Å reise til Danmark på islandshundtreff en fornuftig galskap?

Endelig fikk jeg muligheten for å kunne melde meg på Islandshundtreffet i Danmark. Har hørt så mye hyggelig om treffet, så det gledet jeg meg til å oppleve selv.
Så torsdag pakket vi bobilen, 4 voksne og 2 bikkjer. Mamma og pappa ville også være med, ikke fullt så interessert i bikkjer, men glad i å reise. Så her reiste vi med godt pågangsmot alle mann.
 Første dagen ( torsdag) skulle vi reise så langt vi orket å kjøre, for å dukke opp så tidlig som mulig på treffet fredag.
Det er utrolig hvor langt Sverige er... Huff, .... dette her var ikke bare en søndagstur. selv med gode stopp underveis må jeg innrømme at jeg blir SÅÅÅ lei bilkjøring. Får vondt i ræva av å sitte på den så mange timer. Men snille bikkjer og med god stemning i bilen forsvant mil etter mil..
Kjørte helt til Danmark torsdag, så vi kom oss da frem til treffet ved halv fire tiden fredag. Da var det full fart med både rallylydighet og aktiviteter for barn og hund.
Tenke seg, 140 islandshunder på samme sted, og en Islandshund har alltid hyggelig eier også så dette her blir spennende. Visste om et par til fra Norge, men ellers bare kjente men ukjente "facebook venner" som jeg aldri har truffet. Gleder meg til å få festet litt mer enn et hundebilde til navnene. Merkelig dette. Islandshundeiere har alltid bilde av hundene sine som profilbilde...
Her kokte det med hunder i alle former, størrelser og farger. Her ble hverken Odin veldig liten, eller Snorri stor. Klokka 16 var det en kort offesiell åpning før vi ble oppfordret til å komme oss ut på tur og prate med noen vi ikke kjenner så godt. 

Var nok ikke helt lojal der nei.. Utrolig deilig å ha noen kjente i en gruppe hvor man er helt ny, kjenner ingen sosiale regler og rammer. Men jeg og Trine ( Bonde) fikk en hyggelig tur med gutta våre.

Snart var det mat, og foredrag om valpesosialisering. Et godt foredrag med nye perspektiver på hva som er viktig når man skal sosialisere valpene de forskjellige stadiene de første 8-12 ukene.
Man kan jo alltid lære noe nytt.
Det blåste litt, og det var nok greit å ha et utstillingstelt. Hans Thollef hadde et stående i Danmark, så da passet det jo at vi kunne låne det, for så å ta det med hjem til Norge etterpå. I det jeg skulle sette det opp, ble det så merkelig på andre siden.. Dægen, nytt ledd som ble ødelagt. Plastikken sprakk.
Obs.. men med to karer på laget var det å sende dem ned til teltet med skjelkestang og gaffatape.
Og selvsagt fiksa de biffen..
Se bare her:

 Og det var utrolig deilig å ha et telt å krype inn i når vinden sto på som verst.

og som dere ser, var det ikke hos oss det var trangest om saligheta...
Vi hadde "nesten ingen" hunder med oss. To hunder var faktisk nesten ingenting i forhold til mange her... Se bare:

men når de går pent i bånd, er det jo plass til mange i en hånd...

 

Lørdag startet dagen med utstilling. Norsk dommer faktisk. Som vanlig ser jeg at Odin ikke synes dette er det cooleste han veit. Litt masete, går pent i ringen, men jeg ser at han ikke trives noe særlig. Men slo ut en hel gjeng med tøffe og flotte championer. Alltid like overrasket over at Odin rekker opp mot disse store barske gutta, men han gjør det gang på gang. Og bare se. Kan stå pent han også..

og er jeg raus med godbitene, kan han stå lenge han også....

Exellent og Ck, og 3. beste champion. Stolt av gutten min i et selskap med mange flotte karer. Eneste dommeren hadde å utsette på han var at pelsen ikke er helt på plass ennå, og at han er litt tynn. Og det er jo sant. Odin har nok gått litt ned i vekt igjen, sukk.. tenk om det var like enkelt å legge på han som det er at Snorri gjør det....
Men frisk og rask.. så vi får bare fore på litt vom igjen.

Så var det Snorri sin tur. Han elsker jo å være i ringen så han kan stå leeenge og bare vise seg frem om han bare noen ser på han..

Og jammen ble det exellent og CK på Snorrigutten også. Nest beste hannhund i åpen klasse. Bare skryt i dommerkommentarene...
Så sto jeg er med mitt luksusproblem igjen da. to hunder i CK klassen. Heldigvis var Trine klar til å hoppe inn. Hun skulle gå med Odin. Samme hvem, så vil en av dem gå dårligere når de ser at mor går med den andre.
Her sitter vi og venter.. Trine er nok ikke klar over hvilken gærning hun skal handle. Hun skal nemlig gå med den største mammagutten på hele treffet....

og resultatet ble ..... EN islandsk trekkhund:
Kom igjen da Trine, muttern og Snorri er der fremme. Kjapp på litt da.... Hallo, treiging...

Så dermed gikk Odin ut. Ikke så merkelig med den ringoppførselen...... Men,men slik blir det. Bør vel sikkert stille bare en og en...

Men nå kunne vi glede oss til agility. Klubbkonkurranse. Det er jo dette vi liker!!
Snorri skulle stille i nybegynnere, og Odin i videregående.
og dette er virkelig Gøy!
Begge gutta viste seg frem i full fart... Dere kan jo bare tenke dere, Snorri som er vant med å gå på stor, gikk plutselig på liten .....

Herlig!!

