I dag var det ny trening, ikke mange der i dag.
Noe med temperaturen tro? (-10 grader i kveld.)
Men Draumur jobbet som en helt, og var kjempeflink.
Etter runde to dro vi frem vippa, så Draumur kunne gå litt rundt den.
Kjempeskummelt, men forsvant ikke under benken i dag ( seier!!!)
Enda Draumur ikke hadde bånd på ble han :-)
Vi gikk noen runder rundt den, gikk under den( det var skummelt det)
Hoppet noen hindre mot den, og uten å løpe og legge seg under benken.
Da var jeg kjempestolt, og vi ryddet bort vippa for denne gang.
Og til alle dere som lurer, nå går slalomen mye bedre også.
Så dette her er like morsomt, og gleder oss til videre trening.
Velkommen til bloggen min
Hyggelig at du kikker innom.
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen
Denne bloggen ble startet i april 2010 etter kjøp av vår første islandshund Draumur, og blir til mens jeg går.
Den handler mye om våre hunder, og det vil jo selvsagt handle om hverdagens gleder og bekymringer.
Velbekomme!!
Ellen
tirsdag 16. november 2010
lørdag 13. november 2010
Å legge seg under kniven.
Ja, ja, etter mange år har jeg gjort et valg.
Litt skummelt og er fortsatt ikke sikker på om det er riktig.
Men, men etter konsultasjoner med legen mente han at det var mest fornuftig.
Skuldre og nakke har vært et problem i mange år, og selv om problemet ikke vil bli borte mener de det skal bli mye bedre.
Når framdelene er både tunge og store er belastningen på betente skuldre stor.
Var på utredning forrige fredag, og allerede neste onsdag får jeg operasjon.
Hjelp, litt skummelt, gleder meg, men synes også at det er et stort skritt å ta.
Tenker jo alltid på: Hva om........
Har snakket med flere som har gjort det samme, og ingen angrer en dag.
Men med andre er det jo noe helt annet liksom, blir noe helt annet med seg selv.
Jeg har derfor vært ute og kjøpt julegaver i dag, og kommet godt i gang. Skal ikke har det hengende over meg i hvertfall.
Så får jeg bruke den neste uken til å få handlet resten.
Greit å ha mye å gjøre disse dagene, så slipper jeg å gruble for mye...
Nå er avgjørelsen tatt, og jeg står for den, men lov til å grue seg litt allikevel??
Litt skummelt og er fortsatt ikke sikker på om det er riktig.
Men, men etter konsultasjoner med legen mente han at det var mest fornuftig.
Skuldre og nakke har vært et problem i mange år, og selv om problemet ikke vil bli borte mener de det skal bli mye bedre.
Når framdelene er både tunge og store er belastningen på betente skuldre stor.
Var på utredning forrige fredag, og allerede neste onsdag får jeg operasjon.
Hjelp, litt skummelt, gleder meg, men synes også at det er et stort skritt å ta.
Tenker jo alltid på: Hva om........
Har snakket med flere som har gjort det samme, og ingen angrer en dag.
Men med andre er det jo noe helt annet liksom, blir noe helt annet med seg selv.
Jeg har derfor vært ute og kjøpt julegaver i dag, og kommet godt i gang. Skal ikke har det hengende over meg i hvertfall.
Så får jeg bruke den neste uken til å få handlet resten.
Greit å ha mye å gjøre disse dagene, så slipper jeg å gruble for mye...
Nå er avgjørelsen tatt, og jeg står for den, men lov til å grue seg litt allikevel??
torsdag 11. november 2010
Stolt mamma
I helga var jeg på 10 dans NM i Bergen. Her var det mange som fikk vist frem alt de har øvd på i lang, lang tid.
Et 10 dans NM inneholder 5 latin danser og 5 standard danser for de eldste danserne.
Mette og Kristoffer har nå danset ett år sammen, og jobber jevnt og trutt mot nye mål.
Hver gang jeg ser dem, ser jeg hvordan de utvikler seg og dansen sin.
Ungdommens keitethet blir byttet ut med voksne sensuell bevegelser.
Styrke, ballanse og kontroll faller på plass etter mye hard trening.
Det er bare så morsomt å kunne følge med deres harde kamp mot toppen.
