Ting skjer, og våren er en travel tid

Ja,nå har samtaletimer og våren tatt all tiden min.. Så, beklager,lite blogging på meg.. Men, ting skjer allikevel.. Snorri begynner å bli god igjen i foten sin... Halter litt om han raser litt mye, men det er mer og mer som skal til for at haltingen kommer. Så det her kommer til å bli bra..... Se bare her, det er full fart..:

Det er deilig å begynne å trene igjen med Snorri,vi har mye å øve på.... Vi tenkte det snart er klart for hans første utstilling. Vi stiller derfor på Røros... Blir kjempespennende å høre hva dommeren mener om gutten vår. De er jo så forskjellige disse to gutta. Men, rart med det... hundene blir som med ungene.. de er jo de herligste og flotteste i hele verden....;-) Men da vil vi få litt mer kvalifiserte uttalelser.. Se hvor forskjellige de er

( og på bildet på toppen ) Snorri er en aktiv krabat, men er en herlig fyr.... Odin er HD røntghet, og fikk resultatet B hofter. Det var bra!!! Når jeg har sett bilder av han nå, ser jeg at Odin har endret seg i vinter.. blitt mer mann.....

Odin gjør seg best med grønn bakgrunn, men det er nok litt tidlig her på Fåberg... Jeg og Odin trener agility. Det har gått litt trått, men har nå funnet Odin sin motivasjonsfaktor,nemlig freesbye.... Odin løper gjennom banen så fort han kan, bare for å få løpe etter denne gummidingsen.. raring.... Vi er ikke superflinke, har masse å lære, men det kommer seg. Bare de siste 2 mnd. har Odin begynt å søke hindrene selv, og forstår mer hva vi driver med.. Det begynner å bli gøy.. Dessverre var matmor litt storkjefta i fjor, hun sa hun skulle stille i minst en agilitykonkurranse i 2012. Og 2012 går jammen fort!!!!! huff, at man ikke kan lære å holde kjeft.... Så nå må jeg finne meg en konkurranse vi kan stille opp i.. en liten en helst.. Så kanskje blir det agilitykonkurranse på Røros på søndagen etter utstillingen.. Huff, det blir gruvsamt, men men er man storkjefta så får man stå for det... Vi er vel ikke klare, men får stille opp og lære... Her er noen bilder av oss "in action"..

Men, heldigvis skal vi trene agility både på Frya ( og vi gleder oss til å treffe de som skal dit ;-) ) og til agilitykurs hos Hans Thollef.. Vi må da vel lære litt etterhvert..... Nå er det matmor sin kunnskap og kondis som er problemet.. og det er det myyye værre å få gjort noe med! men åper alle får en flott vår, vi kommer snart tilbake...

Og plutselig er vi stor gutt

Endelig er hvileperioden over, og Snorri skal få begynne å trene igjen.
I dag skal vi på lydighetstrening.
Foten er nesten helt bra. Eller skal jeg si føttene.....
Ikke lenge etter at han begynte å bli bra på den ene foten, så begynte han på en annen. Men,men var nok noe med belastningen.
Nå er i hvertfall gutten skikkelig i farta. Og med det mener jeg SKIKKELIG!!!
Snorri koker over bare han ser andre hunder. Energinivët er helt på fullladet Duracell nivå.. og det med extrem power..
HAn tar helt av.......
Nå får han løpe på jordet og være fri hund igjen.. Herlig!
I går tok vi noen bilder, og det er jo da man merker at han har blitt stor gutt.
Tenk, snart 8.mnd stor.. Og da mener jeg stor :-D Skikkelig kompakt kar med sine 15,5 kg.Ikke tjukk, men skikkelig rektangulær....
Bare se!!!

Snorri har fortsatt et flott lynne. Elsker alle og jobber godt når han skal det.
Snorri må noen utstillinger i sommer, slik at vi får se hvor kjekk denne karen er ut ifra rasestandarden. Med så forskjellige hunder skal det bli morro å se hva dommerene liker.
Vi har planer om Røros, Trondheim og spesialen i hvertfall, så får vi se hva sommeren bringer. Må i hvertfall lære å stå først.
All lydighetstreningen gjør at han slenger ræva ned så fort det er en godbit i nærheten.. Denne gutten har matvett :-)
Vi har alltid syntes Odin er liten. Og ved siden av sin bror er han jo det. MEN, det ble noen snapshot av han også, og jammen ser jeg at han begynner å bli en røyslig kar han også... Så det blir en spennende utstillingssommer for oss med to kjekke karer i ringen.

Siden vi har trent en del agility i vinter, begynner det å løsne litt etter all treningen. Etter at jeg innførte freesbye som motivator, er det ikke noe å si på farten heller. ( Ja utenom min egen, nå har jeg blitt for treg)

Odin søker hindrene selv, og jobber som bare det...