Odin gikk på øvet. gikk to gode løp, og hadde årets mest fantastiske disk. Jeg så det ikke, men andr gjorde.Akkurat da Odin skulle inn i tunnelen så kom en fugl stupende ned mot tunnelen. Odin kikker opp, og når han ser ned igjen så er mor på tur videre.. og selvsagt, da er det bare å løpe så fort man kan... Men ellers et supert. løp, og for en slalom og fart, må bare være fornøyd.
Ja både hopp og agility.

Resultatene ble slått sammen, og premieutdeling med det samme. Snorri ble vinneren i nybegynner, og Odin nummer 7, med disk i agilityløpet...( slettes ikke værst må jeg si. )
Og noe våre danske venner har, så er det mer enn nok premier.... se her, bare fra agilitykonkurransen
Snorri vant en 3.meters tunnel, og Odin en ... DØRSTOPPER. ha,ha,ha, 2 kg med dørstopper.. Odd Idar påsto at han skulle gruse med sanden inni til vinteren..

og noen prøvde stadig og snike til seg Snorri. Dommeren sa klart ifra at "han der, tar jeg med meg hjem", "blir du lei, så kan jeg ta han jeg"... og noen ganger bare snek seg bort og prøve å lure til seg båndet hans.. Så jeg holdt han godt fast..

Etter agilityløpene og premieutdelingen, var det middag for alle
Og igjen kjente jeg på at her var det noe vi "ferskingene" ikke var forberedt på. Alle hadde nemlig med premier til lotteriet. og med 120 premier var jo vinnersjansen stor. Ja ikke for oss da. vi fant nemlig ikke noe loddselger før alt var utsolgt. Men en hyggelig kveld med masse god mat og høy stemning.

Vi ble utnevnt til klubbmestere i agility for nybegynnere på kvelden.. Og litt av en vandrepokal

Men siden vi ikke er medlemmer i klubben var vi jo liksom ikke "ekte" klubbmestere..
Så jeg og Snorri hadde en lang samtale..

vi MÅ levere denne pokalen til rett eier..Ja,ja, veeeldig langt navn å gravere inn... Eldhusets Snorri Garpurson.. Hallo, kommer til å ta resten av plassen. Dyrt også...
Så vi gikk til en lykkelig eier som gjerne tok i mot vandrepokalen med et stort smil:

Men vi får komme igjen og løpe litt agility neste år også..

Søndag var det ny utstilling, denne gangen med utslagsmetoden. Begge gutta vant sine runder, men Snorri gikk nesten helt til topps. 7 beste hunden på hele treffet. Stolt av showdogen vår...
Han gjør jobben igjen..
Plutselig ble jeg "kuppet" av to menn. Her skulle det introduseres for ISIC representanter( og selvsagt folk jeg har på facebook)

og hjeeelp, her gikk det på tysk.. Ja 5 år med tysk gjorde at jeg forsto alt, men å snakke tysk... dægen, skikkelig bortkastede år... Så jeg svare på engelsk.. Får ikke drite seg ut helt med det samme....
Jeg har ikke tall på hvor mange mennesker jeg snakket med denne helga. Så hyggelig gjeng å komme til.
Men helga forsvant så alt for fort. Snart måtte vi sette nesen retning Norge.
200 mil for å reise på treff ER galskap,men hyggelig galskap må jeg si...
Og med bobilen full av premier pakket vi oss hjem ( var nesten redd for overvekt....)
Se bare her( eneste vi glemte å finne frem var tunnelen...)

Tusen, tusen takk for en flott hundehelg. Takk for hyggelige bekjenskaper, og takk til alle dere som har stått på for å få til et treff. Mye jobb bak.
Og ja, vi har allerede snakket på neste år... Både vi og mamma og pappa....
Takk for i år.
Her kommer noen flere bilder fra helga, både pappa og mine om hverandre..

bare to er jo.....2 for lite.. ;-)

Gamle og unge på treff

noen er få, og noen er mange...

en leder som ønsker velkommen

 

Vi ledere imellom....

 

Morsomt og slitsomt på treff....

 

Flotte aktiviteter for liten og stor på 2 bein også..

 

Har ikke Odin Snorri og ligge på, får drikkeskåla holde...

 

Og noen har trent på utstilling og det å stå pent, litt mer enn oss....

 

Her er "naboene " våre denne helga..(og takk for sist.. )

 

Flere norske på treff Heike og Anne Cecilie..

Søndag blåste det myyye , og da kan agilityutstyret brukes som lodd.....

Selv om søndagen ble den store blåsebortdagen, sitter vi igjen med bare gode minner etter en flott helg.. Er det galskap å reise 200 mil for å treffe andre med samme galskap?? NEi da, bare en fornuftig galskap. Håper vi ser mange av Danskene neste år på Frya, da er det vårt treff og vår utstilling.( et annerledes treff, men hyggelig)  Utstillingen vår blir den 8 juni!! Så kommer vi gjerne på besøk igjen neste år.. Litt kortere å kjøre også da.....Her ligger det en 2-300 bilder til, men de får jeg se på senere.....Takk for i år!!

