Når hjertet blør

To store brune øyne gjennom skjermen ser,
Uten mat og koffert,på reisen de ber.
Mitt hjerte åpnes,ser på hva som skjer.
To vakre brune øyne de følger med meg
Inn i hjertet mitt de finner sin veg.

Men det blir så mange hver eneste dag,
Øyne fra alle menneskeslag.
Det blir så mange at hjertet mitt gir opp,
det stenger og sier at nå er det stopp.
Øynene flytter fortsatt inn i mitt sinn
Men de slipper ikke i hjertet inn.

Hva er det som gjør at hjertet lukker sin dør,
Når vi ser at så mange mennesker dør?

Jeg er da ikke slik et menneske jeg
Som ikke bryr meg om andre enn meg.
Mange er i flokk,de reiser ut i verden et sted.
Et sted hvor de kan finne sin fred.

Her sitter jeg og la verden strømme,
Inn i stua, ser folk som må rømme.
Orker ikke ta alt inn i mitt hjerte,
Volder meg selv for alt for mye smerte

Egoistisk er tanken og hjertet blør,
Var alt så mye bedre før?
All tragedie som finnes i verden,
Får jeg servert allerede underveis på ferden.
Kjenner at jeg blir både sliten og lei,
Maktesløs, har lyst til å se en annen veg.

Kampene skjer og ønsker at det gode skal vinne.
At menneskeheten fred skal finne.

Jeg selv må lete frem min hjertedør,
alt var liksom bedre før.
Før verdens problemer flyttet inn,
gir meg ingen fred,den trengte seg inn.
Maktesløshet og hjelpeløshet har tatt over,
Det er som om hjertet mitt rett og slett sover.
Dette blir for stort for lille meg,
selv om jeg veit at dette ikke hjelper deg.

Hva er det som gjør at hjertet lukker sin dør,
Når vi ser at så mange mennesker dør.