instruktør 1 kurs

Ja,ja, ingen skal si at man ikke er halvgal.. ikke akkurat fremmed uttrykk for en del av mine aktiviteter, men men.
Bare det å melde seg på 3 ukers kurs rett før jul og med eksamen 4.januar!!
Det som er deilig er at her er det flere som er like "halvgale".
Vi er 9 stk som har latt jula fare i år og setter den kakebaksten bort til mamma, ja eller bakeren kanskje? Heldigvis er julegavene i boks, så ødelegger jeg ikke andre sin jul i hvertfall.
Vaskingen får vi utsette til en annen gang... men har en feriedag før jul så får planlegge godt.
Rakk å ta noen bilder i pausa også:

 Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal drive med instruksjon da jeg underviser hele dagen. Kanskje det som har utløst dette plutselige "innfallet" ? Jeg underviser jo ikke på dagtid lenger.. Undervisning er jo noe jeg liker. I hvertfall hadde jeg plutselig kastet meg på og sagt JA til å ta instruktør 1 kurs nå i november-desember...og har man sagt A så får man si B

Ikke minst synes jeg det er spennende å lære noe nytt. Her er det jo et område hvor jeg kan noe innenfor praksisfeltet. Skal bli greit å få mer teori i bunnen. Det er så viktig å ikke bare vite hva gjør du når, men faktisk vite HVORFOR!
De 3 Islandshundgutta har gitt meg mye lærdom gjennom de 4 siste årene.

TAKK , Draumur, Odin og Snorri
Jeg må si at Draumur la det største og første grunnlaget for å ville lære, ikke minst TRENGE å lære mer. Han viste meg hvor viktig det er at vi som hundeeiere veit hva vi driver med når man som hund ikke har riktig alt på plass.
Så fikk vi Odin som er lærevillig, mammagutt, ivrig, og elsker full fart. og til slutt og ikke minst
"lillegutt" Snorri som har en sindighet og en arbeidsevne som er ENORM stor. Her er det bare å fylle på men hva som helst. Han tar alt som kommer, jobber seg gjennom det, og kommer ut med mestring, stolthet og trygghet og ro.
Så tenker jeg jo at man som instruktører vil møte alle disse tre typene( og mange, mange flere) og faktisk skal gi gode råd og veiledninger til alle. ( gulp....)
Tenker jeg på det blir det nesten skummelt. Bare gjennom mine 3 hunder har jeg måtte velge helt forskjellige veger frem. Det å måtte gi opp Draumur sine utfordringer var nok mitt største nederlag, men jeg prøver å tenke på alt han har gitt meg av kunnskap og erfaringer. Jeg lover at denne kunnskapen skal jeg i hvertfall bruke til noe fornuftig. "Kampen" skal ikke ha vært forgjeves.

SÅ med denne bakgrunnen sitter jeg da fra 09.00 til 16.00 på "skolebenken", 3 helger før jul, og håper dette skal gi meg litt mer kunnskap om hvordan, hva, hvordan og når.

Ja,ja, ny kunnskap er aldri bortkastet. I dag hadde vi om pedagogikk ( det er kjent i hvertfall) og hundens adferd. Sliten av å sitte så mye på rumpa, og denne helga er virkelig utfordrende sånn sett. Ingen hunder, ingen praksis i løpet av denne helga, bare sitte og lytte, suge til seg og håpe man klarer både å forstå og huske.
Heldigvis har vi en engasjert, entusiastisk, kunnskapsrik, erfaren og god instruktør, Hilde. Her er det mye kunnskap og erfaring vi skal høste av disse dagene, så vi får utnytte tiden godt.

Nå skal jeg snart ned på lading igjen, for å lade opp igjen til en ny dag til på "skolebenken" i morgen.
Så får vi håpe at vi kommer ut med større kunnskap, flere ferdigheter og mer reflektert som instruktør i andre enden. Med eksamen om 1,5 mnd. er det litt skremmende, men hvem har sagt at livet ikke er en utfordring?

og som dere ser, det er små detaljer som lager en flott helhet.
God helg!