Snorri 2 år, og utstilling samme helg

Tenk kjekken 2 år allerede. Phu, skal si tiden går fort. På en måte er det lang tid, og på en annen har det gått kjempefort.
Når man blir 2 år, blir man liksom litt mer voksen.. Ja noen i hvertfall. Det er som med unger, noen er stille og rolig og er aldri oppi noe tull, mens andre er med der det skjer og da hender det litt av hvert., Snorri er absolutt i den siste kategorien. Han har vist oss at det virkelig er lurt med gode forsikringer.
Det er noe med at man alltid gir alt man har, vil være med der det skjer, og ikke alltid har kompetanse som står i forhold.
Siste var på bursdagen hans, hvor han våkner og har kjempevondt i ene bakfoten. Den er ikke til å stå på. Ført trodde vi han hadde ligget den fordervet, men nei da, den ble ikke bedre utover dagen, så turen gikk til veterinæren igjen. Nytt røntghen, som viste at beinet var hovent, men ikke entydig på hva det kunne være.
Ble ingen utstilling lørdag da, men viktigste er at gutten blir bra. Dagen før hadde jeg kastet litt ball med han, og Snorri stopper på grusen med beina "bredt satt" kan du si( han har sår på innsiden av knærne grunnet av at han bruker dem som brems) Kanskje en vridning? Snorri har der også full fart og prøver å bråstoppe.
Det er akkurat slik Snorri er, full fart .
Skal jeg beskrive 2 åringen må det være:
Yter alltid maksimalt( gjerne litt mer enn forventet og som er fornuftig) , utrolig solid og sterk psyke. Rolig imellom slagene, lykkelig og elsker mennesker og andre hunder. Begynner å bli skikkelig mann, samtidig som det er mye guttunge i han. Snorri er og blir en godgutt.
Se bare hvor flott han er:

Lørdag morgen våknet vi med en hund som gikk ganske bra på 4 bein. Skulle vi tørre og stille han? Dumt å få KIP fordi han halter...
Jeg plasserte ut kjente i ringen for å gi meg et hint om han haltet. Ville da trukket han fra utstillingen.
Jeg gikk saaaaakte rundt med han ( og det er han jo ikke vant med så han synes nok det var litt undelig) Handleren var nok mer opptatt av hunden og haltingen enn å gå pent på det grove underlaget. Derfor var det vel ikke all verden.. MEN Snorri gjør som han alltid gjør, viser seg fra sin beste side:

Her var lørdagens kommentar fra dommeren:
2 år gammel sort hannhund. Meget god type, vakkert velformet hode. Mørke øyne, meget bra ører + ørestilling. Bra tenner og bitt, meget bra i front, vakker hals og overlinje. Velproposjonert, velvinklet, bra vinklet bak, utmerket benstamme,poter og bra doble sporer. Meget bra pels og farge. Beveger seg og viser seg til sin fordel. Utmerket haleføring!!

Exellent , CK og 3.beste hannhund i åpen klasse.( hallo, med denne kommentaren burde han vunnet.. ha,ha,ha, sier vel kanskje ennå mer om vinneren kanskje )

Kan det sies bedre sier nå jeg ... Dette var vel en god oppsummering av gutten vår.
Og det som kanskje oppsummerer det siste er at når vi kom tilbake til bobilen, haltet han igjen. Sukk. gutten som yter maksimalt det, alt for matmor.  Huff fikk nesten dårlig samvittighet. Skulle vi stilt han? Ja,ja, gjort er gjort og spist er spist..

Storebror stilte selvsagt også. Selv om man er champion kan man jo stille på utstilling...( mener de som liker disse utstillingene...) ja,ja, Odin er ikke veldig glad i utstilling, men han gjør da som mor sier.
Har jo blitt mann med sine snart 3 år han også:

Dommerens kommentarer var:
2,5 år gammel hannhund, champion, meget god type, under middels stor, bra formet hode, bra tenner og bitt, utmerkede mørke øyne, bra ører som kunne vært noe tettere ansatt. Bra front, bra front og overlinje, utmerket kropp og benstamme, bra bakbeinsvinkler, meget bra pels, bra haleføring, beveger og viser seg bra. godt temperament.
Exellent, CK, og 3 beste champion.

( Det med ørene var ikke rart, Odin liker seg ikke i ringen så ørene var lagt godt ned... Ha,ha,ha., skulle bare mangle om den ikke kom) Ellers kritikk til å bli stolt av.


Nå har vi vært på farten hver eneste helg i lang tid. Nå er det faktisk snart deilig med sesongslutt( og det er vel slik det skal være.)
Torsdag reiser vi til Danmark på det danske islandshundtreffet med klubbkonkurranse i agility og spesialutstilling. Gleder meg!! Nå skal jeg få treffe alle de jeg har skrevet med på FB, og nye hyggelige islandshundeiere.

Så avslutter vi sesongen med skikkelig hardkjør helga etter..
Maridalen med agility på lørdag, hopp og agility på begge gutta, pluss åpen lag på Odin. Så reiser vi hjem sover litt, og avslutter med utstilling på Hundorp på søndag..( vi drømmer om et cert på lillegutt. han mangler et lite cert for å bli champion.Man skal jo drømme litt.)
SÅ er det faktisk sesongslutt. Nå gleder jeg meg til at vi skal trene på alt vi ikke kan, og lade opp til neste års sesong.
Vi har snart slalom hjemme, og hopphinder. Så nå er målet å ta 2 slalomgjennomganger hver eneste dag. Da sitter den godt til våren håper jeg, så er det felt, felt og felt trening på Snorri.. han har begynt å fly over ettersom han har skrudd opp supermannfarten sin...( eller jeg skal vise alle dere bordercollier at også islandshunder kan løpe dritfort farten hans)
Men, vi får ta det som det kommer. Vi skal ha det gøy og trene, og plutselig er det fjellturer uten bånd og skiturer som gjelder...
Men nå skal vi fullføre en flott sesong med gode resultater på begge gutta i både utstillingsringen og på agilitybanen.

Vi har i hvertfall hatt en flott sesong sammen. Og jeg tror vi har verdens beste hunder...

