Det jeg merker er at hverdag og de nærmeste er det viktigste.. At de rundt deg har det godt og at hverdagen er meningsfull i seg selv. Ikke de store hendelsene, men at man klarer å se det gode i hverdagen, det den gir deg. Uten å ha fokus på de små ting blir skuffelsene mange og livet litt trist i grunnen.
For egen del må jeg si at det å få et smil, en klapp på skuldra for noe du har gjort, eller en god klem.. er verdifullt. At noen setter pris på at du er du
2016 har også selvsagt hatt både sine opp og nedturer.. Ett personlig mål var å gjennomføre masteren min i juni... Phu. stressende men ble gjennomført og bestått. Var mye jobb underveis, og det som er merkelig er at det var et stort mål fra langt tilbake.. ikke er så voldsomt stort i etterkant.. annet enn at jeg har lagt det bak meg.. Hverdagen er den samme, men lærte mye underveis.. ( heldigvis)
Så har jeg jo hatt noen runder med mennesker jeg tenker jeg kunne latt være: Det er ikke verdt det. Negative personer og personer som ikke vil meg vel, kan jeg ligge unna.
Jentene mine har det godt på hver sin kant..hver sin hverdag, fortsatt veldig forskjellige, men det gledet et mammahjerte at de er så glade i hverandre og trekkes mot hverandres selskap. De utfyller hverandre og har funnet seg sine hjertevenner som også trives sammen, alle 4. Flotte voksne ungdommer i starten på livet.. De jobber mot forskjellige mål, men er sterke og gir seg ikke. Det er kanskje min største glede.. At mine små jenter har vokst opp og blitt flotte damer med gode verdier og holdninger. Og når de samtidig er lykkelige kan man vel ikke drømme om mer.
Bildet er fra 2014, men duger lell..
Så er det hundene da... De fantastiske flotte gutta mine. Gir av seg selv på hver sin måte.. Therron er en liten rakker, mors lille baby.. Han elsker å kose, og er med på alt. Fra skiturer til ---ja alt han får lov til å være med på. Han jobber til han stuper, ligger på lading og går på igjen..
Snorri er den stabile og herlige, flotte og gode følgesvenn. Han gjør også alt som blir krevd av han, og er en hund som absolutt burde vært avlshund.. Noe han aldri blir. Men håper hoftene holder lenge og Snorri kan være med på all moroa videre.. Snorri er en hund som gir 100%, til kreftene er slutt. Og da er det slutt. Jammen godt jeg har Odin til å dra Snorri hjem fra litt lange skiturer..For å si det slik.. jeg har verdens herligste trekkhund de første 6-7 km. Begynner å bli skikkelig grå i barten.. men er jo ikke mer enn 5,5 år.
Odin er derimot den utålmodige, den som ikke gidder å gjøre det som ikke er morsomt( derfor er lydighet utelukket å trene med denne karen.). Odin strekker seg langt og er en arbeidshest når det er noe han liker.. Etter en uheldig episode for noen år siden har han jobbet hardt med seg selv. Andre hannhunder har blitt veldig skumle, men vi jobber med saken og Odin utfordrer seg selv hele tiden og tar de utfordringene jeg gir han... Vi gir oss ikke, for gutten er helt fantastisk. og blir mer og mer kostete jo eldre han blir.
For meg kan disse tre beskrives med tre ord
GLEDE, HELSE og TRIVSEL
Hvem andre hadde fått meg opp klokka seks om morran å gå 2 km før jobb, ut på ski på vinteren, trening flere ganger i uka, og mange naturopplevelser i fjell og skog hadde det ikke vært for disse tre.
Jeg er ydmyk over å ha ansvaret for deres glede, helse og trivsel også. Det krever mye å ha mange hunder, men de har fortjent det.
Så var det ekteskap og samliv..
( nei da Odd Idar kommer ingen intime betroelser)
Vi er make -umake..
Men som alle andre har vi funnet vår hverdag. Etter 17 år har man liksom funnet sin rytme. EN som drar og styrer på, og en som ordner opp og gjør at maskineriet fungere.
Det å gi og ta tror jeg er vår store greie.
Gi hverandre rom for å være den man er, overbære når det blir veldig mye eller lite av noe, og justere seg inn.. Hvem andre hadde vel overlevd med meg i hus? Det skal en stor porsjon tålmodighet, fleksibilitet og ønske om å få det til, for at man skal holde ut i lengden.
Hvem hadde vel trodd at dette make-umake paret skulle være her vi er i dag...
Jeg har nok som mange små ønsker og håp for det nye året... ønsker som handler om det å få en god hverdag, strekke seg litt og ikke gro fast. Omgås mennesker som gir meg energi. Jeg har mange gode venner jeg skal ta vare på, og som tar vare på meg.
Har konkrete småmål, men den dette blir etter hvert sekundære mål.. Mål som er der, men som ikke er viktige i den store sammenheng..
Mål i agility, mål for jobb, mål for meg som person..
I det nye året skal jeg lete etter de små og gode tingene i hverdagen.. har øvd på dette noen år, og begynner å bli flinkere. Se det positive i ting, snu seg unna det / de som bare ser den negative siden. Prøve å gi den vanlige hverdagen den oppmerksomheten den fortjener, og porsjonere ut energien så godt jeg kan på de riktige stedene..
Vil med dette ønske dere et riktig
GODT NYTT ÅR!!
alle gode ønsker for at din hverdag skal gi deg det du ønsker..
Ikke glem å gled deg over det.
Man skal trives i hverdagen, det er den det er mest av... Godt nytt år.
SvarSlett