Med tante på besøk

Ja nå har vi damebesøk i Isakstua.
Kjære Frøya er på besøk, tanta til Snorri. Ikke like, men utrolig like lell..

Vi hentet henne når vi skulle på stevne Så Frøya trodde nok at vi bodde i en bobil.. Ja ja tenkte nok damen, så lenge det er noen mannebein her så skal da dette gå bra... Ja også masse kos..

Når vi hentet Frøya så hun ut som et skikkelig pinnsvin, så vi børsta hele dame før hun fikk være skikkelig bobilboer.. Så jeg  fjernet jeg halve bikkja før hun fikk bo seg til...

Det er utrolig spennende å ha en ukjent hund på besøk. Man blir så veldig bevisst på hvordan egne hunder er og man blir kjent med andre sine.

Her er litt oppsummering så langt:

Frøya elsker kos... masse kos...... jo mer jo bedre..
Frøya tror fly er å få tak i ( vi campa jo tross alt ikke langt fra Gardermoen)
Frøya er vant med å ha mannfolk i hus og kan sette den lille snørrungen av tantebarn på plass når han ypper for mye.
Frøya  vil gjerne gjete biler... ( så det blir jobbingen denne uka.. vi går tross alt langs veien hver dag...)
Frøya er en spretten dame og fant fort ut hvordan hun skulle komme opp i senga.. Og ynglinsplassen  er inne i halsgropa......( og skal si hun da blir som en liten krøll.)

Det som var morsomt var at hun nok trodde vi bodde i bobil... og når vi da kom hjem til Isakstua var det masse morsomt å få sjekket....
Frøya er en skikkelig ertekrok... Hun elsker å løpe rundt med tøyknuta og erte gutta. ...
bare se her...

kom igjen kjekken......

Ha,ha, mannfolk.....
Kom igjen da Snorri en runde til,...

Yess..... han beit på denne gangen også....

Funker hver gang..

Men man blir sliten av slik løping .... men kjempegøy!!

Odin er også cool da.... men ikke så enkel å gire opp... men fikser det noen ganger...

Så blir Snorri med også, for å hjelpe eller rett å slett å heie, er ikke helt sikker....



 

Så er det deilig å kunne ligge litt.. ( med tunga nede på gresset omtrent.. men for en flott bukett.

 

Gutta er så vant med å ha besøk, så det å dele hus med ei fin og snasen dame er jo ikke akkurat et minus.... Her deler de både matmor og matfar, seng og godbiter....

Deilig med sosiale hunder....

 

Når vi ser på disse tre er de utrolig like men også forskjellige.

Når vi sitter slik og ser, så ser vi jo faktisk at Odin har blitt skikkelig mann....( var kanskje på tide ;-)  )

 

 

Mens Lillebror som faktisk er størst... også er en kjekkas.

 

 

Og med damebesøk skal man jo kjekke seg og vise litt muskler..

 

og da må man vise seg litt.

 

Men ellers er vi kjempegode venner....

og når mor leker seg... så er vi såå snille( er nok mest pga. medisterkakene men,men)

 

Etter å ha løpt masse ute i solen... så får man tunga bokstavelig omtrent på knea.

 

Men både Frøya og Snorri er glad i bassenget som står ute,,, så det ble mange turer innom det også..

I morgen skal vi fortsette med agility trening med alle 3. Ikke noe hvilehjem å komme til Isakstua nei....

Men, vi koser oss med denne lille herlige damen.

Snorri og Frøya er like når det gjelder gleden over mat..... og jakten på støvsugeren..

Nå må Frøya hilse til matmor og matfar.... ( tror ikke hun har det så værst...)

 

I morgen skal vi ut å gå langs bilveien  igjen... trening, trening og trening...

Spennende å se sine egne hunder gjennom andres.. Både på vaner og personligheter...

Hundeverden er spennende..