Så må jeg takke min mann som stiller opp som sjåfør, en som har klar neste hund når mor bare løper forbi mellom ringene og trenger forskjellige hunder, passer på at hundene får skygge, tar imot kjeften når jeg er sint på noe eller er sliten og trenger noen som skal ta imot, han som putter i meg ei pølse eller noe når det er lange dager på agilitybanen, forbereder og handler inn når jeg har tatt på meg for mye å gjøre og sikkert mye,mye mer.. skal mye til for å holde ut med meg gjennom en aktiv sesong rundt omkring i Norges land. ( pluss nå Sverige og Danmark)
Kanskje jeg skal trene på å være litt mer snill også.. vi får se ;-) tror kanskje det blir et vanskelig prosjekt, men ingenting er umulig.

agilitystevne slitsomt og gøy, men aller mest gøy

Endelig sto Stavhelga for døra. Om NOEN i det hele tatt ikke veit hva det er, så er det en helg med 4 agility stevner. 1. fredag, 2. lørdag, og 1. søndag
Siden flere klubber sliter med å stille med funksjonærer blir det siste Stav stevnet for denne gang. Trist i grunnen.
Vi på Lillehammer har jobbet hardt for å få med oss de andre klubbene videre, men,men slik er det.
( men vi har ikke gitt oss! Håper vi får til ett dobbeltstevne neste år, før vi igjen kan vekke Stav stevnet til liv...Men da må flere ta i ett tak for å få til dette. ( og jeg gleder meg allerede.)
Hvordan kan man glede seg til ei uke med jobbing?
Her er det lister som skal skrives, hindre som skal fikses, folk som skal organiseres, det skal planlegges og mange,mange biter må fungere sammen for å få til en slik helg. ( jeg aner ikke hvor mange startende vi er denne helgen, men som ei sa: Har aldri sett så mange hunder før jeg :-)
Noen har allerede jobbet et helt år med stevnet, men vi andre begynte siste innspurt på onsdag
Vi startet med å fylle to hengere med agilityutstyr, og gå igjennom alt vi må huske., stoppeklokker, vester, tusjer , kaffetrakter, skjøtekabler, telt, strømpinner, og,mye,mye mer.
Alle klar for innsats.!
Torsdag var det kjøring av utstyr opp til Stav. Rigging av vår egen funksjonærleir, og så var det den kjedelige delen, vente på at fotballtreningen skulle bli ferdig så vi kunne rykke frem på gressbanen.
Det regnet, så her måtte regnklærne frem.
Baner skal måles opp, og teltområdet må merker( for utstillingsteltene.)
Egentlig skal ingen sette opp telt før klokka 09.00 dagen etter, men allerede før vi hadde merket banen begynte folk å mase.. Hmmm. dette er ikke enkelt. En ting er at vi skal si NEI, vent til i morgen. Men samtidig maser folk selv om de veit at man IKKE skal sette opp telt før dagen etter.
Til slutt er det kanskje en som sier tja, jo det er jo klart..... og da er det i gang... teltene spretter opp fortere enn noen rekker og tenke. Noen blir lei seg og sier at arrangørene ikke føler sine egne regler. Ja, noen gjorde vel ikke det, MEN, samtidig: Er det noen vits i å begynne å mase kvelden før, når man kjenner reglene? Dette her har to sider. MEN; selv om noen ble litt frustrert, har vi et fantastisk område hvor det er masse av plass til alle. ( det var dagens gruff)

Så var det hjem igjen, ( har jo igjen en arbeidsdag...kort siden jeg avspaserer noe, men må gjøres..)
Fredagen kommer fort, og plutselig er vi i gang.
Banene må gjøres ferdig med funksjonærtelt og alt utstyret som trengs. Klokker, permer, Pc`r skrivere og lister i fleng. Her bygges det 4 små kontorer som noen skal "bo i" resten av helga. Baner skal bygges, nå skal alt være klart.

Snart strømmer folk til, og hunder over alt på den flotte grønne sletta på Stav( imponerende syn egentlig). Alle spente på en lang helg, alle med ett mål., sitt eget.... Noen har gleden over å være med, noen skal over første pinnen, noen skal ha en hund som ikke stikker av på bana, mens andre har mål om seiere, napp ,cert og opprykk.
Alle på samme gressplen, glede over å være i gang. alt ligger foran oss, med ubrukte muligheter, det er nå vi skal vise hva vi kan! Håper virkelig de fleste fikk noen av sine mål oppnådd denne helgen, det gjorde jeg...

Det var meldt skikkelig regnvær hele helgen, så i bobilen var det pakket med masse regnklær. Tørr skulle jeg i hvertfall være. En ting til var viktig, nemlig mine nye sko :-) Dette her MÅ jo bli bra :-)
Fredagen jobbet jeg bare, så ingen resultater annet enn en ring med dyktige folk som virkelig kan jobben sin. Det er når alle gjør sitt at dette fungerer.. Lillehammergjengen er dyktige til å kjøre agility. Dette kan de.
Gudbrandsdalen hundeklubb hadde masse ferske folk i sin ring, men jammen hang de med hele helga. Imponert folkens, her er det mye som skal klaffe når 4 ringer skal fungere sammen.

