Tenk kjekken 2 år allerede. Phu, skal si tiden går fort. På en måte er det lang tid, og på en annen har det gått kjempefort.
Når man blir 2 år, blir man liksom litt mer voksen.. Ja noen i hvertfall. Det er som med unger, noen er stille og rolig og er aldri oppi noe tull, mens andre er med der det skjer og da hender det litt av hvert., Snorri er absolutt i den siste kategorien. Han har vist oss at det virkelig er lurt med gode forsikringer.
Det er noe med at man alltid gir alt man har, vil være med der det skjer, og ikke alltid har kompetanse som står i forhold.
Siste var på bursdagen hans, hvor han våkner og har kjempevondt i ene bakfoten. Den er ikke til å stå på. Ført trodde vi han hadde ligget den fordervet, men nei da, den ble ikke bedre utover dagen, så turen gikk til veterinæren igjen. Nytt røntghen, som viste at beinet var hovent, men ikke entydig på hva det kunne være.
Ble ingen utstilling lørdag da, men viktigste er at gutten blir bra. Dagen før hadde jeg kastet litt ball med han, og Snorri stopper på grusen med beina "bredt satt" kan du si( han har sår på innsiden av knærne grunnet av at han bruker dem som brems) Kanskje en vridning? Snorri har der også full fart og prøver å bråstoppe.
Det er akkurat slik Snorri er, full fart .
Skal jeg beskrive 2 åringen må det være:
Yter alltid maksimalt( gjerne litt mer enn forventet og som er fornuftig) , utrolig solid og sterk psyke. Rolig imellom slagene, lykkelig og elsker mennesker og andre hunder. Begynner å bli skikkelig mann, samtidig som det er mye guttunge i han. Snorri er og blir en godgutt.
Se bare hvor flott han er:
Lørdag morgen våknet vi med en hund som gikk ganske bra på 4 bein. Skulle vi tørre og stille han? Dumt å få KIP fordi han halter...
Jeg plasserte ut kjente i ringen for å gi meg et hint om han haltet. Ville da trukket han fra utstillingen.
Jeg gikk saaaaakte rundt med han ( og det er han jo ikke vant med så han synes nok det var litt undelig) Handleren var nok mer opptatt av hunden og haltingen enn å gå pent på det grove underlaget. Derfor var det vel ikke all verden.. MEN Snorri gjør som han alltid gjør, viser seg fra sin beste side:
Her var lørdagens kommentar fra dommeren:
2 år gammel sort hannhund. Meget god type, vakkert velformet hode. Mørke øyne, meget bra ører + ørestilling. Bra tenner og bitt, meget bra i front, vakker hals og overlinje. Velproposjonert, velvinklet, bra vinklet bak, utmerket benstamme,poter og bra doble sporer. Meget bra pels og farge. Beveger seg og viser seg til sin fordel. Utmerket haleføring!!
Exellent , CK og 3.beste hannhund i åpen klasse.( hallo, med denne kommentaren burde han vunnet.. ha,ha,ha, sier vel kanskje ennå mer om vinneren kanskje )
Kan det sies bedre sier nå jeg ... Dette var vel en god oppsummering av gutten vår.
Og det som kanskje oppsummerer det siste er at når vi kom tilbake til bobilen, haltet han igjen. Sukk. gutten som yter maksimalt det, alt for matmor. Huff fikk nesten dårlig samvittighet. Skulle vi stilt han? Ja,ja, gjort er gjort og spist er spist..
Storebror stilte selvsagt også. Selv om man er champion kan man jo stille på utstilling...( mener de som liker disse utstillingene...) ja,ja, Odin er ikke veldig glad i utstilling, men han gjør da som mor sier.
Har jo blitt mann med sine snart 3 år han også:
Dommerens kommentarer var:
2,5 år gammel hannhund, champion, meget god type, under middels stor, bra formet hode, bra tenner og bitt, utmerkede mørke øyne, bra ører som kunne vært noe tettere ansatt. Bra front, bra front og overlinje, utmerket kropp og benstamme, bra bakbeinsvinkler, meget bra pels, bra haleføring, beveger og viser seg bra. godt temperament.
Exellent, CK, og 3 beste champion.
( Det med ørene var ikke rart, Odin liker seg ikke i ringen så ørene var lagt godt ned... Ha,ha,ha., skulle bare mangle om den ikke kom) Ellers kritikk til å bli stolt av.
Nå har vi vært på farten hver eneste helg i lang tid. Nå er det faktisk snart deilig med sesongslutt( og det er vel slik det skal være.)
Torsdag reiser vi til Danmark på det danske islandshundtreffet med klubbkonkurranse i agility og spesialutstilling. Gleder meg!! Nå skal jeg få treffe alle de jeg har skrevet med på FB, og nye hyggelige islandshundeiere.
Så avslutter vi sesongen med skikkelig hardkjør helga etter..
Maridalen med agility på lørdag, hopp og agility på begge gutta, pluss åpen lag på Odin. Så reiser vi hjem sover litt, og avslutter med utstilling på Hundorp på søndag..( vi drømmer om et cert på lillegutt. han mangler et lite cert for å bli champion.Man skal jo drømme litt.)
SÅ er det faktisk sesongslutt. Nå gleder jeg meg til at vi skal trene på alt vi ikke kan, og lade opp til neste års sesong.
Vi har snart slalom hjemme, og hopphinder. Så nå er målet å ta 2 slalomgjennomganger hver eneste dag. Da sitter den godt til våren håper jeg, så er det felt, felt og felt trening på Snorri.. han har begynt å fly over ettersom han har skrudd opp supermannfarten sin...( eller jeg skal vise alle dere bordercollier at også islandshunder kan løpe dritfort farten hans)
Men, vi får ta det som det kommer. Vi skal ha det gøy og trene, og plutselig er det fjellturer uten bånd og skiturer som gjelder...
Men nå skal vi fullføre en flott sesong med gode resultater på begge gutta i både utstillingsringen og på agilitybanen.
Vi har i hvertfall hatt en flott sesong sammen. Og jeg tror vi har verdens beste hunder...
Så må jeg takke min mann som stiller opp som sjåfør, en som har klar neste hund når mor bare løper forbi mellom ringene og trenger forskjellige hunder, passer på at hundene får skygge, tar imot kjeften når jeg er sint på noe eller er sliten og trenger noen som skal ta imot, han som putter i meg ei pølse eller noe når det er lange dager på agilitybanen, forbereder og handler inn når jeg har tatt på meg for mye å gjøre og sikkert mye,mye mer.. skal mye til for å holde ut med meg gjennom en aktiv sesong rundt omkring i Norges land. ( pluss nå Sverige og Danmark)
Kanskje jeg skal trene på å være litt mer snill også.. vi får se ;-) tror kanskje det blir et vanskelig prosjekt, men ingenting er umulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar