Dyrlegebesøk nummer 1, og tiltak 1 og 2

Nå har vi vært hos dyrlegen
Draumur roet seg litt her hjemme i går/natt, men lite som skal til for å stresse han opp.
Bare å være hos dyrlegen er jo stressende for alle,men for Draumur var dette en kraftprøve.
Han ble helsesjekket, og alt så helt i orden ut.
Hun lyttet og observerte Draumur, og mente at kanskje det å fjerne seksualiteten han gjorde at det ble åpning/ større fokus på den andre uønskede adferden. Det var ikke ofte dette skjer, men det kan skje...
Hun støttes oss i at det IKKE var feil å kastrere han. Dette skulle vært et riktig tiltak ift. utfordringene vi hadde.
Ikke ofte det får slik virkning.....

Vi skal nå prøve et D.A.P halsbånd, som har beroligende virkning.
Det ser ut som et flåtthalsbånd, men utsonder feromoner... Dette hjelper mot stress og uro.
Vi fikk også med oss Royal canin, calm..
Dette tilsammen skal testes ut en uke.. Hjelper det er det jo greit, men om ikke skal vi ringe.
Da bærer turen til en adferdsspesialist......

Vi krysser fingrene for at Draumur skal få en bedre hverdag.( og vi..)

Han har fortjent så mye,mye bedre..

Kastrering, var dette lurt??

Hmmm,nå veit jeg egnetlig ikke helt hvordan jeg skal begynne..
Etter kastreringen var Draumur litt stressa og var.. Ok, her var det mange hormoner som stresser i veg..
Så virket det som om det roet seg litt og vi hadde flotte dager i nordnorge..
Men, nå er vi litt i tvil om hva som skjer:
Har kastreringen forsterket alle hans dårlige egenskaper??
Draumur piper, bjeffer, leter etter lysglimt ( gammelt problem, men myyye mer forsterket)
Draumur løper rundt og konstant leter etter nye skygger, lysglimt, ting som lyser osv.osv.
I går kveld la han seg oppå skriveren og nistirret på lampa som blinker på skriveren...
Han var skikkelig sur når vi fjernet han fra skriveren..
Flere ganger har vi opplevd en grinete hund som glefser etter oss når vi tar han bort fra steder han vil stå og "stimme" ( rene autisten)på lys, blink og skygge, eller stå og bjeffe ukontrollert på et eller annet...
Så i morgen går turen til dyrlegen igjen.
Håper hun kan hjelpe oss. Slik kan vi jo ikke fortsette...
Stakkars Draumur er jo pålogga hele tiden. Det er akkurat som om vi ser at det snurrer inni hodet hans, og det går fort...fort rundt.....
Hmm, blir spennende å høre, og vi håper dyrlegen har en kur......
Noen som har vært borti tilsvarende??

Ellers må vi vel trene litt med Odin. Han er påmeldt på Harestua til helga.
Sin første ordentlige utstilling.... Blir spennende .
Vi har ikke store forhåpninger, men jeg gleder meg til å få en uttalelse på han.
Er han et godt "vørkje"... Noe å sette fingeren på?? eller er han "godkjent" :-)

Hmmmm, spennende uke på godt og vondt her i Isakstua......
Her kommer et par bilder av gutta våre :-)

Så var det oss da.

Etter en lang og fin sommer skal jeg snart begynne å jobbe igjen.( jammen på tide tenker du, lærere har alt for mye ferie :-) )
Ja,ja, men jammen skal jeg jobbe inn igjen timene også, det lover jeg dere.
Men hadde ikke tenkt å snakke om det nå.
I sommer har det egentlig skjedd mye og lite.
Vi startet med en tur på hundetreff hos Marianne i Marnardal, og en rundtur om Bokn og Geilo etterpå. Det har dere jo lest om allerede.
I hele sommer har brukshundklubben hatt treninger for de som har vært hjemme. Både litt lydighet og agility.
Draumur har hatt mange utfordringer både med pubertet og trygghet. Vi tok derfor kontakt med dyrlegen om hva vi burde gjøre. Ville kastrering hjelpe?
Dyrlegen mente at dette ville hjelpe Draumur, men at vi burde gjøre det nå før han kommer ennå lenger i puberteten. Så fort som mulig.....
Ok, her var det bare å kaste seg ut i det, og han ble satt opp på "time "allerede tirsdagen etterpå.
Dette gikk jo greit,å gå med skjermen gikk greit og såret grodde fort.
Nå var det bare å sette seg og vente på virkningen.

Mens vi ventet ble det Lofotentur.Dette gikk over all forventning. Hundene tilpasset seg livet i bobil, og vi voksne tilpasset oss hverandre.