Lørdag første stevnet skulle jeg og gutta gå. Sliten allerede, men Odin og Snorri utrolig klare......
Snorri var veeeeldig klar, skal vi si det slik. Agilityløpet gikk kjempebra... en feil, hva veit jeg ikke for ingen kunne gi meg tilbakemelding. MEN, tippet feil enden av bommen ( kikker jeg så dytter jeg han av nemlig.. så her er det bare å jobbe på uten å sjekke) 7.plass og premie blant de store.. supergutten det tenker jeg..
¨Så var det hopp. Snorri gleder seg så veldig, at han sliter med å sitte igjen på start. Han liker ikke at mor blir streng, så han sitter..men....... er så klar at når jeg gir tegnet på at han skal komme, MÅÅÅ han bare løpe. fort,fort,... ja, litt for fort. så startpinnen flaksa denne gang.... søtingen.
MEN; resten feilfritt.. Når han har kommet i gang har hatt fått ut start-steamen.... så da jobber han helt fantastisk. og med den farten så skal jeg ikke klage. Vi må jobbe med start og felt. 20 plass på lillegutt.

Så var det Odin sin tur.
Han jobber på som vanlig..Flinke gutten sin det.
Men hvor er handleren hans?? Hun er nok ikke så flink.
Står plutselig helt feil og han gjør som jeg viser med kroppen... så det ble en disk.. og det var IKKE Odin sin feil, sorry gutten, du hadde fortjent bedre resultat. Men, du får slite med meg..

Så var det Odin sitt agilityløp. Knallbra som vanlig.
Ja fra Odin. Litt sløvhet fra meg, og ved "rundt hopp" så løftet nok jeg armen litt høyt, og Odin tok en litt for stor runde ( rundt hinderet) vi tok en ny runde rundt, og da satt den.
Ellers feilfritt..Dyktig gutt det :-)

Jobbing resten av dagen. Så hyggelig med mange kjente.. Jo flere stevner, jo fler som stopper og prater. Så hyggelig, jeg gleder meg til neste gang. Hvilken andre idretter har startende fra 12-13 år og opp til nesten 80 i samme klasse. Dette her er gøy!

Så var det søndag og nye muligheter. Noe regn har det blitt, men jammen mest fint agilityvær. Oppholdsvær, litt duskregn og sol.. over all forventning.
og skoene var helt fantastisk, Disse skoene kan man IKKE gli med på gress. Deilig å slippe å bekymre meg for å ligge på ryggen midt på banen..
og de innfridde totalt. ( dette var dagens reklame.)

Snorri startet søndagen med et agilityløp hvor han egentlig hadde tenkt å gjøre det uten mor tror jeg.
For en fart........ oj,oj,oj, litt over evne kan man si....
Men vi holdt lenge.. Her har jeg en jobb å gjøre. Ikke bare prøve å holde følge, men å tenke handling med kroppen. Han ser meg jo tydeligvis, altså handling og ikke bare løpe som ei hodeløs høne etter dette dyret som løper alt han kan. DETTE ER SUPERMORSOMT!!!
Ble en disk til slutt. ( feil tunnelinngang..) men han hadde det i hvertfall morsomt.
Tror han skulle vise disse bordercolliene at en liten islandshund også kan ha fart.. og det klarte han. Nå er det bare ferdigheten i å mestre alle hindrene samtidig som mangler. Men for en innsats.....

( her er jeg faktisk foran... men så er det hinder nummer 1 også :-)  )

Her var det hoppløpet. om dere kikker på bildet under ser dere at .-...jammen. startpinnen ligger nede der også.. hmm, virkelig noe å trene på fremover. Tøyle iver og likevel beholde den...

Full fart, stor iver og fart over evne. MEN , morsomt!!!

Så var det Odin igjen. Han startet med hopp. Vi har jo akkurat rykket opp i klasse 2, så vi har litt smårusk ennå.
Men som vanlig jobber Odin som en helt. og tro det eller ei, Der satt vårt første napp i klasse 2. feilfritt og 3.dje plass... Odin gikk som ei kule. Litt tull ved ett hinder hvor vi tapte litt tid, men ellers helt supert. morsomt..
Her har Odin skikkelig målet og nappet i sikte:

Å stå på pallen er ikke min greie, men morsomt at det går bra da.

 

Det er så hyggelig å reise på stevner med hyggelige treningskamerater.

Og når de lykkes er det å glede seg på deres vegne en del av det som gjør dette her morsomt.

En dame som har jobbet og jobbet, fikk endelig betalt !!!

Gratulerer Ann Kristin, førsteplass og flott løp..

Med favnen full av premier og et nytt napp i baklomma, så er dagen verdt å feires...

Gratulerer!!

 

Odin hadde et løp igjen. Gikk knallbra, men ble en disk da et hinder ble forbigått i stillhet.....

men sliten fører var nok litt" offline". Lite føring og trodde Odin forsto at han skulle ta det selv...

Tja, dumt, men Odin gikk en godt løp, min feil igjen... ja,ja.... på slutten av en lang helg er det helt greit...

 

Så var det å pakke ned, fylle hengere, rydde søppel, takke for alle hyggelige tilbakemeldinger, snakke med kjente før de returnerer hjem, rulle kabler, rydde søppel og reise hjem.

For en flott helg! I morgen er det styremøte i  Islandshundklubben. .

Så er neste arrangement spesialutstillingen vår på Eidsvoll 24.august. Akkurat nok til en pust i bakken før vi ender planleggingen av utstillingen..

Men det er jo gøy!

Flere bilder fra helga:

Funksjonærteltet til Lillehammer. Trenger en hvil, kaffe og litt mat innimellom.

Snorri elsker dra-leken sin etter et løp. Men har han oppdaget hvor den er???

 

 



Rune "speaker" har hold både dommere, funksjonærer og løpere i ørene hele helga. Det gjorde at vi hele tiden forholdt oss til tidsskjemaet. Takk for god jobb.

( og for kjensfolk..se på linselusa til venstre i bildet...)