skifte av årsiden

Ja snart er vinteren her: Den er inne og erter oss litt, slenger inn med noen kuldegrader, før høsten har tenkt å holde igjen så godt den kan og gir oss dager med varmegrader. Kampen mellom høsten og kong vinter sliter på kroppen.. Drit og dra rett og slett.
Bikkjene får for lite trening, jobber tar all energien fra kroppen, og sofaen blir redningen..
Med en kropp som krangler og et sinn som jobber hardt for å holde humøret oppe.. Så håper jeg nå at kong vinter snart skal lande og gi oss gode stabile vinterdager.
Vi sliter oss opp på agilitytrening, og gjennomfører treningen med feltarbeid og slalom.
Tennisballen er en must for å trene felt. Da har gutta gode løpende felt. Målet er å trene løpende felt i hele vinter 100% med tennisball, og håpe at det sitter i beina når konkurransene setter inn igjen.
Slalomtreningen foregår både her hjemme og på trening, selvstendighetstrening, og god føring.. Nok å trene på...
I går fikk vi bekreftelsen på Snorri sitt championat, så da kan vi legge utstilling på hylla. deilig....

 

 Så har jeg og Snorri gjennomført bronsemerke kurset, fikk god veiledning og ikke minst bevisstgjøring på vaner og uvaner man har lagt seg til.

 

Hvem har vel fortalt meg at jeg styrer bikkjene med lyder, kremting, smatting og andre kroppsbevegelser. Som selvsagt er praktisk i hverdagen, men som fort blir dobbelt, trippel kommandoer i lydighet. ( ha,ha, bikkja lærer fort og det skal jeg være glad for)

Siste ukene har jo kroppen vært dritt, så Snorri har fått litt trening mens vi har vært på tur, da i duotrening sammen med Odin. Går nesten bra å ha "på plass" med to hunder utenfor hverandre..

Men Snorri viser igjen at bare han får noen utfordringer så griper han dem hjertelig...

Uka før merket skulle tas så får vi beskjed om at båndet må være i venstre hånd under lineføring.. Merkelig hvordan små detaljer lager nye utfordringer... Plutselig blir belønningshånda opptatt med båndet og gutten går litt lenger ut fra beina mine.. Hva skjer da? Jo, han setter seg ikke ved fot når jeg stopper.. Merker nok ikke så godt at mor stopper(?)

Så ved bare å bytte hånd på båndet fikk vi nye utfordringer... Ja,ja, de tok vi jo tak i et par dager før merketagingen. Men gutten jobber på han, og som dere ser, så gikk det da ikke så verst. Ble " noen" dobbeltkommandoer( og en rykning eller to venstre hånd... noen gamle vaner som skal lukes bort kanskje??), og et par lureskritt etter kommando på stå under marsj.. ( jeg trodde han ville komme helt til meg... kjente i nakkehårene at han kom)

Morsomt med en Champion gutten som er dårligst på tannvising. Tror Snorri virkelig ikke liker å bli oversett. Han sitter pent når vi håndhilser, men da er det jammen meg slutt. Han logrer og "smiler" snuser og ivrer mot den som kommer ..( drit i tenna, se på MEG!!). ha,ha,ha, ikke akkurat champion vørkje det , men fikk da en nier....

Innkalling synes Snorri er kjempecoolt.. Hallo, få løpe hele hallen på tvers i full fart, og da MÅ en islandshund få bjeffe "litt", drit i poengene.... Dette er kjempegøy!!!

Fellesdekken synes Snorri er helt ok... Da kan man jo få ligge der og snuse og kose seg, strekke seg litt, kikke på mor om hun har tenkt å finne på noe annet enn å bare stå der og se dum ut....

 

Så etter en runde hvor Snorri gjør mer enn man kan forvente, men samtidig har sine egne vrier..Litt kreativ må man jo kunne være.....

Men damene var snille, se bare her:

 

 

Verden flinkeste Islandshundgutt, som alltid gjør sitt beste...mor skal hjem og slenge seg på sofaen, mens Odin har fått tur med Hanne...

Takk for flott kurs Astrid og Randi, dere har mye kunnskap som dere villig deler med oss. Verdifullt og lærerrikt.

Til helga begynner jeg på NKK`s intruktør 1 kurs..ja,ja, ingen skal si at vi ikke tar utfordringer i hvertfall... litt mye noen ganger, men blir nok kanskje jul i Isakstua lell.....?? Julegavene er nesten i boks, og baksten,, tja, den får bakeren gjøre i år.. Noe rekker jeg vel kanskje??