Det er bare så morsomt å kunne følge med deres harde kamp mot toppen.
De lever et målrettet liv, hvor det aller meste handler om trening, dans, dans og mer dans.
Dette gir selvsagt resultater, og i år kom de inn på det norske landslaget i sportsdans.
Men nye mål er i sikte, og jeg er kjempestolt over at tenåringer kan klare å være så målbevisst, og satse alt de har og litt til, for å følge sine drømmer.
Selv om jeg som mamma kunne tenkt meg litt mer besøk av veslejenta mi, må jeg innrømme at jeg beundrer pågangsmotet og innsatsen.
Denne gangen ble det en flott 3.plass i NM, og en kjempebra innsats under team matchen mot England.
GRATULERER METTE OG KRISTOFFER !
Skulle gjerne lagt ved en film, men må bare få det til først..
Sliter litt med denne video greia.... :-(
onsdag 10. november 2010
Å være herre i eget hus
En ny rolle Draumur nå har fått prøvd, er å være herre i eget hus.
Trio var helt i hundre, og gikk skikkelig på høygir.
Draumur visste ikke helt hvordan han skulle takle denne propellen.
Snuste litt, knurra litt, og sjekka forholda litt.
Men så var det på tide å vise hvem det var som eide denne sjappa her....
Draumur gikk noen runder med Trio, men det så ikke ut som om denne ypplingen forstå hva han ville.
Hallo, forstå at det er jeg som bor her da!!!
Draumur sa skikklig ifra noen ganger til, her måtte han finne brummestemmen fram.
Trio prøvde å stjele noen leker, men det skulle ikke sjefen ha noe av..
Men plutselig var det som om det gikk opp et lys for Trio. Han la seg ned og lot Draumur få være sjef i eget hus.
Så var det var akkurat som om de skrudde på en bryter, plutselig var de i full lek.
De rasa rundt på stua og var skikkelig leke- kompiser.
Denne typen her var jo slettes ikke værst å leke med likevel( må være islenderen i han :-) )
De hoppa, rulla, løp og hadde det skikkelig morro.
Da fikk Trio drikke av vannet til Draumur, og jammen fikk han smake på maten også.
Draumur passe skikkelig på, men har man hyggelig besøk skal man servere mat og drikke.
Så iløpet av et lite besøk fikk Draumur seg en ny kompis, ja bare han forstår at her er det Draumur som er sjefen !
Tror det var en sliten Trio som reiste hjem, og Draumur har fått prøvd seg i en ny rolle.
Morsomt med nye utfordringer....
Her er et morsomt bilde av de to karene. Det er ikke helt klart, men søtt er det der de leker med samme bamsen...( det var etter de ble kompiser)
I går fikk vi besøk av Trio som er 7.mnd. Han er en mørk, kjekk kar som er 1/4 Islender, og resten er en blanding av labrador og Border collie.
Draumur visste ikke helt hvordan han skulle takle denne propellen.
Snuste litt, knurra litt, og sjekka forholda litt.
Men så var det på tide å vise hvem det var som eide denne sjappa her....
Draumur gikk noen runder med Trio, men det så ikke ut som om denne ypplingen forstå hva han ville.
Hallo, forstå at det er jeg som bor her da!!!
Draumur sa skikklig ifra noen ganger til, her måtte han finne brummestemmen fram.
Trio prøvde å stjele noen leker, men det skulle ikke sjefen ha noe av..
Men plutselig var det som om det gikk opp et lys for Trio. Han la seg ned og lot Draumur få være sjef i eget hus.
Så var det var akkurat som om de skrudde på en bryter, plutselig var de i full lek.
De rasa rundt på stua og var skikkelig leke- kompiser.
Denne typen her var jo slettes ikke værst å leke med likevel( må være islenderen i han :-) )
De hoppa, rulla, løp og hadde det skikkelig morro.
Da fikk Trio drikke av vannet til Draumur, og jammen fikk han smake på maten også.
Draumur passe skikkelig på, men har man hyggelig besøk skal man servere mat og drikke.
Så iløpet av et lite besøk fikk Draumur seg en ny kompis, ja bare han forstår at her er det Draumur som er sjefen !
Tror det var en sliten Trio som reiste hjem, og Draumur har fått prøvd seg i en ny rolle.
