Velkommen til bloggen min
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen
torsdag 30. desember 2010
Godt Nytt År
mandag 27. desember 2010
Dag 2:
Draumur og Odin er begge lekne og viser glede over hverandres selskap...Herlig!!
Jo da, Draumur var klar for mer..på ny full fart rundt bilen. Den lille tassen der var jo ganske morsom :-)
Hei, halsbåndet kløøøøør !!!
Nå ligger begge helt utslått under stuebordet og sover.. Eller ligger på lading kan man vel si.
I går kveld savnet nok Odin sine søsken litt. Når han ble plassert i buret "sitt" ble det litt surving.. I en 5 minutters tid :-)
Jeg lå på sofaen ved siden av, men ikke lenge etter sov han...
Klokka halv to var det mer piping.. TISSE !!!!!
Ok, Odin ble fraktet ut, og jammen der tissa han med det samme.
tilbake til buret..
Neste gang var klokka halv fem...
TISSE !!!
ok ble fraktet ut igjen og tisset med det samme.....
Tilbake til buret...
Neste gang vi våknet var klokka åtte.. Morran !!!!
Ja, klar for en ny dag!!!!
Da kunne matmor overlevere hundene til matfar og gå og legge seg et par timer..
Alle var fornøyd med en tørr natt, og Odin var klar for en ny dag...
Og dette er ut til å gå kjempefint.....
søndag 26. desember 2010
Endelig er dagen her :-)
onsdag 22. desember 2010
Litt trist akkurat nå...
Sukk, da blir det Balder i steden, men vi vil kalle han Odin.. Litt shisofren akkurat nå, men ting må gjøres....
Litt lei meg.. Det var jo Odin vi hadde tenkt oss.
Men jeg er såå glad for at oppdretteren er seriøs og sier ifra til oss, og gir oss noen muligheter.
Godt med folk man kan stole på..
Så nå blir Balder, som fikk nytt navn Odin, igjen kalt Balder.
Mens Odin, som etterhvert ble kalt Balder, får igjen navnet sitt Odin..
Noen som fortsatt henger med??
Odin kommer i hvertfall hit, selv om det ikke blir den Odin dere seg på bildene.
Jeg skal legge ut nye bilder i morgen av vårt nye vidunder..
Så veit jeg samtidig at "gamle" Odin får et godt hjem...
tirsdag 21. desember 2010
Jeg tror jeg får verdens beste julegave
Skulle så gjerne sagt Jaaaaa! Men siden min mann skal gå av med pensjon den 1.mars var det litt tidlig.
Jo, en hannvalp igjen .. Odin.( sønnen til Hera)
onsdag 15. desember 2010
Agility
3. uker siden sist, og jeg var litt spent på nhvordan Draumur ville reagere.
Første runde gikk han kjempefint, godt driv og stor innsats.
Men i andre runde skjedde det noe...
Midt på stigen hoppet han ned, og derved var det slutt.
Draumur ville IKKE mer... ikke hoppe, ikke tunnellen, ikke slalom...
Hva skjer??
Det virket som om han midt på stigen, kom på redselen ift. vippa....
Han gjemte seg under benken igjen og var helt imot å gjøre noe som helst.....
JEG VIL IKKE !!!
Ok, da prøvde vi å avslutt med litt hopp.. nei,
JEG VIL IKKE!!!
Jeg lirket og lurte, men ikke snakk om..
Til slutt fikk vi til 2 hopp med masse ros og kos etterpå, før vi kastet inn håndklet for dagen..
Hva som skjedde aner jeg ikke, men vi får prøve på igjen i morgen...
Ikke så tøff denne lille gutten min :-)
Men NB !! NÅ er han kjempeflink med å ikke bjeffe på andre hunder....
DET er seier det skal jeg si dere...
Han er mye tryggere sammen med andre hunder,
og Draumur har blitt flink til å leke......
mandag 13. desember 2010
Gutten i farta
I dag begynte vi å trene igjen også... matmor er lei av å sitte i ro.
Etter at vi nå har vært borte i 3 uker, merket jeg at Draumur var utrolig gira over å komme dit igjen.. Men med sprayboksen vår( pet corrector) på innerlomma var jeg spent på hvordan det nå ble.
Jammen var Draumur flink. En liten boff, en spray( den har bare en slik hysj........ lyd) også var det stille HELE treningen...
