Å satse alt !

Å satse alt er hardt, å ville noe med hele seg og vil gjøre alt man kan for å oppnå den store hårete drømmen. Langt der fremme...år frem i tid.
Kanskje når man det en gang..og kanskje ikke, men MÅ og VIL prøve, SKAL dit.
Strekker seg langt, lenger og lenger.. til en dag ... en dag virkelig man når det man jobber mot.
Å bestemme seg tidlig i tenårene, dette her vil jeg!!
"ofre" fester, venners sammenkomster, det å være "tenåring", henge, sove lenge, shoppe klær, bare nyte tenåringslivet.
I stede gå på skole, trene, trene litt til, alltid noen som står og krever, bli bedre.. pirking, mer trening, mer styrke, mer koordinasjon, såre og slitne bein.... alle pengene og all fritid( og da overdriver jeg ikke...) går med til denne lange vegen de har begitt seg ut på.

Gjennom hele ungdomsskolen, videregående.. stå på uka rundt, først skole, så være instruktører for å få inn penger for egen utvikling, så egentrening etterpå. hver kveld, hele helga..
Jobbe, jobbe, jobbe, aldri fri-- skal man nå toppen kan man ikke senke garden...
Alltid like klar for å presse kroppen, yte, få tilbakemeldinger, flere krav.
Tilpasse seg voksenverden, være unge voksne med stort ansvar hengene på sine skuldre.
Økonomi, trening, skole, inntekt, utgift, ansvar, organisering, ta avgjørelser og trene, trene og trene.
Alltid dårlig samvittighet når man setter seg ned.. kunne jo sikkert trent litt, jogga en tur...vanskelig å slappe av. vil jo så fort videre....
Så er det ikke skole, men jobb på dagen. Jobbe som en voksen, være voksen, tjenepenger for egen fremgang. Så rett på studio, være instruktører for små og håpefulle dansere som er neste generasjon. et par timer..eller fler.. gi ennå mer, selv etter lang arbeidsdag. Være blid, ha overskudd.. når sistemann forlater studio av de små, da kommer egne dansesko frem, nå er det tid for egen fremgang, egen trening, egen utvikling..
En karusell av trening og jobb, ikke 9-16 men dager som andre hadde gitt seg over for.
Hører om idretter hvor landslag gir inntekter, idrettsmenn som bruker tiden til å yte i idretten og sove for å lade opp. En verden så veldig annerledes enn deres.
Uvirkelig at hverdagen i de forskjellige idrettene skal ha så forskjellige muligheter.
Vanskelig å finne sponsorer, liten økonomisk støtte, kun hardt arbeid..
Ingen skriver om deres veg opp mot toppen, Ingen avisoppslag om kampen opp mot verdenstoppen, jobbet frem av kun dere selv, steg for steg, trinn for trinn.
Her er det ikke snakk om å hvile seg i form. Her er det jobbing for å ha råd til å jobbe seg frem mot det som er målet... Det langt der fremme.
En målrettethet og en innsats som man bare kan bøye seg i støvet av.
En lang veg, men en veg dere selv har valgt.
Tenk å ha et så stort hårete mål og klarer å holde det like klart og rent foran seg hver eneste dag..
år etter år, gå steg for steg nærmere det der fremme....
Ikke mange som klarer det.
Jeg må bare si at jeg er så imponert og stolt over alt dere får til, hadde aldri klart det selv. Det krever mot, styrke,en virkelig sterk rygg og et stort glødende mål langt der fremme som trekker dere mot seg. En dag... en dag ...så er dere der fremme
Eneste jeg mangler er noen millioner så dere kan sove dere til form dere også...
Men jammen viser dere at det er hardt arbeid som gjelder..