Hjemme

Ja, vi slapper av om dagen.... Litt vel mye i Draumurs øyne tror jeg.., men snart Draumur, snart skal vi ut på langturer igjen.. skal bare gro litt til..

Når man ikke får gjort noe hjemme er det bare såååå kjedelig å være hjemme.

Jeg håper jeg kan begynne på aktiv sykmeldig fra torsdag, dette her blir jeg smårar av.

Bare det å sitte og se på de jævlige vinduene og ikke skal få lov til å pusse dem..; eller brasket på gulvet og ikke skal få støvsuge...Terror......

Så dagene går med til å høre på julemusikk, lese, kose med Draumur, hygge meg med eldstemann som har vært hjemme vel en uke for å hjelpe mamman sin( tusen takk Hanne :-) )

I går fikk jeg sendt julebrev ( bare at jeg har skrevet julebrev er jo en sensasjon), og julegavene til lillebror og gjengen som bor utenfor Bergen.

Rydder litt innimellom.., men dette her er en tålmodighetsprøve...Både for meg, og for alle som bor sammen med meg...( værst for dem antagelig)

Legger ved et bilde av Hanne og Draumur som koser seg foran ovnen...... Draumur er glad i varme, han kryper ofte bort til ovnen om kvelden og koser seg....Og hva finner han der, jo ei jente som også liker at det er godt å varmt :-)

En pause fra hverdagen

Som mange av dere veit er jeg inne i en rekreasjonsperiode. Etter mange års skulderproblematikk ( 20 år cirka),som de siste årene har endt i en kronisk betennelse.
Etter mye om å menn tok jeg motet til meg og tok opp temaet om brystreduksjon.
Kan dette avhjelpe skuldrene mine?
Sammen fant vi listen for fritt sykehusvalg, legen mente at jeg skulle ta en utredning for å høre hva de mente..
Bare to uker etter fikk jeg time på Drammen private sykehus.
Jeg stilte litt tvilende til et inngrep, men ok. om det hjelper på skuldrene er det verdt det.

Jo da, han anbefalte absolutt å gjøre et inngrep, jeg hadde mye å bære på, men smertene ville ikke bli borte. De kommer jo fra en nakkeskade, og det er jeg jo klar over.
Jeg kunne få det neste uke. NESTE UKE!!! er du gal da mann !!
Nei, så klar var jeg ikke... og mye må ordnes.,
Etter litt konsultasjoner i heimen, fant vi ut en dato. Det passet jo aldri, så da får man bare sette en.

Etter om å menn for å få plassert bort Draumur( Det var værst. Første gangen borte fra oss, og det var oss det var ille for, ikke han )
Vi reiste nedover, og inngreper gikk over all forventning...
Etter 2,5 timer på operasjonsbordet var jeg 1,2 kg lettere i fronten.
Nå har jeg ligget her og grodd i over en uke, og alt ser bra ut :-)
Litt stivt er det jo når man er sydd fra under ene armen til under andre, men ikke en dag med smerter :-)

Men det er rart hvordan folk tenker når man sier man har hatt en brystreduksjon.
Noen har uttrykt : Åhh, har du kreft !!!, mens andre ser litt skrått på meg og uttrykker at her er det skjønnhetsidealet og utseende som har ligget på vektskåla.
Det er så merkelig når man er inne i en verden, hvordan plutselig andre putter meg inn i en eller annen bås pga. en handling jeg har valgt.
Blir litt forundret og overrasket, samtidig som man kan reflektere litt over om man selv gjør dette en gang iblandt...