Draumur viste med hele seg at han er en tryggere hund.. Ørene sto opp, blikket tryggere og gutten har mer oversikt over situasjonen.. Selv når en liten gneldrehund satte i gang var Draumur stille...
Stolt kan du tro :-)
Det er noen hunder som har fått lus i brukshundklubben.
Vi tok oss en sjekk hos dyrlegen etterpå, bare for å være sikker.....
Ingen egg, ingen lus, deilig.........( det er jo 3 uker siden vi var der, så da skulle man kunne se det)
Nå kan vi bare glede oss til i morgen, da er det nemlig agility trening igjen..
Lenge siden sist... Matmor som må love alle hjemme og ta det med ro et par uker til...
Men nå er det jo Draumur som skal jobbe da...
Vi gleder oss......
onsdag 8. desember 2010
Ute i snøen
Ok, da fikk han løpe litt etter skjæra som lokket så gromt i skogen...
tirsdag 7. desember 2010
Hjemme
lørdag 4. desember 2010
En pause fra hverdagen
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.
Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.
Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)
Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...
Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)
Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..
onsdag 1. desember 2010
Kaldt
søndag 28. november 2010
Hundeeier på sofaen
Venter på at sårene skal gro.............., fort...... kjempefort......
Jeg vil ut og gå tur med Draumur !!!!!
Tenk, nå kunne vi vært på fjellet og prøvd skiene sammen !!!
( sukk)
Jeg vet at dette her er en innvestering for skuldrene mine, men snakk til meg om det om en 4 ukers tid da..
Det har bare gått 4 dager....tenk, bare 24 dager igjen før jeg kan gjøre som jeg vil.
I dag har jeg sittet og sett på at Hanne ( eldstejenta mi) har pakket inn julegaver, hun har badet bikkja, og nå er hun på en fin tur med gutten..
Ikke at jeg ikke er glad for all hjelp, det er jeg virkelig, men jeg vil gjøre det selv !!!
I dag gror det kjenner jeg.... ( klør noe innmari!)
Det er bra.. gro i veg... kjempefort !!!!
Det er ikke så enkelt å være helt i ro, når man er bygd for fart....
Men, ser at det allikevel har røska litt i sårene og blødd litt... :-(
Hmmmm, spørs om jeg bare må ta det ennå mer med ro..Om det går an...
Jeg passer dårlig til å være avhengig av andre til å gjøre noe.
Jeg passer dårlig til å se på alt som skulle vært gjort
Jeg passer dårlig til å ha dagens mål det å kunne stå opp og legge/sette seg på sofaen.
Jeg passer dårlig til å ikke å kunne være ute en tur hver dag.
Jeg passer dårlig til å ikke være sosial.
Jammen er jeg glad for at jeg bare gjør dette i 4 uker. Tenk på de som møter disse begrensningen hver dag....
Ok.. skal være tålmodig og vente, vente, vente, og vente............
bare 24 dager igjen..
fredag 26. november 2010
Veslegutten hjemme igjen.
Så da kjørte jeg hjem både hund og utstyr på mandag.
Både mamma og pappa er kjente, så det gikk jo over all forventning. Savnet meg egentlig ikke så mye i det hele tatt når jeg reiste ( sukk....)
Vi kom hjem i går, og i dag kom de hjem igjen med veslegutten... Det var sååå deilig å få han hjem igjen. Og gutten har ikke lidd noen nød, det skal være sikkert. Iløpet av 4 døgn var nye "koserutiner" innarbeidet :-)
Da snakker jeg om å få slippe å ligge i bur, men kanskje midt i dobbeltsenga !!, en liten sukkerbit til "morrakaffen", osv.osv. At gutten har hatt det bra er det ingen tvil om...
Han har visst mast litt om kvelden, sånn ved halv seks tiden.... og det er jo tiden for den vanlige trening turen, agilitytreningen eller dressurtreningen. Men når de forsto hva det var, kunne de slappe av, ingenting som var galt med gutten i hvertfall.
Nei da, gutten er i full vigør, og har hatt en herlig ferie.
Han løp helt villstyring når han kom ut av bilen her hjemme igjen.
Men det er bare så deilig å ha Draumur hjemme igjen, er nå her han hører hjemme..
Men jammen er jeg glad for at jeg har noen som kan hjelpe oss når det trengs...
Tusen takk mamma og pappa !!!
lørdag 20. november 2010
Til fots i skiløypa
Trio trengte litt tilkallingstrening( er jo bare 7.mnd) og Draumur trenger alltid repitisjoner. Utstyrt med godt med klær, godbiter i lomma og to hunder som var heeelt klar for en fjelltur.
På fjellet var det nydelig vær, kun -7 grader, og hva traff vi??
Jo, en hel gjeng med ivrige skiløpere !!!!!??
Jeg har ikke akkurat kommet i skimodus, så jeg ble overrasket når vi møtte hele Bekkelaget skiklubb på treningshelg..
Fantastisk å høre barnelatteren trille utover løypa der de minste trente på å stå ned bakken uten staver.
Det jeg har lært i dag er at Draumur ikke bryr seg om skiløpere, er ikke redd for ski eller staver, og elsker fortsatt å løpe fritt på fjellet.
Vi fant oss nemlig en veg hvor det ikke gikk så mange på ski, så der fikk de løpe fritt.
Begge bikkjene kom i full fart på tilkalling , og lot skiløpere som kom forbi være i fred.
Med pølser i lomma kom de som noen streker ned fra hauger, ut fra busker, ut fra snøhaugen, frem fra bak trærne, tilbake på vegen .....osv.
Jeg prøvde og gjemme meg bak trær og busker, og ropte på gutta. Hver gang kom de i full fart, og like stolte hver gang de fant meg..( og krevde sin belønning selvsagt )
med lykkelige og slitne hunder vendte vi nesen tilbake til bilen, og fant vel ut at det var vi som hadde feil utstyr i løypene denne gangen.
Neste gang blir det med ski på beina.....
Ha en god helg alle sammen !!!
torsdag 18. november 2010
Og mer agility
Kjøttkaker funka ikke, Draumur sikta seg inn på benken.....
Tilfeldig hadde jeg igjen noen pølsebiter i godbitposen, og DA ble det andre saker. Da satt vi og nikosa oss med pølsebiter, mens vippa dunka i gulvet....
Var ikke helt trygg men satt i ro...
Til slutt la vi litt pølsebiter nederst på vippa, og jammen gikk Draumur bort og nappet dem til seg...:-) da holdt det med vippa for i dag.
Vi trente litt på slalom, og nå begynner den å gå bra synes jeg. Nå har Draumur forstått oppgaven og går ganske bra. Så da prøver vi på at jeg går på "feil side.
Det funker det også, men her er det nok hodet mitt som trenger trening, ble litt bakvendt. :-) Men ser at dette kan være lurt i noen sammenhenger på ei bane.
Vi er heldige og har med oss ei som kan lære oss litt, og er kjempeglade for det.
Ellers legger vi inn litt "friløp", hvor våre to islendere løper helt fritt i en gledeslek inne i hallen.
Kjempegøy med lekekamerat !!
Jeg ser at med vippa må vi gå fremover med små, små steg.
Men, ikke har vi det travelt, og dette er nødvendig for at dette skal bli gøy...
Nå blir det et par uker uten trening, da matmor blir satt litt ut av spill en stund.
Men, men vi skal nok ta det igjen, bare vent!!!
tirsdag 16. november 2010
Agilitytrening
Noe med temperaturen tro? (-10 grader i kveld.)
Men Draumur jobbet som en helt, og var kjempeflink.
Etter runde to dro vi frem vippa, så Draumur kunne gå litt rundt den.
Kjempeskummelt, men forsvant ikke under benken i dag ( seier!!!)
Enda Draumur ikke hadde bånd på ble han :-)
Vi gikk noen runder rundt den, gikk under den( det var skummelt det)
Hoppet noen hindre mot den, og uten å løpe og legge seg under benken.
Da var jeg kjempestolt, og vi ryddet bort vippa for denne gang.
Og til alle dere som lurer, nå går slalomen mye bedre også.
Så dette her er like morsomt, og gleder oss til videre trening.
lørdag 13. november 2010
Å legge seg under kniven.
Litt skummelt og er fortsatt ikke sikker på om det er riktig.
Men, men etter konsultasjoner med legen mente han at det var mest fornuftig.
Skuldre og nakke har vært et problem i mange år, og selv om problemet ikke vil bli borte mener de det skal bli mye bedre.
Når framdelene er både tunge og store er belastningen på betente skuldre stor.
Var på utredning forrige fredag, og allerede neste onsdag får jeg operasjon.
Hjelp, litt skummelt, gleder meg, men synes også at det er et stort skritt å ta.
Tenker jo alltid på: Hva om........
Har snakket med flere som har gjort det samme, og ingen angrer en dag.
Men med andre er det jo noe helt annet liksom, blir noe helt annet med seg selv.
Jeg har derfor vært ute og kjøpt julegaver i dag, og kommet godt i gang. Skal ikke har det hengende over meg i hvertfall.
Så får jeg bruke den neste uken til å få handlet resten.
Greit å ha mye å gjøre disse dagene, så slipper jeg å gruble for mye...
Nå er avgjørelsen tatt, og jeg står for den, men lov til å grue seg litt allikevel??
torsdag 11. november 2010
Stolt mamma
Det er bare så morsomt å kunne følge med deres harde kamp mot toppen.
onsdag 10. november 2010
Å være herre i eget hus
Trio var helt i hundre, og gikk skikkelig på høygir.
Draumur visste ikke helt hvordan han skulle takle denne propellen.
Snuste litt, knurra litt, og sjekka forholda litt.
Men så var det på tide å vise hvem det var som eide denne sjappa her....
Draumur gikk noen runder med Trio, men det så ikke ut som om denne ypplingen forstå hva han ville.
Hallo, forstå at det er jeg som bor her da!!!
Draumur sa skikklig ifra noen ganger til, her måtte han finne brummestemmen fram.
Trio prøvde å stjele noen leker, men det skulle ikke sjefen ha noe av..
Men plutselig var det som om det gikk opp et lys for Trio. Han la seg ned og lot Draumur få være sjef i eget hus.
Så var det var akkurat som om de skrudde på en bryter, plutselig var de i full lek.
De rasa rundt på stua og var skikkelig leke- kompiser.
Denne typen her var jo slettes ikke værst å leke med likevel( må være islenderen i han :-) )
De hoppa, rulla, løp og hadde det skikkelig morro.
Da fikk Trio drikke av vannet til Draumur, og jammen fikk han smake på maten også.
Draumur passe skikkelig på, men har man hyggelig besøk skal man servere mat og drikke.
Så iløpet av et lite besøk fikk Draumur seg en ny kompis, ja bare han forstår at her er det Draumur som er sjefen !
Tror det var en sliten Trio som reiste hjem, og Draumur har fått prøvd seg i en ny rolle.
Morsomt med nye utfordringer....
Her er et morsomt bilde av de to karene. Det er ikke helt klart, men søtt er det der de leker med samme bamsen...( det var etter de ble kompiser)
tirsdag 9. november 2010
Mere hund!
I dag skulle vi gå en tur før trening, og Draumur fikk løpe litt løs. Langt der borte ser han bestevenninna si, som også er en islender. De løper mot hverandre i en kjempefart, og noe skjer....
Jeg hører bare et skikkelig dunk, og de skaller i hverandre så det skikkelig smeller!!
Draumur piper og stikker...
Etter litt roping ser jeg to øyne som lyser der borte i mørket... Draumur kryper på plass og virker litt tommelomsk...
Jeg sjekker, og det virker som om alt er i orden... På tur tilbake var han merkelig stille..
Han får ligge litt i bilen, og jeg sjekker han noen ganger. Men etter noen minutter er han i farta igjen..
Phu.. heldigvis....
Han er helt klar for trening !!
Stigen er litt skummel, mønet er litt skummelt, slalomen er litt skummel,og han litt slik halvveis uinteressert...
Det lukter sååå herlig på bakken der vi trener ! Mye bedre å snuse enn å hoppe, løpe og arbeide...
Etter en hvil i bilen er det hans tur igjen. Og hvem er da helt klar for å jobbe??
Jo da stiller han seg opp og jobber i veg.. Alt går som en drøm.
Det som ødelegger litt av idyllen er nok at jeg ikke veit hvor jeg skal stå alltid, så jeg står i vegen for han..( jeg må også trene!)
Så da kan vi gå hjem med hevet hode og være fornøyd med innsatsen for i dag.
