Kvinnedagen i isakstua

Ja i dag er det 8 mars. Kvinnedagen.. Har aldri gått i tog, har alltid masse meninger og mange tanker om hverdagen og livet, men har vel aldri gått i gatene for å vise min støtte.
Jeg bøyer meg i støvet for mange damer som her kjempet kvinners rett, i mange,mange år.
Men Isakstukjærringa, er opptatt av.......ja hva er ho opptatt av?
At damer og menn skal ha like rettigheter, men det er liksom nesten en selvfølge i dag. Ja  er heldig og har vel aldri selv kjent på kroppen i mitt liv, noe annet.
Noe vi veit er at kvinnesykdommer får mindre penger til forskning enn menn, ja er det slik, eller har jeg bare hørt det? Fibromyalgien er min følgesvenn og gir meg noen utfordringer i hverdagen.
Jeg er opptatt av at alle i Norge skal ha det bra. Barn skal kunne vokse opp i Norge og ha det godt med familie, venner , skole og fritid. Ikke alle har det slik dessverre..
Det er så enkelt å dukke ned i de små ting i dag,
Som f.eks at freia lurer meg hver gang med å ha stjålet en bit av sjokoladen min, og lurer til meg en kode jeg ikke får bruk for...
At jeg vil ha...
At jeg skal ..... Nemlig, så veldig enkelt i dag å tenke på at " jeg trenger, jeg skal , jeg kunne ønske,,"
Jeg perspektivet blir fort stort i dag,
Vi,dere og de, drukner litt i jeg,.
Føler ikke at jeg er et jeg menneske, men tar meg jo i det .... Plutselig er jeg der igjen,.
Får verden inn i stua hver eneste dag, krig, uro, bomber, drap....
Lett å beskytte seg mot alt som kommer inn, klarer ikke helt å ta alt inn over seg, like greit kanskje?
Så plukker man ut enkelte ting som man engasjerer seg i, andre får ligge.. Kanskje senere.
En krig overtar etter en annen, vi blir engasjert i en uro, og plutselig snur media fokuset over på neste nyhet, og vi sluker og følger med,, og glemmer vel de vi gikk fra litt for fort.
Engasjement er viktig, men like vanskelig å styre kontrollere og holde på.
Så her i Isakstua er vel kvinnedagen feiret med refleksjon over eget ståsted,
Verden, samfunnet og alle utfordringer vi står i.
Alt for stort for ei kjærring som meg, men kjemper på min måte, ikke høyt , ikke i tog, men på min måte.. Med husarbeid, hårklipp. Lufting av bikkjer og en time på øret på sofaen,.
Ja det er jo lørdag.. Tross alt.
Lite aktivist i denne dama her kjenner jeg, kanskje litt lat, og litt uengasjert, ja.. Må vel innrømme at jeg er vel der, takket være at andre har kjempet de store kampene for meg.
Slik at jeg kan sitte her i min egoisme og tenke på at kvinnedagen .. Tja betyr vel ikke så mye for meg. Annet enn at kvinner skal ha lik rett til utdanning som menn, at kvinner skal kunne slippe å reise lange veger for å finne en lege som vil gi henne den rettigheten hun har ved lov, at kvinner skal ha respekt på lik linje med menn, lik lønn for likt arbeid, kvinner skal i alle land behandles med respekt og likeverd som mannen.

Jo da, kjærringa har mye hun kan jobbe for og mange meninger har ho støtt. Men trenger jeg en spesiell dag for det? Hmm, det er vel denne ene dagen jeg ikke har et forhold til egentlig. Sakene kjenner jeg engasjerer, men det er vel hverdagen og hvilke valg vi gjør der som betyr noe? De 364 andre dagene i året?
Isakstukjærringa er nok engasjert ,men ikke i 8 mars, tror det er der det ligger jeg,,.
Men en ting jeg er veldig engasjert i, og det er rettferdighet, uansett yrke,kjønn,legning, trosretning osv. Men hva er rettferdighet for hvem?
hmm, nå er jeg i gang kjenner jeg.... for engasjement, det har isakstukjærringa..for mangt og mye.. litt mye kanskje, om det går an... tror jeg skal være det 9 mars også, og 10.mars og 11.mars..og..