Nå gleder vi oss til videre trening med begge gutta, til Islandshundtreff på Frya, til utstillinger, til min første agilitykonkurranse ( hjeeelp, har vært storkjefta og sagt at vi skal starte på en iløpet av 2012)
Men det aller første er at Odin skal på HD røntghen på tirsdag...
Så her er det en hverdag med hund , hund, litt jobbing og mer hund..
Ha en flott våruke alle sammen, nå stikker jeg og Snorri på trening

Ikke alt er enkelt

Ja,ja, så var det starten på 3 "rolige" uker.Ha,ha,ha,
de som kjenner valpen vår, vet at det blir ikke noe enkel jobb.
Vi prøver pølseleting= aktivisering i 2 minutter ;-)

Og når man først er ute, må man jo benytte sjansen til å rase litt..
Ja, for uten bånd får ikke mor tak i oss...
Hunder som leker ser ikke pent ut på bildet :-D

Var det rolig du sa?? uff da, glemte det i et øyeblikk.
Ja, for jeg HAR vondt i foten altså, bare se:

Ja,ja, matmor får finne på noe annet..
Jo, KONG, fikk et tips om å fylle en kong med noe godt, og putte den i fryseren.
Har prøvd både leverpostei og kyllingvom.
Det funker.
Den svarte kongen holder også... Det er ikke værst....
Så vi fyller den, har den i fryseren, og vips.......
så har vi masse godt å sleike i seg.. Det tar litt lang tid, for matmor har kjøpt en liten en..
MEN, det funker, bare se:

Og DA er vi rolige da, kjemperolige...
Ja, i hvertfall en liten stund ;-)

Phu, nå kan vi puste lettet ut!

Som dere sikkert har fått med dere, har Snorri haltet noen uker.
Faktisk alt for mange uker....
Etter røntghen og noen uker på smertestillende, var foten ennå ikke bra....
Det resulterte i et nytt besøk hos dyrlegen...
Hva gjør vi nå??
Vi ble henvist videre til smådyrklinikken på Gjøvik.
Her møtte de en fantastisk flink mann, som ikke brukte lang tid før han kunne fastslå hvor problemet satt.
Jo på Snorris ene tå.
Ene poten var fortsatt hoven,og det var vondt når det ble klemt på tåen..
Så var det bedøvelse og CT.
Jo da, tåen var kraftig forstuet, men ikke noe mer...( phu.... heldigvis)
Så gutten kom hjem med litt hengende ører, og en skikkelig grønn bandage på foten.
Vi fikk ordre om å holde Snorri fortsatt i ro i 3 uker( Hjeeeeelp!!)
Jeg har derfor kjøpt inn en liten Kong, som jeg fyller med leverpostei eller andre godsaker. Så legger jeg den i fryseren, før Snorri skal få bruke litt tid på å slikke den ren.
Her skal det aktiviseres roooolig..... ;-)
Så om 3 uker bør foten være bra.
Med litt mer smertestillende og en bandage som bare ber om sympati og kos.. skal nok denne gutten overleve de neste 3 ukene..( og vi)
Og når man ser på prisen på dagens undersøkelse( 13.100,-) er jeg bare sjeleglad for at det finnes forsikringer...
Snorri har nå brukt opp forsikringssummen for mange år..
Holder vel nå.......

Kurs i rallylydighet

Da var endelig helgen her.
Vi har gledet oss til å lære rallylydighet.
Jeg synes ren lydighet er litt "strengt", og det har virket som rallylydighet har vært litt mer "folkelig"
Vi var så heldige å fikk leid inn Berit Smaaland for en helg.

Kurset ble fullt på 1-2-3, så nå var det bare å glede seg.
Fredag kveld møttes vi hjemme hos meg for en teoretisk innlæring, og litt "bli kjent".
Lørdag var den store dagen.Endelig i gang.
Vi var en skikkelig bukett med forskjellige hunder og førere,og selvsagt med hvert vårt utgangspunkt.
Jeg og Odin har tjuvtrent litt,men spennende...
Odin er superflink, men nå i tenårene har han begynt å bjeffe når vi jobber.
Det går meg helt "i ryggmargen" JEG VIL IKKE HA BJEFFING!!!!!!
Men, øvelsene gikk bra..
Odin går pent på fot ( om vi kutter ut lyden)Jeg føler at han begynte med dette fordi han vil bestemme når han skal ha godbit.. HAn går rett og slett og prater med meg...
Skal man da ha fokus på rallylydigheten, eller bjeffing...( fortell meg den som kan, det er den samme utfordringen på agilitybanen)
Tja, ble nok litt av hvert, men jammen lærte vi mye.

Odin har god konsentrasjon,er fokusert og vil så gjerne gjøre matmor tillags.
Jammen fikk Snorri være med også. Noe mindre kunnskap, men fokus og viljen til å gjøre matmor tillags er absolutt der.
Flink liten gutt det..

