Velkommen til bloggen min

Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen

søndag 26. september 2010

Å velge den rette men ikke enkleste veg


Etter ei flott helg i Oslo på ny dansekonkurranse sitter jeg igjen med mange tanker.
Min yngste datter satser sammen med kjæresten, og VIL bli best.
For å bli best må man stå på nesten over evne.
Med ca. 35 timer med trening hver uke( både på skolen og sportsdanstrening) koster det.
Mange har forventninger, både trenere og ikke minst dem selv.
Trening, trening og atter trening. Konkurranser i helger, treningsleire i helger, jobbe som trenere for å få litt inntekt, jobbe litt ekstra, trene, trene og trene.
Inn på landslaget, flere krav, større forventninger.
Skal bli best, og skritt for skritt kryper de oppover på rankingen.
Føler at det ikke går fort nok, vil så veldig mye, og skuffa når det ikke går fort nok.
Kroppen er gjennomsliten, og har ikke det overskuddet som trengs akkurat nå.



Men kravene er der, og jobber derfor videre, trener, trener, trener, oppturer og nedturer.
Se på video av seg selv, plukke det fra hverandre, hva gjøres ikke godt nok.
Terpe, terpe, terpe.
Skolefag, dansing og dansing. Får nye innspill, større krav, og jobber videre.
Vil så veldig, SKAL få det til !
En ting som er sikkert, veien mot toppen er lang og hard.
Men for disse er det den rette veg, dette vil de...!
Jammen er de tøffe som orker dette presset, og "ofrer" mye for å komme seg mot toppen.
Noen ganger har jeg lyst til å skrike STOPP og ta henne med hjem,
putte henne under dyna, og kreve at hun slapper av.
Kreve at hun koser seg med god mat, ser på tv, går ut med venner og slapper av.
Men nei da, dette er deres veg, tøff, beinhard og krevende.
Jammen er de flotte ungdommer som jobber mot et mål de har langt der fremme, og gjør det som må til, koste hva det koste vil:
Jeg beundrer dere, og håper dere virkelig oppnår drømmen deres !!!



4 kommentarer:

  1. Wow, det er jammen et tøft valg å ta! Jeg hadde aldri klart det - er ikke typen til å ofre så mye av livet for å bli best i noe. Jeg eier ikke konkurranseinstinkt, derfor blir jeg litt imponert over folk som har en slik "driv" i seg.

    Lykke til - både til deg, datteren din og partneren!!

    SvarSlett
  2. Du verden, ja det trengs visst vilje av stål for å jobbe mot et mål som det. Det står det respekt av! Ikke at jeg noen gang har vært i nærheten av å ha en sånn stå-på-vilje...

    Sier som Hanne; lykke til - både til deg, datteren din og partneren :-)

    SvarSlett
  3. Dette er det bare å ta seg hatten for!! Jeg håper virkelig at de når målene sine og ikke minst har det morsomt/trives underveis på tross av slitet.

    Føles det litt urettferdig at de som jobber så mye, får mye mindre? oppmerksomhet og lønn enn enkelte andre idrettsstjerner?

    Tror kanskje at om de gir opp så kommer de til å angre på at de ikke prøvde å se hvor langt de kunne nå.

    Jeg sier lykke til!!!! :-)

    SvarSlett
  4. Ja, de er kjempeflinke. Etter de har flyttet ut mister vi foreldre muligheten til å hjelpe slik vi kanskje kunne tenkt oss i hverdagen. Men de er arbeidssomme og krever mye av seg selv, eneste måten å komme opp og fram.
    Men er stolt av det de får til, og sitter på siden og ser på barnet mitt blir en voksenperson som tar ansvar,og som følger sine drømmer. Det er vel det vi ønsker for våre barn, er det ikke? Så får jeg heller være den som er i andre enden av telefonen om det er noe, eller som er fallskjermen som slår seg ut og fanger når det trengs. Men ønsker dem lykke til å reisen mot toppen.

    SvarSlett