 

Slitne på slutten av lang helg... Og se på været da folkens...

Sliten er nok mange etter mange timer på beina i helga, mens andre burde trene litt mer.

"kjæm du hell mor, jeg  har jo vært i mål lenge allerede..??"

 

Puslespillet ferdig, puttet i boksen for gode minner. Vi reiste hjem, slitne og fornøyd.
Mange i hundemiljøet har gjort en stor jobb for at dette skulle bli bra, og det ble det.

Neste år håper vi på dobbeltstevne slik at vi kan holde dette i gang. og kanskje Stav kan "våkne til liv igjen senere??" Det kan godt hende, men akkurat i kveld orker jeg ikke tenke på det. Akkurat nå er bekymringen hvordan jeg skal komme meg opplagt på jobb i morgen.

Men takk for en fantastisk helg alle sammen, vi klarte det igjen!!!!!



Agilitykonkurranse Aurskog

Ja,ja, fredagen kom og vi pakket bobilen. Siste krampetrekning av ferien. Mandag er det tilbake til hverdagen og arbeid. Blir nok greit det også, bare vi har kjørt oss inn igjen med å stå opp tidlig,

Det som er så utrolig hyggelig er at jo lenger vi er med i gamet, jo flere kjenner vi. Og når vi snakker om det, i helga er det akkurat ett år siden jeg startet å konkurrere i agility. Når jeg ser bakover på dette året, har det jammen skjedd mye.
Odin har kommet opp i klasse 2 både i hopp og agility, og Snorri har allerede 1.napp i agility, og to i hopp i klasse 1.( er jo litt stolt av dem da..)

Helga startet med et agilityløp for Snorri.

Hallo, agility!!! Snorri har lært at han skal sitte på starten ( nesten). Han ville så veldig starte, og DER, der ga mor tegnet på at jeg skunne starte.. Ha,ha,ha, skal si det var start. Det så nesten ut som om Snorri eksploderte av energi, fremdrift og iver. Den eksplosjonen var det ikke enkelt å kontrollere ( om han prøvde) Første hopphinderet gikk så pinner og hinderet bare forsvant de de løse deler den kunne. Snorri fortsatte med liv og lyst. Fy søren , agility er GØY!! har ikke bilder av småtten, men tror noen andre tok. Vi fikk 15 eller 20 feil. Her gikk det unna gitt.


Så var det agility med Odin. Han gikk som ei kule, men når den som fører krøkker i vegen. Herre min noe så tragisk. Etter slalomen sto jeg der da. Var helt sikker på at det var det hinderet jeg så på som vi skulle til, men der sto det ikke noe nummer. Etter å ha lett litt og hjernen knaket så jeg tror publikum hørte det, slengte jeg blikket litt mot høyre. DER, der var hinderet. MEN, da hadde alt Odin fortsatt litt alene. jeg fikk huka han inn igjen, men ble 5 feil pga. min tragiske føringer( og hadde noen krøkkete svinger og valg som jeg absolutt kunne unnlatt. Jeg hadde brifet to forskjellige måter, og visne nok at jeg ikke hadde bestemt meg. Så Odin ble usikker, min feil)

Så begynte uværet. det regna , tordnet og lynte. Ja,ja, dette her blir noe.
Gikk til Hopp 1 med Snorri, og vurderte om jeg kunne gå med briller, eller om jeg ikke kom til å se noe som helst etter hvert.
Men vurderte det til at 40 sekunder med briller MÅ da gå greit.
Snorri stilte til start med stort mot og mye energi. ( må innrømme at den kombinasjonen er herlig...og i hvertfall etter sommerens tvil om han får lov til å gå mer agility)
Det var såpeglatt på gresset, og skoene mine hadde nok sett sine beste dager( og fotballskoene, de lå igjen hjemme....)
Men vi berga oss gjennom, selv om de hadde et skikkelig langt langhopp. 4.plass feilfritt og stolt fører.

Odin sitt agilityløp gikk helt strålende, ja helt frem til kjærringa gled på gresset ved siden av slalomen. Odin lurte jo selvsagt på hva mor gjorde der nede på gresset og stoppet. 5 feil. DA var jeg arg.... hallo, noe så teit å ikke ta med fotballsko.. JEG ødela Odin sitt løp IGJEN!
Ellers knallløp av Odin. :-) Flinke trofaste Odin.
Kikket på de Jæv.... skoene etterpå. og Ja, de var helt utslitte, OG sålen hadde løsnet fra skoen.. Kanskje på tide å kjøpe nye...skal se om jeg får tak i nye agilitysko. NÅ ER DET SLUTT på å ødelegge gode løp pga. feil sko...

Om kvelden reiste noen av oss og spiste pizza, var deilig å komme seg litt unna området også, samtidig som alle så frem til en fin dag på søndag. Var jo meldt knallvær, sol, sol og sol..
Det liker jeg godt, men var spent på Odin, han var jo sååå treig i Sverige, var det varmen, diareen, eller hva?? fikk litt svar i dag  hvertfall.