 



Agilitysesongen er i gang

Ja,ja, plutselig var vi i gang igjen. Det var meldt bøttende regnvær og inspirajonen var ikke akkurat på topp.
Lenge siden forrige konkurranse og med kaldt og vått vær.. æsj....
Men som en ekte agilitydame måtte vi bare reise i veg...Vi pakka bobilen med pledd, jeg hadde i hvertfall 3 sett med regnklær med meg, 6 par ull-knestrømper, fjellsko for vått gress, og nok jakker. Var nok en 3-4 det også. Ikke minst spurte jeg nok 10 ganger om vi hadde nok gass med oss for oppvarming. Fryse er det værste jeg veit, så her får man sikre seg så godt man kan.
Gubben rista nok litt på hodet og var nok lei maset etter "nok gass", men tar tålmodig i mot..
Etter som vi nærmet oss helga, snudde det og det var i hvertfall meldt oppholdsvær. :-)

Her var ikke konkurransemoduset slått på ennå. Vi parkerte og hadde en hyggelig kveld ved siden av banen.. var liksom ikke helt "på".... ja,ja...morgendagen kommer vel...

Nydelig vær, og kjærringa var nesten klar..
I fjor var jeg litt i tvil om jeg hadde gått opp litt for fort. synes klasse to var vanskelig, og vi hang litt på etterskudd.
Målet for sesongen er å klare napp i klasse to med Odin...
Vi starter første løpet, agility 2 med Odin, og vips..... seier i klasse 2, dette var da helt fantastisk...imponert over både kjærringa og bikkja egentlig...
Se på stolt gutt!

Jeg har valgt å flytte Snorri opp i klasse 2 i hopp. Lange strekker er ikke fordel for en liten islandshund. Derfor ble det debut i klasse to for knerten også..

Målet for sesongen til Snorri er å komme opp i klasse 2 i begge greiner, mangler ett napp i agility.
Vi startet med ett agilityløp.
Med kun ett riv som handleren virkelig har skyld i, gikk dette også over all forventning allikevel. Snorri løper og hopper som en helt....

Så var det hopp i klasse to.. Det hadde jeg en løsning jeg tenkte var lur.. ja som viste jeg at ikke var så innmari lur i kombinasjon med hans store fart. Jeg rakk et "halvt" blindbytte, ( rakk ikke over i rett linje) og vips ett riv. Ellers helt supert..dårlig valg av strategi..( men 6 plass lell)

Så skulle Odin ha et hoppløp. Ha,ha, for en kaos.. Rett og slett kaos... Jeg var alltid på feil sted, ikke der jeg hadde brifet, vare på feil side av tunellen, sto på feil sted, kom feil ut.. ja dette var bare tull...
Men prøvde å ha det gøy lell, om alt var bare tull.. Ikke Odin sin feil nå nei... kun handleren som var sliten og manglet fullstendig konsentrasjon...( det hadde regnet, jeg var kald, sur og sliten)

Så en ny dag.. sliten før jeg får begynt... dette blir lovende.
Nytt kaosløp med meg og Odin. Denne gange var han medyldig......ha,ha,ha, hoppet over en pinne i slalomen.. ja,ja, dette kan bli en laaang dag..

Snorri i agility, FEILFRITT og 4 plass. NAPP !! og ikke minst napp! Mål oppnådd......opp i klasse to neste helg...( ble et godt diskløp i hopp takket være meg selv... men det snakker vi ikke høyt om)

Siste løpet til Odin... denne banen hadde jeg IKKE tro på... denne var vanskelig.. Så nå fikk vi bare nyte og gjøre så godt vi kan... dette må gå dit høna sparker..

Men for et løp!! Odin løp som en gud, for en fart, og jeg rakk faktisk det jeg hadde brifet. Et sted som ikke var vanskelig, dro jeg han utenfor et hopp. Raskt vurderte jeg 5 feil eller disk... nei ikke noe stopp her nei, løp på, fort ,fort.... herlig.. resten feilfritt. Må være tidenes diskløp for oss....
Kjempeherlig å kjenne at man får til det man ikke hadde tro på....
( Fikk tom. skryt av noen ukjente for fantastisk løp, gøy!)

Kort oppsummering: oppnådd målet for sesongen...HERLIG!! bare kos resten..
Snorri skal få være med å feire han også... fikk sokker og biteleke han også... og endte med en disk, en 4-6 og 8 plass i stor... Jeg er imponert....

Nå er det snart ny helg... Er litt mer i farta nå kjenner jeg selv... Gleder meg til fortsettelsen. Snorri er påmeldt i klasse 2 og nå skal vi leke oss og ha det gøy!!!
2 gutter i klasse 2.. flinke dere er!!

 

 

 

 

Påske med avslapning, agility og agilitykurs.

