Så endelig en dag "uten trening", bare med kos.

I kveld tok jeg og Draumur oss en tur til Kroken. Et hyggelig turområde som brukes av mange. Her er det joggere, syklister, turgåere, de som mater ender, de som bare vil gå en hyggelig tur, ja og vi som lufter hundene våre.. Her går du aldri alene, men samtidig er området såpass stort at du får følelsen av å gå alene likevel...

Tok med kameraet denne gang, selv om jeg holdt på å miste lyset allerede i starten av turen....

Se bare her hvor flott det er her:

Hester var noen store og rare dyr. Draumur var så interessert, men heldigvis ikke redd. Og ingen bjeffing :-)!

Kom igjen da, de går fra oss !!!

Legg merke til han som sitter stødig som en prest og ser på endene.... Uten en lyd satt han og bare kikket: Endene ble nysgjerrige, og kom ganske nær.

Så forsvant lyset i skogen.

Med langline blir det mye løping, og sjekking av alt som kunne finnes rundt omkring hver stubbe og stein. Ikke noe må ligge uoppdaget.

Og ikke noe er som en skikkelig gnikke runde i mosen.

Bare ligge på ryggen i mose og lyng og gnikke så hardt man bare kan..

Herlig !!

Er innmari flott her, like ovenfor hoppbakken.

Har mistet lyset, men dere får bruke fantasien på hvor flott det er i dagslys :-)

Draumur elsker å løpe rundt i skogen.

Her er det noe vi følger med på.

Ser i hvertfall skikkelig konsentrert ut.

Det er utrolig deilig å ha en slik rusletur om kvelden hvor det eneste målet er kos og hygge. Ingen trening, ingen krav annet enn kos, kommunikasjon og nytelse.

Det er rekreasjon for begge de to som holder retningen i hver sin ende av langlina.

Draumur har lært meg å nyte roen og "eget selskap"på en slik rusletur som i dag. Behøver ingen annen samtalepartner enn min trofaste lille venn. Opplevelsen deler vi undervegs, og viser gleden over bare å være der sammen.

Slik skal det være !

mandagstrening 2

I dag begynte Draumur å mase allerede når vi ordnet godbiter på kjøkkenet her hjemme. ( Har han lært dagene kanskje?) Han var skikkelig klar for litt trening.
Og gjett om... Hysterisk ivrig ut av bilen, og var vel ikke helt klar for å gå tur før treninga, kan vi ikke starte nå med en gang da??
Men på turen møtte vi flere som skulle på trening. De gikk uten bånd, og jeg slapp gutten.
Han sto pent i ro mens en Islandstispe kom han ivrig i møte. så skikkelig lykkelige ut begge to :-)
Draumur hilste pent på de andre, før vi kunne gå videre. Og uten en eneste bjeff!!
Så var det klar for trening.
Og i dag var det en hel mengde hunder her. Halvparten skulle inn i hallen, mens vi skulle være ute.
I dag hadde Draumur ørene oppe, noe som var framgang fra sist.
Han gjorde alt han skulle, og prøvde alt han kunne for å ha oversikt over alt og alle.
Men når en hund inne i hallen sto og bjeffet, er det ikke så enkelt å være utenfor og ikke forstå hvorfor en hall bjeffer....??
Og midt i treninga kom det en traktor kjørende. Ikke så enkelt å ligge( og bli) når det kjører en traktor rundt oss. ( og han som er så redd for de store maskinenen)
Ikke rart at Draumur er utrygg i en slik situasjon. Men, han jobbet så godt han kunne i den settingen han hadde.
I dag klarte han både å gå på fot, sette seg når jeg stoppet, ligge ( og bli), tilkalling uten bånd og å gå sikksakk mellom de andre hundene.
Det er riktignok en stor skjæfer han er redd for, og gikk en ekstra stor bue rundt( greit å forstå sin begrensning :-)

Selv om kjeften gikk i ett hele treningen, var Draumur kjempeflink...I dag taklet han mange forstyrrelser på en gang... Blir flinkere og flinkere!!!

Som belønning reiste vi til Mjøsa og kasta pinner utover vannet. Da blir Draumur ustyrlig glad og yr...Akkurat som når ungene løper i vannkanten og hyler av glede :-)

Etterpå var han så ivrig at vi trente litt ute på gårdsplassen før vi gikk inn for kvelden....

Så nå har jeg igjen en lykkelig og utslitt hund som har tatt kvelden. Skal prøve å få tatt med kameraet så dere får noen nye blinkskudd av gutten.