( Pappa sitt bilde.Gjerdet var deilig å ha med på tur når man har hund)
Vi fikk oppleve et landskap jeg ble utrolig fasinert av, villskapen i hav og fjell gjorde oss mennesker små og ubetydelige..

Draumur var kanskje mer gira enn noen gang. Hjelp, hva har vi gjort?? Alt måtte følges med på, alle bevegelser måtte finnes ut av, bjeffes på osv.
Det gikk utrolig bra på campingplassene, men så var det en til å passe hundene hele tiden også...
Etterpå har vi nok kommet ned på normalen igjen,og er spent på om det vil skje noe mer. Det er mindre "parring" av alt og alle, Draumur hopper opp,men det er akkurat som om han ikke husker hva han skulle oppe der, og glir derfor ned igjen..Så noe har skjedd i hvertfall.
Vi venter spent på videre utvikling.. Men Draumur er jo i "siste pubertet" også som jeg forstår, blir jo to år i oktober.
Men en positiv ting har kommet, Draumur spiser mer, og ryggraden ligger ikke utenpå lenger.. Gutten vår legger på seg !!! :-)

Odin har blitt stor gutt. Han har et fatastisk gemytt. Henger seg på "storebror" om det skjer noe spennende.. Et bjeff fra Draumur så er det jo bare å henge seg på, om han vet hva som skjer eller ei..
( sympatibjeffing) Det er nok bakdelen ved at de lærer av hverandre. Men det vi heldigvis ser er at Odin er så sterk at han alene er helt stille, går sammen med alle hunder, er rolig og bedagelig og tar livet som det kommer seg. Han er ikke opptatt av alle detaljer slik som Draumur,og lar humla suse.

Vi regner med at Odin blir sjefen etterhvert, og forhåpentlig har påvirkningen størst kraft i den gode retningen.
Men for en pels Odin har fått!! Det blir noe annet enn det vi er vant med fra Draumur.. Her er det lag på lag med lang tjukk pels og godt med underpels.( har vært en plage for han i sommer)
Odin har rett og slett blitt stor gutt, rød og fin !
Vi har meldt han på til spesialutstillingen på Harestua, og er kjempespente.. Jeg gruer meg.. dette er jeg dårlig til......
Men jeg veit at jeg har med meg "sindigheten selv" i ringen, så vi overlever nok. Målet er å få en god uttalelse på Odin. HAn er jo både fersk ( blir jo bare 10 mnd helga etter),så i helheter er vi for ferske begge to.

Begge gutta har blitt svømmere iløpet av sommeren, og svømmer i alt det kan svømmes i. Sølepytter, bekker, havet, Mjøsa, fjellvann eller lettere sagt i alt med nok vann.....

Sommeren gutta imellom har gått på mye rang-lek.... Her er det mye positiv lek, men med litt alvor i bunnen. Her merker vi godt at vi har to hanner i hus. MEn det ser ut til å gå bra.. Mye sisten leking, oftes ved at Odin erter opp Draumur og løper så fort han kan...og da går det virkelig så fort de kan... Rundt biler, under biler, over plenen, rundt huset, rundt hengeren osv.osv.osv..., helt til de står og peser ved siden av hverandre, eller legger seg ned og vasker litt av hverandre før neste runde setter inn.

Noen av oss har begynt å trene i en liten agilitygruppe for de som vil trene litt mer enn i klubben.
På en liten flyplass i Mesnalia har vi fått være, noen har skaffet mange hindre, og vi trener i hvertfall en dag ekstra i uka til snøen kommer.
Odin har fått begynt å trene( og han blir flink folkens..;-), bare vent til han er gammel nok ! Han elsker farten og spenningen og er utrolig flink til å ta instrukser... ) Han har trent uten å hoppe frem til nå( løper mellom hindrene) og tar vippa helt greit. Slalomen må vi nok terpe litt mer på bare han blir litt eldre.Nå har han fått hoppe litt på liten..
Trenger å dele gutta litt, så Odin lærer at det IKKE er meningen at man skal stå og bjeffe hele treningen.
Derfor er det godt med flere treningsdager i uka.

Jeg innrømmer at bobil er lettvindt og flott å bruke når man reiser med to hunder.. Vi har hatt flotte turer rundt i norges land i sommer.. MEN,jeg synes det fortsatt er like harry....:-)

Ferie i Lofoten

Ja, nå er vi hjemme igjen fra Lofotferien vår.
Trangt med 4 voksne og 2 hunder i en bobil, ja...
Men gikk det bra...ja....
Første etappe gikk til Steinkjær,der kom vi ut av bilen og det bøtta ned vann.
Etter å ha gått tur med fullt oljehyre på, var jeg litt skeptisk på hvordan ferien vår skulle bli...Våte hunder og liten plass ga ikke gode utsikter for turen.
Men, noen har nok holdt en hånd over ferien, for etter dette hadde vi kun regn på natta eller når vi kjørte.
Her er beviset på at jeg har vært i Nordnorge :-)