Det har blitt vår i Isakstua og jeg synes det var deilig med litt ferie. Kroppen har vært elendig, så da var det godt å starte påsken med lange late dager. Kroppen var ikke til noe som helst så da var det akkurat passe med påske.
Jeg og gutta fikk gode turer på beina, og de måtte faktisk ta til takke med et par dager uten tur også. Da lå mor på sofaen..
Men noen fine turer fikk vi:

Så gledet vi oss til siste del av påsken hvor vi både skulle ha ilddåpen til bobilen, og skulle tilbringe siste delen av påsken på en parkeringsplass ved Kongsvingerhallen. Målet var selvsagt agility. Jeg hadde meldt på meg og Odin på et kurs med Jan Egil Eide og Jenni Lehtinen. Kjente ingen av instruktørene, eller andre kursdeltagere.. men men her får man bare møte opp.  Er jo potensiale til å lære noe også.
Med bobilen på plass utenfor hallen var vi klare.. og når man også får slått opp gjerde til bikkjene og sola skinner fra skyfri himmel... da må det bli bra..
Jeg skulle være på siste gruppa som begynte halv to, så her skulle sola  nytes i lange drag før kursstart.

 

Det er jo spennende å se om man faktisk er den eneste enkle sjelen som ikke kan all verden. Men jeg blir ikke flinkere enn jeg er, og påmeldt var jeg så her måtte man bare stille opp og gjøre som best man kan.

Her var det først brifing. På ei bane jeg absolutt ikke så nok smarte løsninger på til at jeg og Odin ville kommet oss helskinnet gjennom på en vanlig dag.. HER må vi ligge lavt og håpe vi lærer nok til å overleve... og jo da mange flotte navn på vendinger jeg har hørt om men som jeg ikke har peiling på hva betyr... Så jeg måtte be dem om å vise hva dette fremmedspråket betydde.. for det er dumt å betale for å gå på kurs og ikke forstå hva de snakker om.

Tysk vending, aldri sett og aldri hørt om.... Her er bana vår, så du kan følge med..

 



Den tyske vendingen skulle skje på hopphinder nummer 9. Sende Odin rundt, bevege meg foran andre vingen, styre han over, for så å løpe så fort ei kjærring med en kropp som min kan bevege seg fremover for å nå et blindbytte.. ha,ha, dette skal bli gøy.. Kjenner det krysser seg både mellom øra og armer og bein føler alt på koordineringsvanskene.. Hva har jeg meldt meg på??? Ha,ha, men her er det bare å smile å stå på videre..
Så var løsningen etter hopphinder 12, dobbelt blindbytte.. ha,ha, sukk hjeeeelp.. ( aldri hørt om og aldri sett men oppdaget at det var smart etter hvert..) Siste store utfordring var å nå foranbytte foran 18, ja her er problemet kroppen igjen.. hvordan forflytte en halvgammel kropp like fort som hodet vil.. Dette her skal bli litt av et kurs.. ha,ha,ha....

Vi skulle jobbe i 10 minutter før vi byttet. 5 stk i hver gruppe.. ja,ja er vel for gammel til å bry meg om å ikke drite meg ut, så her er det bare å stå løpet ut.. Det positive var at det virket som hyggelige folk på gruppa mi, og en instruktør som var overbærende med en litt uvitende dame med litt "blonde" spørsmål.
Men det jeg likte aller best var uttalelsen:
"Det er ikke noe riktig eller feil måte å føre på, bare det funker"... Den likte jeg, noen intruktører har alltid fasiten selv....Pluss i boka Jan Egil !! ( altså er målet å kunne vise at mine enkle løsninger funker og argumentere hardt,ha,ha,ha,ha,)

Første smekk på fingeren var at jeg ikke belønner Odin fort nok og ofte nok.. Her er det bikkja som teller. Ja vel fortjent smekk. Glemmer nok dette noen ganger... Takk Jan Egil!
Belønn alltid i fart, ikke vis masse frustrasjon eller bli irritert, belønn og vis at du er fornøyd før du prøver på nytt...Blir siste hinder feil, ta det opp igjen og belønn.....En god "reminder"....