Jeg har alltid vært et åpent menneske, og tenkte at her var det bare å fortelle ungene i klassen ( 2.klasse) hva jeg skulle. De vil jo oppleve at jeg er borte, og se at jeg var operert.
Jeg la det nok fram litt klønete, fordi jeg begynte å snakke om skuldrene min ( noe de veit jeg sliter med), og at jeg derfor skulle ta bort litt av puppene.
En liten knert av en 7.åring så litt skrått på meg og sa undrene" Du Ellen, hva har puppene med skuldrene å gjøre?". Jeg kunne ikke annet enn å le av min egen klønethet, og måtte fortelle at damer med store pupper brukte bh, og at DE henger på skuldrene.
Forklaringen akseptert og godtatt :-)

Så nå sitter jeg bare her og venter på å komme meg tilbake på jobb. Var innom på jobb en tur på torsdag, og der ble jeg møtt av 33 barn som var så glad for å se meg igjen :-)
Det gir inspirasjon til å gro fort og komme seg tilbake der jeg hører hjemme, på jobb, i fart og på trening og tur med Draumur.
Man ser virkelig hva man har når man ikke er der..

Kaldt

Det er veldig kaldt om dagen, og Draumur kjeder seg litt her hjemme.

Siden matmor ligger det meste på sofaen, så forstår ikke Draumur at det ikke er noe trening eller noe.

Men i dag synes jeg skikeklig synd på han og tok han med ut. Draumur er en enkel sjel å trimme.Jeg kan bare stille meg midt på jordet, og Draumur trimmer seg selv rundt meg.

Kom som ei kule på tilkalling, og var så glad for å være i treningsmodus igjen at han omtrent ikke visste hvilket bein han skulle stå på.

Etter mange dager med bitende kulde har han blitt vant med dressen sin også :-)

Er litt skjønn der han løper rundt i sin fotside dress :-)

Hundeeier på sofaen

Ja, ja, nå sitter jeg da her og venter....
Venter på at sårene skal gro.............., fort...... kjempefort......
Jeg vil ut og gå tur med Draumur !!!!!
Tenk, nå kunne vi vært på fjellet og prøvd skiene sammen !!!
( sukk)
Jeg vet at dette her er en innvestering for skuldrene mine, men snakk til meg om det om en 4 ukers tid da..
Det har bare gått 4 dager....tenk, bare 24 dager igjen før jeg kan gjøre som jeg vil.
I dag har jeg sittet og sett på at Hanne ( eldstejenta mi) har pakket inn julegaver, hun har badet bikkja, og nå er hun på en fin tur med gutten..
Ikke at jeg ikke er glad for all hjelp, det er jeg virkelig, men jeg vil gjøre det selv !!!
I dag gror det kjenner jeg.... ( klør noe innmari!)
Det er bra.. gro i veg... kjempefort !!!!
Det er ikke så enkelt å være helt i ro, når man er bygd for fart....
Men, ser at det allikevel har røska litt i sårene og blødd litt... :-(
Hmmmm, spørs om jeg bare må ta det ennå mer med ro..Om det går an...

Jeg passer dårlig til å være avhengig av andre til å gjøre noe.
Jeg passer dårlig til å se på alt som skulle vært gjort
Jeg passer dårlig til å ha dagens mål det å kunne stå opp og legge/sette seg på sofaen.
Jeg passer dårlig til å ikke å kunne være ute en tur hver dag.
Jeg passer dårlig til å ikke være sosial.
Jammen er jeg glad for at jeg bare gjør dette i 4 uker. Tenk på de som møter disse begrensningen hver dag....

Ok.. skal være tålmodig og vente, vente, vente, og vente............
bare 24 dager igjen..

Veslegutten hjemme igjen.

Rart hvordan man tilrettelegger livet med hund. Draumur har vært hjemme hos min mamma og pappa siden mandag. Jeg skulle ha en operasjon, og det passer ikke noe særlig med hund på hverken sykehuset eller hotellet.
Så da kjørte jeg hjem både hund og utstyr på mandag.
Både mamma og pappa er kjente, så det gikk jo over all forventning. Savnet meg egentlig ikke så mye i det hele tatt når jeg reiste ( sukk....)
Vi kom hjem i går, og i dag kom de hjem igjen med veslegutten... Det var sååå deilig å få han hjem igjen. Og gutten har ikke lidd noen nød, det skal være sikkert. Iløpet av 4 døgn var nye "koserutiner" innarbeidet :-)
Da snakker jeg om å få slippe å ligge i bur, men kanskje midt i dobbeltsenga !!, en liten sukkerbit til "morrakaffen", osv.osv. At gutten har hatt det bra er det ingen tvil om...
Han har visst mast litt om kvelden, sånn ved halv seks tiden.... og det er jo tiden for den vanlige trening turen, agilitytreningen eller dressurtreningen. Men når de forsto hva det var, kunne de slappe av, ingenting som var galt med gutten i hvertfall.
Nei da, gutten er i full vigør, og har hatt en herlig ferie.
Han løp helt villstyring når han kom ut av bilen her hjemme igjen.
Men det er bare så deilig å ha Draumur hjemme igjen, er nå her han hører hjemme..
Men jammen er jeg glad for at jeg har noen som kan hjelpe oss når det trengs...
Tusen takk mamma og pappa !!!