Morsomt med nye utfordringer....
Her er et morsomt bilde av de to karene. Det er ikke helt klart, men søtt er det der de leker med samme bamsen...( det var etter de ble kompiser)
tirsdag 9. november 2010
Mere hund!
Rart dette her, ungene flytter ut, og hvem overtar den ekstra tiden man får, jo Draumur. Vi prøver å trene minst 3 ganger i uka (på dressur og agility) og koser oss med det.
I dag skulle vi gå en tur før trening, og Draumur fikk løpe litt løs. Langt der borte ser han bestevenninna si, som også er en islender. De løper mot hverandre i en kjempefart, og noe skjer....
Jeg hører bare et skikkelig dunk, og de skaller i hverandre så det skikkelig smeller!!
Draumur piper og stikker...
Etter litt roping ser jeg to øyne som lyser der borte i mørket... Draumur kryper på plass og virker litt tommelomsk...
Jeg sjekker, og det virker som om alt er i orden... På tur tilbake var han merkelig stille..
Han får ligge litt i bilen, og jeg sjekker han noen ganger. Men etter noen minutter er han i farta igjen..
Phu.. heldigvis....
Han er helt klar for trening !!
Stigen er litt skummel, mønet er litt skummelt, slalomen er litt skummel,og han litt slik halvveis uinteressert...
Det lukter sååå herlig på bakken der vi trener ! Mye bedre å snuse enn å hoppe, løpe og arbeide...
Etter en hvil i bilen er det hans tur igjen. Og hvem er da helt klar for å jobbe??
Jo da stiller han seg opp og jobber i veg.. Alt går som en drøm.
Det som ødelegger litt av idyllen er nok at jeg ikke veit hvor jeg skal stå alltid, så jeg står i vegen for han..( jeg må også trene!)
Så da kan vi gå hjem med hevet hode og være fornøyd med innsatsen for i dag.
Vippa sto parkert inntil veggen, og det tror jeg den skal få gjøre en stund.( den er jo bare sååå skummel)
Draumur vil inn i hallen og er ivirg på å jobbe, så han liker tydeligvis agility selv om noe er skummelt...
I dag skulle vi gå en tur før trening, og Draumur fikk løpe litt løs. Langt der borte ser han bestevenninna si, som også er en islender. De løper mot hverandre i en kjempefart, og noe skjer....
Jeg hører bare et skikkelig dunk, og de skaller i hverandre så det skikkelig smeller!!
Draumur piper og stikker...
Etter litt roping ser jeg to øyne som lyser der borte i mørket... Draumur kryper på plass og virker litt tommelomsk...
Jeg sjekker, og det virker som om alt er i orden... På tur tilbake var han merkelig stille..
Han får ligge litt i bilen, og jeg sjekker han noen ganger. Men etter noen minutter er han i farta igjen..
Phu.. heldigvis....
Han er helt klar for trening !!
Stigen er litt skummel, mønet er litt skummelt, slalomen er litt skummel,og han litt slik halvveis uinteressert...
Det lukter sååå herlig på bakken der vi trener ! Mye bedre å snuse enn å hoppe, løpe og arbeide...
Etter en hvil i bilen er det hans tur igjen. Og hvem er da helt klar for å jobbe??
Jo da stiller han seg opp og jobber i veg.. Alt går som en drøm.
Det som ødelegger litt av idyllen er nok at jeg ikke veit hvor jeg skal stå alltid, så jeg står i vegen for han..( jeg må også trene!)
Så da kan vi gå hjem med hevet hode og være fornøyd med innsatsen for i dag.
Vippa sto parkert inntil veggen, og det tror jeg den skal få gjøre en stund.( den er jo bare sååå skummel)
Draumur vil inn i hallen og er ivirg på å jobbe, så han liker tydeligvis agility selv om noe er skummelt...
Avslutten bra i hvertfall, så da får vi være fornøyd. Har jo bare så vidt begynt..
torsdag 4. november 2010
Vippa er så veldig, veldig skummel
Min kjekke lille fyr er skikkelig eplekjekk, men jammen blir han ei skikkelig pyse når det gjelder den store, skumle vippa.
I dag var han 3 ganger over, men liker det IKKE. Han kryper inntil bare fordi jeg sier han skal komme. Så fort han er på andre siden forvinner han under benken som står i det ene hjørnet i hallen. Der ligger han helt langflat og håper at ingen skal rope på han...