Den der tyske vendingen skal jeg trene mer på, men etter ei natt på øret satt den mye bedre dagen etter. Da testa jeg den på Snorri. og det er ikke bikkjene som er utfordringen, men derimot hodet og kroppen min selv. Men er ikke SÅÅ gammel da.. kan da lære fortsatt...
Her jobbet vi med små kombinasjoner for å jobbe kvalitet... Dette har jeg alltid som gode forsetter, men har lett for å gå for lenge før belønning.. Men i løpet av dagen så jeg jammen at det ikke bare var denne damen som ikke kunne alt før de kom ( følte faktisk det litt deilig... ;-)  )
Det som var herlig var at Odin jobbet og jobbet og jobbet.... dyktige gutten til mamman sin det..
Slitne men med mye nye tanker i hodet var dag 1 ferdig..
Hver dag skrev jeg huskelapper til meg selv:

Dagens lapper bestod av:
Husk å åpne skulderen når du tar i mot hunden, og stå med kroppen i fartsretningen. Ikke beveg deg så mye når hunden skal rundt vingen, vær mer i ro. Tysk "vending" eller noe... Send rundt borteste vinge, løp foran nærmeste vinge og styr hunden rundt. Sett fart og løp som faen...
Vri alltid kroppen i neste retning FØR hunden satser, bruk styrehånden nærmest hunden..

Dag2:
I dag hadde vi kursdag med Jenni. Først skulle vi briefe selv.. og igjen en bane jeg aldri hadde løst selv.. Så her må man bare vente og se hva som skjer når man får hjelp...
Dagens bane:

 

Alt på hinder to fant jeg lite effektiv løsning av meg selv. MEN, noe som het en Jacko eller noe funka fint.. og den tok Odin med det samme... utrolig...... Prøvde meg på en annen løsning med mindre hell, ha,ha,ha,.... Så kom slalomen som hinder 6.. utrolig hvor selvstendig odin har blitt.... Dægen, nå kna jeg løpe fra han mens han jobber på, ikke en gang løp han ut av slalomen.....så et blindbytte før 7, en Jacko på 7. HER sleit jeg med bein og armen.....og BLIKK!!!! Jenni måtte repitere mye , husk å se på hinderet hunden skal til.. det holder ofte..Sukk, ikke nok med retning, armer og bein, men jammen skal man få tid til å se på hinderet også, pluss følge med bikkja.......! Men det var her jeg fikk neste smekk på fingeren!!! Stol på bikkja di, den gjør som du sier, slutt å se bakover !!
Slalom, blindbytte, snu i god tid før hinder 7, styr hunden over med venstre hånd, ikke lenger enn mellom beina, snu i ny retning( mot hinder 8) og handle hunden videre..Hallo, er det rart at man føler at man har alt for mange armer og bein.. også skal man se også!!! HUSK BLIKK!! Her sleit kjærringa!! Men Jenni var utrolig tålmodig.. og Odin jobbet og jobbet og jobbet.. Gikk fint i sakte fart, men når alt skulle koordineres mistet vi flyten.. men denne skal vi ta, bare vent!!!
Ved hinder 11, husk å snu kroppen før hunden hopper!! En ny Jacko husk å snu så Odin får beskjed om ny retning før han hopper ... Etter tunell, blindbytte +foranbytte før 14. Etter tunellen i nummer 18, løp som faen... blindbytte, ikke vent på bikkja, løp. tenk linje , nytt blindbytte før bikkja hopper på 19, send over 20.. ha,ha, ingen skal si at jeg ikke har fortjent sjokolade denne kvelden... Sikker på at jeg er i minus når det gjelder energi.. men så gøy, og så tålmodig dame.. Takk for alle tilbakemeldinger Jenni...

Dagen grønne lapper:
Husk BLIKK!!! Se, alltid endringer før hundens sats i forrige hinder, Aldri bytt fører hånden plutselig, stol på Bikkja di, den gjør jobben sin på en flott måte, hver gang.. du må bare tro på det.
Husk å tenk hundens linjer, Og beskrivelse av overgangen mellom 6 og 7.

Slitne med fornøyde med dag 2, var det å forte seg på lading før dag 3.

Da ny bane med Jan Egil.

Siste dag, litt tung i kroppen etter mye sol ute på parkeringsplassen, men her går vi på med friskt mot.
Her var det linjer,linjer,linjer, rett plassering, raskeste løsninger, løpe,løpe løpe..
Morsom bane, men enkel?? Langt i fra!!
Her hjelper Jan Egil meg til å se hvor mye jeg "drar ut" Odin i linjene. Jeg gir han for stort rom, og drar han ut i store buer.. Dette var gjeldene hele bana igjennom. Hadde aldri klart å se mange av løsningene selv, men jammen ble det morsomt..