Til fots i skiløypa

I dag var det nok siste gang vi kunne gå til fots på fjellet. Draumur og Trio skulle få løpe litt fritt.
Trio trengte litt tilkallingstrening( er jo bare 7.mnd) og Draumur trenger alltid repitisjoner. Utstyrt med godt med klær, godbiter i lomma og to hunder som var heeelt klar for en fjelltur.
På fjellet var det nydelig vær, kun -7 grader, og hva traff vi??
Jo, en hel gjeng med ivrige skiløpere !!!!!??
Jeg har ikke akkurat kommet i skimodus, så jeg ble overrasket når vi møtte hele Bekkelaget skiklubb på treningshelg..
Fantastisk å høre barnelatteren trille utover løypa der de minste trente på å stå ned bakken uten staver.
Det jeg har lært i dag er at Draumur ikke bryr seg om skiløpere, er ikke redd for ski eller staver, og elsker fortsatt å løpe fritt på fjellet.
Vi fant oss nemlig en veg hvor det ikke gikk så mange på ski, så der fikk de løpe fritt.
Begge bikkjene kom i full fart på tilkalling , og lot skiløpere som kom forbi være i fred.
Med pølser i lomma kom de som noen streker ned fra hauger, ut fra busker, ut fra snøhaugen, frem fra bak trærne, tilbake på vegen .....osv.
Jeg prøvde og gjemme meg bak trær og busker, og ropte på gutta. Hver gang kom de i full fart, og like stolte hver gang de fant meg..( og krevde sin belønning selvsagt )
med lykkelige og slitne hunder vendte vi nesen tilbake til bilen, og fant vel ut at det var vi som hadde feil utstyr i løypene denne gangen.
Neste gang blir det med ski på beina.....
Ha en god helg alle sammen !!!

Og mer agility

I dag gikk treningen med til at jeg satt klar med godbiter en ca. 20 meter unna vippa. Ei som har forbarmet seg over oss og vil prøve å hjelpe oss sto ved vippa og dunka den lett i gulvet.
Kjøttkaker funka ikke, Draumur sikta seg inn på benken.....
Tilfeldig hadde jeg igjen noen pølsebiter i godbitposen, og DA ble det andre saker. Da satt vi og nikosa oss med pølsebiter, mens vippa dunka i gulvet....
Var ikke helt trygg men satt i ro...
Til slutt la vi litt pølsebiter nederst på vippa, og jammen gikk Draumur bort og nappet dem til seg...:-) da holdt det med vippa for i dag.
Vi trente litt på slalom, og nå begynner den å gå bra synes jeg. Nå har Draumur forstått oppgaven og går ganske bra. Så da prøver vi på at jeg går på "feil side.
Det funker det også, men her er det nok hodet mitt som trenger trening, ble litt bakvendt. :-) Men ser at dette kan være lurt i noen sammenhenger på ei bane.
Vi er heldige og har med oss ei som kan lære oss litt, og er kjempeglade for det.
Ellers legger vi inn litt "friløp", hvor våre to islendere løper helt fritt i en gledeslek inne i hallen.
Kjempegøy med lekekamerat !!
Jeg ser at med vippa må vi gå fremover med små, små steg.
Men, ikke har vi det travelt, og dette er nødvendig for at dette skal bli gøy...
Nå blir det et par uker uten trening, da matmor blir satt litt ut av spill en stund.
Men, men vi skal nok ta det igjen, bare vent!!!