Den andre Islenderen koste seg svært på vippa, og hver gang vippa slo i bakken fant vi Draumur under benken...
En gang slo vippa når Draumur var midt i slalomen. Draumur snur seg rundt og forsvinner under benken... Hva skjedde neste gang, jo slalomen ble skummel også. Tenk om den skumle lyden ville komme igjen mens han er der...
Men all hopping går helt supert, og tunnellen går så det fyker etter. Men det er denne vippa da..
Vi skal nok bruke mye tålmodighet, smurt med litt list og lempe for å få det til.
Men så har vi bare prøvd Agility i ei snart ei uke da...
Vi må da ha noe å trene på også...
Vi går på med friskt mot....
I dag var han 3 ganger over, men liker det IKKE. Han kryper inntil bare fordi jeg sier han skal komme. Så fort han er på andre siden forvinner han under benken som står i det ene hjørnet i hallen. Der ligger han helt langflat og håper at ingen skal rope på han...
Den andre Islenderen koste seg svært på vippa, og hver gang vippa slo i bakken fant vi Draumur under benken...
En gang slo vippa når Draumur var midt i slalomen. Draumur snur seg rundt og forsvinner under benken... Hva skjedde neste gang, jo slalomen ble skummel også. Tenk om den skumle lyden ville komme igjen mens han er der...
Men all hopping går helt supert, og tunnellen går så det fyker etter. Men det er denne vippa da..
Vi skal nok bruke mye tålmodighet, smurt med litt list og lempe for å få det til.
Men så har vi bare prøvd Agility i ei snart ei uke da...
Vi må da ha noe å trene på også...
Vi går på med friskt mot....
mandag 1. november 2010
Agility er gøy
Jeg og Draumur reiste fra Lillehammer klokka 07.00 på lørdag morgen.
Bilen var full av klær til alt slags vær, godbiter og kaffe. ++++ selvsagt.
Draumur synes nok det var vel tidlig å reise, men bare han får kjøre bil er han fornøyd.
Fremme ved Alnaparken klokka 09.30 hadde vi en halv time før vi skulle begynne.
Altså, akkurat nok for en liten luftetur.
Når vi kom tilbake var det kommet flere. Vi har 16 stykker som skulle på agilitykurs. Det viste seg at det var to kurs, et for oss grønne nybegynnere, og ett for de som hadde litt erfaring.
Draumur var heeelt klar, og sa klart fra at nå var han i byen.
De som skulle ha kurset for Oslo hundeskole var Geir og Ann Karin Grefstad
Vi ble delt inn i to grupper, hvorav 14 var like grønne som oss.
Geir startet med å fortelle oss at vi skulle klare en vanlig bane uten bånd innen søndag!
( var mannen gal?? Bikkja mi hadde mer enn nok med å snuse og prøve å komme seg bort til alle de flotte bikkjene rundt oss!!)
Etterhvert som lørdagen skred frem, lærte jeg:
- agility er morsomt
- man glemmer drittvær når man har det gøy( det bøtta ned hele dagen)
- Draumur liker utfordringer, og jobbet som en helt
- Vi kom oss gjennom hopp, tunell, møne, hjul , slalom og langt hopp.
- Geir var kjempeflink til å forklare, vise og ikke minst forklare hvorfor det var viktig
- Når Draumur gjorde en feil var det jeg som var årsaken
- Man blir sliten av 6 timer med stadig nye utfordringer.
- og at Draumur også blir sliten og kald etter 6 timer i drittvær.
Så var det søndagen som startet med kurs klokka 10.00 og skulle være der til 16.00 som dagen før. ( men da også med 1.timers pause midt på dagen)
Draumur var ivrig, og klar for en ny dag. Det var bedre vær og vi så lyst på en ny lærerrik dag.
Vi hadde nye hindre vi skulle lære, og ikke langt på dag hadde vi prøvd bom, og vippe. Draumur synes at vippa var kjempeskummel, så vi fikk beskjed om å ikke prøve den noe mer i helga.
Dumt å gjøre det værre, vi skal nok få trent det inn nå når vi veit hvordan vi skal gjøre det.
Vi fikk større og større bane, og utfordinger i bøtter og spann.
Nå begynte Draumur å bli sliten.
Etterhvert sovna han på fanget mitt, ute og med 13 hunder rundt seg... DA er han sliten da.....
Men hver gang det var vår tur, stilte han opp og gjorde jobben for meg.
Vi fikk skryt for god kontakt, og hvordan han jobba, og jobba og jobba og jobba.
Til slutt skulle vi sette opp en hel bane.
Da fikk Draumur endelig en halvtimes pause i bilen.
Den var slik: hjul, hopp, tunell, 3X hopp, bom, 2X hopp, slalom , 2x hopp, hjul, ny tunell, 2x hopp, , ny tunell og 2x hopp til slutt ( tror det var slik...)
Jeg var ikke sikker på om Draumur skulle ta den siste gjennomføringen. Nå orket han ikke godbiter, ville ligge på fanget og orket ikke bry seg om alle de andre hundene .
Men etter en 30 minutter "på lading", virket han såpass pigg at jeg ville prøve siste runden som alle skulle prøve uten bånd( de som ville)
Jeg stoler på gutten min, så vi stilte til start, "selvsagt" uten bånd. Her var det bare å sette alle kluter til, dette skulle vi klare vi også..
Draumur jobbet som en stor helt, og fullførte med bravour. Kjempegøy!!!
Men da hadde gutten min brukt opp alt han hadde.( gud hvor dårlig samvittighet jeg hadde da)
Da kom alt han hadde spist opp igjen, ørene hang, og diareen satte inn.
Stakkars Draumur!!
Ble nok litt mye for Draumurgutten min, men jammen er han lojal.....
Draumur var så sliten, at han løftet først på ørene rett nord forHamar......
Men til dere alle, Draumur har ligget på lading i hele natt, og er i full fart.
Det ble nok litt for tøft program, men nå har vi myyyye vi kan øve på sammen.....
Dette var nok tingen for gutten min. Han var arbeidsvillig og ivrig, og etter et par dager med avslapning er han nok klar for ny trening.
Så nå er vi klare for vår nye felles hobby, og jeg tror nok at dette blir en slager for oss.
Jeg må takke Geir for en flott og lærerrik helg, hvor han tok alle hunder og hundeeiere på alvor.
Vi ble alle møtt på vårt ståsted med de forskjellige utfordringer vi alle kom med.
Men med kyndig veiledning så kunne vi alle sammen etter 12 timer gjøre en jobb på en agilitybane.
JEG ER IMPONERT!!!
( og gleder meg til å ta fatt)
Som en inspirasjon fikk vi se Ann Karin med sin hund, og det må jeg si.... Phu.. ( må nok begynne å trene litt :-) )
Morsomt å se noen som virkelig kan, og om vi ikke stiler så høyt kan vi ha mye morro sammen...
Kameraet var med, men uten å bli tatt opp en eneste gang får dere klare dere uten bilder denne gang..Var opptatt gitt !!!
Får ta med meg en som kan ta bilder og filme en gang så dere får se..( Det har Draumur fortjent)
Bilen var full av klær til alt slags vær, godbiter og kaffe. ++++ selvsagt.
Draumur synes nok det var vel tidlig å reise, men bare han får kjøre bil er han fornøyd.
Fremme ved Alnaparken klokka 09.30 hadde vi en halv time før vi skulle begynne.
Altså, akkurat nok for en liten luftetur.
Når vi kom tilbake var det kommet flere. Vi har 16 stykker som skulle på agilitykurs. Det viste seg at det var to kurs, et for oss grønne nybegynnere, og ett for de som hadde litt erfaring.
Draumur var heeelt klar, og sa klart fra at nå var han i byen.
De som skulle ha kurset for Oslo hundeskole var Geir og Ann Karin Grefstad
Vi ble delt inn i to grupper, hvorav 14 var like grønne som oss.
Geir startet med å fortelle oss at vi skulle klare en vanlig bane uten bånd innen søndag!
( var mannen gal?? Bikkja mi hadde mer enn nok med å snuse og prøve å komme seg bort til alle de flotte bikkjene rundt oss!!)