Vi opplevde vårt flotte land, og Lofoten var en "høgdare"...
De ville fjell som møter det ville havet var fasinerende..
Ferien vår ble jo farget av de tragske hendelser i Oslo. Man blir egoistisk i slike sammenhenger.. Slenger seg på telefonen og sjekker at barn, søsken og tanteunger er i god behold.
Vi er heldige og har ingen kjente som er rammet.
Men all tragedie og sorg påvirker.
Vi reiste nordover E6, var en snartur innom Harstad, før vi startet på Lofoten. Lofoten var en fantastisk opplevelse..Virkelig naturen tett på.
Draumur elsker jo bilkjøring, så han levde jo i en drømmeverden...

Kjøre bil hver dag, ha kontroll på alle som er med på tur, og oppmerksomhet 24 timer i døgnet ( de endte i senga mi begge to).
Odin er ikke fullt så glad i bilkjøring, men fant sin måte å reise på.

Det ble faktisk lite fotografering. Enten hadde jeg to hunder i bånd, eller det var humøret som sviktet... Men noen bilder ble det da....

Etter Lofoten ble det Brønnøysund og kystveien nedover. Vi var innom Kleiva camping utenfor Rørvik, der en gammel bekjent hadde en flott campingplass å drive.
En liten snartur innom eldstejenta mi i Trondheim før vi reiste hjem.

Mange opplevelser å ta med seg,mange minner, og ikke minst gode erfaringer med å ha med hunder på ferie..
320 mil unnagjort, Lofoten frister til gjentagelse, men ikke reisen opp og ned..
Her kommer noen bilder, så får jeg se om det kommer fler etterhvert :

"Parabolgutten" på Ottabesøk

Denne uka skal jo Draumur gå med krave. Hva kan man finne på da??
JO, vi pakket bilen og reiste hjem til mamma og pappa.
Det gikk fint å sitte i framsetet med parabolen på plass, mens Odin satt i buret sitt.
Der er det en herlig hage å løpe i, men veeeldig mye å passe på. Det går nemlig veger på 3 av sidene av tomta.
Draumur og Odin koser seg veldig der, men det blir mye bjeffing. Draumur prøver jo å ha kontroll på alt og alle.
Vi satt igjen Draumur hos mamma en kveld, og tok med oss Odin til "Kvitskriuprestan"
Naturen er fantastisk. Her blir sanden rundt steinene vasket bort, mens sanden rett under blir stående som "prester" under.
Flotte "statuer" som stiger opp midt i fjellsiden.

Det var laget både trapper og podier slik at vi gale fotografer kunne knipse noen bilder..

Her er pappa :-)
På turen ned igjen stoppet vi ved Ulafossen også. Morro med vann, vanskelig å ta bilder av, men morro.

Et bilde til av pappa`n min ( nå blir du overrasket nå pappa :-) )

Dagen etter var det nydelig vær, og vi reiste på Mysusætra. Her gikk vi oss en fin liten runde, ikke lenger enn at parabolgutten skulle få være med..

Det var godt for Draumur å få være med på tur.

Ingen tur uten nistestopp. Her er mamma og pappa.

Ingen er i tvil om at Draumur utnytter all den sympatien han kan oppnå, bare se:
Bare en liten bit til meg også, vær så snill, har jo skjerm og greier??

Takk( jammen gikk han på den gitt :-) ):

Deilig :-)

Bare se hvor synd det er på meg ;-)

Naturen er flott :-)
Bare se her, naturens egen svane:

Så kunne vi gå hjem:
Både hunder og mennesker fornøyd etter en flott tur.

Når bjellene er borte.

