campingvogner og telt.
Odin skulle for første gang stille i klasse 2, og Snorri skulle på sin andre konkurranse.
Så her var skuldrene godt nede for noen gode prestasjoner resultatmessig sett.

Snorri stakkars blir en liten kar i følge med alle de store, raske hundene i klasse stor.
Han ble målt i helga, og funnet 2 cm for høy for å kunne gå på mellom.
Ja,ja, det visste vi jo egentlig, men .............

Jeg trodde jeg ville få litt mellomrom mellom hundene som skulle gå, da Snorri går i klasse 1, og Odin i klasse 2 mellom. Men nei da, for det første  er det maaaaaaaange hunder i klasse stor 1, og denne lørdagen hadde de rotert på startrekkefølgen.
stor gikk med klasse 3,1 og 2, og mellom med 1,2 og 3
Og tro det eller ei. Akkurat i det jeg skulle på banen med Snorri, ble det brifing med Odin osv. Så jeg fikk virkelig kjent på dette med å kunne ha fokus der du er, akkurat nå, og ikke stresse med noe annet. Ja, ikke at jeg fiksa det... for det var vel akkurat det jeg ikke gjorde.
Jeg brifet banen til Odin  med stresset om at jeg skulle startet med Snorri, gikk med Snorri, for så å løpe tilbake og gå med Odin...( bare grunnlaget her var vel allerede litt tynt eller?)

På hopp var det faktisk værre, for da var halve brifingen samtidig. Og den kan selv ikke jeg klare. Så det ble dårlig brifing på begge. Det får være måte med multitasking.

Men,men dette er noe jeg må være bevisst på, og trene på. Blir nok ikke siste gangen...

Snorri er en hedelig kar..... Han jobber og jobber, hopper og hopper og står på... og iveren, den er det i hvertfall ikke noe å si på.... Beundrer denne lille ivrige dotten som går på med dødsforrakt..
og det virklig betaler seg. På andre stevnet hans,, slår han ut nesten alle sammen. Tenk, en andreplass....:-) Gikk egentlig ikke helt opp for meg hvor flink han hadde vært, for da var tankene allerede over på Odin og neste løp.
Men jeg er dyktig imponert over fersk gutt på banen, som har minst 10 cm. for korte bein.
Snorri gikk feilfritt, og hadde faktisk 7 sekunder igjen på tiden. ...

Så med Snorri sitt løp i hodet, gikk jeg over til første start i klasse to.
Akkurat i det vi skal gå til start var det en liten Jack russel mann som ville si ifra til Odin at han fikk jaggu ligge unna, der var det han som regjerte.. og Odin ga nok noe tilbake for disse karene startet å argumentere så det holdt..
Så med ei bikkje som var supergira på start, var jeg sikker på at han skulle tjuvstarte. Og når man er sikker på det, så skjer jo det selvsagt.. I det jeg kastet et blikk bakover for å sjekke om han satt, så gjorde han selvsagt ikke det lenger... ( min feil... teit)

Så skikkelig på etterskudd startet vi. og på hinder 4 var det en flott tunell. Med to innbydende innganger. Med dårlig brifing og på etterskudd, viste jeg han rett inn i feil åpning. Disk, men vi fortsatte..... og Odin gikk resten av løpet kjempebra.. Altså en god disk....( må ta med seg det positive man kan)

I hopp tror jeg Snorri vil få noen problemer.. Her er det mange lange strekker, noe flotte bordercolliene elsker. Snorri også, men i mye lavere fart.. men vi får jobbe med vårt.

På hopp for Odin var det mye snurring.... Oj,oj,min ivrige lille Odin mann.... hvordan skal vi komme oss gjennom her.. Felle der, og der, og der.
Ja,ja, hopp i gang... Og jammen fikk han til alt som var vanskelig.. ( jeg jobbet nok hardt)
Men så kom vi til et hinder vi skulle rundt. Jeg slapp Odin alt for langt foran meg.. og derfor tok han med et hinder ekstra.. Odin tok rundt-hopp han som han hadde fått beskjed om, bare med et ekstra hinder inkludert...( min feil igjen, hadde ikke tenkt på den fella en gang)

Snorri fikk en disk i slalomen på hopp dag 1. Jeg veit ikke hvorfor, men noe var det sikkert......

Dag to var mye roligerer da de hadde endret på rekkefølgen på startene. Her fikk jeg bedre tid, og fikk gjort en bedre jobb.

Resultatet var at vi fikk til masse flott arbeid, men ser hva vi må øver videre på. ( og det er jo hele vitsen med å være med.. finne noe vi må øve på)

Snorri må lære seg å møte nye hindre. Jeg fikk han ikke over et langhopp som var svart med ei stor pil på.. ikke snakk om at han skulle over den.... altså disk.... men flott løpe ellers.
Så et løp med 10 feilpoeng. Et hinderriv og en vegring. De hadde en så annerledes mur enn vi er vant med. Men etter en ekstra kikk på det kunne han godt hoppe over...

Odin gikk to fine løp på søndag. Et agilityløp med en flott disk. Godt løp med feil tunell-inngang igjen. Fortsatt min feil, dårlig føring...men resten gikk supert....

I hoppløpet var han så ivrig at det ble riv de to første hopphinderene. MEN ..resten var et godt løp. og jammen synes jeg det var god føring også.. :-) en flott 5.plass i klasse 2

Så alt i alt må jeg si at dette var ei flott helg med to gutter som virklig kan dette med å jobbe sammen med meg, og insatsen skal ingen si noe på.

Og kort oppsummert ift. meg selv:
Jeg har mye jeg må jobbe med. Fokus på en ting om gangen, kroppsføring ift. tunneller, holde igjen Odin når det er mye snurr, ned med kroppen og hold igjen tempoet når det er trangt..

og totalt: flinke gutter og en fører som har mye å jobbe med..
Og her et "seiersbilde" av lillegutt i stor klasse.

Du har fortjent all heder og ære velsegutt: