Jeg har et flott hus, alt jeg trenger,
mann, to hunder, to biler, foreldre som lever i beste velgående,
noen som er glad for at jeg dukker opp på jobb,
to unger som klarer seg, er på veg ut i verden og har fått med seg den bagasjen de trenger for å mestre verden.
Når andre opplever en personlig tragedie som brann, mister alt de eier,
kan man bare ikke sette seg inn i hvordan det føles.
Bare det å mister alle de verdifulle skattene sine, bildene,
skolesekken, pennalet,sekken, tegningene på kjøleskapet, albumet i bokhylla,
bursdagskortene, og alt som man har samlet som gode minner.
Står bare igjen med det de står og går i....
Kan man forberede seg på slike ting? nei, tror ikke det...
Man skal være lykkelig over at menneskene overlever og har det bra, MEN!
Når verden raser sammen er det viktig å ha mennesker rundt seg som stiller opp.
Det er da man trenger familie, gode medmennesker, og noen som bryr seg.
Og det å få hjelpe betyr så mye, og koster så veldig lite...
Det kunne vært hvem som helst av oss.
Noen ganger må samfunnet ta dugnadsånden frem og hjelpe noen som virklig trenger en hjelpende hånd.
Tenker på dere !!!
Du har så rett, så rett. Det er veldig viktig at vi strekker ut en hjelpende hånd, eller bare er til stede, når vi ser, eller vet om noen som ikke har det greit.
SvarSlettDet sies at alle har nok med seg selv, men er det grunn god nok for ikke å gjøre noe ?
Kan bare si meg så hjertens enig! Det er i stunder som det at samhold og solidaritet betyr aller mest. Det er en ufattelig tragedie å bli rammet av brann... Tunet vårt ble bygget opp igjen etter en brann i 1997. Familiehistorie hele 6 generasjoner tilbake gikk tapt - men ingen ble skadet. Men likevel... forferdelig!
SvarSlettUff ja.. Nå er ungene ute av sykehuset igjen, og takket vært hjelp fra venner og kjente har de det viktigste de trenger akkurat nå. Mamman ligger fortsatt på sykehus, men vil bli bra etter en periode med pleie av brannsår. Brann og tap av minner må være det værste, når man vet at alt liv blir reddet. Så får vi håpe at vi slipper å oppleve dette selv.. Men om slik ville skje, er det godt å ha gode venner og kjente som kan stille opp og gi en hjelpende hånd. Det føles godt å kunne hjelpe.....
SvarSlett