Første løpet var igjen Snorri i agility.
Vi tok noen runder på treningsbanen, for å fjerne overtrykket. Løpet gikk helt strålende, helt til nedgangen på brua. Her sliter jeg med å finne teknikken og samarbeidet med Snorri på felt ned. Jeg tror jeg fører som med Odin, og det funker dårlig med Snorri. mye større fart og mer selvstendighet på den gutten. Her har vi noe å trene på videre. Det var eneste feilen, så en 10 plass ble det denne runden. Det er heller ikke verst i dette selskapet skal jeg si dere....( og med 12 sekunder til gode på tidsfristen)
Fikk noen bilder av Hans Thollef:

Så var det Odin sin tur. Vi startet bra, god flyt, noen vriene feller var det her, men vi jobbet på.. Helt til vi kom på slalominngangen. Der ville ikke Odin søke slalomen. IKKE snakk om. Prøvde en gang, to ganger, NEI, ikke F...... tenkte Odin.. ( nå smeller det snart tenkte de som kjenner meg, og det stemte godt) Odin fikk ei skikkelig salve av mor, og dere vil tro at han ble samarbeidsvillig da..... Huff, da var det jo ikke håp, Odin hater at mor blir sint... Så jeg gikk over på andre siden og ble med han. og som ei sa: tror han hadde 5 poter på feltet ned av bommen. Stakkars Odin, turde vel ikke annet. Mor gikk med ei stor tordensky over hodet. Han dempa alt han kunne resten...
Ikke fikk han skryt når han kom i mål heller stakkars... Huff hvor forferdelig jeg blir med ei tordensky over hodet mitt....

Men, to nye muligheter. Snorri stilte som alltid frisk og rask og alltid meget klar. Siste hopp løpet. :
Og skal si det var gutt som løp fort og gjorde jobben sin. Jeg tror faktisk ikke Snorri kan løpte fortere. Her gikk langhopp, slalom, hopp og tuneller unna i en fei: Synd det løpet ikke ble filmet, for det var knallbra.. Helt til tredjer siste hinder. Tror ikke han så hjulet en gang jeg... Han peisa på.......
Bøyde seg ikke en gang, bare sprang rett under hjulet. og hopp og i mål. Jeg lot han bare gå ut, i stede for å ta han tilbake og ta opp igjen hjulet.
Sååå stolt gutt.....Akkurat da skulle man tro han ble verdensmester på sin disk.... herlig..

Så var det Odin sitt siste løp. Hadde han også kunne få til et godt løp. Sorry Odin, kunne JEG ennå fått til et godt løp....
og oj,oj,oj, en ôkser...( to hopphindre etter hverandre med forskjellig høyde) sjelden i bruk, men der kom det gitt, og det har aldri vi gjort før... huff da, dårlig gjort mot Odin....
Men med friskt mot, mot start. Jeg hadde bestemt med for å gi Odin litt rom, og stole på at han følger meg. Det gjør han jo alltid, er bare jeg som ikke tør å stole på han..
jo da, Odin jobbet på, og føringen gikk som en drøm. Odin gjør jobben sin han.. Litt kjapp inn i slalom, så fikk 5 feil. men det betydde ingenting, Odin gikk som en drøm.
Helt til ôkseren. Der satset nok odin ift. første pinnen, og fikk den andre mitt i fleisen.. Stakkars Odin. Dette var dårlig gjort....
Men i mål med 10 feil, masse skryt og fornøyd fører... Her var det mye bra, og forvente at han skulle ta et hinder han aldri hadde prøvd før er for mye forlangt... Men han prøvde... så godt han kunne

Så som dere forstår, ble det ei helg med litt av hvert. MEN, gutta gjorde en kjempejobb. Handleren har fått mye å jobbe videre med.

Nå har vi kommet oss hjem, skal tømme godt bobilen i morgen, for å på onsdag begynne å planlegge vårt eget stevne neste helg..
Da skal vi igjen gå 8 løp, og jobbe på 3 stevner til.
Innen da har vi vel ikke fått trent på noe som helst. MEN, det å gå konkurranser i seg selv er god trening.
Og til slutt, tenk, vi var 6 islandshunder som stilte til start i helga.( pluss Snotra som var for ung til å få starte) Spredt fra klasse 1 til klasse 3.
Flott rase vi har...

Takk for en flott helg alle kjente som gjør disse helgene til en god opplevelse. Ikke minst alle hyggelige og oppmuntrende kommentarer når man selv føler at man ødelegger for bikkjene..
Nå kan vi bare starte og glede oss til neste helg..
( og skoa ble ikke med hjem en gang, de endte i søpla der de hører hjemme. De skal i hvertfall ikke ødelegge flere løp )
( og takk til den som tok bildene av oss... Mette??)

Sommeren i Isakstua

Som dere sikkert forstår ble det litt av en inngang på sommeren, men Snorri sine HD resultater.
MEN, utrolig hva man svelger når man må.( men vil liksom ikke godta det helt da, men det kommer jeg tilbake til)

Vi reiste over til Sverige og hadde 4 dager med agilitykonkurranser. Med 2 kameraer i bobilen klarte jeg å gjennomføre disse dagene uten  å ta ett eneste bilde:
Vi hadde 4 nydelige dager, deilig og varmt og sola hang høyt på himmelen fra tidlig om morran til langt på kveld.
Vi startet brifing klokka 07.30, og var vel tilbake ved 18 tiden.
Odin fikk diare, og hadde det ikke greit ( hele første natta jobba Odd Idar må jeg si...)
Så han fikk liksom ikke den store opplevelsen med den varmen og en kropp som var tom.
Snorri sto på som vanlig.. Føreren ødela 2 hoppløp ( i hvertfall) ved å føre dårlig, men jammen står den gutten på. Stolt. Jeg må jobbe med føringen. Han leser kroppen min veldig godt ,og når jeg slurver eller er for rask. Snorri reagerer fortere enn jeg tror, og plutselig har jeg dratt han forbi et hinder el.
Snorri fikk ett napp i hopp. Så nå har han ett napp i hopp, og ett i agility: Snorri gjorde ingen feil, men jeg gjorde mange...
men det var utrolig lærerikt og hyggelig med resten av gjengen. ( men jeg føler jeg lærer...blir flinkere til å se løsninger, og det å føre dem forskjellig)

Så ble det noen dager i bobil i Sverige før vi endte hjemme hos mamma og pappa på Otta. Fikk to flotte dager på beina i Rondane. 23 varmegrader, sol, vindstille og ikke minst utrolig lite sau og andre folk i fjellet. Så bikkjene fikk fantastiske dager i fjellheimen. Siste dagen var også pappa med. 5,5 timers tur.. fantastisk.

 Bikkjene var nede i alle bekker og vann på hele turen. de elsker vann.

og alt var ikke så godt vann som det så ut. Dette var et skikkelig gjørmehull, med et fint overflatevann. Det merket de ETTER at de hadde hoppet uti...

Skikkelige drittbikkjer.

For en flott natur vi har
Som seg hør og bør, ble det vafler på både meg, pappa og begge gutta på Peer Gynt hytta.

Vi rakk en kjapp tur til Lom også. Berit Smaaland fikk kaffebesøk, som varte til dagen derpå. Liksom så greit når man har med seg huset sitt på hjul. Vi avsluttet et hyggelig døgn med besøk hos bakeren i Lom. Var ikke dumt det heller gitt.
Snart satte vi nesen hjem igjen etter to uker på hjul.
Bikkjene er utrolig rolige i bobilen, og tilpasser seg samme hvor vi stopper.
2 uker med nydelig sol er ikke vanlig kost akkurat.
Så har uka gått med til kaffebesøk og sosialt samvær, skikkelig feriemodus.
Jeg er så glad for at folk stikker innom oss i Isakstua og drikker kaffe og skravler litt.
Mona og Even var innom, har vi ikke flotte hunder??

Flekka var antagelig på starten av løpetiden og synes IKKE disse gutta var noe særlig,
og hun som var så pen ;-)

 

Så et par bilder av en liten dame som kom på besøk sammen med mamma`n sin. Vant med hunder, og jeg tror forelskelsen var gjensidig

 



 

 

Tusen takk for besøke alle som har vært innom !

Så kanskje oppturen vår i ferien.
De som kjenner meg blir vel ikke overrasket over at jeg ikke gir opp om det er noe jeg vil som jeg kan gjøre noe med.
Så vi kasta oss i bilen, og reiste til Stange dyreklinikk. Her ville vi ha en ny vurdering og hjelp til å forstå dette med hofter og forkalkning.

Vi ble møtt av en hyggelig veterinær, som lyttet på gutten og sjekket at han var frisk og rask. Og det er han jo selvsagt.
Hun ville at eieren av klinikken skulle se på han. Hun gikk over hele Snorri. Bøyde og tøyde, sjekket ryggrad og hofter. Hun kunne ikke kjenne noe forkalkninger. Ikke har han noen smerter, og er frisk og rask.
Jeg må innrømme at jeg er redd for at hoppingen i agility( spesielt siden han må gå på stor) ville ødelegge noe, fremskynde noe el.
Nei da, her var det bare å hoppe i veg. All trening ville være til det beste, også hopping. Jo mer trening jo sterkere muskler. Slag i hoftekula vil ikke ødelegge eller øke forkalkning.
Phu, tror dere jeg smilte rundt heller.

Det var ingen grunn til at han skulle ha vondt, og heller ikke noen grunn for å la være å trene, ja eller noe aktivitet i det hele tatt.
Det er det viktigste: Snorri kan være med på alt vi andre gjør.
Vi skal ikke være grønne, selvsagt kan han få vondt en dag, eller blir stiv. Men det var ikke noe som tilsier det nå.
Veterinæren så på bildene, og sa at hoftekulene lå liksom litt langt ut i hoftene, men ingen forkalkninger som hun kunne se.
Jeg spurte om hva hun tenkte om å røntghe dem opp igjen om 6 mnd. Om det var klare D hofter er det jo ikke noe vits. Svaret var : Ja, det synes hun.( og selvsagt uten noen form for garantier)

Snorri skal bruke et for med litt "smøring" i, og glucosamin som hjelper på ledd
Så skal vi leve som normalt . Trene og ha det gøy:

 

Så vi fortsetter som vi stevner. (og Snorri skal få være med på alt han vil , HURRA!!!)

3 agilitystevner, en spesialutstilling og et hundetreff. Må jo bli en fantastisk høst, som følge av en flott sommer. ( så skal jeg love å blogge litt mer enn i sommer. Kan jo ikke blogge ute i solen )



Tidenens nedtur

Ja,ja, dette her var ikke noe gøy!!

I dag kom dagens HD svar på Snorri ::D hofter......!!!!!!!

En gutt som bare har A hunder bak seg... Jeg har funnet 2 stk med B, ellers den perfekte stamtavle..
Bror ha A hofter...
Vi var så forsiktig med trening og aktivitet i starten, og etter han har blitt voksen er han en veltrent kar....som elsker agility og all aktivitet vi tilbyr...

Plutselig ble fokus endret........

Skikkelig nedtur. Jeg driter i avl og andre ting, men trening og aktivitet , agility og moro.......!!!!
Resten får vi ta etter hvert...kan dette være riktig??
Ja helt sikkert, men hvilke valg vi gjør med agility og annen trening veit jeg ikke .. akkurat nå er alt bare leit...

Huff, nei ikke greit det skal jeg si dere....Bare lei meg egentlig... Nå får vi håpe at gutten ikke blir veldig plaget.. '


Dette her var IKKE det jeg ønsket frem mot en sommer med kun hundeaktiviteter....

sukk....