Vippa sto parkert inntil veggen, og det tror jeg den skal få gjøre en stund.( den er jo bare sååå skummel)
Draumur vil inn i hallen og er ivirg på å jobbe, så han liker tydeligvis agility selv om noe er skummelt...
torsdag 4. november 2010
Vippa er så veldig, veldig skummel
I dag var han 3 ganger over, men liker det IKKE. Han kryper inntil bare fordi jeg sier han skal komme. Så fort han er på andre siden forvinner han under benken som står i det ene hjørnet i hallen. Der ligger han helt langflat og håper at ingen skal rope på han...
Den andre Islenderen koste seg svært på vippa, og hver gang vippa slo i bakken fant vi Draumur under benken...
En gang slo vippa når Draumur var midt i slalomen. Draumur snur seg rundt og forsvinner under benken... Hva skjedde neste gang, jo slalomen ble skummel også. Tenk om den skumle lyden ville komme igjen mens han er der...
Men all hopping går helt supert, og tunnellen går så det fyker etter. Men det er denne vippa da..
Vi skal nok bruke mye tålmodighet, smurt med litt list og lempe for å få det til.
Men så har vi bare prøvd Agility i ei snart ei uke da...
Vi må da ha noe å trene på også...
Vi går på med friskt mot....
mandag 1. november 2010
Agility er gøy
Bilen var full av klær til alt slags vær, godbiter og kaffe. ++++ selvsagt.
Draumur synes nok det var vel tidlig å reise, men bare han får kjøre bil er han fornøyd.
Fremme ved Alnaparken klokka 09.30 hadde vi en halv time før vi skulle begynne.
Altså, akkurat nok for en liten luftetur.
Når vi kom tilbake var det kommet flere. Vi har 16 stykker som skulle på agilitykurs. Det viste seg at det var to kurs, et for oss grønne nybegynnere, og ett for de som hadde litt erfaring.
Draumur var heeelt klar, og sa klart fra at nå var han i byen.
De som skulle ha kurset for Oslo hundeskole var Geir og Ann Karin Grefstad
Vi ble delt inn i to grupper, hvorav 14 var like grønne som oss.
Geir startet med å fortelle oss at vi skulle klare en vanlig bane uten bånd innen søndag!
( var mannen gal?? Bikkja mi hadde mer enn nok med å snuse og prøve å komme seg bort til alle de flotte bikkjene rundt oss!!)
Etterhvert som lørdagen skred frem, lærte jeg:
- agility er morsomt
- man glemmer drittvær når man har det gøy( det bøtta ned hele dagen)
- Draumur liker utfordringer, og jobbet som en helt
- Vi kom oss gjennom hopp, tunell, møne, hjul , slalom og langt hopp.
- Geir var kjempeflink til å forklare, vise og ikke minst forklare hvorfor det var viktig
- Når Draumur gjorde en feil var det jeg som var årsaken
- Man blir sliten av 6 timer med stadig nye utfordringer.
- og at Draumur også blir sliten og kald etter 6 timer i drittvær.
Så var det søndagen som startet med kurs klokka 10.00 og skulle være der til 16.00 som dagen før. ( men da også med 1.timers pause midt på dagen)
Draumur var ivrig, og klar for en ny dag. Det var bedre vær og vi så lyst på en ny lærerrik dag.
Vi hadde nye hindre vi skulle lære, og ikke langt på dag hadde vi prøvd bom, og vippe. Draumur synes at vippa var kjempeskummel, så vi fikk beskjed om å ikke prøve den noe mer i helga.
Dumt å gjøre det værre, vi skal nok få trent det inn nå når vi veit hvordan vi skal gjøre det.
Vi fikk større og større bane, og utfordinger i bøtter og spann.
Nå begynte Draumur å bli sliten.
Etterhvert sovna han på fanget mitt, ute og med 13 hunder rundt seg... DA er han sliten da.....
Men hver gang det var vår tur, stilte han opp og gjorde jobben for meg.
Vi fikk skryt for god kontakt, og hvordan han jobba, og jobba og jobba og jobba.
Til slutt skulle vi sette opp en hel bane.
Da fikk Draumur endelig en halvtimes pause i bilen.
Den var slik: hjul, hopp, tunell, 3X hopp, bom, 2X hopp, slalom , 2x hopp, hjul, ny tunell, 2x hopp, , ny tunell og 2x hopp til slutt ( tror det var slik...)
