Min kjekke lille fyr er skikkelig eplekjekk, men jammen blir han ei skikkelig pyse når det gjelder den store, skumle vippa.
I dag var han 3 ganger over, men liker det IKKE. Han kryper inntil bare fordi jeg sier han skal komme. Så fort han er på andre siden forvinner han under benken som står i det ene hjørnet i hallen. Der ligger han helt langflat og håper at ingen skal rope på han...
Den andre Islenderen koste seg svært på vippa, og hver gang vippa slo i bakken fant vi Draumur under benken...
En gang slo vippa når Draumur var midt i slalomen. Draumur snur seg rundt og forsvinner under benken... Hva skjedde neste gang, jo slalomen ble skummel også. Tenk om den skumle lyden ville komme igjen mens han er der...
Men all hopping går helt supert, og tunnellen går så det fyker etter. Men det er denne vippa da..
Vi skal nok bruke mye tålmodighet, smurt med litt list og lempe for å få det til.
Men så har vi bare prøvd Agility i ei snart ei uke da...
Vi må da ha noe å trene på også...
Vi går på med friskt mot....
Barfi hilser masse til Draumur og sier at hun er HELT ENIG!
SvarSlettMira også! Vipper er ike bare bare! Embla hadde også en måned da hun plutselig ble redd vippa..men stor sett går det seg til igjen!
SvarSlettVi har også trent bitte-litt agility innimellom og Maila er helt enig, smellet er verst. Redselen går over etter hvert :o)
SvarSlettSer ut som om dette er en kjent utfordring :-) Og utfordringer er til for å trenes på...
SvarSlettSå nå får vi gå på agilitytrening og ligge litt under benken når de andre jobber på vippa. Kanskje lyden ikke blir så skummel da??
Sikkert lurt å venne han til den lyden ja...Finn på noe skrammel hjemme også som ligner litt!Flott at dere har mulighet til innendørs trening!
SvarSlett