Jeg trodde det skulle bli enklere når valget var tatt, men nei da, like vanskelig allikevel.
På fredag hadde vi avtale med veterinæren vår.
Vi har lenge opplevd Draumur sitt stress ift. andre hunder, nye hunder og mange hunder.
Etter hvert som månedene har gått har dette utviklet seg.
Draumur er ikke aggresiv, men litt engstelig. Og da er det mye enklere å gå i forsvar med en gang, så alle rundt han skal forstå at de ikke skal prøve seg.
Vi hadde en episode på brukshundklubben hvor han ble "overfalt" av en annen hund. Dette gikk bra, men Draumur ble på nytt stressa.
Da kom tankene tett på.. hva om vi ikke hadde fått stoppa dem.......
Da hadde all jobben jeg og Draumur har gjort sammen vært bortkastet, det hadde ikke psyken hans tålt.
Når Draumur blir engstelig, stresser han så mye at han ikke hører på noen.
Tenk om han biter i stress en dag... Huff, tør ikke tenke på det..
Draumur er jo min hjertevenn med et hjerte av gull.
På hundetreffet gikk det fint den første kvelden hvor han hadde oversikt over alle hundene.
Med mange hunder inn og ut ble det alt for mye, hodet kokte og Draumur ble bare stående og bjeffe. Alt ble utrygt og skummelt, ikke minst noen av de store skumle hann hundene. Når vi reiste hjem på søndag hadde ikke Draumur spist siden fredag.
Heldigvis gikk det kjempefint på fjellet hos "Odin`s mamma og søsken".
Vi opplever en hund som er helt fantastisk, jobber hard, og gir av hele sitt hjerte.
Men, Draumur er alltid "pålogget".
Hjemme,sammen med oss er han rolig og kan slappe av.
Ute opplever vi en hund som fungerer,men som ikke har det godt med sitt stressnivå.
Altså skal vi kastrere han og håpe at det hjelper?
Draumur er jo så skjønn, burde hatt mange,mange valper som har fått hans utseende. Men ingen burde få hans psyke. Han har ikke en psyke som det bør avles videre på.
Er det da viktig at han har "ballene" på plass?
Veterenæren hørte på oss, spurte om Draumur hadde blitt sosialisert med andre hunder... Det kan vi heldigvis si et klart ja på, veldig sosialisert må jeg si.
Hun mente at en kastrering var lurt( Draumur viste seg ikke akkurat fra sin beste side hos veterenæren heller.. Kan skje han visste hva vi snakket om??)
Så da ble det bestemt og bestilt..
Tirsdag blir vår kjære Draumur "tante". Vi håper indelig at dette blir bedre for han selv, og at han får et bedre og roligere liv.
Kanskje legger han på seg litt også. stresset gjør at hverken kiloene kommer, eller pelsen setter seg ordentlig.( er jo kun 12,7 kg)
Det viktigste er at Draumur får det bedre med seg selv, og at vår kjære hund får et best mulig liv.
Så kommer tankene om valget vårt er riktig... Det er jo ikke gjort ennå....
Fornuften min sier at dette er det aller beste, men følelsene mine er nok ikke like sikker som fornuften.
Uten tvil det beste valget Ellen....Han bør ikke avles på, å hva skal han da med "sakene" sine! Jeg har jo hatt halvbroren Ask, å de var egentlig nokså like i lynne..Men Ask var jo heldigere da han hadde en litt annen start en det Draumur hadde...Det å bytte eier i en så såbar alder hjelper nok ikke på heller. Men Asken min, han ble en NY hund da jeg kastrerte han.. Han gikk fra å være superstressa hund, som skulle bjeffe på alt og alle og som løp etter damene og krangla med hannhundene, til å bli en "rolig(ere)" hund, med fullt fokus på meg og treningen vi drev med..Han sluttet å bry seg om damer, og sluttet å krangle med hannhunder...I dag er han jo hos Elisabeth og Liesette, å er en harmonisk og flott hund, men så klart påvirker lynnet hans han enda, men i det store og det hele er han en trygg og god hund som trivest med livet!
SvarSlettJeg sier bare LYKKE til, å legg fra deg bekymringene dine, for dette er det eneste rette å gjøre for draumurs skyld!
Helt klart et riktig valg, og det er best å gjøre det før de blir for "gamle..." Snorre var nok litt gammel da han ble kastrert (5 år) men likevel kan jeg si med hånda på hjertet at gutten min ble mindre stresset om dog ikke helt som burde forventes ved kastrering....men han var nok litt for gammel, ja...Men damer bryr han seg IKKE om lenger og det ER lettere å få han til å fokusere og konsentrere seg og ikke minst å få kontakt når vi trener....Det er absolutt å anbefale når Draumur har det sånn som han har det, Ellen!!
SvarSlett