Odin løper og løper.
Banen i dag ga også disse grønne lappene:

Husk å åpne skuldra, stå i fartsretningen, Jacko gir brå svinger, altså unngår fristende hindre rett bak ( som her tunnel) Tenk linjer, ikke gi la Odin hoppe så rett på hindrene , mister tid.. tenk hundens linje, åpen skulder, beveg deg mot borteste vinge med kroppen i fartsretning.

Så var 3 lærerike dager over. Behøver vel ikke si hva jeg må trene på!! se på de 3 dagenes grønne lapper...så er beskjeden tydelig. Åpne skuldra, kropp i fartsretning, beskjeder til hunden i god tid, tenk gode linker...

Ja pluss at jeg har lært noen fansy måter å løse noen litt vanskelige hinderkombinasjoner på..

Endte med et helt fantastisk kurs, absolutt instruktører å anbefale.. Ga meg ny inspirasjon for videre trening, mange nye hyggelige agilityvenner.
Nå skal vi gå agility så Odin får smilet på plass

                                                                                                                                                
Og for bare å ha sagt det, så fikk Snorri også gått agility. Ble ikke bare tilskuer. Men ser han trenger noen andre løsninger enn Odin. Det gjør konkurranser bare litt mer avansert, men det er vel utfordringer som trigger oss..
Nå kan vi bare glede oss til ny sesong med agility, og ikke minst mer fruktbar trening fremover...


Før dagen var omme fikk vi melding om at Mette og Kristoffer hadde vunnet en dansekonkurranse i England i dag..  Endelig har de tatt et steg frem på verdensbasis... Hardt arbeid over tid  lønner seg......                                                                                 
Seier i South England Ballroom Championships, GRATULERER, stolt mamma
( et gammelt bilde.. men....det får holde i dag)

Livet

Ja hva er vel livet? Livet akkurat nå er her og nå. Ikke alltid enkelt å huske på akkurat det.
At livet er her og nå... Det å ikke la "her og nå" forsvinne forbi uten at noen oppdaget at det var der en gang. Enkelt å si, men utrolig vanskelig å gjøre i praksis.
Men livet det går, sakte men sikkert, jevnt å trutt, tikk-takk, tikk-takk
Mitt liv fylles gradvis opp, jeg blir eldre litt etter litt.. Flere erfaringer, mer kunnskap, vært gjennom mer rett og slett. Mye har man lært, tatt med seg i livet på godt og vondt....
Men alt dette blir jo MEG.....
Den lille jenta som husker at det å bli 30 var eldgammelt, DA måtte vel livet være over.
Siste året med ny jobb, nye utfordringer, og ikke minst planer om å starte på min masteroppgave.
Blir jo ikke gammel, bare "klokere", klokere på LIVET,
Hva gir livet mitt glede? En jobb som gir meg tillit, kunnskaper og hvor jeg føler at jeg har noe å gi. Kolleger som gir meg ikke bare en faglig utfordrende dag, men en dag med hygge og fellesskap.
Tenk så heldig å være "over 30 ;-)  " og fortsatt lærer noe nytt og har nye utfordringer å strekke seg etter. Livet er jo ikke akkurat over... Jo, noe er over. Merker jo at ungdommens pure utholdenhet og entusiasme ikke er like enkel å grave frem. Kroppen sier jo klart i fra at den ikke er 20 lenger.
Min helse er ikke noe å skryte av, før kunne jeg bare late som om jeg ikke hørte hva den fortalte. Må innrømme at den nå krever mer å blir hørt, stemmen vil høres. Jeg prøver fortsatt å holde for ørene og late som jeg ikke hører, og håper stemmen holder seg unna noen år til.
Odin og Snorri er med på denne jobben. Et aktivt liv med turer, lek og trening, sosialt fellesskap, vennskap og flere utfordringer. Tusen takk for alt dere gjør, for både fysisk og psykisk helse. Kanskje bedre form nå enn for 4 år siden, før hundelivet.
Med en mann som har blitt pensjonist, får kjærringa ferdig middag hver dag, ordner opp når hun har glemt å sende noe, fikser, henter, ordner og ikke minst stiller opp når hun har tatt på seg en jobb som hundepasser. for den ene, andre og tredje bikkja i bygda. Denne helga er det Frøya som er på besøk. Kjent i huset, kjenner gutta, og kjent på sofaen.. og som seg hør og bør tar mor med seg kameraet sitt og blir med på jordet. Kameraet er en god følgesvenn etter hvert.. er også med på å fylle hverdagen min med gode opplevelser.
Se bare her:
Deilig å springe på jordet

Gutta elsker å løpe på jordet, fort,fort fort, rundt og rundt.....