Dette er virkelig en treningsform som man kan gjøre både med en hund på 17 mnd og en valp på snart 7 mnd.
God måte å trene kontakt, og grunnleggende lydighetsøvelser på.
MEN, her har du lov til å snakke med hunden din, skryte,og ikke minst ha det gøy.( pluss ikke så innmari mye pirking....)
Vi var jo heldige og fikk nydelig vær
( så nå er jeg helt stiv i ansiktet også ;-) )
Mye glede,humor,god informasjon,mye ny læring,flotte hundeeiere som ville lære, en instruktør som tok oss på kornet og som ga oss mye nytt innput
( takk Berit).
Hva mer kan man ønske seg?
Nå er det jo bare treningen som står igjen ;-)
MEN, vi er godt i gang..
( og jeg skal kjøpe meg vannpistol, det hater Odin.. Den bjeffingen når vi trener skal jeg ta knekken på...... håper jeg)
Ha en fin uke folkens... Nå skal vi trene rallylydighet..( og agility)
Neste kurs er agilitykurs i april.. og ett i juni.. Så her er det mange hundehelger som står for tur...

Tenåringsgutt

Snorri begynte å halte for 4 uker siden, og vi trodde han hadde strukket noe, vridd noe el.( og det er jo ikke noe rart slik som gutta her holder på)
MEN når det ikke gikk over, tok turen til dyrlegen og fikk røntghet foten.Ikke noe de kunne se på bildene, hva gjør man da?? Det virket som Snorri var "støl" når han reiste seg etter å ha hvilt.
Så fikk vi en periode hvor vi har prøvd å holde gutten litt i ro. ha,ha,ha, prate om å tro på julenissen!! Fikk smertestillende og betennelsesdempende.
Snorri ble ganske destruktiv ved å være så mye i ro, og i kjedsomhet spiste han opp alle Bh`ne mine på et par uker.. ( tror gutten kan klatre elfahyller...... Hvordan fikk han tak i dem??)
Fikk et forslag om å prøve kobbertabletter. Gutten er i den værste voksealderen, og er jo stor gutt nå. Kanskje har det gått litt fort?
Snorri er 14,5 kg allerede, og større enn Odin.
Her prøver vi alt, og i tillegg ba jeg alle kjente sende litt healing.
Hva som hjelper veit jeg ikke, men Snorri er mye bedre i hvertfall.
Halter litt når han har rasa ennå, men ikke slik som før. Og et må jeg si jeg liker.... ( blir så stressa når det er noe med barna mine)
I desperasjon over å beholde noen BH`r kjøpte jeg en IQ leke.. Hmm, vild et gi dette bh-monsteret noe annet å drive med??
Om ikke løsningen var slik det var tenkt, så funka det jo..
Ivrig og stort pågangsmot.. uten å tenke å gi seg får alle godbitene er fortært..: Bare se:
Et dytt, så merket Snorri at den gule sperren rørte på seg.Godbitene rørte på seg, og vieren ble mye større

Ved å dytte på røret datt etterhvert den gule helt ut.. Snorri kjenner lukten av godbiten og snuser i veg.

Uten lokk ja, men hvordan få tak i godbitene??

Hallo, en islandshund har ikke lang nok snute!!

Ved å dunke mange nok ganger, datt jo lokkene ned, og godbitene ble tilgjengelige.

Så var det å få tak i disse godbitene da, de var jo fortsatt inne i røret

Lærte fort å klore opp de på siden

Eller rett og slett løftet dem med kjeften

Ingen sa vel til Snorri hvordan dette her skulle løses, så da får man løse det på sin egen måte ;-)
Snorri begynner å bli skikkelig stor gutt. Nå ser vi at han begynner å løfte på foten. Det er jammen på tide, for om morran er han så nødt at han tisser frem på forlabbene sine når han sitter "jente".
Stråla når liksom lenger ut ved å løfte på foten som et ekte mannfolk.
Vi merker at gutta her er litt mer på tuppa.
Odin er litt stressa om dagen, han merker nok at Snorri begynner å ta litt mer plass. Så det blir en spennende og litt krevende tid her hjemme. De skal finne plassene sine nå med to menn i hus. Ikke bare en valp og en hannhund..
Vi får bare henge på og følge med på utviklingen.

Når blikk møtes.

En gruppe elever som skulle på eldresenteret å opptre.
Mange tanker rundt opplevelsen.
Her er noen:

Ung møter gammel,hver sin ende av livets veg.
En sang sniker seg inn i øret,
En kjent melodi,ord som har ligget på lager langt langt der inne.
Kjente ord, kjent melodi, sammen blir det en enhet som snirkler seg sammen, sammen til et barndomsminne.
Vi ser blikk som våkner av dvalen, ansikt som mykner og våkner til liv.
Føtter som plutselig holder takten,og stille stemmer som plutselig former ord, former en melodi og er i en enhet.
Enhet mellom ung og gammel.
Blikk møtes, stemmer utfyller hverandre i en samstemt melodi.
Vi er der, samme verden samme opplevelse.
En liten stund klarer de å være i sitt eget univers.
Ikke alene, men i tostemthet, gammel og ung.
Ung og gammel møtes i noen minutter,
verdifulle minutter, som viser hva
"Blåmann, Blåmann og fola fola blakken" kan skape.
Et univers med ung og gammel....
Minuttene går, og sangen dør ut.
De unge takker for seg, får sin applaus.
Øynene trekker seg tilbake,
munnene lukkes, foten står i ro.
Øyeblikket er over, men vi er snart tilbake.
Da sees vi igjen.