Jeg var ikke sikker på om Draumur skulle ta den siste gjennomføringen. Nå orket han ikke godbiter, ville ligge på fanget og orket ikke bry seg om alle de andre hundene .
Men etter en 30 minutter "på lading", virket han såpass pigg at jeg ville prøve siste runden som alle skulle prøve uten bånd( de som ville)
Jeg stoler på gutten min, så vi stilte til start, "selvsagt" uten bånd. Her var det bare å sette alle kluter til, dette skulle vi klare vi også..
Draumur jobbet som en stor helt, og fullførte med bravour. Kjempegøy!!!
Men da hadde gutten min brukt opp alt han hadde.( gud hvor dårlig samvittighet jeg hadde da)
Da kom alt han hadde spist opp igjen, ørene hang, og diareen satte inn.
Stakkars Draumur!!
Ble nok litt mye for Draumurgutten min, men jammen er han lojal.....
Draumur var så sliten, at han løftet først på ørene rett nord forHamar......
Men til dere alle, Draumur har ligget på lading i hele natt, og er i full fart.
Det ble nok litt for tøft program, men nå har vi myyyye vi kan øve på sammen.....
Dette var nok tingen for gutten min. Han var arbeidsvillig og ivrig, og etter et par dager med avslapning er han nok klar for ny trening.
Så nå er vi klare for vår nye felles hobby, og jeg tror nok at dette blir en slager for oss.
Jeg må takke Geir for en flott og lærerrik helg, hvor han tok alle hunder og hundeeiere på alvor.
Vi ble alle møtt på vårt ståsted med de forskjellige utfordringer vi alle kom med.
Men med kyndig veiledning så kunne vi alle sammen etter 12 timer gjøre en jobb på en agilitybane.
JEG ER IMPONERT!!!
( og gleder meg til å ta fatt)
Som en inspirasjon fikk vi se Ann Karin med sin hund, og det må jeg si.... Phu.. ( må nok begynne å trene litt :-) )
Morsomt å se noen som virkelig kan, og om vi ikke stiler så høyt kan vi ha mye morro sammen...
Kameraet var med, men uten å bli tatt opp en eneste gang får dere klare dere uten bilder denne gang..Var opptatt gitt !!!
Får ta med meg en som kan ta bilder og filme en gang så dere får se..( Det har Draumur fortjent)
fredag 29. oktober 2010
Nye utfordringer
I helgen er det agility som står for tur.
Draumur har jo blitt 1.år, så nå har vi lov til å være med vi også :-)
Men agility har blitt så veldig populært her på Lillehammer at det var fullt på både dette og neste kurs. Tålmodighet har verken jeg eller Draumur blitt utstyrt med, så da er det bare å finne gode alternativer.
Det skal bli en spennende helg med mange nye utfordringer.
Det er meldt skikeklig drittvær, men det burde vi forventet midt i oktober.
Men ingenting stopper oss....
Vi bør være i bilen klokka 07.00 i morgen tidlig for å rekke Alnaparken ferdig luftet klokka 10.00
Jeg har investert i en regndress ekstra for helgen, så får jeg bare fylle bilen med diverse klær som jeg kan bytte til etter behov.
Lørdag kveld/ natt skal jeg og Draumur til en venninne av meg, som har en liten hundesak..( aner ikke hvilken rase)
Spørs om det er igjen nok futt i Draumur til å leke etter en hel dag med trening, men, men vi får se.
Nå skal jeg bare slappe av og nyte varmen inne, og lade opp til to dager i uggent vær.
Vi får håpe at vi har lært mye nytt på søndag kveld, og at vi har lyst til å jobbe videre med agility. Jeg har en formening om at vi kan bli bitt av basillen, men man vet jo aldri.
Ønsker alle en flott helg....
søndag 24. oktober 2010
Med macrolinse på høsttur
Draumur fikk i dag som i går, løpe fritt rundt oss.
Og midt i turen møtte vi en valp på 7 mnd. som var klar for litt lek.
Jeg sa bare ifra at nå går vi Draumur, kom.... og jammen tusla han med. Valpen sto igjen og så litt snurt ut i båndet til sin eier. Riktignok snudde Draumur seg og sjekka at par ganger om han fortsatt var der, men kom lydig med videre :-)