2.dag på lydighetskurs

I kveld var det dag 2 på lydighetskurset. Og nå har jeg funnet ut noe lurt. Draumur skal komme sist ut av bilen. Da har han full oversikt over alle hundene, og begynner ikke å bjeffe!!!!
( Dette så jeg ikke fungerte på mandag)
Så i dag var det repitisjon med kontakttrening, og Draumur fikk mye skryt i dag.
Skal man se noen i øya for å få godbit, er det jo bare å gjøre det :-)
Så var det trening på å gå på fot, og sette seg når jeg stoppet. Og det fiksa han helt supert.
Så fikk jeg et hint om at jeg måtte la han få litt fri.
Blir jo litt for ivrig, og strekker strikken litt langt jeg også.
Skulle ha tilkalling inne i hallen, men dette funka dårlig. Det var jo så enormt mange damlukter der. Draumur kunne ikke både løpe fort mot meg, samtidig som han fikk med seg all "godlukten" på gulvet. Gjorde ikke noe galt, men fokus var nok med nesen ned i gulvet :-)
Så skulle vi trene sitt, ligg, bli og stå.
Og dette gikk så bra !!!
I dag kunne jeg si bli, og Draumur lå rolig mens jeg gikk bortover grusen med ryggen til.
Og han lå enten til jeg gikk tilbake og skrøt av han, eller ropte på han, så han kom løpende..
Det er gutten sin det tenker jeg, ligge der og vente med 8 hunder rundt omkring....
Da ble jeg stolt på hans vegne..
Etterhvert kom alle hundene til "neste" kurs, og da starta kjefsmella igjen...
Og attpåtil var jeg tom for grillpølsebiter !!!
Da var han så sliten at det ikke var mer tålmodighet igjen.
Men det er første gang jeg har opplevd at det ikke var gjevt å komme inn i bilen.
Ville nok heller være ute og trene.( herlig !!)
Men vi fikk gi oss mens leken var god, og siden pølsene var slutt, var det dumt å fortsette.
Men, da hadde vi trent i 2 X 45 minutter!!!
Nå er det bare å trene videre, og med godt mot...
Nå ligger han helt utslitt under stuebordet og har gjort en god dags jobb.

Mandagstrening 1

Hei, siden jeg nå har denne bloggen, tenkte jeg at jeg skulle bruke den som en slags treningsdagbok også. Kan kanskje være utrolig uinterresant for dere andre, men da får dere bare hoppe over alt det står mandagstrening og lydighetskurs på.
Mandagtreningen er kun 30 minutter, men inneholder akkurat det vi trenger, nemlig sosialisering.
I dag var målet å komme inn til de andre hundene uten bjeffing, og skulle tro han visse hva jeg ville. Ikke en lyd helt fram mot de andre hundene. Ei spurte om vi hadde kutta stemmebåndene i dag :-)
Men, så kom det noen etternølere, og de måtte han si ifra til, veldig.
Trening med 10-12 hunder var en kjempeutfordring.
Draumur var kun fokusert på de andre, og hørte ikke mye etter.
Kan sitte, på plass, komme på tilkalling, ligge etc. her hjemme.
Men i dag var det helt borte. Ikke hørte han, ikke fikk han sjekke tenner( da var han bare kjempestressa), og ikke kom han på tilkalling( og det vi egentlig elsker over alt på jord...)

Men vi er i gang, og tror på at det nye miljøet og de 10 nye treningskameratene gjorde at det ble for mye for en liten stakkar :-)

Men vi må ikke glemme hovedmålet denne gang, som var å komme helt frem til de andre uten bjeffing.. Mål oppnådd. Så nå kan vi bare glede oss til neste kurskveld med lydighet på torsdag.

1.te dag på lydighetskurs

I dag var det 9 spente hundeeiere, med hunder i alle former og fasonger som var klar for litt trening.
Draumur tok imot alle med høye og tydelige velkomstbjeff. Og jammen kom en Islender også: Var nok litt flinkere enn Draumur til å stoppe med sin "velkomsthilsen", men Draumur fikk vist tydelig at han var "in town".
Først litt teori og bli kjent. Draumur satt i bilen og var helt klar for at noe måtte skje NÅ :-)
Så trente vi noen minutter med kontakttrening, en og en hund.
Tenk å måtte tilbake til bilen bare etter noen minutter. Draumur var litt fornærmet, men fikk sin tid manesjen. Flink var han, og gjør hva som helst for litt grillpølse.
Så var det mer snakk , før ny runde med en og en hund på tilkalling. En gang hver.
EN GANG`?? Det er jo bare for å erte opp en liten Islendermann. Dette er jo det Draumur elsker over alt. Følelsen av å strekke ut hele kroppen og spurte bort til pølsebiten som venter langt der fremme....
Nei, dette var ikke til å bli sliten av. Men, damene lovet at neste gang skulle hundene få være med mer.
Kurset ser bra ut, og nå har de sett litt hva hver enkelt av oss kan.
Men opplegget ser bra ut, og vi gleder oss til flere kvelder med trening og morro.
Draumurs største jobb er faktisk å "holde kjeft"... DET er noe som bare er såååå vanskelig.
Men det går framover. I går gikk vi langs et vann med ender, og Draumur "sa " ikke et eneste bjeff en gang. Er gutten sin det...
Og jeg blir så glad( og stolt) når jeg ser alt han mestrer. Sakte men sikkert kan vi pakke ut den snille og fantastiske personligheten som vi vet er der inne.
Draumur har tatt oss med på en fantastisk reise som krever mye jobb, men som vil gi oss tilbake i fullt monn.
Nå er det bare å fortsette å trene, og se hva de vil lære oss neste uke, heldigvis er vi ikke ferdig utlært noen av oss.

Vi har vel blitt en hundefamilie, status etter 3.mnd.

Tenk, det har snart gått 3 mnd siden treffet på Frya !, og vi fikk med oss Draumur hjem i bagasjen.

Rart hvordan men endrer seg når man får et dyr i hus.

Vanene endres, bare det å komme seg mer opp av sofaen og ut å gå..

Draumur får som regel 3 turer hver dag, og da får jo vi også det, det er deilig å "måtte" opp av sofaen og røre på seg.

Vi tenker mye hund, bare se her så vil du kanskje forstå:

Vi har jobbet mye med tillit, og det synes jeg vi får. Draumur får gå fritt ute når vi er med, og den tilliten ser det ut som han forstår. Vi skal nok ikke glemme at han to ganger har løpt etter biler oppi vegen. Da har vi stått der med hjertet i halsen og kryssa fingrene på at det skal gå bra.. Og det har det heldigvis gjort. Skjelven men lykkelig over at det har gått bra, og gutten kommer krypende tilbake, fullt klar over at grensene har blitt brutt.

Vi fikk med oss et dressurkurs i sommer, noe som var godt for oss begge. Vi skal jo bli kjent med hverandre. Vi har trent litt hver dag, enten bytrening, båndtrening, lydighet eller rett og slett kos og det å danne gode bånd.

Draumur har lært seg rutinene våre, og vet å utnytte enhver mulighet for å kunne få kjøre bil.

Til dere som har hunder som ikke liker å kjøre bil, spør Marianne hvordan hun gjør det, men bruk bare halve tiden av det hun mener du trenger :-)

Draumur er "litt for " glad i å kjøre bil. Jeg har måtte skille nøkkelknippet mitt, slik at jeg ikke har med bilnøkkelene når bare døra skal låses. Så fort han får teften av bilnøkler er det full fart her i huset. da skyr han ingen midler for å komme seg inn i en bil.( samme hvem som eier den, bare han får kjøre)

Ungene har flyttet ut, så nå er det bare Draumur og oss voksne. Men siden dette er et "levende" hus med mange inn og ut av dørene, har han mange han må forholde seg til. Her er et bilde hvor han er med noen tanteunger på telttur i hagen:

Vi har fått oss en hund som er fantastisk med unger. Draumur gikk et helt døgn bak denne vesle frøkna som alltid gikk med en boks med godbiter. Han måtte stadig gjøre små kunstner, og fikk godbit for alt han gjorde. Tror begge hadde fantastiske dager.

Vi har fått oss mange "hundevenner", og har blitt medlem av brukshundklubben som snart starter igjen etter ferien. Det gleder vi oss til.

Ellers har vi vært på mange flotte fjellturer i sommer, og Draumur er den fødte turkamerat. Ivrig, stille, følger mitt tempo, klager aldri på den valgte ruta, og er alltid klar for en kos eller to.

Vi har vært i avisa, bare se her:
http://byavis.no/sport

Den 19 august skal vi på et lydighetskurs, før vi skal prøve oss på agillity.

Jeg tror gutten vil elske agillity. Full fart og spenning er tingen. Så nå får jeg bare prøve å holde meg i form, så jeg henger med også.

I morgen begynner jeg på jobb igjen, så nå blir Draumur med min mann på kontoret.

Der nyter han rolige dager, med ansatte som stadig stikker innom og klapper og koser litt.

Så får trening og langtur bli på ettermiddagen.

Men vi håper da fortsatt på mange flotte helger utover høsten.

Molta er ikke riktig moden ennå, kanskje neste helg??

( bildet ble tatt i dag, og objektet ble fortært selv uten full modning. )

Noe som kryper inn over alt

Nå har vi vært hundeeiere i snart 3 mnd, og vi har fått noe her hjemme som jeg tror bikkja har dratt i hus..
Noe som flyter som et lite flyvende teppe over parketten.
Det følger meg på jobb, plutselig dukker det opp mellom to skiver i nistepakka, i klærne mine, i håndkler og til og med i senga.
Jeg jakter stadig på det, men klarer aldri å samle alt sammen.
Derfor er det på`n igjen..
Bilen min har også blitt invadert, og dette gjør at det sprer seg utover alle steder hvor vi er på besøk.
Derfor har jeg gjort innkjøp av innsamlingredskaper, klesruller, Furminator, god børste, støvsuger, mopper og annet utstyr til behov.
Har ikke funnet formeringsnøkkelen ennå,
men tror jeg bare får innfinne meg med at jeg nå bor
i en verden av hundehår..