Eksamen er jo ikke "før" 4 januar,...

 



Med to "jevnaldrede" kar i hus

Ja det har egentlig vært spennende hele veien på hvordan. det skulle gå med to hannhunder så tette i alder. 10 mnd. mellom.
Odin som den litt raske, holde orden og oversikt, være først ute og sjef rollen, sammen med Snorrigutten: dominant, jeg skal være med på alt, full fart og rolig som dagen er lang, lever her og nå og ingen kødder med meg gutten.

Odin jobber hardt for å holde statusen som "eldstemann og sjef" rolla si, men er ikke alltid greit når motstanderen er en kjent kompis med 3 kg. kroppsvekt mer enn seg selv og som bruker den for alt det er verdt..

Men her går det begge veier, veit egentlig ikke helt hvem som er sjefen. Merker jo at Snorri har blitt mann, og han lar seg ikke pille på nesen, men samtidig har han stor respekt for "Storebror".
Vi lar dem bare prøve kreftene på hverandre, vi hører på lyden når det blir alvor. Ikke mange sekundene etterpå er det alltid over. Som regel er det brødrekjekling som det seg hør og bør være brødre mellom. Bare de får testet litt krefter er de fornøyd.
Mye lek, mye morsomt mye trening og ikke minst mye sistenlek.. Noen ganger Odin først, og noen ganger Snorri.

En ting er sikkert, brødrene holder sammen. .. Nesten litt mye noen ganger.
Odin prøver alltid og passe på "lillebror". og blir ekstra eplekjekk når noen er i nærheten. Liksom bare for å si i fra at her er vi to, og vi står sammen, så pass dere!
Når det skal lekes med en tredjepart er Snorri den som leker og herjer alt han kan, mens storebror går rundt og passer på. Går det litt for voldsomt for seg, går han mellom og sier, "nå får dere roe ned noen hakk". Det hender at han slenger seg med, men det er oftest etter at Snorri er ferdig med første runde. Så de som kommer hit på besøk, eller vi besøker får det oftest travelt..
Hver for seg er de begge mer "nedpå".
De er veldig forskjellige disse to. Odin som den lette, kjappe og alltid klar for arbeid og tur, mens Snorri tar livet mer med ro.. Ikke at denne karen er lat nei, enten full fart eller på lading... og synes alt er gøy.Hallo, skjer det noe eller?
Odin som den fødte agilityhund, fart og raske svinger er tingen. Snorri som også elsker agility men litt rundere i svingen, men med like stor fart...
Selv to hunden i samme rase, nesten samme alder, og allikevel så forskjellige.
Men sammen utfyller de hverandre og oss her hjemme, hver på sin måte..
Det fungerer utrolig bra med disse gutta. Snorri og Odin, Odin og Snorri. Deler på det meste.. ja Snorri deler ikke mye når det gjelder mat,.. mat skal spises... og med en gang.
Odin derimot spiser når familien er samlet rundt bordet, haster ikke. Dette benytter selvsagt Snorri seg av. Han veit han blir stoppet, og veit han ikke får lov, Så derfor har han lært seg en gående "åpnemunnen, slenge den innom matfatet til broder`n, og ta det som kommer med" teknikken. Går bort på teppet og slipper ut fangsten.. Uskyldig som alltid, og med et blikk som bare sier: "Jeg kom til å åpne munnen og der fylte den seg bare med mat... Helt av seg selv"
og Odin bryr seg jo ikke, hallo, mat spiser mat når man må...
Utrolig hvor glad man blir i disse hundene....
Nå lader jeg og Snorri opp til Bronsemerke avslutning neste tirsdag.. Bør vel trene litt mer, men vi får satse på noen dobbeltkommandoer. Funker det også... håper vil...
Litt feil innstilling er jeg redd, men med så liten treningsmengde bør vi vel være realistiske...
Bronsemerkekurset har gitt oss et litt annet fokus i en periode, og jeg og lillegutt har hatt litt kvalitetstid sammen... Mer kan man kanskje ikke kreve? Men flink gutt er Snorri, imponert over hva han plukker opp så lite trening som han får.. Ikke akkurat stjernegrunnlag for en prøve.. men vi får stille som vi er... begge to...
Så håper vi at vi klarer å vedlikeholde litt i ettertid også....