 

og fort går det, det lover jeg dere...

 

Snorri prøver alt han kan å få med seg Frøya... Hun synes han er en "stimkakk" Men når man viser seg frem slik så må man jo bare være med...

"Se hva jeg får til da Frøya... se da.!..."

 

Og det funker... i hvertfall en liten stund

 

og funker ikke Frøya, så blir Odin alltid med..skal vi ta en dans Odin?

Og Frøya synes det er deilig å slippe å være med ypplingene..

Kom igjen Frøya, nå kjæm je........

Flott veteran da....

 

Mens Odin må stoppe og filosofere litt....

 

"Noen " kommer kjapt om de tror de skal få en godbit..

 

 

 

Morsomt å se at Odin har blitt voksen mann,.. For livet går for han også gitt.....3,5 år allerede..

 

 

Utrolig morsomt med denne rasen, samme rase men utrolig forskjellige.

 

Vakker !!

 

 

og alt på sjekkes på farmen!!

 

Hei mor, har det ikke så verst på ferie!

 

 

 

 

 

litt vinter og litt vår, litt barn og litt hund

Dagene går, og her i Isakstua henger vi med så godt vi kan.
Vi venter på våren, men skal nok gjennom noen snø-runder til:
På Lillehammer får man bare ikke våren  midt i mars. Slik er det bare.
Så vi forer fuglene en stund til

 

 

Så har vi et barnebarn innom en gang iblant. Han har "vokst opp" med gutta, og elsker å leke, "trene" ( det er trening med enkel tilgang til godbiter ;-)  ) og masse kosing. Han og Snorri er spesielt godkompiser. Verdens beste egentlig. Odin er også med, men det er liksom "Jeg og Snorri, se på hva vi får til, se på Snorri nå, vi koser litt vi Ellen" osv.

 

Se bare her, for en flott bukett, med 3 flotte roser.

 

Se bare hvem de er vant med har godbit !

 

Og som godkompiser må man kjempe litt



                                                                                                                                                

     Ja eller leke som det også kan kalles.

Og som verdens beste venner, lar man den andre vinne....

 

 

Man blir rett og slett litt glad av slikt 



    

Fra tirsdag til onsdag hadde gutta damebesøk. Verdens beste Kajsa, ja eller dronninga fra Fåvang om du vil.

Og som vanlig når denne gjengen er sammen, så er Snorri pågående og interessert

Kajsa synes han er drit slitsom, og sier klart i fra om det. Men noen ganger biter hun på og blir med å leker, så ikke rart han ikke gir seg...
Men, Kajsa kan å si i fra selv :-) Se bare på hva damen har i kjeften.

 

Mens Odin synes ikke Kajsa er så spennende... men hun vil gjerne være spennende... Odin da.... kom igjen.....

Jo da, Odin blir med innimellom, noe som holder dama i gang...beholder jo motivasjonen når det funker innimellom

Flott dame vi har på besøk da.... står ikke på det.

Nydelig dronning sier nå bare jeg.

 

Rart Odin ikke er litt mer på hugget her... Ja broder`n gjør vel nok fremtog for to.

 

Og når gutten ikke byr til selv, så får damen ta saken i egne hender..

Kom igjen da Odin.... litt smisking... Ja og det som er coolt er at han som egentlig er mest gira har fått beskjed om å sitte når mor skal ta bilde... så da sitter man da...

 

Dama smisker og Snorri........sitter.......

 

 

Ja men herregud da mann, må jeg vise deg også, mannfolk!!!  og kjekken sitter og smiler...

 

Nei veit du hva Kajsa, skjerp deg........ hallo, .... og kjekken sitter..

( og ja, han ble belønnet med godbit selvsagt, noe han visste)

 

Ha,ha,ha, ja da får man ta til takke til en god venn da, for venner får man aldri nok av..

 

For jeg kan godt være vennen din...

Best friends !

Så kan han kjekkasen bare ha det så godt..

 

 

absolutt enklere å ta bilder av enn de to andre....ja i snø i hvertfall..

Takk for besøket flotte Fåvangdronningen.



( og god bedring. Har nok spist noe som ikke var bra for magen stakkars dronning. Selv dronningen kan bli uggne i skrotten.. )