Venter på morgendagen

Dagen i dag er en av de dagene som man burde hoppe over.
Slo opp øya som vanlig, og kjente at det var tungt å våkne i dag.
Prøvde å gå en tur, men ble helt utslitt.
Så var det bare å legge seg på sofaen, helt ferdig.
Av hva?? Ingenting faktisk.
Slike dager har alder ingenting å si,
du føler deg som en gammel dame samme hva.
Så jeg får bare trekke tilbake alle ønsker om alt jeg skulle fått gjort i dag.
Jeg får godta at dagen skal brukes under pleddet på sofaen,
og håpe at dagen i morgen blir bedre.
Når sykdommen overtar kroppen din må man bare hjelpesløst
bli med på den kampen .
Heldigvis har jeg ikke mange slike dager lenger,
men jammen er det slitsomt å ligge her og se på alt jeg burde gjort.
Men, nå skal jeg la kroppen få hvile,
og håpe at morgendagen blir mye bedre.
Sees i morgen