Etterhvert som lørdagen skred frem, lærte jeg:
- agility er morsomt
- man glemmer drittvær når man har det gøy( det bøtta ned hele dagen)
- Draumur liker utfordringer, og jobbet som en helt
- Vi kom oss gjennom hopp, tunell, møne, hjul , slalom og langt hopp.
- Geir var kjempeflink til å forklare, vise og ikke minst forklare hvorfor det var viktig
- Når Draumur gjorde en feil var det jeg som var årsaken
- Man blir sliten av 6 timer med stadig nye utfordringer.
- og at Draumur også blir sliten og kald etter 6 timer i drittvær.
Så var det søndagen som startet med kurs klokka 10.00 og skulle være der til 16.00 som dagen før. ( men da også med 1.timers pause midt på dagen)
Draumur var ivrig, og klar for en ny dag. Det var bedre vær og vi så lyst på en ny lærerrik dag.
Vi hadde nye hindre vi skulle lære, og ikke langt på dag hadde vi prøvd bom, og vippe. Draumur synes at vippa var kjempeskummel, så vi fikk beskjed om å ikke prøve den noe mer i helga.
Dumt å gjøre det værre, vi skal nok få trent det inn nå når vi veit hvordan vi skal gjøre det.
Vi fikk større og større bane, og utfordinger i bøtter og spann.
Nå begynte Draumur å bli sliten.
Etterhvert sovna han på fanget mitt, ute og med 13 hunder rundt seg... DA er han sliten da.....
Men hver gang det var vår tur, stilte han opp og gjorde jobben for meg.
Vi fikk skryt for god kontakt, og hvordan han jobba, og jobba og jobba og jobba.
Til slutt skulle vi sette opp en hel bane.
Da fikk Draumur endelig en halvtimes pause i bilen.
Den var slik: hjul, hopp, tunell, 3X hopp, bom, 2X hopp, slalom , 2x hopp, hjul, ny tunell, 2x hopp, , ny tunell og 2x hopp til slutt ( tror det var slik...)
Jeg var ikke sikker på om Draumur skulle ta den siste gjennomføringen. Nå orket han ikke godbiter, ville ligge på fanget og orket ikke bry seg om alle de andre hundene .
Men etter en 30 minutter "på lading", virket han såpass pigg at jeg ville prøve siste runden som alle skulle prøve uten bånd( de som ville)
Jeg stoler på gutten min, så vi stilte til start, "selvsagt" uten bånd. Her var det bare å sette alle kluter til, dette skulle vi klare vi også..
Draumur jobbet som en stor helt, og fullførte med bravour. Kjempegøy!!!
Men da hadde gutten min brukt opp alt han hadde.( gud hvor dårlig samvittighet jeg hadde da)
Da kom alt han hadde spist opp igjen, ørene hang, og diareen satte inn.
Stakkars Draumur!!
Ble nok litt mye for Draumurgutten min, men jammen er han lojal.....
Draumur var så sliten, at han løftet først på ørene rett nord forHamar......
Men til dere alle, Draumur har ligget på lading i hele natt, og er i full fart.
Det ble nok litt for tøft program, men nå har vi myyyye vi kan øve på sammen.....
Dette var nok tingen for gutten min. Han var arbeidsvillig og ivrig, og etter et par dager med avslapning er han nok klar for ny trening.
Så nå er vi klare for vår nye felles hobby, og jeg tror nok at dette blir en slager for oss.
Jeg må takke Geir for en flott og lærerrik helg, hvor han tok alle hunder og hundeeiere på alvor.
Vi ble alle møtt på vårt ståsted med de forskjellige utfordringer vi alle kom med.
Men med kyndig veiledning så kunne vi alle sammen etter 12 timer gjøre en jobb på en agilitybane.
JEG ER IMPONERT!!!
( og gleder meg til å ta fatt)
Som en inspirasjon fikk vi se Ann Karin med sin hund, og det må jeg si.... Phu.. ( må nok begynne å trene litt :-) )
Morsomt å se noen som virkelig kan, og om vi ikke stiler så høyt kan vi ha mye morro sammen...
Kameraet var med, men uten å bli tatt opp en eneste gang får dere klare dere uten bilder denne gang..Var opptatt gitt !!!
Får ta med meg en som kan ta bilder og filme en gang så dere får se..( Det har Draumur fortjent)
Abonner på:
Innlegg (Atom)