Tirsdag ble Draumur kastrert.
Han ble levert hos dyrlegen klokka halv ni, og vi kunne hente han igjen ved halv ett tiden.
En ør liten gutt ble lagt i buret( prøvde å gå, men verden var litt merkelig snurrete tror jeg)
Vel hjemme sov Draumur på sofaen noen timer, mens Odin gikk rundt og lurte på hva som hadde skjedd med leke kompisen sin ( han skulle bare visst)
Om kvelden begynte Draumur å komme seg, så når jeg og Odin reiste på trening satt Draumur og ulte og "gråt" her hjemme og ville være med..
Ikke greit dette her.
Draumur hadde fått en stor skjerm, og den gikk han og dultet inni alle steder med. Dørkarmer,DØRSTOKKER, bord og stolbein..
Så plastikken spruta.( hadde det jo travelt.)
Vi klippet av ringen litt, den var ikke bare stor, men kjempestor,tom. under senga klarte han å komme seg. Her skulle intet hinder være et for stort hinder..
Onsdag reiste vi hjem til min mor og far. Hvordan få med deg en hund med skjerm i bilen. Bur var jo uaktuelt, tuten ville jo ikke få plass.
Altså fikk han sitte i forsetet med hundesele på.
Da så han skikkelig flott ut, der han satt i forsetet med en diger parabol rundt hodet...
Draumur var sprek som få allerede onsdag :-)
Vi fikk beskjed om at han skulle være i ro ei uke, DET ER LENGE DET!!
Torsdag ble det en liten tusletur på otta.
Deilig å komme seg ut litt.
Vi tar av skjermen under oppsyn, men det virker ikke som om han kjenner noe til såret i det hele tatt. Prøver ikke sleike seg eller noe.
Ikke virker det som om han har vondt, ikke virker det stivt.
Dette ser bra ut!
MEN, lojale som vi er, og vi vil jo ikke ha noe tull, så han går da rundt med parabolen og kikker../ bjeffer.
Det er nemlig en utfordring å vite hvor lyder kommer fra, og ikke minst det å klare å ha oversikt over alt som skjer når man føler at man bor i en glasskule...
Ikke bare, bare å være kar..ja eller "tante".
Stakkars Draumur, han skulle bare visst...
Odin synes skjermen er en fantastisk flott dings han kan bite i, ja han får jo så god kontroll på Draumur når han holder igjen i skjermen....
Vi gleder oss til tirsdag hvor vi kan ta av skjermen, men dette her går faktisk veldig bra.... ( sier jeg, har ikke spurt han selv).

Et vanskelig valg, men nå har vi bestemt oss

Noen ganger må man ta noen valg som ikke er enkle.
Jeg trodde det skulle bli enklere når valget var tatt, men nei da, like vanskelig allikevel.
På fredag hadde vi avtale med veterinæren vår.
Vi har lenge opplevd Draumur sitt stress ift. andre hunder, nye hunder og mange hunder.
Etter hvert som månedene har gått har dette utviklet seg.
Draumur er ikke aggresiv, men litt engstelig. Og da er det mye enklere å gå i forsvar med en gang, så alle rundt han skal forstå at de ikke skal prøve seg.
Vi hadde en episode på brukshundklubben hvor han ble "overfalt" av en annen hund. Dette gikk bra, men Draumur ble på nytt stressa.
Da kom tankene tett på.. hva om vi ikke hadde fått stoppa dem.......
Da hadde all jobben jeg og Draumur har gjort sammen vært bortkastet, det hadde ikke psyken hans tålt.
Når Draumur blir engstelig, stresser han så mye at han ikke hører på noen.
Tenk om han biter i stress en dag... Huff, tør ikke tenke på det..
Draumur er jo min hjertevenn med et hjerte av gull.
På hundetreffet gikk det fint den første kvelden hvor han hadde oversikt over alle hundene.
Med mange hunder inn og ut ble det alt for mye, hodet kokte og Draumur ble bare stående og bjeffe. Alt ble utrygt og skummelt, ikke minst noen av de store skumle hann hundene. Når vi reiste hjem på søndag hadde ikke Draumur spist siden fredag.
Heldigvis gikk det kjempefint på fjellet hos "Odin`s mamma og søsken".
Vi opplever en hund som er helt fantastisk, jobber hard, og gir av hele sitt hjerte.
Men, Draumur er alltid "pålogget".
Hjemme,sammen med oss er han rolig og kan slappe av.
Ute opplever vi en hund som fungerer,men som ikke har det godt med sitt stressnivå.
Altså skal vi kastrere han og håpe at det hjelper?
Draumur er jo så skjønn, burde hatt mange,mange valper som har fått hans utseende. Men ingen burde få hans psyke. Han har ikke en psyke som det bør avles videre på.
Er det da viktig at han har "ballene" på plass?
Veterenæren hørte på oss, spurte om Draumur hadde blitt sosialisert med andre hunder... Det kan vi heldigvis si et klart ja på, veldig sosialisert må jeg si.
Hun mente at en kastrering var lurt( Draumur viste seg ikke akkurat fra sin beste side hos veterenæren heller.. Kan skje han visste hva vi snakket om??)
Så da ble det bestemt og bestilt..
Tirsdag blir vår kjære Draumur "tante". Vi håper indelig at dette blir bedre for han selv, og at han får et bedre og roligere liv.
Kanskje legger han på seg litt også. stresset gjør at hverken kiloene kommer, eller pelsen setter seg ordentlig.( er jo kun 12,7 kg)
Det viktigste er at Draumur får det bedre med seg selv, og at vår kjære hund får et best mulig liv.
Så kommer tankene om valget vårt er riktig... Det er jo ikke gjort ennå....
Fornuften min sier at dette er det aller beste, men følelsene mine er nok ikke like sikker som fornuften.

Kjekkeste gutten i byen er han da i hvertfall!!!!